LE-1991-2333
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-01-16 |
| Publisert: | LE-1991-02333 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eiker, Modum og Sigdal namsrett Nr. 91-00370C - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-02333K. |
| Parter: | Den kjærende part: Helge Berg (Prosessfullmektig: Advokat Olav Sundet), Oslo. Kjæremotpart: Ragna Vibe Olsen (Prosessfullmektig: Advokat Alf Skogly). |
| Forfatter: | Lagmann Jørgen Wilberg, formann. Lagdommer Johannes Smit. Ekstraord. lagdommer Erik Smedsrud |
| Lovhenvisninger: | Sameigelova (1965) §15, Tvistemålsloven (1915) §180, §403 |
Eiendommen Drolsum gnr. 100 bnr. 11 i Modum kommune ligger i sameie mellom Ragna Vibe Olsen og Helge Berg. Ved prosesskrift av 6.5.1991 til Eiker, Modum og Sigdal namsrett begjærte Ragna Vibe Olsen med hjemmel i sameieloven §15 sameiet oppløst ved tvangsauksjon. Helge Berg tok til gjenmæle mot oppløsningsbegjæringen i prosesskrift av 12. juni 1991. Den 12. september 1991 avsa namsretten kjennelse med slik slutning:
1. Eiendommen "Drolsum" gnr. 100, bnr. 11 i Modum blir å selge ved oppløsningsauksjon i henhold til sameieloven §15.
2. Helge Berg skal betale kr 7364,- i saksomkostninger til Ragna Vibe Olsen innen 14 -fjorten- dager fra forkynnelse av denne kjennelse.
Helge Berg v/prosessfullmektig advokat Olav Sundet, har påkjært namsrettens kjennelse ved kjæremålserklæring datert 7. oktober 1991. Kjæremålet er rettidig. Helge Berg har nedlagt slik påstand:
1. Kravet om at eiendommen "Drolsum", gnr. 100 bnr. 11 i Modum blir å selge ved oppløsningsauksjon i henhold til sameieloven §15 tas ikke til følge.
2. Helge Berg tilkjennes omkostninger både for Namsretten og Lagmannsretten.
Ragna Vibe Olsen v/prosessfullmektig advokat Alf Skogly, har tatt til gjenmæle i kjæremålstilsvar av 15. oktober 1991. Hun har lagt ned slik påstand:
1. Eiker, Modum og Sigdal namsretts kjennelse av 12. september 1991 stadfestes.
2. Helge Berg dømmes til å betale saksomkostninger til Ragna Vibe Olsen også for lagmannsretten i anledning kjæremålet.
Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av namsrettens kjennelse og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Helge Berg har for lagmannsretten i det vesentlige anført:
Berg ble medeier i eiendommen våren 1991 etter at han hadde løst sin halvdel på odel. Etter sameieloven er det et krav at sameieforholdet skal oppsies før det eventuelt begjæres tvangsoppløsning. Det ble ikke gjort. At det før Berg ble medeier, ble tatt initiativ fra motpartens side til å få det fremtidige sameie oppløst, kan ikke tillegges noen betydning. Lovens krav om rimelig varsel er ikke oppfylt og begjæringen kan av den grunn ikke tas til følge. Berg overtok sin eiendom den 14. april 1991 og det er først fra dette tidspunkt at det ble aktuelt med oppsigelse. Et sameie må få tid til å virke før oppsigelse kan fremsettes. Berg fremholder videre at namsretten har tatt feil når den er kommet til at det i juli 1991 ikke ble inngått noen avtale mellom partene om fortsatt sameie. Forutsetningen var at Berg skulle ordne med nærmere avtale om dette. Intet dokument forelå således til underskrift da partene ble enige. Det er derfor ikke påfallende at Ragna Vibe Olsens underskrift ikke foreligger. Da Berg den 22. juli 1991 skrev til sin daværende advokat, ba han om at det ble innhentet bekreftelse for avtalen fra Jørgen Kjemperud og Gunhild Kittelsen, som var til stede da drøftelsene med Ragna Vibe Olsen fant sted. Disse to personer påberopes som vitner. Det er derfor nødvendig med muntlig forhandling for lagmannsretten. Da det er omtvistet om det sommeren 1991 ble inngått avtale om fortsatt sameie, foreligger slike særlige grunner som nevnt i tvistemålsloven §403 for å holde muntlig forhandling. Videre kan bevisopptak besluttes holdt med hjemmel i §402.
Til Ragna Vibe Olsens anførsel om at en ordning med varig sameie er umulig, fremholder Berg at anførselen er uten forankring i de faktiske forhold. Partene har sommeren 1991 drevet hver sin del av eiendommen og har også vært enige om en bruksdeling av bygningene.
For øvrig henholder Berg seg til sine anførsler for namsretten.
