LE-1991-193
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1991-12-18 |
| Publisert: | LE-1991-00193 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lier, Røyken og Hurum namsrett Nr. 133/89 C (førsteinstans) - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-00193 A. |
| Parter: | Ankende part: Bente Meidel (Prosessfullmektig: Advokat Audhild Freberg Iversen), Keysersgt. 4, 0165 Oslo 1. Motparter: 1. Storebrand Livsforsikring A/S (Prosessfullmektig: Advokat Ulla Wangestad), Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo 1. 2. Svein Knutsen, Blåveisveien 7, 3470 Slemmestad (Prosessfullmektig: Ingen). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Dag Stousland, formann 2. Lagdommer Erik Melander 3. Lagdommer Nina Frisak. - - - |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §113, §122, §149, §158, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §380, §153, §161, §165, §2, §49 |
Dom :
Saken gjelder tvangsauksjon over fast eiendom.
Etter begjæring fra Storebrand Livsforsikring A/S holdt namsmannen i Hurum den 23. mai 1990 tvangsauksjon over gnr. 57 bnr. 4 i Hurum. Harald Jon Meidel var saksøkt i egenskap av hjemmelsinnehaver. Harald Meidel var inntil separasjonsbevilling av 12. oktober 1988 gift med Bente Meidel. Eiendommen hadde tjent som ektefellenes felles bolig. 16. mars 1990 begjærte Bente Meidel fellesboet tatt under offentlig skiftebehandling.
Eneste bud på tvangsauksjonen var kr 450000 som ble avgitt av Svein Knutsen, Blåveisveien 7, Slemmestad. Lier, Røyken og Hurum namsrett avsa kjennelse 20. juli 1990 med slik slutning:
1. Antatt bud stort kr 450000,-, kronerfirehundreogfemtitusen 00/100 -, fra Svein Knudsen avgitt ved førstegangs tvangsauksjon over gnr. 57 bnr. 4 i Hurum stadfestes.
2. Auksjonsomkostningene utgjør kr 12 897,-, kronertolvtusenåttehundreognittisyvkroner 00/100.
Den 23. august 1990 anket Bente Meidel under henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven §113 nr. 2 stadfestelseskjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. I anken var Storebrand Livsforsikring A/S oppført som eneste ankemotpart. Anken er rettet ved ankeerklæring av 12. november 1990 hvoretter kjøperen på tvangsauksjonen, Svein Knutsen, er oppført som ankemotpart ved siden av forsikringsselskapet. Anken gjelder saksbehandlingen.
I brev av 14. august 1991 besluttet lagmannsretten at ankesaken skulle behandles skriftlig, jfr. tvistemålsloven §380.
Den ankende part, Bente Meidel, har i det vesentlige anført:
Det foreligger tre saksbehandlingsfeil.
For det første ble tvangsauksjonen avholdt uten at hun ble gjort kjent med berammelsen. Hun hadde forut for avholdelsen av tvangsauksjonen gjort lensmannen oppmerksom på skiftesituasjonen og sine interesser i boet. Lensmannen må åpenbart ha notert henne som interessert fordi han 25. mai 1990 sendte henne brev med redegjørelse om at tvangsauksjonen var avholdt og om klageadgangen.
Det er i brevet fra lensmannen opplyst at fristen for å klage er 3 måneder regnet fra auksjonens avholdelse. Klagefristen utløp således 23. august 1990. Før klagefristen var utløpt, avsa namsretten stadfestelseskjennelsen. Etter dette var hun avskåret fra å benytte klageadgangen. Det er feil saksbehandling når en interessert først blir gitt klagefrist og det så, før denne utløper, avsies kjennelse som avskjærer realitetsbehandling av klagen.
Videre anføres at det ikke fremgår av kjennelsen at namsretten på forsvarlig måte har overveiet hvorvidt tvangsfullbyrdelsesloven §158 annet ledd, er til hinder for stadfestelse. Det er i denne forbindelse vist til Rt-1988-210 hvoretter tilsvarende tilfelle ledet til opphevelse av stadfestelseskjennelse. Ved takst av 17. oktober 1989 ble eiendommens salgsverdi og låneverdi ansatt til henholdsvis kr 1,1 million og kr 950000. Når misforholdet mellom bud og verdi er så stort som i dette tilfelle, er det uriktig å stadfeste budet.
Bente Meidel har nedlagt slik påstand:
1. Lier, Røyken og Hurum namsretts kjennelse av 20. juli 1990 oppheves i sin helhet.
2. Ankende part tilkjennes saksomkostninger.
Ankemotpart nr. 1, Storebrand Livsforsikring A/S, mener det ikke foreligger noen feil og har i det vesentlige anført:
Tvangsauksjonsbegjæringen er utferdiget før endringene i tvangsfullbyrdelsesloven §122 trådte ikraft. Dertil kommer at den ankende part hadde flyttet slik at eiendommen ikke lenger tjente som hennes bolig.
