LE-1991-218

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1991-05-21
Publisert:	LE-1991-00218
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom av 21. mai 1991 i ankesak LE-1991-00218A
Parter:	Ankende part: Bodil Rut Waadeland (Prosessfullmektig: Adv. Pål Wøien, Oslo). Motpart: Ole Torjussen (Prosessfullmektig: Adv. Jan S. Arvesen, Sarpsborg).
Forfatter:	1. Lagdommer H. Byrkjeland 2. Lagdommer Johannes Smit 3. Kst. lagdommer Petter A. Lossius
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §180, §174

Etter rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det avsagt slik dom:

Olaf Kristian Waadeland arvet i slutten av 1960-årene en ubebygget eiendom på 9,3 mål på Larkollen. Eiendommen omfattet en større tomt, gnr. 31 bnr. 6 i Rygge, beliggende kort vei fra sjøen på oversiden av en mindre vei. Resten av eiendommen, ca 1 mål, hadde bnr. 9 og strakte seg fra nedsiden av veien til sjøen og omfattet et mindre stykke med egen strandlinje. I 1972 førte Olaf Waadeland opp et hus i to etasjer til bruk som bolig for seg og sin hustru Bodil. I 1987 ønsket Waadelands å bygge en enklere bolig, blant annet på bakgrunn av at Bodil Waadeland hadde brukket lårhalsen og var dårlig til bens. Olaf Waadeland kom i kontakt med Ole Torjussen, og planene om å føre opp et nytt bygg på en tomt, utskilt fra hovedbølet, ble drøftet senhøstes 1986. Torjussen viste interesse for å kjøpe både hovedbølet og det stykke som lå til sjøen, og det ble deretter inngått to kjøpekontrakter, datert 23. desember 1986. Kjøpesummen skulle for bnr. 6 være 2,7 mill. kroner og for bnr. 9 kr 300000,-. Ved tilleggsavtale av 19. januar 1987 ble fordelingen av den totale kjøpesum på 3 mill. kroner endret derhen at 2,5 mill. kroner skulle falle på bnr. 6, mens bnr. 9 skulle betales med kr 500000,-. Det sistnevnte beløp forpliktet Ole Torjussen seg til å betale pr. 21. januar 1987.

Som følge av arealets størrelse var Waadelands eiendom underkastet konsesjonsbestemmelser. Partene kom derfor frem til at man ville foreta en utparsellering, og i samsvar med dette ble det den 2. november 1987 inngått to nye kjøpekontrakter. Etter den ene kjøpte Torjussen tre parseller utgått av eiendommen gnr. 31 bnr. 6 for kr 250000,- pr. parsell, til sammen kr 750000,-. Etter den annen kjøpte Torjussen strandstykket, gnr. 31 bnr. 9, for kr 250000,-. Det ble videre satt opp utkast til en kjøpekontrakt hvoretter Torjussen skulle kjøpe gnr. 31 bnr. 6 for 2 mill. kroner. Det er omstridt om det ble inngått noen avtale i samsvar med dette utkastet, som under enhver omstendighet ikke er underskrevet av noen av partene. Et nytt utkast til avtale om kjøp av gnr. 31 bnr. 6 ble undertegnet av Torjussen den 15. juni 88. I utkastet, som på Torjussens anmodning var satt opp av advokat Geir Kristoffersen, er det innledningsvis uttalt at den tidligere inngåtte avtale om overdragelse for en kjøpesum på kr 2 mill. skulle heves. Samtidig fastsettes en ny kjøpesum på kr 1700000,- i det det samtidig bestemmes at eiendommen skal overtas og kjøpesummen forfalle til betaling ved det tidspunkt da Waadelands nye bolig var ferdig til innflytting. Denne passus i utkastet refererte seg til at Torjussen hadde fått i oppdrag å føre opp en ny bolig for Waadelands på en parsell som skulle skilles ut fra hovedbølet. Boligen ble ikke ferdigstilt våren 1988 som forutsatt. Utkastet av 15. juni 1988 ble overlevert Olaf Kristian Waadeland, som på dette tidspunkt var blitt alvorlig syk. Han ville tenke nærmere over saken før han undertegnet, og Torjussen hørte ikke noe mer om dette før det var gått 4 1/2 måned. I mellomtiden, den 14. september 1988, var Waadeland avgått ved døden.