Ragna Vibe Olsen har for lagmannsretten i det vesentlige anført:
Ved herredsrettens kjennelse av 10. september 1990 ble det avgjort at Berg den 14. april 1991 skulle overta en halvpart av eiendommen i henhold til odelsrett. Fra 10. september 1990 var det således på det rene at Berg ville bli eier av eiendommen den 14. april 1991. Da det hele tiden har vært klart at noen varig sameieordning var umulig, ble det foreslått oppløsningsauksjon dels fra Bergs side, og dels fra Ragna Vibe Olsens side inntil Berg i brev av 20. mars 1991 meddelte at han hadde ombestemt seg. At det i et tilfelle som dette ikke skulle være anledning til å varsle om oppløsning av et sameie som etter rettens beslutning vil oppstå, fremgår ikke av sameieloven regler. Det er ikke ofte at en sameier har fått et så grundig varsel om et ønske om oppløsning av et sameie som Berg i det foreliggende tilfelle.
Motpartens anførsel om at det er inngått ny avtale om fortsatt sameie, ble bestridt for namsretten og bestrides fortsatt. Forholdene omkring dette sameiet har vært ekstremt vanskelige, og det har vært umulig å tenke på fortsatt sameie. Spørsmålet ble prøvet av namsretten, som ikke fant bevis ført for at noen slik avtale var inngått til tross for at motparten påberopte seg både dokumentbevis og vitneforklaringer. En avtale om fortsatt sameie ville da også ha stått i strid med det som har foregått mellom partene i over ett år forut for juli 1991. Spørsmålet om oppløsning av dette sameiet har vært så grundig behandlet over så lang tid at det ikke kan være rimelig grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen i tvistemålsloven §403 om at kjæremål skal avgjøres uten muntlig forhandling.
For øvrig anfører Ragna Vibe Olsen at det ikke er nødvendig for den part som ønsker et sameie oppløst, å begrunne dette nærmere.
Lagmannsretten - som finner at det ikke foreligger særlige grunner for muntlig forhandling, jfr. tvistemålsloven §403, og derfor avgjør saken uten slik forhandling - er kommet til samme resultat som namsretten og skal bemerke:
Etter sameieloven §15 har hver sameier rett til å få sameiet oppløst. Det er ikke omtvistet at oppløsning i tilfelle skal skje ved auksjon etter sameieloven §15.
I dette tilfelle foreligger ikke dom eller annet tvangsgrunnlag for oppløsning, men retten har funnet at begge de innsigelser som den kjærende part har reist mot oppløsningskravet, er klart grunnløse.
Retten anser det utelukket at Ragna Vibe Olsen har inngått noen avtale med den kjærende part som har fratatt henne retten til å kreve sameiet oppløst eller sagt noe til ham som har denne rettsvirkning.
Allerede den 16. januar 1991, straks det var klart at Helge Berg skulle overta halvparten av eiendommen, tok Ragna Vibe Olsen ved sin advokat initiativ til oppløsning av det sameie som ville oppstå. Helge Berg var i prinsippet enig i oppløsning og fremmet forslag om fremgangsmåte i brev av 29. januar 1991. Ragna Vibe Olsen aksepterte dette, men Berg gikk siden fra sitt forslag. Ragna Vibe Olsen har deretter konsekvent og bestemt fastholdt sitt oppløsningskrav. Hun har videre bestemt benektet at hun har fragått dette.
Den kjærende part har tilbudt som bevis for sin anførsel forklaring fra to vitner som kan bekrefte riktigheten av det anførte i Helge Bergs brev av 22. juli 1991 til advokatfirmaet Vislie, Ødegaard & Kolrud v/advokat Brekken hvor det er anført: Det er ført samtaler mellom Ragna Vibe Olsen og undertegnede. Det er kommet til forlik ang. sameie. Sameie skal fortsette, og undertegnede ble anmodet om å utarbeide en sameieavtale. Dette forlik bes meddelt advokat Alf Skogly og Eiker, Modum og Sigdal namsrett.
Retten har funnet å ville nekte føring av disse bevis idet retten har funnet at det ved bevisopptak av disse to vitner ikke er rimelig mulighet for at det kan komme frem opplysninger av betydning for avgjørelsen, jfr. Rt-1990-373. Det bemerkes at retten forutsetter at vitnene vil si det samme som fremgår av deres påtegning på brevet. Retten finner det likevel utelukket at Ragna Vibe Olsen har oppgitt sitt oppløsningskrav hvorom det vises til hva retten ovenfor har anført. Det tilføyes at namsretten, som hørte det ene vitne, fant forklaringen lite troverdig.
Retten finner videre at Helge Berg har fått slikt varsel om oppløsningkravet som sameieloven §15 stiller som betingelse for at oppløsning kan kreves. Det vises for så vidt til at Ragna Vibe Olsen ved sin advokat allerede 16. januar 1991, det vil si før Helge Berg ble deleier av eiendommen, varslet om sitt oppløsningsønske, et ønske eller krav som siden konsekvent er fastholdt.
Namsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten er enig i namsrettens omkostingsavgjørelse. Kjæremål er anvendt forgjeves og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd blir Helge Berg tilpliktet å betale sakens omkostninger også for lagmannsretten. Disse settes til kr 3000,- i samsvar med Ragna Vibe Olsens krav.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Helge Berg 3.000 -tretusen- kroner til Ragna Vibe Olsen innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelse.