LE-1991-2476
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-04-10 |
| Publisert: | LE-1991-02476 |
| Stikkord: | Ran |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Førsteinstans - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-02476 M. (Avgjørelsen er rettskraftig). |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Harald Strand) mot A (Forsvarer: Advokat Morten Kjensli). |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §268, §28, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Tiltalte A, bopel - - - - 43 A, X, for tiden i varetektsarrest ved Ila landsfengsel, er født xx.xx.1960. Han er for tiden uten arbeid, skilt, uformuende og uten forsørgelsesbyrde.
Tiltalte er ikke tidligere straffedømt, men bøtelagt en gang.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 8. november 1991 - rettet under hovedforhandling - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter Straffeloven §268 annet ledd, jfr. §267
For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person. Ranet var grovt, særlig fordi det ble truet med skytevåpen og gjaldt en betydelig verdi.
Grunnlag:
Torsdag 5. september 1991, ca kl. 1430 i Den norske Banks filial på Lysaker i Bærum, bemektiget han seg ca 141700 kroner i kontanter, ved maskert, å true bankfunksjonærene Anne Britt Hofseth Lauglo og Wera Karlsen med en pistol bl.a. med å si "jeg bruker denne hvis det er nødvendig", eller liknende. Påstand om erstatning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutning forelagt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål. Begge er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for forbrytelse mot straffeloven §268 annet ledd jf §267, grovt ran.
Ved straffutmålingen legger retten til grunn at tiltalte nøye planla ranet. Han gjorde seg gjennom et tidsrom på over en uke kjent med bankfilialens rutiner og kundebesøk, omgivelsene, adkomsten, fluktveiene og parkeringsmulighetene. Av en treningsbukse laget han seg en hettemaske. Fra før hadde han en gasspistol, som han valgte å bruke som trussel fremfor en kniv han hadde hjemme. Selve ranet ble gjennomført etter planen; han tok på seg hetten like utenfor inngangen til bankfilialen, gikk inn i banklokalet, bort til skranken, der han rettet gasspistolen mot Anne Britt Hofseth Lauglo, sa han ville ha penger og tilføyde: "Jeg bruker denne hvis jeg må". Våpenet ble også rettet mot kassereren i naboluken, Wera Karlsen. Av de to kasserere, som ble alvorlig skremt, men utad forholdt seg rolig, fikk han utlevert kr 141700,-. Deretter forlot han banklokalet, gikk ut gjennom forrommet, der han la ut tåregass for å sinke forfølgelsen, og vendte tilbake til en lånt bil, som sto parkert ca 400 m fra åstedet. Han kjørte til Oslo, hvor han skiftet klær i et parkeringshus. Klærne som var brukt, la han sammen med hetten igjen i parkeringshuset. Han forlot Oslo og reiste til Kiel. Før båtreisen la han fra seg pistolen i en søppelholder på kaien. Noen dager senere reiste han tilbake til Norge og dro deretter til Vietnam for å besøke venner han hadde der.
På sine reiser brukte han 50-60 tusen kroner av utbyttet. Kr 61000,- er senere kommet til rette. Det resterende beløp har tiltalte brukt til å betale gjeld.
Det er opplyst at tiltalte de siste tre-fire dager før ranet oppholdt seg i nærheten av banken, bestemt på å realisere planen, men ute av stand til å ta skrittet fullt ut. Retten legger til grunn at det ellers gjennomtenkte opplegg ved dette fikk et noe naivt preg, idet kunder og andre i nærheten la merke til ham og senere kunne bidra til identifikasjon. Årsaken til nølingen lå etter rettens mening i naturlige hemninger overfor den vold og dramatikk ranet ville kunne medføre. Han fikk seg likevel ikke til å legge planen bort og samlet seg torsdag ettermiddag 5 september 1991 til gjennomføring som beskrevet ovenfor.
Retten er kommet til at straffen på bakgrunn av Høyesteretts praksis ved ran av pengeinstitusjoner passende kan settes til fengsel i 2 år og 3 måneder. Det er da lagt avgjørende vekt på de almenpreventive hensyn. Tiltaltes individuelle forhold finnes i en sak av denne art ikke å kunne tillegges vesentlig vekt, jf Rt-1985-5 på 5-6. Handlingens generelt alvorlige karakter tilsier ubetinget fengselsstraff av betydelig lengde. Det er fremlagt utførlige opplysninger om tiltaltes personlige forhold og karakter, men retten kan ikke se at det foreligger omstendigheter som kan betinge vesentlig avvik fra vanlig straffutmålingspraksis ved grovt ran. Selv om bakgrunnen kan søkes forklart psykologisk, var hovedmotivet for ranet av økonomisk art. Til fradrag i straffen kommer 192 dager for utholdt varetektsarrest.
I skjerpende eller formildende retning vites ellers intet spesielt å bemerke. Bankfunksjonærene som ble utsatt for trusler ved ranet, synes å ha kommet fra det uten sterke psykiske skader, men det må antas at Hofseth Lauglo sliter med senvirkninger. Tiltalte avla ved arrestasjonen uforbeholden tilståelse.
As forsvarer, advokat Morten Kjensli, har i sin prosedyre sterkt henstilt at A gis anledning til å sone straffen på samfunnstjenestevilkår. Han viser her til tiltaltes personlige forhold og karakter samt hans holdning til rehabilitering og arbeid med de personlige problemer. A viser oppriktig anger og er opptatt av skadefølgene for de berørte bankfunksjonærer. Det er foretatt personundersøkelse med den konklusjon at A er egnet for slik tjeneste. Han er ved løslatelsen sikret fast arbeid i sitt yrke som drosjesjåfør.
Retten er imidlertid kommet til at saken ikke fremviser slike spesielle omstendigheter at det kan bli spørsmål om samfunnstjeneste etter grovt ran. Særvilkår av den art som lå til grunn for Høysteretts avgjørelse i Rt-1987-741 er ikke her til stede i en slik grad at det almenpreventivt er forsvarlig å avstå fra idømmelse av ubetinget fengselsstraff, jf straffeloven §28a første ledd.
Det er nedlagt påstand om dom for erstatning av kr 80700,- til Den norske Bank. Tiltalte har intet å bemerke til dette. Kravet tas til følge.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jf straffeprosessloven §437.
Dommen er enstemmig. Bare de juridiske dommere har deltatt ved avgjørelsen av erstatningskravet.
Domesslutning :
1. A, født xx.xx.1960, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §268 annet ledd, jf §267, til en straff av fengsel i 2 -to- år og 3 -tre- måneder. Til fradrag kommer 192 -etthundreognittito- dager for utholdt varetektsarrest.
2. Han tilpliktes å erstatte Den norske Bank 80700 - åttitusensjuhundre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom. Dommen ble lest opp for tiltalte. Domfelte fikk opplysning om fristen og framgangsmåten for anke.
Domfelte tok betenkningstid og fikk et eksemplar av Rettledning for domfelte.