LE-1991-2060

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1992-11-26
Publisert:	LE-1991-02060
Stikkord:	Ekspropriasjon
Sammendrag:
Saksgang:	Heggen og Frøland herredsrett Nr. 273/1990 B og 4/1990 B - Eidsivating lagmannsrett Nr. LE-1991-02060 B jf LE-1991-02061 B.
Parter:	Sak nr. 91-02060 B: Saksøker: 1. Spydeberg kommune v/ordføreren 2. Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Østfold (Prosessfullmektig: Advokat Ola Brekken, Oslo). Saksøkt: 1. Ingebret Kirkengen. (Prosessfullmektig: Advokat Knut Njøs, Sarpsborg). 2. Einar Lundeby. 3. Bente og Anton Liverud. 4. Ole Kjeserud. 5. John Unnerud. 6. Johannes Myhre. 7. Erik Unnerud. 8. Per Westby. 9. Øyvind Hellerud og Reidun Bøhren. (Prosessfullmektig: Advokat Tor Stiklestad, Askim). Sak nr. 91-02061 B: Saksøker: 1. Spydeberg kommune v/ordføreren. 2. Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Østfold. (Prosessfullmektig: Advokat Ola Brekken, Oslo). Saksøkt: Jan Unneberg. (Prosessfullmektig: Advokat Knut Njøs, Sarpsborg).
Forfatter:	Lagmann Raamund Stuhaug (rettens formann) med 4 skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, §6, Tvistemålsloven (1915) §98, Skjønnsprosessloven (1917) §2, §54a, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§8, §3, §4, §9, §10

Skjønnet som behandles er et overskjønn over skjønn avsagt av Heggen og Frøland herredsrett.

Ved begjæring av 12. september 1990 til Heggen og Frøland herredsrett ba Spydeberg kommune skjønn avholdt i anledning av erverv av grunn til gang/sykkelvei fra Lundsåsen til Løvestad industrifelt, og ved begjæring av samme dato til samme rett ba Staten v/vegsjefen i Østfold skjønn holdt i anledning av utbedring, men i det vesentlige omlegging, av E-18 på parsellen Linnestad-Løvestad i Hobøl og i Spydeberg kommuner, samt bygging av sideveier/tilførselsveier.

Etter at de to begjæringene, jfr. skjønnsloven §2 og tvistemålsloven §98, var forenet til felles behandling og avgjørelse, avsa herredsretten 25. juni 1991 skjønn med slik slutning:

1. De saksøkte tilkjennes slike erstatninger som fremgår av de enkelte takstnummer i skjønnet.

2. I saksomkostninger tilpliktes Statens Vegvesen v/vegsjefen i Østfold å betale til de saksøkte v/h.r.advokat Wahl-Larsen kr 17088,- -syttentusenogåttiåttev/h.r.advokat Thorer Ytterbøl kr 27850,- -syvogtyvetusenåttehundreogfemtiv/advokat Tor Stiklestad kr 54000,- -femtifiretuseninnen 2 -to- uker fra forkynnelsen.

3. Statens vegvesen v/vegsjefen i Østfold tilpliktes å dekke de lovbestemte utgifter ved skjønnet, herunder rettens behandlingsgebyr og utgiftene til skjønnsmenn.

Sakens nærmere sammenheng fremgår av herredsrettens skjønn og av lagmannsrettens bemerkninger i det følgende.

Såvel Spydeberg kommune og Staten, samt en del av de saksøkte har i rett tid begjært overskjønn.

Saksøkernes overskjønnsbegjæring gjelder takstnummerne 2, 4, 6, 7, 10, 11, 13 og 15. Av de saksøkte har eierne under takstnummerne 3, 5, 7, 11 og 15 begjært overskjønn. Overskjønnsbegjæringene gjelder i noen tilfeller bare deler av herredsrettens skjønn. Når det gjelder nærmere opplysninger om dette, viser en til de enkelte takster.

Som ved herredsrettens skjønn har advokat Ola Brekken møtt på vegne av saksøkerne, mens advokat Tor Stiklestad har møtt på vegne av takstnummerne 2, 3, 4, 5, 6, 7, 10 og 13. Advokat Knut Njøs, som har avløst Thorer Ytterbøl som møtte under herredsrettens skjønn, har møtt på vegne av takstnummerne 11 og 15.

Skjønnsforhandlingene fant sted i Askim i dagene 19. - 22. oktober 1992. Fremmøtet under rettsmøtene og befaringene går frem av rettsboken. Det samme gjelder den dokumentasjonen som ble foretatt.

Skjønnsforutsetninger: Partene er enige om at de samme alminnelige skjønnsforutsetninger som ble lagt til grunn av herredsretten, også skal legges til grunn av lagmannsretten. Når det gjelder innholdet av disse forutsetningene, vises til underskjønnet sidene 4-13.

Når det gjelder spesielle skjønnsforutsetninger vises til de enkelte takster. Det er her foretatt forandringer/suppleringer i noen få tilfeller, i forhold til herredsrettens skjønn.

Påstander: Saksøkerne, Spydeberg Sommune og Staten v/vegsjefen i Østfold, har lagt ned denne alminnelige påstand:

1. De av underskjønnet fastsatte erstatninger nedsettes.

2. Ingebret Kirkengen og Jan Unneberg tilpliktes å betale saksomkostninger, herunder en forholdsmessig andel av overskjønnsrettens omkostninger.

Post 2 i påstanden er trolig ikke dekkende for det saksøkerne har ment, i det de vel også har ment å be om at de av advokat Stiklestads parter som har begjært overskjønn, også må bli tilpliktet å dekke sin andel av overskjønnsomkostningene.

De saksøkte har lagt ned påstander om at underskjønnets erstatninger må bli forhøyet, for en del av advokat Stiklestads parter i alle fall stadfestet. Videre har de saksøkte påstått seg tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten.

I tillegg til de generelle påstander har de saksøkte nedlagt spesielle påstander, som i den nødvendige utstrekning er nevnt under de enkelte takster.

PARTENES ANFØRSLER: Partenes anførsler har dels vært av generell art. Særlig gjelder dette saksøkernes anførsler og anførslene til advokat Stiklestads parter. Dels har anførslene vært knyttet til de enkelte takstnummer. Anførslene fra advokat Njøs har i det alt vesentlige vært knyttet til de enkelte takster. En skal i det følgende gjøre rede for partenes generelle anførsler, mens de spesielle anførsler nevnes under de enkelte takstnummer.

