LE-1991-2313
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1991-11-14 |
| Publisert: | LE-1991-02313 |
| Stikkord: | Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1991-02313 K |
| Parter: | Den kjærende part: Pål Walstad (Prosessfullmektig: advokat Morten Broch Poulsson, Oslo). Kjæremotpart: Per Ødegaard (Prosessfullmektig: advokat Ketil Harald Brønner, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Eva Nygaard Ottesen, formann 2. Lagdommer Odd Jarl Pedersen 3. Lagdommer Torolv Groseth |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §172, §180, §181, §67, Husleieloven (1939) §10 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
I sak om oppsigelse av leiekontrakter for h.h.v. bolig og fjøs reiste Per Ødegaard 15. juli 1991 sak mot Pål Walstad med slik påstand:
1. Pål Walstads oppsigelse av 1. juli 1991 av boligleiekontrakt med Per Ødegaard kjennes ugyldig.
2. Pål Walstads oppsigelse av 1. juli 1991 av avtale om leie av fjøs med Per Ødegaard kjennes ugyldig.
3. Per Ødegaard tilkjennes saksomkostninger.
I tilsvar av 30. august 1991 nedla Pål Walstad slik påstand:
1. Saken avvises forsåvidt gjelder oppsigelsen av fjøsleieforholdet.
2. Pål Walstad frifinnes.
3. I begge tilfelle: Pål Walstad tilkjennes saksomkostninger.
I prosessskrift av 13. september ga Per Ødegaard uttrykk for at saksøkte i tilsvaret fullt ut har imøtekommet hans krav i saken. Han ber om at retten avsier hevningskjennelse og at han tilkjennes saksomkostninger, jfr. tvistemålsloven §175 annet ledd.
Nes herredsrett avsa 20 september 1991 kjennelse med slik slutning:
1. Saken heves.
2. Pål Walstad tilpliktes inne 14 - fjorten - dager å erstatte Per Ødegaard saksomkostninger med 8260,- åttetusentohundreogseksti - kroner.
Pål Walstad har i rett tid påkjært saksomkostningsavgjørelsen til lagmannsretten, og har nedlagt slik påstand:
Nes herredsretts kjennelse av 20. september 1991, pkt. 2 om saksomkostninger, oppheves, og den kjærende part tilkjennes saksomkostninger med kr 3240,-.
Per Ødegaard har tatt til gjenmæle og har nedlagt slik påstand:
Pkt. 2 i Nes herredsretts hevningskjennelse av 20. september 91 stadfestes.
Per Ødegaard tilkjennes saksomkostninger med kr 2400,-.
Pål Walstad har ved sin prosessfullmektig, advokat Morten Broch Poulsson, for lagmannsretten gjort gjeldende:
Når det gjelder fjøsleieforholdet hadde advokat Brønner i telefonsamtale advisert et mulig standpunkt om at kjæremotparten hadde rett til forlengelse av kontrakten utover 1. april 1992. Oppsigelsessaken kunne i så fall ha interesse utover den forlengede fraflyttingsfrist.
Herredsretten avgjorde saksomkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §175 annet ledd. Det fremgår ikke at herredsretten har utøvet noe skjønn, f. eks. i forhold til den begrunnelse den kjærende part ga for den forlengede fraflyttingsfrist eller i forhold til andre omstendigheter i saken. Avgjørelse må derfor oppheves. Videre er det i rettspraksis fastslått at det er et vilkår for ileggelse av saksomkostninger at det må " anses helt på det rene at forpliktelsen har bestått", jfr. Rt-1977-707, in casu at oppsigelsen er ugyldig. Det er i saken ikke helt på det rene at oppsigelsen var ugyldig. Bevisføringen da saken ble avsluttet var meget sparsom, og partenes ord sto mot hverandre. I tilsvaret var det fremsatt provokasjoner vedrørende faktum. Herredsretten har ikke prøvet om det var på det rene at forpliktelsen besto. Denne feilen må føre til opphevelse.
Når det gjelder boligleieforholdet var det ikke tidsbegrenset. Kontrakten løp til 1.april 1991 og deretter på vanlig oppsigelse, jfr. husleieloven §10. Motparten har derfor selv valgt å avslutte boligleieforholdet fordi fristen ble forlenget til 1.april 1992. Det er da tvistemålsloven §67 første ledd som kommer til anvendelse, hvoretter kravet om ugyldighet er frafalt. I et slikt tilfelle er det tvistemålsloven §175 første ledd som regulerer saksomkostningsansvaret.
Kjæremotpartens prosessskrift av 13. september ble mottatt av den kjærende parts prosessfullmektig den 18. september uten følgeskriv eller frist for bemerkninger. Herredsretten avsa sin kjennelse 20. samme måned. Noen reell mulighet til bemerkninger forelå ikke. Dette er en saksbehandlingsfeil som har hatt betydning for avgjørelsen, og som må føre til opphevelse.
Per Ødegaard har ved sin prosessfullmektig, advokat Ketil Brønner, for lagmannsretten gjort gjeldende: Det er feil når Pål Walstad hevder at herredsretten har gjort feil ved saksbehandlingen. Prosessfullmektigen mottok begjæringen om heving 18. september. Hovedforhandling var da allerede berammet til 26. september, og det måtte således i denne situasjon fremstå som klart for advokat Poulsson at eventuelle innsigelser mot Ødegaard hevningsbegjæring i tilfelle måtte fremsettes omgående og umiddelbart.
Det er på det rene at Per Ødegaard i denne saken aldri har gjort gjeldende at hans leieforhold med motparten skulle løpe etter 1. april 1992. Det vises til stevningen som kun retter seg mot oppsigelses av 1. juli 1991.
Pål Walstad har riktignok i tilsvaret tatt forbehold om å kreve fastsettelsesdom for at leieforholdet skal avsluttes pr. 1. april 1992. Men Walstad ville ikke ha kunnet kreve slik fastsettelsesdom. Han måtte i tilfelle ha reist motsøksmål. Det antas at et eventuelt motsøksmål av denne art måtte ha blitt avvist p.g.a. manglende rettslig interesse fordi det ville dreiet seg om et fremtidig og hypotetisk tvistespørsmål. Det er derfor feilaktig når den kjærende part gir inntrykk av at saken dreier seg om noe mer enn hans oppsigelse av 1. juli 1991.
Det er heller ikke korrekt å hevde at Ødegaard selv har "valgt å avslutte boligleieforholdet fordi fraflyttingsfristen ble forlenget til 1. april 1992." Ødegaard har bare konstatert at hans søksmål er imøtekommet ved at Walstad har trukket oppsigelsen tilbake.
Den kjærende parts fremleggelse i kjæremålet av nye bevis vedrørende sin subsidiære anførsel, kan neppe ha betydning for saksomkostningsspørsmålet.
Det saken i herredsretten i all enkelhet gjaldt, var gyldigheten av Walstads oppsigelse av 1. juli 1991. Den oppsigelse ble av Ødegaard bestridt i stevningen, hvoretter Walstad i tilsvaret aksepterte at begge leieforhold skulle løpe videre til 1. april 1992. Herredsretten har på dette grunnlag helt korrekt funnet at Ødegaard burde tilkjennes saksomkostninger etter tvistemålsloven §175 annet ledd. Bestemmelsen gir retten diskresjonær adgang til å treffe slik avgjørelse. Noen nærmere begrunnelse for avgjørelsen enn den som fremgår av kjennelsen antas neppe påkrevet.
Når det gjelder den kjennelsen som den kjærende part har påberopt, Rt-1977-707, var saksforholdet i den saken ganske annerledes enn i nærværende sak.
Lagmannsretten bemerker:
Kjæremål over en saksomkostningsavgjørelse kan bare erklæres på det grunnlag at avgjørelsen er i strid med loven, jfr. tvistemålsloven §181 annet ledd. Den skjønnsmessige adgang retten har til å fravike loven hovedregler kan ikke overprøves av kjæremålsinstansen. I praksis har man imidlertid gått ut fra at avgjørelsen har vært i strid med loven hvis det skjønn som har vært utøvet ikke har vært forsvarlig. Kjæremålsretten kan også prøve om det foreligger saksbehandlingsfeil ved saksomkostningsavgjørelsen.
Herredsretten har avgjort omkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §175 annet ledd, som gir retten adgang til å tilkjenne saksøkeren saksomkostninger hvis den forpliktelse som var sakens gjenstand har falt bort ved etterfølgende omstendigheter. Herredsretten har begrunnet sin avgjørelse med at oppsigelsene ikke lenger har aktualitet. Det fremgår ikke av herredsrettens begrunnelse om retten ved avgjørelsen har vurdert hvorvidt forpliktelsen har bestått, slik rettspraksis har fastslått er et vilkår for å ilegge saksøkeren saksomkostninger, jfr. Rt-1977-707. Lagmannsretten har derfor ikke grunnlag for å vurdere om herredsretten har anvendt loven riktig.
Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse blir etter dette å oppheve og saken hjemvises til ny behandling i herredsretten.
Ved den nye behandling mener lagmannsretten at Høyesteretts uttalelse i Rt-1977-707 må forstås slik at det ikke kan kreves sterkere bevis enn at det har vært overveiende sannsynlig at forpliktelsen har bestått.
Etter resultatet må Per Ødegaard erstatte Pål Walstad hans saksomkostninger for lagmannsretten, jfr, tvistemålsloven §180 annet ledd jfr. §172 første ledd. Saksomkostningene settes til kr 3240,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens kjennelse pkt. 2 oppheves, og saksomkostningsavgjørelsen hjemvises til ny behandling i herredsretten.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Per Ødegaard å betale til Per Walstad 3240 - tretusentohundreogførti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.
Eva Nygaard Ottesen Odd Jarl Pedersen Torolv Groseth
Bekreftes for førstelagmannen: V