Ved stevning av 30. november 1988 reiste Bygg-og Eiendomsutvikling AS v/ Ole Torjussen sak mot Bodil Waadeland med krav om refusjon av sine utlegg i forbindelse med den påbegynte husbygging samt en rimelig godtgjørelse for utført arbeide, tilsammen kr 127809,84. Senere trådte Ole Torjussen personlig inn som saksøker isteden for det nevnte selskapet. Bodil Waadeland påsto seg frifunnet. Bodil Waadeland hadde i mellomtiden fått en annen entreprenør til å fullføre nybygget og hadde flyttet inn i dette. Hun hadde i denne forbindelse solgt hovedbølet og reiste 5. januar 1990 motsøksmål med krav om differansen mellom kjøpesummen på kr 1700000 og det beløp salget av eiendommen innbragte.

Moss byrett avsa den 8. november 1990 dom med slik domsslutning:

"I Hovedsøksmålet

Bodil Rut Waadeland dømmes til innen 2-to-uker fra dommens forkynnelse å betale til Ole T.Torjussen kr 87666,- kroneråttisyvtusensekshundredeogsekstiseks 00/100- med tillegg av 15-femten- % rente fra 1. november 1987.

II I motsøksmålet

Ole T. Torjussen frifinnes.

III Bodil Rut Waadeland dømmes til å betale saksomkostninger til Ole T.Torjussen med kr 26600,- kronertyvesekstusensekshundre,-."

Bodil Waadeland har i rett tid påanket byrettens dom og har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:

"1. I hovedsøksmålet:

Bodil-Rut Waadeland frifinnes mot å betale til Ole Torjussen kr 58365,60 med tillegg av 15 % rente fra 1. august 88 til betaling skjer.

2. I motsøksmålet:

Ole Torjussen dømmes til å betale til Bodil-Rut Waadeland kr 498199,60 (527500,- - 29300,40) med tillegg av 15 % rente fra 15. juni 88 til betaling skjer.

3. I begge tilfelle:

Ole Torjussen dømmes til å betale saksomkostninger til Bodil-Rut Waadeland både for by- og lagmannsrett."

Ole Torjussen har tatt til motmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:

"Hovedsøksmålet

Moss byretts dom stadfestes - dog slik at Ole Torjussen tilkjennes fulle saksomkostninger både for by- og lagmannsrett.

Motsøksmålet

Moss byretts dom stadfestes. Ole T. Torjussen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten." Under ankeforhandlingen møtte begge parter med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Ett vitne ble avhørt. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Saksforholdet ellers og partenes anførsler fremgår av byrettens dom og det som sies nedenfor.

Den ankende part hevder at byretten har tatt feil i bevisbedømmelsen og har ved sin prosessfullmektig, advokat Pål Wøien, forøvrig i det vesentlige anført:

De underliggende forhold i de to søksmål er meget nært knyttet til hverandre. Forbindelsen mellom partene tok sin begynnelse i de avtaler som ble inngått 23. desember 1986 og 19. januar 1987 og ble fulgt opp i avtalene av 2. november 1987 om salg av tre parseller med bnr. 21, 22 og 25 samt av bnr. 9. Disse avtaler må igjen sees i sammenheng med utkastet til kjøpekontrakt om salg av hovedbølet for 2 mill. kr, modifisert ved det utkast som er datert 15. juni 1988, underskrevet av Torjussen og levert Olaf Waadeland. Det grunnleggende motivet for forhandlingene med Torjussen var hos Olaf og Bodil Waadeland ønsket om å selge sitt toetasjers hus og skaffe seg en bolig på ett plan. Dette kunne realiseres ved å skille ut ytterligere en parsell, som senere fikk bnr. 23, og føre opp et formålstjenlig hus på denne. Da Torjussen fikk byggeoppdraget, var det en forutsetning at huset skulle ferdigstilles i løpet av vinteren 1987/88, mens Olaf og Bodil Waadeland befant seg i Spania. Torjussen startet byggearbeidet, som imidlertid stoppet opp tidlig i 1988 fordi det oppsto uforutsette vanskeligheter i forbindelse med bestående ledningsnett for vann og kloakk. Da Waadelands vendte tilbake fra Spania utpå våren 1988 ble de skuffet over at huset ikke var ferdig og sterkt uroet av at byggeomkostningene syntes å sprenge de rammer de hadde regnet med. Dette var bakgrunnen for brevet av 9. april 1988 til advokat Geir Kristoffersen med anmodning om bistand til å få solgt tomten med den påbegynte grunnmur. Det bestrides at dette brevet innebar en hevning av avtalen om salg av hovedbølet til Torjussen. Brevet gir bare uttrykk for at fraflytningen måtte utstå til det åpnet seg en passende bomulighet annet sted. Olaf Waadeland var på dette tidspunkt rammet av en alvorlig sykdom, og for ham var det nå maktpåliggende å legge forholdene til rette, slik at Bodil Waadeland kunne få en passende bolig. Olaf og Bodil Waadeland aktet under hver omstendighet å flytte, og det hadde da ingen hensikt å heve avtalen om salg.

