LE-1991-2337
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-02-14 |
| Publisert: | LE-1991-02337 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Førsteinstans - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-02337 M. (Avgjørelsen er rettskraftig). |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Nicolaisen) mot A (Forsvarer: Adv. Ole Edw. Hagen) |
| Forfatter: | Sverre Bjørnsen, Knut Beverfelt, Ole Haugstad, Kjell Nicolaisen, Kjell Hexeberg, Anna Bergsvik, Arild Jan Bjelde |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §52, §62 |
Dom :
Tiltalte, A, bopel - - - 26, X, er født xx.xx.1926. Tiltalte har tidligere arbeidet som reparatør ved Y flyplass, oppgir å få utbetalt ca kr 125000,- pr. år i pensjon. Tiltalte er enkemann. Tiltalte er tidligere ustraffet. Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 23. oktober 1991 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter straffeloven §195 For å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.
a) Våren 1991 på bopel i - - - 26 i X, førte han en finger inn i skjeden til B, født xx.xx.1985.
b) Våren 1991 på bopel i - - - 26 på X, førte han ved en eller flere anledninger en finger inn i skjeden til C, født xx.xx.1984 og/eller fikk henne til å masturbere seg til sædavgang.
Straffeloven §62 får anvendelse.
- - o0o - -
Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutning vært forelagt 2 hovedspørsmål, hvorav 1. hovedspørsmål er besvart med ja og 2. hovedspørsmål med nei. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.
Tiltalte blir etter dette å frifinne for et tilfelle av overtredelse av straffeloven §195, jfr. tiltalebeslutningens post a.
Han blir imidlertid å dømme for et tilfelle av overtredelse av straffeloven §195 i samsvar med den rettede tiltalebeslutnings punkt b.
Ved straffutmålingen legger retten til grunn at tiltalte vinteren og våren 1991 på sin bopel i - - - 26 på X ved flere anledninger førte en finger inn i skjeden til C, født xx.xx.1984 og dessuten for at han ved en anledning fikk henne til å masturbere seg til sædavgang. Ved utmålingen av straffen har retten lagt til grunn at det som utgangspunkt må reageres strengt overfor seksuelle forgåelser mot små barn. I dette tilfellet har forgåelsen skjedd over noen måneder, men det er ikke utvist noen form for vold eller brukt trusler om vold.
Forsvareren har prinsipalt bedt om at tiltalte må idømmes en betinget fengselsstraff. Retten er etter en nøye vurdering kommet til at det i denne saken foreligger særlige og tungtveiende omstendigheter som bør lede til at det gis en betinget dom.
Tiltalte har i 1987 hatt et hjerneinfarkt (hjerneslag) og det er ved undersøkelser påvist betydelige åreforkalking i de store pulsårene til hjernen. Det foreligger en uttalelse av 21. januar 1992 fra psykiatrisk sakkyndige dr.med. Berthold Grunfeld som også forklart seg muntlig for retten. Det er opplyst at tiltalte vokste opp under fattigslige forhold i barndomshjemmet, at han var nr. 5 av 10 søsken og at faren var drikkfeldig og at også noen av brødrene har utviklet alkoholmisbruk.
Det gikk forholdsvis bra med tiltalte så lenge han var ansatt som maskinreparatør ved Y flystasjon frem til han ble uførepensjonert i begynnelsen av 1980-årene. Tiltaltes eget alkoholforbruk tiltok betydelig etter han i 1984 mistet sin kone og det skjedde en mental forandring etter han i 1987 hadde et hjerneslag. Den sakkyndige har konkludert med at tiltalte må anses som lidende av varig svekkede sjelsevner som følge av et nesten livslangt kronisk alkoholmisbruk og den omtalte organisk betingede og omfattede hjerneskade. Tiltalte er betydelig redusert. Den sakkyndige har også uttalt at tiltalte ikke er i stand til å sone en fengselsdom og at det er fare for at han ved innsettelse i fengsel vil kunne utvikle en forvirringssykose.