Saksøkerne har i det vesentlige gjort gjeldende:

Etter at underskjønnet var avsagt har Spydeberg kommune 5. desember 1991 vedtatt en kommunedelplan (arealdisponering) for arealer som berøres av skjønnet. Planen, som må legges til grunn av skjønnsretten, viser tre områder avsatt til boligbebyggelse: Løvestad, Tronstad og Grååsen. Løvestad, som vil gi plass for fremtidig boligbebyggelse i svært mange år, er av kommunen utpekt som det best prioriterte av disse områdene. Dette må tillegges betydning for så vidt gjelder de saksøkte som har reist krav om å få erstattet avstått grunn som tomtegrunn. Selv om det ikke foreligger noen bindende reguleringsplan for noen del av de arealer som skal eksproprieres, er arealdelen bindende for arealutnyttelsen. En arealutnyttelse i strid med denne er ikke påregnelig. Den foreliggende ekspropriasjon er ellers ikke til gjennomføring av noen reguleringsplan, noe som får betydning for vurderingen av inngrepet under takstnummer 7. Veifremføringen i området ble fastlagt i 1985-86, mens den stadfestede reguleringsplan vedrørende området drøftet under takstnummer 7 er datert februar 1987.

Ved vurderingen av eventuell tomteverdi, må det ellers legges til grunn at erstatning etter tomteverdi bare kan tilkjennes der slik utnyttelse er påregnelig. Erstatningene skal svare til det en vanlig fornuftig kjøper er villig til å betale. En eventuell verdiøkning som følge av ekspropriasjonen skal ikke tillegges betydning, verdsettingsloven §5, jfr. §6. I tilknytning til dette anføres at når det gjelder takstnummerne 3 og 11 er det fremføringen av veien/veisystemet som har skapt mulighetene for tomteutnyttelse. Det er ellers på stedet meget liten byggeaktivitet og en utnyttelse av de berørte arealer til tomteformål ligger derfor langt frem i tiden. Tomteprisen har ellers vist en fallende tendens i de senere år. Priseksempler fra siste halvdel av 1980-årene har i dag liten interesse. Slik situasjonen nå er, er det bruksverdien for jord og skog som i det alt vesentlige vil gi de saksøkte høyeste erstatning.

Når det gjelder arealer nyttet til korndyrking er det på det rene at verdien av avkastningen som følge av statens landbrukspolitikk i de senere år har vært fallende, noe som også har gitt et fallende prisnivå for slike landbrukseiendommer.

Utgangspunktet for rettens erstatningsutmålinger er valg av erstatningsgrunnlag, salgs- eller bruksverdi. For de berørte landbruksarealer er det landbruksverdien som er høyest. På grunn av den tilpasningsplikt den enkelte grunneier har, oppstår det stort sett ikke tap i tillegg til den "flate" jordbruksverdi. Bortsett fra for takstnummer 3 dreier det seg for samtlige landbrukseiendommer om delavståelser, der eierne vil kunne tilpasse seg de nye forhold. Mye av den berørte grunnen blir også leid bort. For disse eiendommer blir det ikke spørsmål om noe tilpasningstap.

Prisene den privat engasjerte jordbrukssakkyndige er kommet frem til er ikke realistiske. Det er heller ikke den sakkyndiges vurdering av påførte ulemper.

Rentesatsen ved vurdering av arealpriser i landbruket må i dag settes til 9 %, ikke 6 % som den sakkyndige har regnet med.

Prisene for landbruksarealer er som nevnt fallende. Underskjønnets erstatning for så vidt, må av den grunn reduseres.

Når det gjelder saksøkernes øvrige anførsler, vises til de enkelte takster.

De saksøkte under takstnummerne 11 og 15 (advokat Njøs) har som nevnt i det alt vesentlige hatt anførsler knyttet til de enkelte takster. For begge parter er det imidlertid anført at det er tomteverdien som skal legges til grunn, erstatningsloven §5, jfr. §3 og §4. Begge skal ha erstattet sitt individuelle tap, jfr. det som senere er anført under takstnummerne.

De øvrige saksøkte, advokat Stiklestads parter, har generelt i det vesentlige gjort gjeldende:

Samtlige saksøkte skal ha erstattet sitt individuelle tap, jfr. advokat Njøs om dette. Det vises også til advokat Njøs når det gjelder vurderingen av tomtegrunn.

Når det gjelder de berørte jordbruksarealer, dreier det seg for samtlige om små avståelser, både absolutt og i forhold til de gjenværende arealer. For samtlige oppstår ulemper som følge av veiomleggingen. Det dyrkes stort sett korn på arealene. I ett tilfelle dyrkes fôr for husdyr (takstnummer 4). Avlingsnivået er i alle tilfeller godt, og likeartet, for de eiendommer som er berørt.

Det er riktig som saksøkeren anfører at de saksøkte har plikt til tilpassing til de nye forhold, for å redusere de tap inngrepene medfører. Imidlertid er det ikke påvist muligheter for tilpassing for noen av de berørte.

I den utstrekning de saksøkte i forbindelse med en avståelse er tilført nye arealer, er ikke de tilførte arealer av samme bonitet, eller i samme hevd, som de arealer som avstås.

Verdsettingen av avstått jordbruksareal må skje etter marginalverdien, selv om en saksøkt disponerer leid jord, når leieforholdene er kortvarige og usikre. Fordi det som nevnt dreier seg om små avståelser, er det heller ikke grunnlag for valg av noen annen metode. For samtlige dreier det seg om avståelse av under 10 % av det disponerte areal, delvis av betydelig mindre.

Når det gjelder den sakkyndiges vurderinger, er det ikke påvist feil i hans materiale. Det er heller ikke påvist at inntektene i landbruket, på grunn av landbrukspolitikken, eller av andre grunner, er gått ned. Det er heller ikke påvist at prisene på landbrukseiendommer er falt, eller har en fallende tendens.

Når det gjelder anførsler for øvrig, vises til de enkelte takstnummer.

Lagmannsrettens alminnelige bemerkninger:

For så vidt gjelder takstnummer 15 er inngrepet gjennomført, og etter avtale mellom partene skal tiltredelse regnes fra 2. januar 1991. Partene har videre avtalt at for takstnummerne 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 10 skal tiltredelse regnes pr. 4. mai 1992, bortsett fra dyrket mark der tiltredelse regnes pr. 1. september s.å. For takstnummer 11 skal 6. januar 1992 regnes som tiltredelsestidspunkt og for takstnummer 13, 24. desember 1991. For samtlige er tiltredelsestidspunktet utgangspunktet for verdsettingen, jfr. verdsettingsloven §10. Partene er enige om at de saksøkte skal tilkjennes 12 % rente p.a. av de tilkjente erstatninger regnet fra tiltredelse til betaling skjer, jfr. nevnte §10 i.f.

Etter at herredsrettens skjønn er avsagt, har kommunestyret i Spydeberg 5. desember 1991 vedtatt arealdelen av en kommuneplan for de berørte arealer i Spydeberg. Planen er bindende for arealdisponeringen og må legges til grunn av skjønnsretten. For de to takstnummerne som ligger i Hobøl, takstnummer 2 og takstnummer 3, har partene ikke gitt opplysninger om reguleringssituasjonen.

