LE-1991-2108
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-11-01 |
| Publisert: | LE-1991-02108 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo namsrett Nr. 22/88 B førsteinstans - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-02108K |
| Parter: | Den kjærende part: A/S Balkeby v/styrets formann Lis Dreyer (Prosessfullmektig: Advokat Geir Hovland, Oslo). Kjæremotpart: A (Prosessfullmektig: Advokat Harald Hjort, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Eva Nygaard Ottesen, formann 2. Lagdommer Odd Jarl Pedersen 3. Kst. lagdommer Petter A. Lossius |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §191, §286, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, §10, §14, §234, §28, §3, §5, §172, §180, Rettsgebyrloven (1982) §14 |
Det ble avsagt slik kjennelse :
Saken gjelder utkastelse i medhold av rettsforlik.
A ble i 1986 ansatt som vaktmester i A/S Balkeby og fikk som følge av ansettelsen disponere en vaktmesterleilighet i Xgt. 7 i Oslo. Høsten 1989 ble han sagt opp fra sin stilling, og han reiste deretter søksmål om gyldigheten av oppsigelsen. Under saken krevet A/S Balkeby at A skulle fratre stillingen, men ved lagmannsrettens kjennelse av 4. mai 1990 ble kravet om fratredelse ikke tatt til følge. Den 4. mars 1991 ble det inngått rettsforlik i oppsigelsessaken. Av rettsforliket fremgår det at oppsigelsen av A ble trukket tilbake og at han i stedet selv sa opp stillingen med øyeblikkelig virkning. Leiligheten i Xgt. 7 skulle A bo i frem til 1. juni 1991 og i rettsforliket vedtok han "utkastelse uten søksmål", jf. tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr. 9.
Den 4. april 1991 anket A rettsforliket til Eidsivating lagmannsrett og gjorde gjeldende at han var ubundet fordi han ble utsatt for utilbørlig press og at rettens formann var inhabil.
Da A ikke var flyttet ut av leiligheten i Xgt. 7 den 1. juni 1991, fremmet A/S Balkeby den 4. juni 1991 begjæring om utkastelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd. Begjæringen ble imøtegått av A, og Oslo namsrett avsa 1. august 1991 kjennelse med slik slutning:
1. Begjæringen tas ikke til følge.
2. A/S Balkeby betaler i saksomkotninger til A kr 3000,- - tretusen - kroner innen 2 - uker - fra forkynnelsen av denne kjennelsen.
Namsretten fant at det ikke forelå en åpenbart uholdbar hjemmel for As besittelse av leiligheten, da A etter lagmannsrettens kjennelse av 4. mai 1990 var gitt "rett til å fortsette i sin stilling som vaktmester", og dermed også var gitt anledning til å bo i leiligheten til saken var rettskraftig avgjort.
A/S Balkeby har i rett tid påkjært namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. Selskapet har i hovedsak anført:
Namsrettens rettsanvendelse er uriktig, idet namsretten kun har vurdert saken i lys av tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd. Namsretten har ikke tatt hensyn til at A har vedtatt utkastelse uten søksmål i rettsforliket. Da det foreligger overenskomst som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr. 9, er det annet ledd i §234 som får anvendelse, og det er da namsmannen som skal avgjøre saken, ikke namsretten.
Ettersom det foreligger kjæremål, har lagmannsretten likevel full kompetanse til å prøve sakens alle sider.
Under enhver omstendighet er A bundet av rettsforliket og det som der er avtalt, og lagmannsrettens kjennelse av 4. mai 1990 er da uten betydning. Ved forliket fraskrev A seg retten til å stå i stilling. Selv om rettsforliket er påanket, foreligger det en bindende avtale. På samme måte har A på rettslig forpliktende måte vedtatt overenskomst som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr. 9.
A/S Balkeby har nedlagt slik påstand:
1. A kastes ut fra sin leilighet i Xgt 7.
2. A/S Balkeby tilkjennes saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett med kr 4000,- med tillegg av gebyr for namsrett og lagmannsrett.