Den ankende part ble ikke gitt 3 måneders klagefrist ved namsmannens brev til henne. Namsmannen har bare underrettet henne om loven klageadgang. Det følger av tvangsfullbyrdelsesloven §49 at klageadgangen bare gjelder så lenge tvangsfullbyrdelsen ikke er avsluttet.
Det fremgår av namsrettens kjennelse at bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven §158 er vurdert. Det foreligger intet åpenbart misforhold mellom budet og verdien.
Storebrand Livsforsikring A/S har nedlagt slik påstand:
1. Anken avvises.
2. Kjennelse av 20. juli 1990 stadfestes.
3. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger.
Ankemotpart nr. 2, Svein Knutsen, har ikke inngitt tilsvar eller på annen måte henvendt seg til retten. Slik denne sak står, antar lagmannsretten at han deler synet til ankemotpart nr. 1.
Lagmannsretten skal bemerke:
Det er nedlagt påstand om at ankesaken skal avvises. Det er ikke gitt noen nærmere begrunnelse for den. Lagmannsretten antar at påstanden har sammenheng med at kjøperen på tvangsauksjonen opprinnelig ikke var gjort til part i ankesaken. Etter at denne feil nå er rettet, legger lagmannsretten til grunn at avvisningspåstanden ikke lenger er aktuell.
Det har ikke vært innvendinger mot at Bente Meidel opptrer som part i saken. Som eier av en ideell halvpart av eiendommens nettoverdi, må hun gå inn under tvangsfullbyrdelsesloven §113 nr. 2.
I henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §122, slik den lød da auksjonsbegjæringen ble utferdiget, er det regelmessig bare partene som skal ha særskilt underretning om auksjonen. Etter lovendringen av 16. juni 1989, som trådte ikraft 1. oktober 1989, gjelder varslingsplikten ektefellen bare når eiendommen tjener som bolig for henne. Det var derfor ingen feil av namsmannen bare å underrette Harald Jon Meidel om auksjonen.
Det følger av tvangsfullbyrdelsesloven §49 første ledd, at den som er misfornøyd med namsmannens avgjørelse eller handlemåte kan klage til namsretten, men bare så lenge tvangsfullbyrdelsen ikke er avsluttet. Etter annet ledd er det satt en lengstefrist for slik klage på 3 måneder etter at beslutningen eller handlingen ble foretatt. I henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §165 er tvangsfullbyrdelse over fast eiendom avsluttet når namsretten har avsagt kjennelse som stadfester auksjonsbudet. Etter at fullbyrdelsen er avsluttet, kan namsretten ikke oppheve en tvangsforretning. De krav fra saksøkte eller tredjemann som fullbyrdelsen kan gi anledning til, må da gjøres gjeldende gjennom anke etter tvangsfullbyrdelsesloven §161, eventuelt gjennom søksmål for de alminnelige domstoler. Det er derfor ingen feil at namsretten avsa sin kjennelse før fristen etter tvangsfullbyrdelsesloven §49 annet ledd, var utløpt.
Det fremgår av namsrettens kjennelse at den har vurdert om "det foreligger omstendigheter som tilsier at retten må nekte stadfestelse, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §153 flg.". Lagmannsretten finner at denne begrunnelse etter omstendighetene er tilfredsstillende til å konstatere at vurderingen er foretatt.
Taksten som den ankende part påberoper seg, er datert 17. oktober 1989. Den er ikke forelagt namsretten. Det fremgår av taksten at eiendommen er et tidligere småbruk på ca 30 da., at det sentralt på eiendommen ligger en hytte på egen tomt som har tinglyst adkomst over eiendommen. Det angis at eiendommen er velegnet til blant annet hestehold m.v. og at overdragelse av eiendommen antagelig bare vil tillates mot boplikt.
Namsmannen har i påtegning av 10. juli 1990 anført følgende:
Hva angår budets størrelse, kan jeg ikke se at dette er i vesentlig uoverensstemmelse med eiendommens verdi etter gangbar pris, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §158 annet ledd. Jeg antar derfor at budet kan stadfestes i forhold til denne bestemmelse.
Når det tas hensyn til at eiendomsprisene har vært fallende i flere år og at eiendommen er så stor at det kreves konsesjon for å overta den med derav følgende begrensning i kretsen av potensielle kjøpere og press på prisen, finner lagmannsretten at det ikke foreligger misforhold mellom budet og verdien etter gangbar pris.
Namsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Anken har ikke ført frem og Bente Meidel må erstatte Storebrand Livsforsikring A/S saksomkostningene for lagmannsretten, jfr. tvistemålsloven §180 første ledd, jfr. §172 første ledd, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §2. Saksomkostningene settes skjønnsmessig til kr 3500.
Svein Knutsen kan ikke sees å ha hatt omkostninger i anledning ankesaken.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Bente Meidel til Storebrand Livsforsikring A/S 3500 -tretusenfemhundrekroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom.
Dag Stousland, Erik Melander, Nina Frisak.
Bekreftes for førstelagmannen: