LE-1990-635
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1991-11-25 |
| Publisert: | LE-1990-00635 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Kongsberg byrett Nr. 15/90 A (førsteinstans) - Eidsivating lagmannsrett LE-1990-00635. HR-1992-00356 (Anken nektet fremmet til Høyesterett). |
| Parter: | Ankende part: Norsk Data AS (Prosessfullmektig: Advokat Einar Koefoed). Motpart: Ican Trade AS, dets konkursbo (Prosessfullmektig: Advokat Eljar Tarang Tønnessen). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Gunvald Gussgard, formann 2. Lagdommer Sverre Mitsem 3. Kst.lagdommer Petter A. Lossius - - - |
| Lovhenvisninger: | Panteloven (1980) §3-15, Straffeloven (1902) §278, Tvistemålsloven (1915) §180, Godtroervervloven (1978) §1, §3-15, §3-14, §3-16, §3-17, §3-20, §3-22, §3-7, Dekningsloven (1984) §3-15, §9-2 |
Dom :
Saken gjelder om Norsk Data A/S kan gjøre gjeldende eiendomsforbehold (salgspant, jfr. panteloven §3-22) i en datamaskin levert til Ican Trade A/S, nå konkurs.
Ican Trade A/S, som gjennom flere år hadde kjøpt datautstyr for videresalg til blant annet Øst-Europa, inngikk i september 1987 en rammeavtale med Norsk Data A/S om kjøp av datautrustning. Etter avtalen ble det skilt mellom bestilling av komplette anlegg på den ene siden og bestilling av tilleggsutstyr og programutrustning på den annen. Ved bestilling av komplette anlegg skulle det inngås "egen kjøpeavtale" benevnt som " Avtaleformular for EDB-anskaffelser".
Det var også avtalt at Ican Trade A/S skulle ha graderte rabatter, avhengig av hvor mye som ble kjøpt hvert år, og det var bestemt at i de tilfeller det ble inngått "egen kjøpeavtale", skulle betalingsbetingelsene være 1/3 ved avtaleinngåelse, 1/3 ved installasjon og 1/3 ved godkjennelse.
I desember 1988 leverte Ican Trade A/S 2 datamaskiner type 505/CX, til Uralmash i Sverdlovsk, begge anskaffet fra Norsk Data A/S. Mens monteringen i Sovjet pågikk, ble det fjernet, trolig stjålet, deler fra maskinene. Terje Robertsen fra Kongsberg Systec A/S, som utførte installasjonen på vegne av Ican Trade A/S, flyttet over en del av komponentene fra den ene maskinen til den andre, slik at en av maskinene virket. Uralmash ba Robertsen om å fremskaffe de delene som manglet. I telexer av hhv. 15. og 17. februar 1989 til Ican Trade A/S gjorde Robertsen rede for hva som trengtes og ba om pris og leveringstid.
Etter henvendelse fra Ican Trade A/S fremsatte Norsk Data A/S i brev av 20. februar 1989 så et pristilbud på nærmere bestemte deler. Prisen på delene summert var kr 1592474 og ble tilbudt samlet for kr 800000. Ican Trade A/S henvendte seg deretter til Kongsberg Systec A/S, som fant at en ferdig bygget datamaskin av den samme typen som var levert Uralmash, ville gi lavere pris. Dette resulterte i et nytt tilbud av 20. april 1989 fra Norsk Data A/S på en datamaskin 505/CX for kr 700650 etter rabatt. Oppgitt leveringstid var 4 til 8 uker.
På grunnlag av tilbudet fra Norsk Data A/S inngikk Ican Trade A/S den 24. juli 1989 avtale med Uralmash om salg av en maskin 505/CX. Leveringen skulle skje "Ultimo september 1989 at the latest".
Ican Trade A/S inngikk så, den 4. august 1989, avtale med Norsk Data A/S om kjøp av en tilsvarende datamaskin i samsvar med tilbudet av 20. april 1989. Det kontraktsformular som da ble benyttet, var "Avtaleformular for EDB-anskaffelser". Det er omstridt mellom partene i saken her hvorvidt den avtalte leveranse var "komplett" i relasjon til rammeavtalens bestemmelser om kontraktstype, idet maskinen som var bestilt ikke var utstyrt med såkalt ytre lager. Betalingsbetingelsene var ellers de samme som bestemt i rammeavtalen, bortsett fra delbetaling nr. 2, som ikke skulle skje ved installasjon, men ved levering fra fabrikk. I avtalens punkt 6.1 var følgende bestemt:
"utstyr som leveres etter denne avtale forblir leverandørens eiendom inntil full betaling har funnet sted. Aksept, sjekk eller andre betalingsanvisninger anses ikke som betaling før de er innfridd i sin helhet. Kunden kan ikke videreselge utstyret så lenge det er leverandørens eiendom. Utstyr som leveres etter denne avtalen blir kundens eiendom fra og med full betaling har funnet sted."
Partene i nærværende sak er enige om at punkt 6.1 ikke ble spesielt berørt eller drøftet under avtaleforhandlingene. Det er heller ikke omstridt at man hos Norsk Data A/S var kjent med at Ican Trade A/S allerede hadde inngått avtale om levering av en tilsvarende type maskin til en kjøper utenlands. I bilag til avtalen med Norsk Data A/S fremgikk det for øvrig at Ican Trade A/S skulle skaffe eksportlisens.
I forbindelse med leveransen fra Norsk Data A/S var det videre avtalt at såkalt "monteringsdag" skulle være 8 uker etter undertegnelsen av kjøpeavtalen, dvs. 29. september 1989.
For første delbetaling utstedte Norsk Data A/S faktura den 14. september 1989 med forfall 24. september 1989, men maskinen ble først levert 23. oktober 1989. For de siste delbetalinger ble det utstedt 2 fakturaer den 27. oktober 1989 med forfall henholdsvis 10. og 20. november 1989.
Etter at maskinen var levert Ican Trade A/S, ble den av Kongsberg Systec A/S koblet opp med nødvendig utstyr for prøvekjøring og deretter ombygget, slik at den virket i nettverk med andre datamaskiner. Kongsberg Systec A/S har opplyst at ombyggingen tok halvannen til to dager. Arbeidets beskrivelse fremgår av notat av 15. november 1989 fra Terje Robertsen og omfattet en del mekanisk arbeid og enkelte endringer i maskinens operativsystem. Samlet arbeid var 80 timer og ble fakturert med kr 43200. I påvente av eksportlisens ble maskinen deretter stående hos Ican Trade A/S. De tre fakturaer fra Norsk Data A/S ble ikke betalt, og det ble heller ikke purret på betaling.
Ican Trade A/S gikk konkurs 19. desember 1989, og Norsk Data A/S ba i brev av 3. januar 1990 om å få maskinen utlevert på grunnlag av det eiendomsforbeholdet som var avtalt. Dette ble avslått av konkursboet. I februar 1990 ble en del av boets aktiva, derunder datamaskinen fra Norsk Data A/S, overdratt til det nystiftede selskapet Kongsberg Intertrade A/S, som også overtok rettigheter og plikter etter Uralmash-kontrakten.
Norsk Data A/S reiste deretter sak mot konkursboet og krevet utbetalt som massekrav kjøpesummen for maskinen inklusive merverdiavgift, tilsammen kr 840780. Kongsberg byrett avsa dom 11. mai 1990 med slik domsslutning:
"1. Ican Trade A/S, dets konkursbo, frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Norsk Data A/S har i rett tid påanket byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Konkursboet har tatt til motmæle. Hovedforhandling ble holdt 3. og 4. oktober 1991. For Norsk Data A/S møtte cash manager Kjell Børsting og salgskonsulent Klaus Lunde, og for boet møtte bobestyreren, advokat Robert Robertsen, og dessuten Arne Lia som er medlem av bostyret og for øvrig daglig leder av Kongsberg Systec A/S. Foruten de som er nevnt, ble det avhørt ytterligere to vitner. Bare advokat Robert Robertsens forklaring var ny for lagmannsretten.
Den ankende part - Norsk Data A/S - har i hovedsak anført:
Byretten har kommet til galt resultat i spørsmålet om Norsk Data A/S' eiendomsforbehold. Etter punkt 6.1 i avtalen hadde Ican Trade A/S ikke rett til å selge maskinen videre før den var betalt, avtalens tekst samsvarer med panteloven §3-15 (2). Eiendomsforbeholdet er gyldig og kan også gjøres gjeldende overfor konkursboet.
Avtalen, derunder eiendomsforbeholdet, er en standardavtale for Norsk Data A/S, og avtalemodellen er godt kjent i databransjen og industrien for øvrig. Avtalen benyttes ved salg av komplette anlegg, som i det foreliggende tilfellet. Datamaskinen må anses komplett, selv om ytre lager ikke fulgte med. Under enhver omstendighet var partene enige om å benytte den avtalen som ble inngått. Rammeavtalen fra september 1987, som er en forhandleravtale, viser bare at Ican Trade A/S solgte for egen regning og risiko.
Scooter-dommen, Rt-1963-109, kan ikke tillegges vekt i saken her. I Scooter-saken hadde forhandleren rett til videresalg før leverandøren fikk betaling, mens det i nærværende sak ville vært et rettsbrudd overfor Norsk Data A/S om Ican Trade A/S hadde utlevert maskinen før den var betalt. Det vises ellers til mindretallets votum i Gulating lagmannsretts dom av 19. oktober 1990.
Da panteloven ble vedtatt, hadde Stortingets justiskomit foretatt en endring av panteloven §3-15 (2) i forhold til det som var foreslått i Ot.prp. nr. 39 for 1977-78. Av denne grunn er det komitinnstillingen som er den sentrale rettskilden. De øvrige forarbeider har liten vekt. Byretten har på dette punkt grepet feil, i likhet med flertallet i den forannevnte dommen fra Gulating lagmannsrett. For øvrig er det ikke lenger et spørsmål om personalkreditt i forhold til realkreditt. Det fremgår av komitinnstillingen at denne problemstilling ble forlatt på et tidlig tidspunkt. Også her har byretten tatt feil. Konflikten står nå regelmessig mellom varelagerpanthaveren og vareleverandørene. Lovens hovedregel, §3-14, er at det kan tas underpant, derunder eiendomsforbehold, ved salg av løsøre.
Betydningen av Ican Trade A/S' forhåndssalg må sees i forhold til om selskapet hadde rett overfor Norsk Data A/S til å videreselge maskinen. Dersom Ican Trade A/S hadde rett til videresalg før maskinen var betalt, må det reises spørsmål om eiendomsforbeholdet ville gjenoppstått hvis videresalget ikke ble noe av, for eksempel fordi kontrakten med Uralmash ble kansellert.
Ordet "selge" i panteloven §3-15 (2) må forstås som levering, idet besittelsen av det videresolgte er avgjørende. En slik forståelse gir harmoni og sammenheng i rettssystemet og skjæringstidspunktet lar seg også konstatere objektivt. Det vises til at det etter panteloven §3-7 og §3-17 har betydning at rådigheten faller bort. Også etter §1 i lov om godtroerverv av løsøre er det besittelsen som er avgjørende. I alle disse forhold er det en god og praktisk rettsteknisk løsning å la overlevering være det utslagsgivende kriterium.
Selv om Ican Trade A/S skulle anses å ha hatt rett til videresalg, er eiendomsforbeholdet likevel gyldig, da det her forelå en maskin som skulle undergis bearbeidelse hos Ican Trade A/S før den ble levert videre, jfr. §3-15 (2). Det gis anledning til eiendomsforbehold i bearbeidelsestilfellene. Bestemmelsen sikter til den "nedre grense" for bearbeidelse, de mindre endringer som foretas - i motsetning til §3-20 som representerer den "øvre grense", beskrevet som "en ikke uvesentlig forandring av salgstingens karakter eller verdi".
I saken her ble det kun foretatt en mindre bearbeidelse av datamaskinen etter at den var levert Ican Trade A/S. Det er anslått at det vil ta n til halvannen dag å sette maskinen tilbake i opprinnelig stand. Noen vesentlig endring av maskinens verdi skjedde ikke. Vesentlige karaktermessige endringer fant heller ikke sted, idet maskinen som var bygget for å kunne fungere på egen hånd, etter ombyggingen også virket i nettverk med andre maskiner. Maskinen var fortsatt en datamaskin, men hadde fått en tilleggsfunksjon. Den bearbeidelsen som ble foretatt, lå over den "nedre grense" i §3-15 (2), men under den "øvre grense" i §3-20. Også av denne grunn er Norsk Data A/S' salgspant gyldig og i behold.
Det bestrides at noen endring av betalingsbetingelsene har funnet sted eller har betydning. Det er heller ikke riktig at Norsk Data A/S vanligvis ventet med å kreve oppgjør til Ican Trade A/S selv hadde fått betaling. Norsk Data A/S var påpasselig med at betaling kom i rett tid, men høsten 1989 var det store endringer i organisasjonen med mange oppsigelser, og det var årsaken til at manglende betaling fra Ican Trade A/S ikke ble fulgt opp.
Da Ican Trade A/S gikk konkurs, sto datamaskinen fortsatt hos selskapet, fordi eksportlisens ennå ikke var kommet. Norsk Data A/S ba om å få maskinen utlevert, og det var rettsstridig av boet å selge maskinen. Norsk Data A/S har derfor et massekrav mot boet på kr 840780, jfr. dekningsloven §9-2 nr. 3.
Norsk Data A/S har lagt ned slik påstand:
"1. Ican Trade A/S, dets konkursbo, dømmes til å betale som et massekrav til Norsk Data A/S kr 840780 med tillegg av 18% morarenter fra 18. april 1990 til betaling skjer.
2. Ican Trade A/S, dets konkursbo, dømmes til å erstatte som et massekrav Norsk Data A/S dets saksomkostninger for så vel byretten som lagmannsretten."
Ankemotparten - Ican Trade A/S' konkursbo - har i hovedsak anført:
Ican Trade A/S var et rent handelsselskap og kjøpte aldri varer for lager. Innkjøpt utstyr var alltid forhåndssolgt, noe man var klar over hos Norsk Data A/S. Også ved salget i saken her var det kjent hos Norsk Data A/S at maskinen var forhåndssolgt. Det var således ukorrekt av Norsk Data A/S å ta eiendomsforbehold.
Det var ellers en feil at den aktuelle standardavtalen ble benyttet. Standardavtalen skulle etter rammeavtalen bare benyttes ved salg av anlegg som var komplette. Den datamaskinen Ican Trade A/S kjøpte, manglet den såkalte harddisken og var derfor en ukomplett maskin. Det var kjent for Norsk Data A/S at maskinen skulle erstatte enkeltdeler som var blitt borte.
Også ellers er det flere bestemmelser i standardavtalen som gir liten eller ingen mening ved det kjøpet Ican Trade A/S foretok hos Norsk Data A/S. Avtalens punkt 6.1 om eiendomsforbehold er en av de bestemmelser som ikke innebar noen realitet for Norsk Data A/S, og bestemmelsen innebærer dessuten en omgåelse av loven regler.
At realiteten var en annen enn det som sto i standardavtalen, vises også ved de fakturaer Norsk Data A/S sendte. For det første ble det mht. betalingstidspunktene ikke fakturert i samsvar med det som var avtalt. Norsk Data A/S visste videre at det hastet med leveringen fordi det gjaldt en erstatningsleveranse for bortkommet utstyr. Likevel ble de to siste delbetalinger fakturert så sent og med slike forfallsdager at Norsk Data A/S måtte regne det som overveiende sannsynlig at maskinen var levert til utlandet før Ican Trade A/S måtte betale. Eiendomsforbeholdet ville da ha blitt ekstingvert. De beløp som forfalt, ble heller ikke fulgt opp av Norsk Data A/S ved purringer, og det synes å ha vært den vanlige ordningen at Ican Trade A/S først betalte når selskapet selv fikk oppgjør fra sine kunder.
Realiteten er at det forelå et kredittsalg fra Norsk Data A/S og at oppgjør ikke skulle skje før etter at maskinen var levert Uralmash, eventuelt først etter at Uralmash hadde betalt Ican Trade A/S. Det avgjørende er de forretningsmessige realiteter, ikke det trykte formular i standardavtalen.
Det var tidligere hovedregelen i norsk rett at det ikke kunne tas eiendomsforbehold i varer beregnet på videresalg. Dette var også utgangspunktet i forslaget til panteloven. Justiskomiten endret den foreslåtte ordlyd i §3-15 (2) under henvisning til at regelen var for stram, uten å angi nærmere hvor grensen skulle gå. Det synes som om bestemmelsen, slik den ble vedtatt, ikke var nøye gjennomtenkt i ett og alt. Under enhver omstendighet gir forarbeidene ingen veiledning når selgeren vet at gjenstanden allerede er solgt.
I det foreliggende tilfellet visste begge parter at maskinen var videresolgt da eiendomsforbeholdet ble avtalt. Det var videre forutsatt av begge parter at maskinen skulle leveres videre før den ble betalt. Det var således forutsatt noe annet enn det som fremgikk av den skriftlige avtalen mellom partene. Dette viser seg ved at Ican Trade A/S ikke ble avkrevet penger ved levering, og faktureringen etterpå var ikke i samsvar med det skriftlig avtalte. Realiteten var at Norsk Data A/S visste at Ican Trade A/S måtte få betaling fra Uralmash før oppgjør kunne gis videre. Under disse forhold kunne partene reelt ikke ha ment at Norsk Data A/S skulle ha eiendomsforbehold. Norsk Data A/S hadde heller ikke adgang til å betinge seg eiendomsrett. Under enhver omstendighet måtte Norsk Data A/S i tilfelle ha sikret seg at maskinen ikke kunne selges videre, ved å forvisse seg om at levering ikke ville finne sted før maskinen var betalt. Det er for øvrig større grunn til å underkjenne eiendomsforbeholdet i saken her, enn tilfellet var i dommen fra Gulating lagmannsrett.
Subsidiært gjøres det gjeldende at eiendomsforbeholdet er bortfalt etter panteloven §3-20. Da maskinen ble bygget om av Kongsberg Systec A/S, endret den karakter og verdi i ikke uvesentlig grad. Slik den ble levert fra Norsk Data A/S, kunne den ikke benyttes hensiktsmessig hos Uralmash. Ombyggingen endret dette. Dessuten var videresalgsprisen svært mye høyere enn den prisen Ican Trade A/S selv skulle betale.
Motpartens fremstilling av forholdet mellom panteloven §3-15 (2) og §3-20 er ikke rettslig holdbar. Bearbeidelsesalternativet i panteloven §3-15 (2) har som formål å sikre eiendomsforbehold inntil bearbeidelsen er ferdig. I det foreliggende tilfellet var bearbeidelsen ferdig utført, og et mulig eiendomsforbehold er bortfalt også av denne grunn.
Ican Trade A/S' konkursbo har nedlagt slik påstand:
"1. Byrettens dom punkt 1 stadfestes.
2. Norsk Data A/S erstatter Ican Trade A/S dets konkursbo sakens omkostninger så vel for byretten som for lagmannsretten."
Lagmannsretten har kommet til samme resultat som byretten.
Lagmannsrettens flertall - lagdommerne Gussgard og Mitsem - vil bemerke:
I punkt 6.1 i avtalen mellom Norsk Data A/S og Ican Trade A/S er det uttrykkelig tatt eiendomsforbehold i datamaskinen, som "er leverandørens eiendom inntil full betaling har funnet sted".
Etter panteloven §3-22 (1) ansees et slikt eiendomsforbehold som en avtale om salgpant, og salgspant er hjemlet i panteloven §3-14.
Etter §3-15 (2) kan salgspant imidlertid "ikke avtales i ting som kjøperen har rett til å selge videre før den er betalt", den såkalte videresalgsregelen.
I overensstemmelse med §3-15 (2) heter det videre i punkt 6.1 at Ican Trade ikke kan videreselge utstyret så lenge det er Norsk Data A/S' eiendom, dvs. inntil det er betalt. §3-15 (2) fikk sin endelige ordlyd ved behandlingen i justiskomiten, jfr. Innst. O. nr. 19 for 1979-80 side 17-18.
I følge Ot. prp. nr. 38 for 1977-78 kunne salgspant ikke tas "i ting som er kjøpt med sikte på videresalg, dersom selgeren må rekne med dette som en nærliggende mulighet".
Ved justiskomitens formulering, som Stortinget sluttet seg til, er salgspantet gyldig selv om tingen er innkjøpt for videresalg, såfremt kjøperen ikke har rett til å selge tingen videre før den er betalt.
Allerede da avtalen med Norsk Data A/S ble inngått, hadde Ican Trade A/S videresolgt maskinen. Ican Trade A/S la ikke skjul på det, og Norsk Data A/S har erkjent at man visste at datamaskinen ble levert til oppfyllelse av nettopp den avtalen om videresalg som Ican Trade A/S hadde inngått.
Det reiser spørsmålet om formuleringen "selge videre" i panteloven §3-15 (2), og den parallelle bestemmelsen i avtalens punkt 6.1, viser til selve inngåelsen av en avtale om videresalg eller først til oppfyllelsen av videresalgsavtalen ved at tingen leveres videre.
Lovmotivene er knappe og gir ingen avgjørende holdepunkter for tolkningen. Lagmannsretten er imidlertid enig med byretten i at den førstnevnte forståelsen er korrekt.
Dette stemmer best med naturlig språkbruk; en gjenstand er "solgt" allerede ved avtaleinngåelsen, selv om oppfyllelsen ikke skjer med det samme.
Det er forøvrig heller ikke tvilsomt at den som inngår en avtale om videresalg "forføyer over" gjenstanden etter straffeloven §278. Inngåelsen av en slik avtale kan etter omstendighetene også være et forsøk på bedrageri overfor kjøperen. Sammenhengen i reglene blir best hvis avgrensningen i panteloven §3-15 (2) forstås på samme måte.
Reelle hensyn trekker i samme retning. Den alternative fortolkningen ville invitere til konflikter mellom selgers panterett og kravet på oppfyllelse fra kjøper i neste omsetningsledd.
Siden datamaskinen allerede var videresolgt av Ican Trade A/S da avtalen med Norsk Data A/S ble inngått, og siden Norsk Data A/S var kjent med det, er salgspantet dermed ugyldig etter panteloven §3-15 (2).
Subsidiært har Norsk Data A/S anført at salgspantet likevel står seg fordi maskinen skulle bearbeides av Ican Trade A/S. Det hevdes i den forbindelse at graden av bearbeidelse som kreves etter §3-15 er lavere enn den bearbeidelsesgrad som fører til bortfall av salgspant etter §3-20. At maskinen skulle bearbeides av Ican Trade A/S gjør derfor salgspantet gyldig, uten at panteretten deretter falt bort.
Forutsetningen for problemstillingen er at en gjenstand skal bearbeides, og at den deretter kan selges videre selv om kjøpesummen ikke er betalt.
Et videresalg før kjøpesummen er betalt forutsetter imidlertid at salgspantet allerede er falt bort. I motsatt fall ville videresalget være i strid med panteloven §3-16 og straffbar objektivt sett. Et salgspant som er forankret i bearbeidelsesunntaket fra videresalgsregelen må derfor være midlertidig og falle bort senest når den forutsatte bearbeidelsen er skjedd.
I dette tilfellet var bearbeidelsen avsluttet - og avtalen om videresalg var allerede inngått. Unntaket fra videresalgsregelen får derfor ingen betydning.
Forholdet mellom bearbeidelsekravene i §3-15 (2) og §3-20 og den bearbeidelse som fant sted i nærværende sak, er det etter dette unødvendig å ta standpunkt til.
Lagmannsrettens mindretall - lagdommer Lossius - vil bemerke:
Forutsetningen for at panteloven §3-15 (2) kan gis anvendelse er at det dreier seg om en individuelt bestemt gjenstand. Ican Trade A/S' forpliktelse overfor Uralmash var ikke individuelt bestemt, og en hvilken som helst av Norsk Data A/S' maskiner 505/CX ville gjøre nytten, såfremt den også virket i nettverk. Det er likevel på det rene at det nettopp var den maskinen Norsk Data A/S hadde levert, og hadde eiendomsforbehold i, som Ican Trade A/S skulle og i praksis måtte benytte for å oppfylle overfor Uralmash. Andre maskiner som kunne benyttes til dette formål, var ikke på lager hos Ican Trade A/S og var heller ikke bestilt hos Norsk Data A/S. Maskinen var dessuten blitt noe ombygget for å fylle behovet hos Uralmash. I den foreliggende situasjon var Ican Trade A/S' forpliktelse overfor Uralmash i realiteten knyttet til den maskinen Norsk Data A/S hadde levert. Denne situasjon må likestilles med de tilfeller det foreligger ensartede, konkurrerende forpliktelser/rettigheter som gjelder individuelt bestemte gjenstander. Grunnlaget for å anvende panteloven §3-15 (2) er således - også etter mindretallets mening - til stede.
Mindretallet er for øvrig enig i flertallets begrunnelse og resultat som tiltres. - - -
Ican Trade A/S' konkursbo blir etter dette å frifinne, og byrettens dom punkt 1 stadfestes.
Anken har vært forgjeves, og tvistemålsloven §180 første ledd får anvendelse. Det foreligger ikke slike særlige omstendigheter at Norsk Data A/S bør fritas for omkostningsansvaret ved ankebehandlingen. I samsvar med hovedregelen bør selskapet således betale konkursboets saksomkostninger for lagmannsretten. For øvrig finner lagmannsretten at byrettens omkostningsavgjørelse kan stadfestes. Advokat Tønnessen har fremlagt omkostningsoppgave vedrørende ankebehandlingen som viser kr 62730, hvorav kr 5230 er utgifter. Oppgaven legges til grunn.
Avsigelsen av dommen har tatt lang tid. Årsaken er at rettens formann en periode har hatt tjenestefri.
Dommen er enstemmig, med de særbemerkninger som fremgår foran.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Norsk Data A/S til Ican Trade A/S' konkursbo 62730 - sekstitotusensyvhundreogtretti - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
Gunvald Gussgard, Sverre Mitsem, Petter A. Lossius.
Bekreftet for førstelagmann