LE-1991-895
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn |
|---|---|
| Dato: | 1992-06-01 |
| Publisert: | LE-1991-00895 |
| Stikkord: | Ekspropriasjonsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hallingdal herredsrett Nr. 90-0004 B - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-00895 B. |
| Parter: | Saksøker: Gol kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Sverre Thune, Hønefoss). Saksøkt: Olav Bjørnebråten Borghild Runderheim Astrid Espedokken Stensrud (Prosessfullmektig: Advokat Sigurd Bang, Fagernes). |
| Forfatter: | Lagmann Raamund Stuhaug, formann, med 4 skjønnsmenn |
| Lovhenvisninger: | Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §6, Skjønnsprosessloven (1917) §54, §10 |
Saken gjelder overskjønn begjært av tre saksøkte i forbindelse med gjennomføring av reguleringsplan for Gol sentrum, østre og vestre deler.
Hallingdal herredsrett avhjemlet 20. desember 1990 skjønn med 96 takstnummere vedrørende gjennomføringen av nevnte plan. Tre av de saksøkte har begjært overskjønn. Dette gjelder de saksøkte under takstnummerne 20, 69 og 88.
Hovedforhandling er holdt på Gol den 6. mai 1992. Ingen av de saksøkte møtte. Representasjonen for Gol kommune går frem av rettsboken. Advokat Sverre Thune møtte for kommunen og advokat Sigurd Bang for de saksøkte. Hva som ble dokumentert under forhandlingene går frem av rettsboken. Skjønnsforhandlingene med etterfølgende skjønnskonferanse ble gjennomført på en dag.
Saksforholdet og ekspropriasjonsgrunnlaget går frem av herredsrettens skjønn. Ingen har hatt innvendinger mot at overskjønnet fremmes.
Skjønnsforutsetninger:
Partene er enige om at de alminnelige skjønnsforutsetningene som ble lagt til grunn av herredsretten også skal legges til grunn av lagmannsretten. Når det gjelder innholdet av forutsetningene viser en til herredsrettens skjønn, side 8 og 9.
Spesielle skjønnsforutsetninger går som vanlig frem under vedkommende takstnummer.
Partenes anførsler:
Som det fremgår senere vil overskjønnet bli hevet for takstnummerne 20 og 69. Skjønnet gjelder derfor bare takst nr. 88. Når det gjelder dette takstnummeret er det i det vesentlige anført:
Gol kommune:
Av saksøkte er det etter avtale og tilleggsavtale ervervet grunn til et parkeringsareal og en gangvei.
Herredsretten har utmålt erstatning for grunnerverv og avslått erstatning for arronderingsulemper m.v. Dette er en korrekt vurdering. Når grunnerstatningen er lavere enn for flere av de øvrige saksøkte, beror dette på en konkret vurdering. Det er svak etterspørsel etter tilsvarende tomter i Gol og det dreier seg om grunn som delvis, på grunn av topografiske forhold, hadde liten verdi før inngrepet.
Ved vurderingen av grunn, må det som nevnt av herredsretten, jfr. sidene 51-54, særlig på side 53 og 54, bygges på verdidifferanseprinsippet, jfr. Rt-1976-1507. Dersom prinsippet blir riktig anvendt kan det ikke være plass for noe mererstatning utover den herredsretten har satt for grunnen.
Når det tas hensyn til grunneierens plikt etter norsk rett til å foreta tilpassing etter inngrepet med sikte på å eliminere eventuelle ulemper, er det ikke lett å se at ulemper er påført. Grunneieren har fått en betydelig fordel ved den parkeringsplass som er etablert ved hennes forretning.
Astrid Espedokken Stensrud:
Herredsrettens avgjørelse innebærer en forskjellsbehandling i forhold til de øvrige saksøkte. Dette gjelder både ved at det er utmålt for liten grunnerstatning, og ved at det ikke er utmålt erstatning for påførte ulemper.