I samsvar med det som er nevnt foran blir det bare tale om erstatninger etter tomtevurdering, der arealplanen forutsetter slik utnytting. Når det gjelder tomteverdi er det ellers å bemerke at byggevirksomheten, som en følge av de siste års økonomiske nedgangstider, har vært, og er, beskjeden. Løvestad er av kommunen utpekt som det prioriterte areal for fremtidig boligbygging i kommunen. Dette arealet, vil slik forholdene i dag er, gi dekning for boligreisning i adskillige år. Selv om det hefter usikkerhet med hensyn til å vurdere fremtidsutviklingen, er derfor skjønnsretten nødt til å bygge på at boligbygging, for eksempel på Tronstad, ligger flere år frem i tiden. En nevner for øvrig at slik forholdene har utviklet seg, vil priseksempler fra siste halvdel av 1980-årene ikke lenger gi uttrykk for hva som i dag generelt er påregnelig.

Når det gjelder dyrket mark dreier det seg i det alt vesentlige om avståelse av grunn nyttet til kornproduksjon, bortsett fra takstnummer 4, der det også dyrkes gress i vekselbruk med korn. Det dreier seg om grunn velegnet for de fleste jordbruksformål, herunder også til den aktuelle utnyttelse, det vil stort sett si korndyrking.

Det har av saksøkerne vært anført at retten bør sette en "flat" jordbruksverdi, med tillegg for eventuelle tilpassingsulemper, i stedet for i tilfelle å nytte marginalkalkyleprinsippet. De saksøkte hevder at det rette er å fastsette en erstatning basert på marginalkalkyler. Til dette bemerker retten at riktig anvendt, skal begge metoder føre til samme resultat. Retten kan da ikke se at dette valget er noe avgjørende problem. En finner imidlertid at siden herredsrettens skjønn har basert seg på en marginalkalkylevurdering, vil lagmannsretten også nytte dette i de tilfeller det finnes grunnlag for det. Når det gjelder prisnivået for landbruksjord, er det neppe hittil påvist noen registrerbar nedgang i de senere år. Lagmannsretten finner, som herredsretten, at marginalverdien av de berørte arealer kan settes til kr 13,- pr, m2. Dette samsvarer ganske godt med tilsvarende vurderinger ved en rekke skjønn der forholdene må vurderes som omtrent tilsvarende.

En del eiendommer blir både fratatt jordbruksarealer og tilført dette. Vurderingen av hva dette konkret betyr, hører under de enkelte takster. Utgangspunktet må imidlertid være at i den utstrekning tilførte arealer kompenserer for avstått grunn, kan det ikke bli spørsmål om å erstatte avståtte arealer etter marginalverdi. Der det berørte areal er leid ut gjennom en årrekke, og slik utleie også i fremtiden er den utvilsomt påregnelig, kan det heller ikke ytes erstatning basert på en marginalkalkyle.

Ved vurderingen av om det skal ytes jordbrukserstatning etter marginalkalkyle, har en her som ellers vurdert de muligheter for tilpassing som de saksøkte har, for å unngå eller redusere det påførte tap.

En del jordbruksarealer er påført ulemper ved uheldige arronderinger, oppstykking m.v., samt andre ulemper knyttet til driften av de gjenværende arealer. Disse ulemper er i den utstrekning de er funnet erstatningsbetingende, tatt i betraktning.

Til slutt nevner en at ingen av de saksøkte, bortsett fra saksøkte under takstnummer 15, har reist innvendinger mot de foretatte oppmålinger. For takstnummer 7 ble imidlertid det avståtte areal under lagmannsrettens skjønn øket fra 2900 m2 til 3300 m2.

Retten går etter dette over til å behandle de enkelte takster. Under takstene fremgår som hovedregel bare de erstatninger som er forandret av lagmannsretten. Skal en få en samlet oversikt over de utmålte erstatninger, må derfor i de fleste tilfeller lagmannsrettens avgjørelse sammenholdes med herredsrettens.

De enkelte takster:

Takstnr. 2, gnr. 38 bnr. 1 i Hobøl Eier: Einar Lundeby Prosessfullmektig: Advokat Tor Stiklestad

Den berørte eiendom er en landbrukseiendom med ca 230 dekar dyrket mark og ca 300 dekar skog.

Det erverves 3750 m2 dyrket mark.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Det eksproprieres rett til å bruke området ved siden av vegtraseen i anleggsperioden, jfr. skravert område på kart.

Arealet består av 5660 kvm dyrket mark.

2. Det eksproprieres rett til å ha liggende vannledning på eiendommen, slik som vist på kart A1-2384.

3. Ca 560 kvm gammel veggrunn mellom punkt A og B på kart legges til eiendommen, se kart A1-2350. Veien brytes opp og påføres grus og matjord i den utstrekning anlegget har slik masse til rådighet.

4. Det erverves vegrett for pumpestasjon (g 7 b 23) over eksisterende adkomstvei til Kirkerud V, som vist på kart A1-2796.

5. Adkomstveien til Kirkerud V stenges ovenfor pumpestasjonen.

Det opparbeides ny adkomst slik som vist på kart A1-2350.

Det eksproprieres vegrett for eiendommen over g 46 b 3 og g 38 b 4 (tnr. 1).

6. Vegvesenet lukker bekk sør for ny E18 i profil 6340, i en lengde på ca 40 meter. Dette tilfører eiendommen ca 250 kvm dyrket mark.

7. Areal vest for avkjørsel til ny E18 som nå tilhører tnr. 3 legges til eiendommen. Arealet består av ca 500 kvm dyrket mark. Arealet er merket med A1 på kartet.

8. Areal sør for ny E18 som nå tilhører tnr 3 legges til eiendommen. Arealet består av ca 500 kvm dyrket mark.

Arealet er merket med A2 på kartet.

Staten har begjært overskjønn. Begjæringen gjelder herredsrettens erstatningsfastsettelse for dyrket jord, post 1, der erstatningen er satt til kr 13,- pr. m2, jfr. herredsrettens skjønn side 22.

Saksøkeren har pekt på at etter de spesielle skjønnsforutsetninger, jfr. postene 3, 6, 7 og 8, tilføres eiendommen arealer som langt på vei kompenserer for de arealer som avstås. Når det tas hensyn til dette, samt grunneierens tilpasningsplikt, er det ikke grunnlag for å erstatte den avståtte grunnen etter marginalverdi.

Saksøkte har pekt på at de tilførte arealer ikke kompenserer for de avståtte arealer verken i mengde, eller i kvalitet. Tilpassingsmuligheter er ikke påvist og er heller ikke til stede.

Retten bemerker:

De avståtte arealer vurderes som fullgod dyrket jord, mens de tilførte arealer må vurderes delvis å være i dårlig hevd. Særlig gjelder dette tilført gammel veigrunn. Det vil ta tid, samt påføre utgifter, å bringe arealene i hevd. I tillegg ligger de tilførte arealer delvis inneklemt med uheldig arrondering for bruk av moderne landbruksmaskiner. Tilpassing utover å utnytte tilførte arealer, er neppe mulig.

Retten finner at full erstatning for den avståtte grunnen, i samsvar med herredsretten, bør settes til marginalverdien. Eiendommen er i dag bortforpaktet, men etter det opplyste vil et forestående generasjonsskifte føre til opphør av forpaktingsforholdet.

Erstatning: Post 1, kr 13,- pr. m2

Takstnr. 3, gnr. 36 bnr. 171 i Hobøl Eier: Per Westby Prosessfullmektig: Advokat Tor Stiklestad

Den berørte eiendom, stor 6565 m2, nyttes i dag til landbruksformål. Det nevnte areal erverves i sin helhet.

Saksøkte har begjært overskjønn. Begjæringen gjelder herredsrettens erstatningsutmåling i sin helhet. Herredsretten fastsatte erstatningen til kr 4,- pr. m2.

Saksøkeren har anført at siden eiendommen blir ervervet i sin helhet, må erstatningen settes til en "flat" jordbruksverdi. Dette er også tilfellet fordi eiendommen i lang tid har vært bortforpaktet, nyttet til korndyrking. Annen utnyttelse er ikke påregnelig.

Saksøkte har anført at eiendommen ikke kan vurderes som noen landbrukseiendom. Faren ervervet eiendommen som fremtidig tomt for bolig og forretning. Faren rakk imidlertid bare å bygge boligen. En tilstøtende ervervsvirksomhet, Knapstad Sag, har vist interesse for å erverve arealet. Ekspropriasjonen satte stengsel for denne muligheten.

Retten har vært i tvil om erstatningsfastsettelsen for denne eiendommen. Eiendommen nyttes i dag til landbruksformål, men har karakteren av en stor tomt beliggende inntil et nært tilstøtende industriområde (Knapstad Sag). Fordi eiendommen innløses i sin helhet, vil erstatning etter landbruksutnyttelse måtte baseres på en "flat" jordbruksverdi. På grunn av sin arrondering, plassering, og størrelse, som er til hinder for effektiv jordbruksutnyttelse, finner retten at påregnelig utnytting av arealet er til tomt knyttet til ervervsmessig virksomhet. På grunn av plasseringen, arronderingen og størrelsen, er imidlertid også her mulighetene begrenset. En tomteutnyttelse kan ikke vurderes som påregnelig umiddelbart, men som påregnelig innen overskuelig tid. Når det tas hensyn til dette (neddiskontering), settes erstatningen til kr 10,- pr. m2.

Erstatning: Kr. 10,- pr. m2.

Takstnr. 4, gnr. 7 bnr. 2 og 6 i Spydeberg Eiere: Bente og Anton Liverud Prosessfullmektig: Advokat Tor Stiklestad

Den berørte eiendom er en landbrukseiendom med 206 dekar dyrket mark.

Det erverves 9610 m2 dyrket mark.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Det eksproprieres rett til å bruke område ved siden av vegtraseen i anleggsperioden, jf. skravert område på kart.

Arealet består av 9550 m2 dyrket mark.

2. Det eksproprieres rett til å legge ny vannledning slik som vist på kart A1-2384.

3. Nåværende adkomstveg fra Fv 208 til Kirkerud Ø og Stabberud stenges.

Det opparbeides ny adkomstveg slik som vist på oversiktskart A1-2350, punkt H - D, og kart A1-2356.

Det eksproprieres vegrett for gnr. 7 bnr. 1 og 4, gnr. 7 bnr. 3, gnr. 7 bnr. 5, gnr. 7 bnr. 8, gnr. 7 bnr. 9, gnr. 7 bnr. 10, gnr. 7 bnr. 11, gnr. 7 bnr. 22 og gnr. 7 bnr. 25 over denne eiendommen.

Fra kryss mellom ny adkomstveg og eksisterende adkomst til bl.a. Kirkerud Ø og frem til eiendommen gnr. 7 bnr. 5 eksproprieres det kun vegrett for gnr. 7 bnr. 5.

Vegen beslaglegger ca 1100 m2 skog og 900 m2 dyrka mark.

4. Det opparbeides forbindelse mellom eksisterende adkomstveg til Stabberud og eksisterende adkomst til gnr. 7 bnr. 22, gnr. 7 bnr. 10 og gnr. 7 bnr. 11, se punkt L på kart A1-2350.

Det eksproprieres vegrett for eiendommene nevnt i punkt 4 for denne vegstrekningen.

Vegen beslaglegger ca 100 m2 dyrka mark, jf. kart A1-2356.

5. Det eksproprieres vegrett for denne eiendommen over gnr. 7 bnr. 7 og 14 og over gnr. 6 bnr. 1, som vist på kart A1-2350 vest for punkt H, jf. kart A1-2356.

6. Eiendommens areal nord for E6 mellom profil 6350 og profil 6820 innløses. Arealet er merket med A4 på kartet, og består av ca 25 m2 dyrka mark og ca 25 m2 impedement.

7. Eiendommens areal nord for ny E18 mellom profil 6550 og 6890 innløses (ved nåværende adkomstveg). Arealet er merket med A5 på kartet, og er på ca 630 m2 dyrka mark og ca 100 m2 veggrunn.

Staten har begjært overskjønn. Begjæringen gjelder herredsrettens erstatningsfastsettelser for så vidt gjelder postene 1, 2, 3 og 6. For så vidt gjelder postene 2 og 3 gjelder begjæringen i den utstrekning det dreier seg om erstatning for dyrket mark, der det i likhet med for post 1 er satt en erstatning stor kr 13,- pr. m2. For post 6 gjelder begjæringen den fastsatte ulempeerstatning stor kr 25000,-.

Staten har for så vidt gjelder dette takstnummeret pekt på at grunneieren leier og driver betydelige jordarealer i tillegg til sin egen jord. Av dette følger at det i dette tilfelle ikke er grunnlag for å yte grunnerstatning basert på marginalkalkyle. Når det gjelder de påførte ulemper er herredsrettens erstatningsfastsettelse for høy.

Saksøkte har pekt på at det er uvisst i hvor lang tid han kan påregne å få leie de arealer han i dag gjør. Det er ikke påvist og heller ikke mulig for eieren å tilpasse seg den påtvungne avståelse.

Retten bemerker:

Det er på det rene at eieren leier betydelige arealer i tillegg til sine egne, visstnok så meget at han i dag disponerer over 400 dekar jordbruksareal. Arealene nyttes i vekselbruk til korn og fôrdyrking (kuhold). Varigheten av de etablerte leieforhold er varierende fra helt kortvarig til av mer varig art. Retten kan ikke se at eieren har muligheten for å tilpasse seg avståelsen av egen grunn for eksempel ved å leie mer jord. Annen tilpassing er det ikke påvist og synes heller ikke mulig. Når det gjelder vurderingen av arealet viser en ellers til herredsrettens skjønn, rettens bemerkninger side 25, annet avsnitt om balansen mellom korn- og fôrproduksjon. Erstatningen for det avståtte jordbruksareal under postene 1, 2 og 3 settes til kr 13,- pr. m2.

Når det gjelder ulempeerstatningen må det bygges på at veiomleggingen har påført eieren driftsulemper. Disse ulempene vil særlig betinge varig tyngre driftsforhold på flere måter: Langs den nye E-18-traseen, blir det ulemper knyttet til kjøring med skurtresker (eventuelt fôrhøster), men også ved pløying og kjøring i skråning med traktor og andre landbruksmaskiner. Tilførselsveien vil delvis dele opp arealene og fordyre driften. Det vises for så vidt til hva den privat antatt jordbrukssakkyndige har forklart om dette. Den årlige netto på de berørte arealer vil gå ned som følge av at det trengs større innsats for å få vanlig avkastning. Retten finner at herredsrettens ulempeerstatning bør økes og setter erstatningen skjønnsmessig til kr 40000,-.

Erstatninger: 1. For avstått grunn kr 13,- pr. m2 2 og 3: Jordbruksandelen av erstatningene settes til kr 13,- pr. m2 3. Ulempeerstatningen settes til kr 40000,-

Takstnr. 5, gnr. 7 bnr. 7 og 14 i Spydeberg Eiere: Reidun Bøhren og Øivind Hellerud Prosessfullmektig: Advokat Tor Stiklestad

Den berørte eiendom er en jordbrukseiendom uten hus, på ca 35 dekar. Arealet er i dag, og har visstnok lenge vært leid ut til eierne av takstnummer 4.

Det erverves 8070 m2 dyrket mark.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1. Det eksproprieres rett til å bruke areal langs vegtraseen i anleggsperioden, jf. skravert område på kartet. Arealet består av 2140 M2 dyrket mark.

2. Det eksproprieres rett til å legge åpen grøft over eiendommen fra ny fylkesveg B-208 frem til bekk i grensa mellom Hobøl kommune og Spydeberg kommune, slik som vist på kartet. Det etableres overgang for jordbruksredskaper.

3. Nåværende adkomstveg til Kirkerud og Stabberud stenges og det opparbeides ny adkomstveg slik som vist på oversiktskart A1-2350, punkt H - D, jf. kart A1-2356.

Det eksproprieres vegrett for gnr. 7 bnr. 1 og 4, gnr. 7 bnr. 2 og 6, gnr. 7 bnr. 3, gnr. 7 bnr. 5, gnr. 7 bnr. 8, gnr. 7 bnr. 9, gnr. 7 bnr. 10, gnr. 7 bnr. 11, gnr. 7 bnr. 20 og gnr. 7 bnr. 25 over denne eiendommen. Det beslaglegges ca 1200 m2.

4. Det eksproprieres vegrett for denne eiendommen over gnr. 6 bnr. 1, som vist på oversiktskart A1-2350 (punkt H), jf. kart A1-2356.

5. Eiendommens areal øst for ny fylkesveg B-208 innløses.

Arealet består av ca 1400 m2 dyrka mark. Arealet er merket med A6 på kartet.

6. Eiendommen mottar ca 630 m2 dyrka mark samt ca 100 m2 veggrunn som nå tilhører tnr. 4. Veggrunnen brytes opp og påføres grus og matjord i den utstrekning anlegget har slik masse til rådighet. Arealet ligger mellom profil 6820 og 6890, er merket med A5 på kartet.

7. Gammel fylkesveggrunn (B 208) som ligger nord for ny E18 og som ligger i Spydeberg kommune, legges til denne eiendommen. Arealet utgjør ca 320 m2. Arealet brytes opp og påføres grus og matjord i den utstrekning anlegget har slik masse til rådighet.

8. Bekk gjenfylles og landbruksdrenering legges mellom profil 6920 - 7000. Bekkeleiet flyttes som vist på kartblad A1-2796.

9. Eiendommen gis jordbruksavkjørsel fra ny adkomstveg, jf. punkt 3, etter nærmere avtale med vegvesenet.

Punktene 8 og 9 er nye for lagmannsretten.

Saksøkte har begjært overskjønn. Begjæringen gjelder erstatningsfastsettelsen i sin helhet.

Staten har anført at fordi gården i en årrekke har vært leid ut, er det ikke grunnlag for å erstatte det avståtte areal etter marginalverdi. Fortsatt utleie er påregnelig.

Saksøkte har anført at den berørte eiendom er tilleggsjord for Reidun Bøhrens annen jordbrukseiendom, som ligger 7 kilometer unna. For øvrig er de arealer eierne tilføres ikke av samme kvalitet som de som avstås. Tilpassingsmuligheter foreligger ikke. Dermed må det gis erstatning etter marginalverdi. I tillegg til grunnavståelsen er eierne påført arronderingsulemper som må erstattes.

Retten bemerker:

Den dyrkede jorden har i lengre tid vært utleid og retten legger etter det foreliggende til grunn at fortsatt utleie er påregnelig. Det synes etter det opplyste ikke naturlig å anse den berørte eiendom som tilleggsjord til eierens annen jordbrukseiendom, samt at eieren vil benytte gården som tilleggsjord som nevnt. Bortsett fra om verdien av avståtte arealer, samt verdien av de tilførte, har det fra partene ikke fremkommet noe av betydning for erstatningsutmålingen.

Lagmannsretten finner herredsrettens erstatningsutmålinger korrekt, og stadfester disse. Eierne har påstått seg tilkjent arronderingsulemper. Retten kan ikke se at slike ulemper er påført.

Erstatning: Som herredsrettens skjønn, jfr. skjønnet side 29.

Takstnr. 6, gnr. 8 bnr. 2 i Spydeberg Eier: Ole Kjeserud Prosessfullmektig: Advokat Tor Stiklestad

Den berørte eiendom er en landbrukseiendom med 140 dekar dyrket mark og ca 50 dekar skog.

Det erverves 1590 m2 dyrket mark og 135 m2 skoggrunn.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1. Det eksproprieres rett til å bruke areal langs vegtraseen i anleggsperioden, jf. skravert område på kartet. Arealet består av 2740 M2 dyrket mark.

2. Eiendommen mottar ca 1400 m2 dyrka mark som nå tilhører tnr. 5. Arealet ligger øst for ny fylkesvegtrase, og er merket med A6 på kartet.

3. Eiendommen mottar ca 330 m2 skogsmark som nå tilhører tnr. 7. Arealet ligger nord for ny E18, og er merket med A7 på kartet.

4. Eiendommen mottar ca 3300 m2 skogsmark som nå tilhører tnr. 8. Arealet ligger nord for ny E18, og er merket med A8 på kartet.

5. Eiendommen gis jordbruksavkjørsel fra FV B-208 til dyrka mark vest for vegen, etter nærmere avtale med vegvesenet.

Punkt 5 er nytt for lagmannsretten.

Staten har begjært overskjønn. Begjæringen gjelder postene 1 og 4.

Staten har anført at marginalkalkyle i dette tilfellet ikke kan anvendes, idet eieren mottar mer jord enn han avgir. Det er uriktig rettsanvendelse om retten her kommer til forskjellig pris for avstått og tilført areal.

Saksøkte har anført at det tilførte areal er langt og smalt. De tilførte arealer er samlet av ringere verdi enn de avgitte. Marginalvurdering er derfor nødvendig for å yte full erstatning.