A har tatt til motmæle og har i hovedsak anført:
Slik begjæringen om utkastelse ble utformet, har namsretten ikke gjort noen feil. Namsretten har vurdert om det forelå en åpenbart uholdbar hjemmel og forkastet dette, hvilket må være riktig.
For øvrig har A/S Balkeby frafalt §234 tredje ledd som rettslig grunnlag for utkastelsen og i stedet påberopes tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr. 9. Denne bestemmelse har verken vært vurdert av namsmannen eller namsretten, og det foreligger følgelig ingen avgjørelse som kan påkjæres. Lagmannsretten har ikke full kompetanse til å behandle dette spørsmål som første instans.
Det bestrides ellers at det foreligger avtalerettslig gyldig vedtakelse om utkastelse uten søksmål etter tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr. 9.
For øvrig var det galt av namsretten å sette ned omkostningsbeløpet fra 4000 til 3000 kroner. For behandlingen av kjæremålet kreves kr 1000.
A har lagt ned slik påstand:
1. Kjæremålet forkastes.
2. A tilkjennes saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten med kr 5000.-.
Lagmannsretten bemerker:
Rettsforliket av 4. mars 1991 har virkning som en rettskraftig dom, jf. tvistemålsloven §286, hvilket innebærer at rettsforliket ble materielt rettskraftig da det ble inngått. Forliket kan etter tvangsfullbyrdelsesloven §10, jf. §14, kreves fullbyrdet så snart det er forfalt. Anke over rettsforliket medfører ikke at retts- og tvangskraften bortfaller, men A kan som ankende part be om at fullbyrdelsen utsettes, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §5. Lagmannsrettens kjennelse av 4. mai 1990 innebærer ingen slik utsettelse.
Ved forliket av 4. mars 1991 ble det rettskraftig fastsatt at A kunne bo i leiligheten til 1. juni 1991, og det må oppfattes slik at A forpliktet seg til å fraflytte leiligheten innen den nevnte dato. Tvangsfullbyrdelse av rettsforliket på dette punkt kunne i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §28, jf. §3 nr. 2, vært fremmet direkte for namsmannen. At denne enklere fremgangsmåte kan benyttes er ikke til hinder for at A/S Balkeby fremmer krav for namsretten om utkastelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd. Ved lovanvendelsen står for øvrig lagmannsretten fritt, jf. tvistemålsloven §191 og Rt-1988-1304.
Når namsretten behandlet spørsmålet om utkastelse, har den oversett at As adgang til å disponere leiligheten var materielt rettskraftig avgjort ved forliket, hvilket også innebar at denne siden ved saken var bindende avgjort for namsmyndighetene. A har ikke gjort gjeldende at det foreligger omstendigheter, bortsett fra anke, som begrenser eller opphever rettskraftvirkningene av forliket. Da verken anken over rettsforliket eller ankegrunnene gir hjemmel for fortsatt besittelse av leiligheten, og annet grunnlag ikke er påberopt, må begjæringen om utkastelse tas til følge, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd. Utkastelsen iverksettes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven §234 annet ledd.
Kjæremålet har ført frem og tvistemålsloven §180 annet ledd får anvendelse. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd bør A betale A/S Balkebys saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett. Omkostningene utgjør ifølge oppgave kr 5260, hvorav kr 1260 er gebyrer som er påløpt hittil i saken. Således er ikke medtatt gebyret etter rettsgebyrloven §14 annet ledd. Oppgaven legges til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Begjæring om utkastelse av A fra leilighet i Xgt. 7 i Oslo tas til følge.
2. I saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett betaler A til A/S Balkeby 5260 -femtusentohundreogseksti- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Eva Nygaard Ottesen Odd Jarl Pedersen Petter A. Lossius
Bekreftes for førstelagmannen: