LE-1991-950
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn |
|---|---|
| Dato: | 1992-05-27 |
| Publisert: | LE-1991-00950 |
| Stikkord: | Ekspropriasjonsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Nord-Gudbrandsdal herredsrett Nr. 2/1990 B førsteinstans - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-00950. |
| Parter: | Saksøker: Staten v/Samferdselsdepartementet (Prosessfullmektig: H.r.advokat Johs. Thallaug, Lillehammer). Saksøkt: Takst nr 1. Tor Landheim 3. Kari og Arve Lindsø 4. Edvard Lindsø 5. Ola M. Skrugstad 9. Tor J. Ulheim 16. Kari og Johan Stueflotten Prosessfullmektig for takst nr 1 og 6: H.r.advokat Gunnar Rohr Torp, Jevnaker (Prosessfullmektig for takst nr 3,4,9 og 16: Ingen) |
| Forfatter: | Rettens formann: Lagmann Nils Erik Lie Skjønnsmenn: 1. Småbruker Lars Lauvsletten, 2640 Vinstra 2. Lærer Anna Ulmo, 2670 Otta 3. Gårdbruker Ivar Klomstad, 2650 Kvam 4. Jordbruker Hans Odenrud, 2647 Hundorp |
| Lovhenvisninger: | Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, Tvistemålsloven (1915) §356, Skjønnsprosessloven (1917) §54, §54a, Fjelloven (1975) |
Dovre kommunestyre egengodkjente 18. september 1989 reguleringsplan for utvidelse av Texaco-stasjonen, Dovre. Vegsjefen i Oppland godkjente 6. november 1989 detaljplan for riksvei E-6, parsell Toftemo - Rådåa i Dovre. 1. mars 1990 traff vegsjefen vedtak om erverv av grunn til gjennomføring av de to planer.
Skjønn for fastsettelse av erstatning til de berørte grunneiere ble begjært 6. mars 1990 og avhjemlet av Nord-Gudbrandsdal herredsrett 4. februar 1991.
Staten har i rett tid begjært overskjønn overfor 6 grunneiere. Ytterligere 7 grunneiere har også begjært overskjønn. For 6 av disse er overskjønnsbegjæringen nektet fremmet etter tvistemålsloven §356. For ett takstnummer er det under saksforberedelsen for lagmannsretten akseptert at overskjønnsbegjæringen ikke tilfredsstiller kravet i tvistemålsloven §356. Overskjønnsbegjæringen blir å avvise for dette takstnummers vedkommende. Overskjønnet omfatter etter dette de 6 takstnummer som staten har begjært overskjønn overfor.
Overskjønnsforhandlinger er holdt på Dombås 13. mai 1992. Partsrepresentasjonen og hva som har vært dokumentert, fremgår av lagmannsrettens rettsbok. De berørte takstnummer er befart. De alminnelige og spesielle skjønnsforutsetninger fremgår av herredsrettens skjønn, og saken står for øvrig i det alt vesentlige i samme stilling som for herredsretten. Takstnummer 1 har frafalt sin aksessoriske overskjønnsbegjæring for så vidt angår krav om erstatning for tap av adkomst. Overskjønnet gjelder etter dette verdsettelsen av dyrket mark, erstatning for tap av gjerde og flytting av gjerde, og erstatning for avstått virke for to takstnummers vedkommende.
Statens anførsler for lagmannsretten kan sammenfattes slik:
Overskjønnet er begjært fordi den dyrkede mark som avstås, er verdsatt for høyt av herredsretten. Dette vil få en uønsket presedensvirkning ved fremtidige skjønn og forhandlinger om minnelig avståelse i fylket. Den senere tids utvikling i landbruket gir ikke grunnlag for noen inntektsøkning til produksjonsfaktoren jord, snarere tvert imot. Ved sammenlignbare avståelser er det etablert et prisnivå på kr 10-11 pr m2 for tilsvarende grunn. Det er ikke påvist spesielle forhold som gir grunnlag for høyere erstatning enn dette. Prisnivået i Dovre må være lavere enn i Lillehammerregionen, hvor det er gitt ekspropriasjonserstatninger på rundt kr 15,- pr m2 for dyrket mark. Det kan heller ikke sammenlignes med Toten herredsretts skjønn av 5. november 1990, hvor dyrket mark på Skreia, som ble benyttet til dyrking av korn, poteter og grønnsaker, ble verdsatt til kr 17,- pr m2. De arealer som avstås, er heller ikke av de beste produksjonsområder i Dovre.
Etter statens syn gir de gjerde- og virkeserstatninger herredsretten har fastsatt, uttrykk for et riktig nivå.
Staten har påstått overskjønnet fremmet.
Grunneiernes anførsler for lagmannsretten kan sammenfattes slik:
Av de inntektsbringende faktorer i landbruket er det først og fremst arbeidet som ikke har fått noen inntektsøkning i den senere tid. De er ikke enige i at den inntekt som kan allokeres til jorden som produksjonsfaktor, har sunket, og har holdt fast ved at herredsrettens fastsettelse av erstatning for dyrket mark er riktig. Det er vist til at arealene er flate og lettdrevne, og at eiendommene har vanningsanlegg.
Gjerdeerstatningene er generelt for lave. For takstnr. 1 er det ikke tatt hensyn til de særlige verdier ut over selve virkesverdien, som ligger i de gamle kraggfuruer som er fjernet. Grantrærne på takstnr. 6 har også en betydelig større verdi enn den erstatning på kr 3000,- som herredsretten har tilkjent.
Advokat Rohr Torp har på vegne av grunneierne påstått overskjønnet fremmet og sine parter tilkjent saksomkostninger.
Lagmannsretten bemerker:
Sakens sentrale spørsmål er fastsettelsen av erstatning for den dyrkede mark inngrepet omfatter. Ved erstatningsfastsettelsen tas det utgangspunkt i objektiviserte, marginale bruksverdier, jfr. Rt-1986-1354. Arealavståelsene er beskjedne for samtlige takstnummer, og det kan ikke sees at grunneierne har noen praktisk mulighet for å kompensere inntektstapet ved tilpasning.
Det er ikke fremlagt driftskalkyler for noen av de berørte takstnummer. Arealene ligger høyt - ca 600 m.o.h. - og benyttes til korn- og forproduksjon. På grunn av høyden er avlingsnivået - særlig for korn - usikkert. Det er opplyst at nivået for bygg kan variere mellom ca 250 og 450 kg pr daa pr. år. Lagmannsretten er enig med staten i at skjønnsmateriale fra Lillehammer og Toten ikke kan tillegges vekt av betydning ved vurderingen, idet forholdene ikke er sammenlignbare. Det samme gjelder Eidsivating lagmannsretts overskjønn av 25. november 1991, som grunneierne også har trukket frem. Her ble erstatningen for kornjord i Lier basert på en årlig normalavling på 550 kg bygg, og fastsatt til kr 17,- pr m2.
På dette grunnlag er lagmannsretten enig med staten i at de erstatninger herredsretten har fastsatt for dyrket mark, er for høye. Erstatningene fastsettes til kr 11,- pr m2. Det er ikke grunnlag for å differensiere mellom de enkelte takstnummer.
Lagmannsretten er enig med herredsretten i at erstatningen for flytting av gjerde passende kan settes til kr 35,- pr lm, og erstatningen for nytt gjerde til kr 55,- pr lm. For takstnr. 1 er det fremhevet at gjerdet blir dyrere på en del av strekningen, fordi stolpene må bores i fjell. På denne strekningen har grunneieren imidlertid ikke hatt gjerde tidligere, og lagmannsretten er enig med staten i at det da ikke er grunnlag for å gå ut over normalerstatningen for nytt gjerde. For takstnr. 6 må gjerdeerstatningen differensieres. På strekningen forbi bebyggelsen hadde eieren tidligere en steingard, som etter veiutvidelsen er skiftet ut med et stakitt. Ved erstatningsfastsettelsen er det tatt utgangspunkt i kostnadene med oppsetting av stakittgjerde, men gjort et betydelig fradrag fordi grunneieren nå får en bedre ordning enn tidligere. Gjerdeerstatningen for denne strekningen fastsettes til kr 80,- pr lm.
En del av strekningen benyttes til innhegning for hester. Partene har fremlagt noe avvikende kalkyler vedrørende kostnadene med det gjerde dette nødvendiggjør. Lagmannsretten legger til grunn at et tilfredsstillende gjerde for en innhegning av denne art kan oppføres for kr 90,- pr lm, og fastsetter erstatningen til dette beløp.