Retten bemerker:

Det avgitte og det mottatte jordbruksareal antas å være omtrent likeverdige. Siden avståelsen ikke fullt ut kompenseres ved det tilførte areal, settes marginalverdi for begge arealer, det vil si kr 13,- pr. m2.

Erstatninger: 1. kr 13,- pr. m2 4. kr 13,- pr. m2

For øvrig vises til herredsrettens erstatningsfastsettelser.

Takstnr. 7, gnr. 6 bnr. 1 i Spydeberg Eier: John Unnerud Prosessfullmektig: Advokat Tor Stiklestad

Den berørte eiendom er en jordbrukseiendom oppgitt til 273 dekar.

Det erverves 3300 m2 (for underskjønnet oppgitt til 2900 m2).

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Det anlegges støyvoll slik som vist på kartet. Kostnader til anlegg og fremtidig vedlikehold av alle deler av støyvollen er vegvesenet uvedkommende.

2. Eiendommens areal nord for ny E18 innløses. Arealet består av ca 330 m2 skogsmark. Arealet er merket med A7 på kartet.

3. Nåværende adkomstveg til Kirkerud Ø og Stabberud stenges og det opparbeides ny adkomstveg slik som vist på kart A12350. punkt H - D. Det eksproprieres vegrett for eiendommene gnr. 7 bnr. 1 og 4, gnr. 7 bnr. 2 og 6, gnr. 7 bnr. 3, gnr. 7 bnr. 5, gnr. 7 bnr. 7 og 14, gnr. 7 bnr. 8, gnr. 7 bnr. 9, gnr. 7 bnr. 10, gnr. 7 bnr. 11, gnr. 7 bnr. 20 og gnr. 7 bnr. 25 over denne eiendommen. Det beslaglegges 60 m2 skogsmark.

Det foreligger overskjønnsbegjæring fra begge sider. Staten har begjært overskjønn for så vidt gjelder post 3 i underskjønnets erstatningsfastsettelse (ulempeerstatning stor kr 10000,-). Saksøkte har begjært overskjønn for så vidt gjelder underskjønnets erstatningsfastsettelse i sin helhet.

Saksøkte har påstått seg tilkjent følgende erstatninger:

1. Erstatning for tap av inntil 4 boligtomter.

2. Ulempeerstatning (generelt for støy).

3. Ulempeerstatning for utgifter til anlegg av jordvoll.

Staten har anført at eierens reguleringsplan, som er stadfestet 10. februar 1987, ikke inkluderer den nye veitraseen, men er utformet under hensyn til den traseen E 18 nå legges etter. Dette innebærer at det ikke er grunnlag for å erstatte den avståtte grunnen etter tomteverdi, men etter verdien som skoggrunn, slik veiområdet før veiføringen var. Den private stadfestede reguleringsplanen forutsetter dessuten en utnyttelse som tar hensyn til veifremføringen for så vidt gjelder utnyttelsesgrad, og forutsetter for gjennomføringen av planen at eieren bygger en jordvoll for å minke støypåvirkning på boligområdet i det regulerte areal. Det er etter dette ikke grunnlag for verken å yte erstatning for det avståtte areal etter tomteverdi, eller ulempeerstatning basert på støy, eventuelt for bygging av jordvoll. Det er heller ikke grunnlag for å erstatte tap av boligtomter som følge av veifremføringen.

Saksøkte har anført at omleggingen har medført at han ikke fullt ut har fått utnyttet det private boligområdet. Veien har beskåret arealet og har dessuten redusert utnyttelsen av det avstått areal. Videre har veien påført eieren utgifter ved at det må anlegges jordvoll, og uten hensyn til jordvollen redusert områdets verdi ved generell støy fra veien.

Retten bemerker:

Den stadfestede reguleringsplanen er avgjørende for eierens utnyttelsesmuligheter. Etter planen omfattes ikke veiområdet av det regulerte areal og planen fastsetter den utnyttelsesgrad som er tillatt, samt forutsetter bygging av jordvoll som vern blant annet mot støy. For så vidt er det den vedtatte reguleringsplanen og ikke veifremføringen som har beskåret utnyttelsen m.v. av arealet. Etter dette er det ikke grunnlag for de erstatningskrav eieren har fremkommet med. Det anses uten videre på det rene at det etter bygging av den forutsatte jordvoll, er det generelt, etter vedtatte normer, ikke grunnlag for støyerstatning. Støyen vil da ligge under det tillatte nivå.

Da det ikke er reist innvendinger mot herredsrettens fastsettelse av erstatningen for avstått skogmark, post 1, og for beslag av 60 m2 til vei for andre oppsittere, kr 1,- pr. m2, blir disse erstatningsposter å stadfeste.

Erstatninger: I underskjønnets erstatningsfastsettelse gjøres den endring at ulempeerstatningen settes til kr 0,-, for øvrig stadfestes erstatningsfastsettelsen.

Takstnr. 10, gnr. 8 bnr. 3 i Spydeberg Eier: Johannes Myhre Prosessfullmektig: Advokat Tor Stiklestad

Den berørte eiendom er en landbrukseiendom på i alt 57 dekar.

Det erverves 355 m2 dyrket mark og 3195 m2 skoggrunn.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Det eksproprieres rett til å bruke areal langs vegen i anleggsperioden, jf. skravert område på kartet. Arealet består av 570 m2 dyrket mark og 760 m2 skog.

2. Det eksproprieres rett til å bruke gårdsveg og å anlegge anleggsveg fra nåværende E18 og frem til ny E18 trase i anleggsperioden, jf. kartskisse.

Det forutsettes at gårdsvegen kan kjøres med personbil i anleggsperioden. Ved anleggsperiodens slutt skal eksisterende veg være i minst like god stand som ved tiltredelsen. Der vegvesenet anlegger midlertidig veg på dyrka mark skal arealet tilbakeføres til dyrka mark når anlegget er ferdig. Anleggsvegen beslaglegger midlertidig ca 180 m2 skogareal samt 1250 m2 dyrka mark. Restareal mellom skogkant og anleggsveg (400 m2) er inkl. i arealet.

3. Det eksproprieres rett for denne eiendommen til å kjøre over eiendommen gnr. 1 bnr. 2 for å komme til skogteig sør for ny E18. Retten gjelder bare på frossen mark.

4. Det eksproprieres rett for gnr. 8 bnr. 1 til å kjøre over denne eiendommen på frossen mark for å komme til skogteig sør for ny E18.

Staten har begjært overskjønn. Begjæringen gjelder herredsrettens erstatningsfastsettelse, post 1 (dyrket mark) og post 4 (ulemper).

Staten har anført at det ikke er grunnlag for å erstatte det avståtte jordbruksareal etter marginalverdi. Eiendommen er i dag bortleid og i fremtiden er det bare bortleie som er påregnelig. Eiendommen er ikke påført permanene ulemper og ulempeerstatningen er derfor altfor høy.