Under henvisning til det den sakkyndige har uttalt finner retten at tiltaltes alder og mentale svekkelse må tillegges så stor betydning ved straffutmålingen at den fengselsstraff som må idømmes bør gjøres betinget. Fengselsstraffen settes til fengsel i 8 måneder med fradrag av 5 dager for utholdt varetektsarrest. I medhold av straffeloven §52 følgende gjøres straffen betinget med 3 års prøvetid. Retten har funnet støtte i dette resultat i dommen inntatt i Rt-1968-927 og Rt-1986-989.
Tiltalte er for tiden innlagt i - - -hjemmet i Z, som imidlertid skal omorganiseres og det er tvilsomt om tiltalte kan være der utover 15. mars 1992. Det vil også være meget uheldig om han på det nåværende tidspunkt kom tilbake til sitt tidligere hjem på X. Retten finner at det i dette tilfelle er av særlige stor betydning at tiltalte snarest mulig blir stillet under tilsyn av Kriminalomsorgen i frihet, slik at man der kan få vurdert og tatt stilling til om tiltalte kan få opphold i en annen institusjon, for eksempel Frelsesarmens hjem, Håpets dør i Fetsund. Av den grunn settes tilsynstiden til 3 år.
Aktor har lagt ned påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning til C med kr 41190,- hvorav kr 40000,- er oppreisning og kr 1190,- er erstatning for utgifter som C har hatt.
Forsvareren har ikke hatt noe å bemerke til erstatningskravet på kr 1190,-, men har anført at det i dette tilfelle ikke er tilstrekkelig grunn til å idømme oppreisning, subsidiært at oppreisningen gis med et lavere beløp.
Retten har fått fremlagt en uttalelse av 7. februar 1992 fra psykolog Mari Høverstad ved X barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk. Hun har foretatt en lekeoppservasjon med C og har hatt ytterligere et par timer sammen med henne. Bakgrunnen for hennes kontakt har vært å kunne bistå foreldrene i det reparasjonsarbeidet de og datteren holder på med og å kartlegge et eventuelt behandlingsbehov hos C. Det fremgår av uttalelsen at C ikke i øyeblikket er i behov av videre individuell psykoterapautisk bistand, men det ses ikke bort fra at hun i fremtiden i forbindelse med pubertet, seksuell debut eller når hun selv får barn, kan få bruk for terapautisk bistand.
Retten fastsetter erstatningen til C skjønnsmessig til kr 16190,-. Det vises i denne forbindelse til Rt-1988-532 der Høyesterett gir uttrykk for at det ved utmålingen av oppreisningen i utgangspunktet må baseres på en bred skjønnsmessig vurdering av hva det i det konkrete tilfelle vil være rimelig å tilkjenne og det er der gitt uttrykk for de sentrale momenter som det bør tas hensyn til ved en slik vurdering. Ved erstatningsutmålingen er det da lagt særlig vekt på tiltaltes alder og betydelige organiske hjernesykdom, at det i dette tilfellet ikke er brukt vold og at det foreløpig på grunnlag av de opplysninger retten har fått ikke kan legges til grunn at C er påført psykiske skader utover det som seksuelle overgrep av denne karakter må være å forvente.
Ved behandlingen av erstatningsspørsmålet har de uttrukne medlemmer av lagretten ikke deltatt.
Saksomkostninger er ikke påstått og vil ikke bli idømt.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1926, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd, første straffalternativ til en straff av fengsel i 8 -åtte- måneder med fradrag av 5 -fem- dager for utholdt varetektsarrest. Fullbyrdingen av straffen utsettes med en prøvetid på 3 - tre- år. Som vilkår for utsettelsen settes at tiltalte underkaster seg tilsyn av kriminalomsorgen i frihet i 3 -tre- år.
2. A frifinnes for et tilfelle for overtredelse av straffeloven §195, jfr. tiltalens post a.
3. A dømmes til å betale erstatning til C med 16190,- -sekstentusenetthundreognittikroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen.
Dommen ble lest opp for tiltalte. Domfelte fikk opplysning om fristen og framgangsmåten for anke. Domfelte vedtok dommen på stedet.