Slik byggesaken utviklet seg, ble forholdet til Torjussen anstrengt. Waadeland ønsket å bringe klarhet i forholdene og tok i juni 1988 kontakt med advokat Kristoffersen, som førte i pennen en revidert versjon av tidligere inngått kjøpekontrakt. I den reviderte kjøpekontrakten er kjøpesummen for hovedbølet oppgitt til kr 1700000,-. Beløpet må forståes på bakgrunn av at Waadeland ønsket å oppnå i alt 3 mill. kr for sine eiendommer. Fra dette beløp gikk 1 mill. kr for de parseller som Torjussen hadde kjøpt. Det skulle dessuten utskilles ytterligere to parseller, bnr. 23 og 24. Arealavståelsen, og arronderingen av disse tomter, lå til grunn for at kjøpesummen for hovedbølet nå var fastlagt til 1,7 mill kr istedenfor som tidligere avtalt 2 mill. kr Den kjøpekontrakt som advokat Kristoffersen førte i pennen, og som ble undertegnet av Torjussen den 15. juni 1988, var således en a jourføring av en avtale som det allerede var oppnådd enighet om. Den må derfor anses bindende for Torjussen selv om Olaf Waadeland, formentlig på grunn av sin sykdom, ikke orket å gjennomgå den umiddelbart og heller ikke rakk å undertegne den før han døde.

Det kan ikke anses dokumentert at det er purret på underskrift av avtalen, hverken overfor Olaf Waadeland eller Bodil Waadeland i tiden frem til utgangen av oktober 1988.

I avtaleutkastet av 15. juni 1988 er det innledningsvis inntatt en bestemmelse om at den tidligere inngåtte avtale skulle anses hevet. En slik bestemmelse ville være helt meningsløs hvis man mente at denne avtale var hevet allerede 9. april 1988. At den reviderte avtale skulle innebære et nytt tilbud fra Torjussens side, virker usannsynlig på bakgrunn av at det ikke er satt noen akseptfrist. Den erklæring Bodil Waadeland avga 25. april 1988 vedrørende vann- og kloakkledning over eiendommene gnr. 31, bnr. 6 og 23, ble avgitt av henne som hjemmelsinnehaver for å løse praktiske problemer i forbindelse med utbygningen av utskilte parseller. Den var således ikke noe uttrykk for at avtalen om salg av hovedbølet var hevet. Tvert om oppfattet Torjussen seg selv som eier, hvilket fremgår av den erklæring han avga 31. desember 1987 vedrørende bnr. 6, 21 og 25. Bakgrunnen for at Torjussen ønsket å gå fra avtalen, må formentlig søkes i at markedet for faste eiendommer var på vei nedover høsten 1988.

Bodil Waadeland bestemte seg for å sluttføre byggingen på bnr. 23 og overlot arbeidet til en annen entreprenør. Arbeidet kom på ca 1,3 mill. kr Hun så seg tvunget til å foreta dekningssalg av hovedbølet, som ble solgt for kr 1172500,- med tillegg av dokumentavgifter m.v. Det beløp hun vil gjøre Torjussen ansvarlig for, kr 527500 fremkommer som differansen mellom kr 1700000 og det beløp salget innbragte.

Torjussen har gjort krav på kr 87666,- inklusive mva. som refusjon av de utgifter han ble påført i forbindelse med påbegynnelsen av bolig på bnr. 23, og omkostninger i forbindelse med eventuelt salg av samme tomt med hus under oppføring. Av beløpet finner Bodil Waadeland å kunne godta kr 58356,50. Derimot godtas ikke refusjon av utgifter til rørleggerarbeid, omfattende tilkobling og innstikk med kr 5847,-, eksklusive mva. Rørleggerarbeidet måtte gjøres om, og Torjussens utlegg må han derfor selv bære ansvaret for. Likeså bestrides at han har krav på å få dekket annonseutgifter og utlegg til arbeid med omtegning, til sammen kr 7164,- inklusive mva. Disse utgifter refererer seg til et evenuelt salg til tredjemann av parsell nr. 23 med hus under oppføring. Torjussen hadde intet megleroppdrag, men prøvde å selge etter anmodning fra Kristoffersen. Et refusjonskrav måtte eventuelt være basert på særskilt avtale, og noen slik forelå ikke.

Subsidiært, - dersom motsøksmålet ikke fører frem, bestrides også plikt til å refundere utgifter til tegnearbeider med kr 12 600,- + mva.

Det er vist til dommer i Rt-1964-1260, og Rt-1943-161. Videre er det vist til Krüger: Kontraktsrett, 1989 4.

Ankemotparten hevder at byrettens dom med unntak for saksomkostningsavgjørelsen i hovedsøksmålet er riktig og har forøvrig ved sin prosessfullmektig, advokat Jan S. Arvesen, i det vesentlige anført:

Da Olaf Waadeland som følge av konsesjonsbestemmelsene fant det mest formålstjenlig å skille ut parseller av gnr. 31 bnr. 6, lå forholdene slik an at Torjussen selv måtte påta seg arbeidet med omregulering av eiendommen og utparselleringen. Arbeidet kan tidfestes til august 1987 og resultatet reflekteres i de avtaler som ble inngått 2. november 1987.

Det bestrides ikke at det på dette tidspunkt også var enighet om salg av den gjenværende del av gnr. 31 bnr. 6, etter at bnr. 21,22 og 25 var skilt ut. Det var imidlertidig en forutsetning at denne eiendom skulle betales med kr 1,7 mill og ikke 2 mill. kroner som kjøpesummen er beløpsfestet til i det udaterte utkast til kjøpekontrakt. Bakgrunnen var utskillingen av bnr. 23, den parsell der Waadelands skulle føre opp sin nye bolig. I forbindelse med arronderingen av parsellene 23 og 24, som ble fradelt den utskilte parsell til bruk for Waadeland, ble bnr. 6 beskåret ytterligere.

Senhøstes 1987 ble Waadelands byggeplan konkretisert, i det det ble utarbeidet tegninger for et nybygg på 210 m2. Omkostningene ble anslått til ca kr 911000,-. I november 1987 ble arbeidet satt i gang, og meningen var at dette skulle koordineres med Olaf og Bodil Waadelands fravær.

Torjussen hadde ukentlig kontakt med Waadeland over telefon og underrettet ham om de vanskeligheter som oppsto som følge av at den prosjekterte enebolig ville komme til å ligge over en bestående vann- og kloakkledning. Dette førte igjen til at Rygge kommune satte frem krav om at den private ledning skulle omlegges og dessuten gis større kapasitet. De forhold som av denne grunn nødvendigvis måtte føre til merutgifter, må helt og holdent være Waadelands ansvar.

Torjussen måtte oppfatte Waadelands brev av 9. april 1988 som en hevning av kjøpeavtalen, og etter dette opphørte kontakten mellom partene.

Da det nå så ut til at Olaf og Bodil Waadeland ønsket å bli boende i sitt gamle hus, fattet Torjussen interesse for å kjøpe parsell nr. 23. Med utgangspunkt i Olaf Waadelands brev av 9. april 1988 hadde advokat Kristoffersen gitt Torjussen i oppdrag å skaffe kjøper til denne parsell med bygg under oppføring. Det var i den forbindelse at Torjussen måtte få den erklæring, datert 25. april 1988, som Bodil Waadeland avga som hjemmelsinnehaver til bnr. 6 og 23.

Imidlertid bestemte Olaf Waadeland seg for likevel ikke å ville selge bygget som var under oppføring. Torjussen tilbød seg da å kjøpe hovedbølet mot å få refundert sine omkostninger. Tilbudet ble fremsatt gjennom advokat Kristoffersen som diskuterte forholdet med Olaf Waadeland. Advokat Kristoffersen og Olaf Waadeland kom endelig frem til enighet om vilkår, som fikk uttrykk i det utkast til kjøpekontrakt, som er datert 15. juni 1988 og ble levert Olaf Waadeland personlig. Ved den nevnte reduksjon av kjøpesummen fra 2 mill. kroner til 1,7 mill. kroner var det foruten utskillinger av parsellene 23 og 24 også tatt hensyn til at det var avstått veigrunn. Parsellene og den avståtte veigrunn utgjorde et areal på ca 1000 m2.

Etter at Olaf Waadeland hadde fått kontraktsutkastet, ble det i henhold til opplysninger fra advokat Kristoffersen purret muntlig på svar flere ganger. Først 4 1/2 måned senere ble det reagert ved høyesterettsadvokat Thv. Grindstads forespørsel i brev av 31. oktober 1988 på vegne av Bodil Waadeland om Torjussen nå var beredt til å oppfylle avtalen av 15/6-88. Etter så lang tid kunne imidlertid Torjussen ikke være bundet av sitt tilbud slik det fremgår av avtaleutkastet av 15/6 s.å. Når det gjelder hovedsøksmålet henholder ankemotparten seg til byrettens dom. Torjussen har i forbindelse med nybygget for Waadelands handlet i deres interesse og må ha krav på refusjon av utgifter. Dette må også omfatte de utlegg han har hatt i forbindelse med de salgsfremstøt som han fikk i oppdrag å gjøre.

Lagmannsretten er med en mindre modifikasjon for hovedsøksmålets vedkommende, og i motsøksmålet, kommet til samme resultat som byretten og bemerker:

I hovedsøksmålet er partene enige om at Ole Torjussen har krav på å få dekket utgifter som han er påført i forbindelsen med utførte arbeider med Olaf og Bodil Waadelands nybygg. Omfanget av Bodil Waadelands nevnte refusjonsplikt er imidlertid omstridt, idet den ankende part bare kan godta refusjon for kr 58356,50 av kr 80502 inklusive mva. Videre bestrider Bodil Waadeland plikten til å refundere utgifter i forbindelse med annonsering av nybygget for salg og utlegg til arbeider med omtegning i forbindelse med fullføringen.

Etter lagmannsrettens oppfatning må Bodil Waadeland være forpliktet til å dekke Torjussens samlede utgifter i forbindelsen med selve byggeoppdraget. Disse beløper seg til i alt kr 80502 inklusive mva. Hun må således refundere utgifter både til rørlegger for tilkopling og innstikk med kr 5847,- og "tegnearbeid/skisseforslag/anmeldelsestegninger" med kr 12600,-, begge beløp eksklusive mva.

Lagmannsretten legger til grunn at Torjussen fikk i oppdrag av advokat Kristoffersen å finne kjøper til parsell nr. 23 med nybygg under oppføring, og Bodil Waadeland må på denne bakgrunn også dekke utgiftene til annonsering, kr 2610 + mva.

Lagmannsretten finner imidlertid ikke grunnlag for å pålegge Bodil Waadeland å dekke utgiftene i forbindelse med omtegning i tilknytning til salgsfremstøtet, kr 3360 + mva. kr 602,70, tilsammen kr 4032. Dette beløp går således til fradrag i det hun ble forpliktet til å betale i henhold til byrettens dom. Refusjonsbeløpet blir således begrenset til kr 83634,- inklusive mva.

Når det gjelder motsøksmålet er lagmannsretten enig med byretten i at de kontrakter som ble inngått 23. desember 1986 og 19. januar 1987 er falt bort. Disse innebar at Torjussen skulle overta Waadelands eiendom for 3 mill. kroner med rett for Waadelands til å få utskilt en parsell for et planlagt nybygg. Bortfallet var en naturlig følge av de avtaler som ble inngått 2. november 1987 og som innebar grunnleggende endringer av de opprinnelige avtaler. Hovedintensjonen var imidlertid den samme, at Waadelands skulle selge sin eiendom med rett til å få fraskilt en parsell der de kunne føre opp ett nytt hus på ett plan, tilpasset sine behov. Det er ikke klarlagt hvorfor utkastet til kontrakt med en kjøpesum på 2 mill. kroner for hovedbølet ikke ble undertegnet, men det er grunn til å anta at årsaken kan ligge i en påkrevet revisjon av kjøpesummen, idet det skulle skilles ut to parseller, nr. 24 og nr. 23, der Waadelands skulle føre opp sitt nybygg.

Lagmannsretten finner det klart at brevet av 19. april 1988 fra Olaf Waadeland til advokat Kristoffersen innebar en fullstendig omvurdering fra Waadelands side. I brevet får advokat Kristoffersen anmodning om å bistå med salg av den utskilte parsell med påbegynt grunnmur, idet det gis uttrykk for at Waadelands akter å bli boende på hovedbølet inntil annen bomulighet blir funnet. Bakgrunnen for brevet må søkes i den skuffelse Waadelands følte fordi forutsetningene når det gjalt fremdriften av nybygget sviktet, og fordi utgiftene syntes å bli vesentlig høyere enn de tidligere hadde regnet med da Torjussen fikk byggeoppdraget. Etter lagmannsrettens oppfatning gir brevet klart uttrykk for at Waadeland på dette tidpunkt anså seg løst fra den forpliktelse han tidligere hadde påtatt seg til å overdra hovedbølet til Torjussen.

Imidlertid ombestemte Waadelands seg og lot en annen entreprenør oppføre nybygget. Dette ga grunnlaget for en fornyet kontakt mellom partene, denne gang formidlet av advokat Kristoffersen. Disse drøftelser ledet til det utkast til kjøpekontrakt som er datert 15. juni 1988 og som ble ført i pennen av advokat Kristoffersen. I utkastet er kjøpesummen stipulert til 1,7 mill. kroner, et beløp som det er naturlig å se på bakgrunn av de arealavståelser som var foretatt fra bnr. 6. I utkastet er det også uttalt en klar forutsetning om at overtakelsen av hovedbølet skal skje når nybygget er ferdig til innflytting i løpet av 1988.

Noen reaksjon på utkastet av 15/6-88 kom ikke fra Olaf Waadeland, og etter hans død heller ikke fra Bodil Waadeland før det var gått ca 4 1/2 måned, og advokat Grindstad på hennes vegne tok opp spørsmålet i brev av 31. oktober 1988 til advokat Kristoffersen.

Etter lagmannsrettens oppfatning kan Torjussen etter så lang tid som 4 1/2 måned ikke anses bundet av den forpliktelse han påtok seg ved å underskrive utkastet til kjøpekontrakt i juni 1988. Det legges også vekt på at utkastet uttrykkelig viste til at overtakelsestidspunktet skulle være i 1988, uten at nærmere tidfesting er foretatt, og det var klart at nybygget da ikke kunne ferdigstilles innen årets utløp. Det vises også til at advokat Kristoffersen uten hell henvendte seg til Bodil Waadeland for å få svar.

Etter det resultat lagmannsretten er kommet til, har motsøksmålet ikke ført frem, og byrettens dom blir for så vidt å stadfeste.

Anken i hovedsøksmålet har delvis ført frem, men bare på et tvistepunkt av liten betydning. Det må videre anses klart at de vesentlige utgifter er voldt ved de tvistepunkter, hvor den ankende part har tapt. Lagmannsretten finner etter dette at Bodil Waadeland må tilpliktes å erstatte saksomkostninger fullt ut i hovedsøksmålet, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §174 annet ledd.

Anken i motsøksmålet har ikke ført frem. I samsvar med hovedreglen i tvistemålsloven §180 første ledd tilpliktes den ankende part å erstatte ankemotparten saksomkostningene for lagmannsretten.

Lagmannsretten er enig i byrettens avjørelse av saksomkostningsspørsmålet både når det gjelder hovedsøksmålet og motsøksmålet. For så vidt blir byrettens dom å stadfeste. For hovedspørsmålet har dette ikke fått uttrykk i byrettens domsslutning.

I samsvar med fremlagt omkostningsoppgave fastsettes ankemotpartens saksomkostninger til kr 23250,- hvorav kr 18000,- er salær.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I Hovedsøksmålet:

Bodil Rut Waadeland dømmes til å betalte til Ole T. Torjussen 83634 - åttitretusensekshundreogtrettifire 00/100 - kroner med tillegg av 15 - femten - % rente p.a. fra 1/8-1988 til betaling skjer.

Saksomkostninger for byretten tilkjennes ikke.

II Motsøksmålet:

Byrettens dom, punktene II og III stadfestes.

III

Bodil Rut Waadeland dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale Ole T. Torjussen saksomkostninger for lagmannsretten med 23250 - tjuetretusentohundreogfemti 00/100 - kroner, skjønnsmessig fordelt med en halvpart på hvert av søksmålene.

H. Byrkjeland Johannes Smit Petter A. Lossius