Den avståtte grunnen må erstattes som tomtegrunn. Grunnen ligger sentralt i et forretningsområde med direkte adkomst til Sentrumsveien. Tilsvarende grunn er i flere tilfeller vurdert til en betydelig høyere pris enn hos saksøkte. Etter det prisnivå herredsretten generelt har bygget på, jfr. herredsrettens skjønn side 51, må det være grunnlag for en vesentlig økning av grunnerstatningen. For eieren er det ikke tale om noe "stripeerverv", men erverv av grunn som går ut over det som vanligvis er gjenstand for erstatning etter Sandefjorddommen.
Når det gjelder påført ulempe er det tale om flere. For det første har inngrepene ført til en uheldig oppdeling av eiendommen. Den var tidligere en samlet enhet, men består i dag av tre adskilte deler. Oppdelingen har ført til ulemper så vel for den daglige driften av forretningen på eiendommen, samt til reduserte muligheter for bebyggelse og annen utnyttelse av resteiendommen. Det er i dag vanskelig å se at eieren på fornuftig måte kan nyttiggjøre seg de restarealer som idag er til stede.
Det kan ikke krediteres kommunen at eieren i dag har fått en parkeringsplass nær sin forretning. For det første er det ikke tale om noen særfordel, og dessuten hadde eieren tilstrekkelig parkeringsareal tidligere.
Påstander:
Gol kommune har lagt ned denne påstand:
1. Herredsrettens skjønn stadfestes.
2. Saksøkte dekker utgiftene ved overskjønnet og saksomkostninger til Gol kommune. Astrid Espedokken Stensrud har lagt ned denne påstand:
I Det kreves full erstatning for:
a) Tomtegrunn.
b) Ulemper på restareal m.v.
II Gol kommune dekker omkostningene ved overskjønnet og erstatter saksøktes omkostninger for lagmannsretten.
Partene er ellers enige om at overskjønnet blir å heve for så vidt gjelder takstnummerne 20 og 69 på vilkår av at hver av partene dekker sine saksomkostninger.
Lagmannsrettens bemerkninger og avgjørelse:
Skjønnet er som nevnt begrenset til takstnr. 88. For overskjønnet gjelder de samme spesielle skjønnsforutsetninger som ved herredsrettens skjønn. Forutsetningene lyder:
1. Nordøstre del av tomten blir opparbeidet til parkeringsplass, jfr. avtale med Stensrud undertegnet 13. april 89. Sak 148/89 F.
2. Det er opparbeidet fotgjengerundergang under RV. 7 og fram til eiendommen, videre gangveg over vestre del av eiendommen og inn på parkeringsplass. F.sak 148/89.
3. Kommunen avskoger arealet og foretar oppmåling av tømmer - Stensrud får oppgjøret for tømmeret. Dato for påbegynnelse er ca 1. nov. 89.
4. Kondemnabelt uthus i vestre kant av parkeringsplassen er fjernet, men skal erstattes.
5. Restareal som er regulert blir ikke berørt i denne omgang.
6. Forretning og lager består inntil beliggenhet av riksvegtrase er fastsatt.
I tilknytning til de spesielle skjønnsforutsetningene nevner en at rådmannen i Gol kommune, Lorentz Letnes, under skjønnsforhandlingene opplyste at gjenstående bebyggelse på takstnummeret, ifølge nåværende reguleringsplan, ikke lovlig kan gjenoppføres på stedet etter en eventuell brann. Eiendommen var opprinnelig på 5800 må. Av dette areal er det i alt ervervet 1567 må, hvorav det alt vesentlige til parkeringsplass, resten til en gangvei.
På eiendommen står i dag et forretningsbygg med front mot Sentrumsveien. I bygget er det butikkvirksomhet med salg av sengeutstyr m.v. På ett av de tre resterende areal eiendommen i dag, som følge av inngrepene er delt i, står en mindre bygning benyttet til lager for forretningsdriften i hovedbygningen. Det var tidligere også en garasje på eiendommen. Denne ble erstattet i forbindelse med underskjønnet og erstatningsfastsettelsen er ikke bragt inn for lagmannsretten. Både hovedbygningen og lagerbygningen er av eldre dato, og tilfredsstiller neppe kravene til moderne drift.
Eiendommens areal ligger med den ene siden inn til Hemsila. Arealet mot elven er fortsatt i behold, men elvebredden har en karakter som begrenser anvendelsen. Nærheten til elven har dessuten også betydning for så vidt. Det alt vesentlige av det avståtte areal hadde en topografi som nødvendiggjorde betydelig fjerning av fjellmasser for å få arealet nyttbart. En påregnelig utnyttelse fra eierens side av det arealet som er avstått til parkeringsplass, ville etter skjønnsrettens vurdering også ha medført utgifter til fjerning av steinmasser m.v.
Partene er uenige om verdsettelsen skal baseres på verdidifferanseprinsippet eller ikke. Riktig anvendt skal prinsippet føre til samme verdsetting som en eventuell oppdelt erstatningsfastsettelse. Retten setter en erstatning for grunn og en erstatning for ulemper, jfr. nedenfor, men har under sine vurderinger hatt for øye at den samlede erstatning skal tilsvare verdidifferansen i forbindelse med eiendomsinngrepet. En nevner ellers at grunnen må erstattes etter tomteverdien (salgsverdien), jfr. erstatningsloven §5, og fastsetter erstatningen i samsvar hermed. Ved fastsettelsen må det tas hensyn til behovet for fjerning av masser som forutsetning for tilfredsstillende utnyttelse av arealet vurdert til parkeringsplass. Arealet ervervet til gangvei må vurderes som mer verdifullt enn areal ervervet til parkeringsplass.
Lagmannsretten finner at herredsrettens erstatninger må økes vesentlig.
Retten setter en gjennomsnittspris for den avståtte grunn til kr 80,- pr. må. Foruten de forhold som er nevnt foran, er det da tatt hensyn til at det dreier seg om grunn med sentral beliggenhet.
Inngrepene har etter skjønnsrettens vurdering påført eieren ulemper såvel ved ulaglig oppdeling av resteiendommen, som ved at det nå er tyngre adkomst mellom butikkbygningen og lagerhuset.
Oppdelingen har redusert utnyttelsesmulighetene av restarealet, bortsett fra areal ved elven som også tidligere hadde temmelig begrensede muligheter. Det er i dag vanskelig å tenke seg at restarealet innenfor parkeringsplassen kan nyttes til annet enn en tomt for bolighus. Også denne utnyttelsen er imidlertid begrenset og avhengig av omregulering, som ansees påregnelig.
Retten fastsetter en samlet ulempeerstatning stor kr 85000,-.
Til slutt nevner en at spørsmålet om avsavnsrente ikke er reist for lagmannsretten. En viser derfor for så vidt til herredsrettens skjønn.
Med hensyn til tidspunktet for verdsettingen, viser en til erstatningsloven §10 og nevner at det kan legges til grunn at endringer i prisnivået etter herredsrettens skjønn ikke har skjedd.
Saksomkostninger:
For de takstnummere der overskjønnet blir å heve, skal ifølge samstemmige påstander, hver av partene dekke sine saksomkostninger. Overskjønnsbegjæringen fra eieren under takst nr. 88 har ført frem. Saksøkeren må etter dette dekke saksøktes omkostninger for lagmannsretten, samt betale de lovbestemte utgifter ved overskjønnet etter oppgave fra lagmannsretten, jfr. skjønnsloven §54 og §54a, litra a. Saksøktes prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave stor kr 14800,-, hvorav salæret utgjør kr 14000,-. Oppgaven legges til grunn.
Skjønnet er enstemmig.
Slutning :
1. Overskjønnet heves for takst nr. 20 og takst nr. 69. For disse takstnummerne bærer hver av partene sine saksomkostninger.
2. Skjønnet fremmes for takst nr. 88 mot erstatninger som foran fastsatt.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Gol kommune til Astrid Espedokken Stensrud v/advokat Sigurd Bang 14800 -fjortentusenåttehundre- kroner.
4. Gol kommune dekker de lovbestemte utgifter ved skjønnet etter oppgave fra retten.
5. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker regnet fra forkynnelsen av overskjønnet.