Saksøkte har anført at det er utnyttelse til tomt som i fremtiden er påregnelig. Skal arealet vurderes som et jordbruksareal, må det utmåles en marginalerstatning, idet eieren ikke har tilpasningsmuligheter. Det er en vesentlig ulempe at brukets skogareal i fremtiden bare får adkomst om vinteren på frossen grunn.

Retten bemerker:

Utnyttelse av det berørte areal til tomteformål ligger i tilfelle langt fremme i tiden. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at erstatning etter landbruksverdien derfor gir det gunstigste erstatningsalternativ.

Herredsretten fastsatte bruksverdien etter marginalkalkyle, på tross av at jorden en tid har vært, og for tiden er, bortleid. Lagmannsretten er enig i dette. Retten vurderer utleiesituasjonen som knyttet til eierens alder. Det må imidlertid legges til grunn at det dreier seg om et gårdsbruk, som kan drives selvstendig. På tross av sin ringe størrelse, anses slik drift i den grad påregnelig, at erstatningen bør gis etter marginalkalkyle.

Lagmannsretten stadfester herredsrettens erstatningsutmåling og viser ut over det som er nevnt foran til herredsrettens begrunnelse.

Erstatninger: Herredsrettens erstatningsfastsettelser stadfestes.

Takstnr. 11, gnr. 1 bnr. 2 i Spydeberg Eier: Ingebret Kirkengen Prosessfullmektig: Advokat Knut Njøs

Den berørte eiendom har ca 42 dekar dyrket jord og 102 dekar skog.

Det erverves 500 m2 dyrket mark, 1630 m2 impediment og 5370 m2 skoggrunn.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Det eksproprieres rett til å bruke areal langs vegtraseen i anleggsperioden, jf. skravert område på kartet. Arealet består av 1020 m2 skog.

2. Nåværende adkomstveg til Tronstad stenges, og føres isteden inn på ny kommunal veg som vist på kart A1-2350, punkt J.

3. Strekningen på den gamle adkomstvegen til Tronstad, mellom ny E18 og kryss ved punkt J, overføres til privat veg etter reglene i paragraf 8 annet ledd i veglova av 21. juni 1963.

Arealet utgjør ca 125 m2.

4. Vegvesenet etablerer støyvoll slik som vist på kartet.

5. Det erverves rett for gnr. 8 bnr. 1 og for gnr. 8 bnr. 3 til å kjøre over denne eiendommen på frossen mark for å komme til skogteiger på sørsida av ny E18.

Siste setning i punkt 3 er ny for lagmannsretten.

Begge parter har begjært overskjønn. Staten har begjært overskjønn for så vidt gjelder post 1. Opprinnelig begjærte staten også overskjønn for så vidt gjelder post 6, men begjæringen for så vidt ble trukket tilbake under skjønnsforhandlingene.

Grunneieren har begjært overskjønn for så vidt gjelder herredsrettens erstatningsfastsettelse i sin helhet. Grunneieren har lagt ned slik spesiell påstand:

1. Grunnavståelse vurdert som tomtegrunn.

2. For rett til å bruke areal langs traseen i anleggsperioden.

3. For skader og ulemper av enhver art som følge av ekspropriasjonen:

For stengning av adkomstvei

For at oppsitterne må bruke adkomstveien til å knytte seg til ny adkomstvei

Vanskeliggjøring av utbygging for det trekantareal som ligger mellom ny adkomstvei og ny E 18

Ekspropriasjon av veirett over Kirkengens eiendom

Øvrige mulige skader og ulemper

Staten har anført at det er ekspropriasjonstiltaket som har skapt eventuelle utbyggingsmuligheter. Utbygging ville dessuten ikke være mulig uten en ny avkjørsel. Samtykke til etablering av slik avkjørsel, er etter praksis ikke påregnelig. Fordi det i tilfelle dreier seg om et stort felt vil tilpassingsmuligheter eliminere virkningen av inngrepet.

Etter det forannevnte er det ikke grunnlag for å yte grunnerstatning etter tomteverdi. Grunnen må erstattes etter jordbruksverdien. Det er på grunn av tilpasningsmulighetene ikke grunnlag for marginalerstatning.

Saksøkte har anført at den påregnelige utnyttelsen av eiendommen i fremtiden er til tomteformål. Ved den bebyggelse som allerede eksisterer har eiendommen mistet sin karakter av landbrukseiendom. Veifremføringen har hindret utnyttelsen av det avståtte areal til tomteformål. Bebyggelsesplan forelå i 1990 og arealet ligger etter kommunens arealplan innenfor det planlagte Tronstad boligområde. Fordi det i Spydeberg til enhver tid har eksistert underdekning på boligtomter, ligger utbygging av det berørte areal ikke så langt frem i tiden. Eieren har ikke tilpassingsmuligheter som kan redusere tapet ved inngrepet.

Den tilførselsveien vegvesenet etablerer i området vil ikke gi eieren noen fordeler, som i tilfelle skal komme til fradrag i de utmålte erstatninger, jfr. verdsettingsloven §9.

Retten bemerker:

Det berørte areal ligger innenfor et område som etter kommunens arealplan skal nyttes til boligbebyggelse og retten legger derfor til grunn at det er slik utnyttelse som i fremtiden er påregnelig. Fordi imidlertid etterspørselen etter boligtomter i Spydeberg i dag må anses for temmelig liten, og fordi det også anses godtgjort at det er boligbygging på Løvestadfeltet kommunen har prioritert, ligger utnyttelse av det berørte areal et stykke frem i tiden. Slik forholdene i dag er, må det bygges på at tomteutnyttelse på det område som er aktuelt ligger ganske mange år fremover. Etter en skjønnsmessig vurdering settes den neddiskonterte tomteverdien til kr 15,- pr. m2.

På grunn av bortføring av matjord, opprettholder lagmannsretten erstatningen, kr 1,- pr. m2, for det herredsretten har vurdert som impediment.

Retten kan ikke se at det er grunnlag for å endre herredsrettens erstatninger for vegvesenets midlertidige arealbruk, jfr. herredsrettens erstatninger, postene 3 og 4.

Lagmannsretten finner også herredsrettens vurdering av ulempeerstatningen under post 5 passende og stadfester denne erstatningsutmålingen. For øvrig finner ikke lagmannsretten grunnlag for tilkjennelse av ulempeerstatning, idet en legger til grunn at etter at grunnen som utgangspunkt er vurdert som tomtegrunn, representerer den nye adkomstveien, bygget av vegvesenet, en fordel som kompenserer for de øvrige påførte ulemper, jfr. verdsettingsloven §9. En legger i den forbindelse til grunn at den trekanten som er nevnt i saksøktes påstand og som ligger mellom ny adkomstvei og E 18, ved en hensiktsmessig tilpassing også i fremtiden lar seg nytte i en samlet bebyggelsesplan.

Erstatninger: I herredsrettens skjønn gjøres den endring at erstatningen for dyrket mark og for avstått skoggrunn endres til kr 15,- pr. m2. For øvrig stadfestes herredsrettens erstatningsutmålinger (herunder erstatningen for avstått impediment).

Takstnr. 13, gnr. 30 bnr. 1 i Spydeberg Eier: Erik Unnerud Prosessfullmektig: Advokat Tor Stiklestad

Den berørte eiendom er oppgitt å være en landbrukseiendom på 494 dekar.

Det erverves 420 m2 dyrket mark og 7520 m2 skoggrunn.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Det eksproprieres rett til å bruke areal ved vegtraseen i anleggsperioden, jfr. skravert område på kartet. Arealet består av 3860 kvm skog.

2. Det eksproprieres rett til anlegg og drift av riggplass i anleggsperioden, jfr. areal på ca 1800 kvm vest for avkjørsel på kartet.

3. Det klausuleres ca 150 kvm til frisiktsone som vist på kartet.

4. Areal øst for avkjørsel innløses. Arealet består av ca 580 kvm skoggrunn. Arealet er merket A11 på kartet.

Staten har begjært overskjønn for så vidt gjelder post 1 i herredsrettens erstatningsutmåling.

Staten har anført at grunneieren ved frivillig salg i 1989 solgte dyrket mark til kommunen for om lag kr 5,- pr. m2 og i 1991 arealer til vegvesenet for kr 11,- pr. m2. Dette viser at den fastsatte erstatning, kr 13,- pr. m2, ligger for høyt. Det bør bare være spørsmål om å yte erstatning etter "flat" jordbruksverdi.

Saksøkte har anført at han som eier og bruker av eiendommen ikke har tilpassingsmuligheter for å kunne redusere tapet ved inngrepet. At han i 1991 solgte frivillig dyrket jord for kr 11,- pr. m2, må være uten betydning. Han foretok den gang ingen inngående kalkyle.

Retten bemerker:

Siden det ikke er påvist, eller sannsynliggjort, at det foreligger tilpassingsmuligheter, finner retten at avståelsen bør erstattes etter marginalverdien. Det dreier seg om veldyrket god jord. Det frivillige salg i 1991 bør ikke hindre eieren fra å få den erstatning skjønnsretten finner korrekt.

Erstatninger: 1. For dyrket mark, kr 13,- pr. m2

Takstnr. 15, gnr. 9 bnr. 19 i Spydeberg Eier: Jan Unneberg Prosessfullmektig: Advokat Knut Njøs

Den berørte eiendom er en forretningseiendom med tomt på 2037 m2. På eiendommen er oppført et ervervsbygg som inneholder dels verksted, dels arealer nyttet i forretningsvirksomhet.

Det avstås 45 m2 parkeringsplass/snuplass og 200 m2 skråning.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Arealet ble tatt i bruk av vegvesenet 2. januar 91.

2. Det bygges støttemur slik som vist på kartet.

Staten har anført at siden det dreier seg om en stripeavståelse, skal erstatningen fastsettes på grunnlag av en differansebetraktning, jfr. Rt-1976-1507. Ulempene ved inngrepet er av eieren betydelig overdrevet. Det er ikke dokumentert at inngrepet har ført til noe påregnelig tap.

Når det er påstått at veien har ført til redusert innsyn til eiendommens utstillingsvinduer, er å bemerke at innsynet fra veien til vinduene også tidligere var meget begrenset. Noen praktisk endring av mulighetene for å snu/parkere på eiendommens uteareal er ikke oppstått. Derimot betinger den mur vegvesenet har ført opp på eiendommen en standardforbedring av uteområdet. Samlet er eiendommen tilført fordeler.

Saksøkte har anført at avståelsen har redusert parkeringsplassen, samt, og det er det vesentlige, muligheten for å kunne snu større biler som transporterer lang last til eiendommen. Utsikten fra veien mot utstillingsvinduene på eiendommen er forringet. Det er ikke tilført noen fordeler ved inngrepet.

Saksøkte er enig i at differanseprinsippet bør legges til grunn ved erstatningsutmålingen.

Retten bemerker:

Inngrepet på eiendommen er gjennomført og veiomleggingen er bygget ferdig. Retten anvender det tradisjonelle differanseprinsippet ved utmåling av erstatningen, jfr. partenes enighet om dette.

Selv om det er temmelig begrensede arealer som er ervervet, er det etter rettens vurdering på det rene at inngrepet har redusert eiendommens verdi, særlig på grunn av redusert parkeringsplass/snuplass. Det dreier seg om en sentralt plassert eiendom i Spydeberg og retten finner at herredsrettens erstatning bør økes vesentlig. Det måles ut erstatning i et samlet beløp, blant annet under hensyn til at det har vært en viss uenighet om oppmålingen på stedet. Retten bygger sin vurdering på det en i dag kan iaktta og de fremlagte fotografier som viser situasjonen før inngrepet.

Erstatning: Kr. 25000,-.

Saksomkostninger: Både saksøkeren og en del av de saksøkte har begjært overskjønn. Saksøkerens begjæring har ført til redusert erstatning under takstnummer 7, ellers ikke. Når det tas hensyn til at takstnummer 5 oppnådde en forbedring i forbindelse med to tilføyelser til de spesielle skjønnsforutsetningene, har de saksøktes begjæringer ført til et bedre resultat, bortsett fra når det gjelder takstnummer 7. Her foreligger det begjæring fra begge sider. Eieren av takstnummer 7 burde i utgangspunktet neppe ha begjært overskjønn. Imidlertid kan det under ingen omstendighet legges til grunn at det var urimelig av ham å gjøre dette, jfr. skjønnsloven §54a og anførselen på side 340 i Dragsten/Vislie, "Skjønnsloven". En finner derfor ikke grunn til å pålegge ham å erstatte noen del av saksøkerens utgifter ved overskjønnet. En viser blant annet til at ved overskjønnsbehandlingen ble det avståtte areal korrigert fra å være 2900 m2 til 3300 m2. Av den grunn finner en, under tvil, også at Staten bør dekke denne saksøktes omkostninger for lagmannsretten.

Etter gjennomgåelsen må Staten erstatte de saksøktes utgifter ved lagmannsrettens behandling, samt dekke de lovbestemte utgifter m.v. etter oppgave fra retten.

Advokat Stiklestad har fremlagt omkostningsoppgave stor kr 59300,- (salær kr 45000,-). Advokat Njøs har fremlagt omkostningsoppgave stor kr 30450,- (salær kr 28500,-). Det er ikke kommet innvendinger mot omkostningsoppgavene, som legges til grunn.

Skjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Overskjønnet fremmes mot slike erstatninger som fastsatt foran.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes in solidum Statens Vegvesen v/vegsjefen i Østfold og Spydeberg kommune å erstatte de saksøktes utgifter for lagmannsretten med: a) 59300 -femtinitusentrehundre- kroner til advokat Tor Stiklestads parter b) 30450 -trettitusenfirehundreogfemti- kroner til advokat Knut Njøs' parter.

3. Statens Vegvesen v/vegsjefen i Østfold og Spydeberg kommune dekker etter oppgave fra retten de lovbestemte utgifter ved overskjønnet, herunder rettens behandlingsgebyr og utgiftene til skjønnsmenn.