De kraggfuruer som er fjernet fra takstnr. 1 gir ikke grunnlag for å endre herredsrettens erstatningsfastsettelser. Det kan ikke sees at disse trærne har hatt noen særskilt omsetningsverdi som går ut over den virkeserstatning herredsretten har fastsatt, eller at de har hatt en særlig estetisk verdi som har medført erstatningsbetingende verdireduksjon for resteiendommen som følge av fjerningen.
Lagmannsretten er også enig i herredsrettens vurdering av virket på takstnr. 6. Det dreier seg etter det opplyste om 5-6 grantrær som har stått mellom bebyggelsen og veien, og således har hatt en viss skjermeffekt. Det bemerkes at arealtapet i tilknytning til reduksjonen av eiendommens gårdsplass er erstattet særskilt. Denne posten er ikke gjenstand for overskjønn.
Etter dette fastsettes følgende erstatninger:
Takstnr. 1: Gnr. 38 bnr. 34 i Dovre. Eier Tor Landheim. 1. Dyrket mark kr 11,- pr m2 2. Trevirke 7500,- 3. Flytting av gjerde 35,- pr lm 4. Eventuelt nytt gjerde 55,- De øvrige poster i herredsrettens erstatningsfastsettelse er ikke gjenstand for overskjønn.
Takstnr. 3: Gnr. 37 bnr. 6 i Dovre. Eiere Kari og Arve Lindsøe. 1. Dyrket mark kr 11,- pr m2. 2. Flytting av gjerde 35,- pr lm.
Takstnr. 4: Gnr. 37 bnr. 7 i Dovre. Eier Edvart Lindsøe. 1. Dyrket mark kr 11,- pr m2. 2. Flytting av gjerde 35,- pr lm.
Takstnr. 5: Gnr. 37 bnr. 8 i Dovre. Eier Reidar Berg. 1. Dyrket mark kr 11,- pr m2 2. Flytting av gjerde 35,- pr lm.
Takstnr. 6: Gnr. 33 bnr. 1 i Dovre. Eier Ola M. Skrugstad. 1. Dyrket mark kr 11,- pr m2. 2. Flytting av gjerde (stakitt) 80,- pr lm. 3. Flytting av gjerde til innhegning for hester 90,- 4. Nytt gjerde 55,-
De øvrige poster i herredsrettens erstatningsfastsettelse er ikke gjenstand for overskjønn.
Avsavnsrenten, som herredsretten har fastsatt til 12 % årlig, er heller ikke gjenstand for overskjønn.
Overskjønnet er begjært av staten. Saksomkostninger blir å fastsette etter skjønnsloven §54a jfr. §54. Advokat Rohr Torp har inngitt omkostningsoppgave og oppgitt sine parters omkostninger til kr 17050,-, hvorav kr 14000,- utgjør salær. Lagmannsretten fastsetter omkostningene overensstemmende med oppgaven.
Overskjønnet er enstemmig.
Slutning :
1. Staten v/ Samferdselsdepartementet v/ vegsjefen i Oppland betaler slik erstatning til de saksøkte som er fastsatt foran.
2. Staten v/ Samferdselsdepartementet v/ vegsjefen i Oppland betaler erstatning for saksomkostninger til de saksøkte v/ advokat Gunnar Rohr Torp med 17050 - syttentusenogfemti - kroner. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra forkynnelsen av overskjønnet.
Nils Erik Lie, Lars Lauvsletten, Anna Ulmo, Ivar Klomstad, Hans Odenrud
kjennelse :
I prosesskrift av 2. april 1991 har advokat Rohr Torp begjært overskjønn bl.a. for takstnr. 16 Kari og Johan Stueflotten. Etter at spørsmålet om ankesummen ble tatt opp av retten, er det i prosesskrift av 2. oktober 1991 meddelt at kravet i tvistemålsloven §356 ikke er tilfredsstilt for dette takstnummers vedkommende.
For takstnr. 16 blir overskjønnsbegjæringen etter dette å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Overskjønnsbegjæringen avvises for takstnr. 16 Kari og Johan Stueflotten.