LE-1991-985
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-01-22 |
| Publisert: | LE-1991-00985 |
| Stikkord: | Skatterett, Skjønnsligning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ytre Follo herredsrett nr. A 104/89 (førsteinstans) - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-00985 A. |
| Parter: | Ankende part: Robert E. Koniarz (Prosessfullmektig: Advokat Einar Hanssen). Motpart: Nesodden kommune (Prosessfullmektig: Advokat Øystein Knudsen). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Erik Melander, formann 2. Lagdommer Nina Frisak 3. Lagdommer Egil F. Jensen |
| Lovhenvisninger: | Ligningsloven (1980) §8-2, Tvistemålsloven (1915) §180, §10-2, §10-4, §4-1, Ligningsloven (1980) |
Dom :
Saken gjelder ligningen av Robert Koniarz for 1982 og 1983. Det spørsmål som er omtvistet for lagmannsretten er fordelingen av Robert Koniarz's orkesters inntekter på Koniarz og de øvrige orkestermedlemmene. Koniarz har under hovedforhandlingen for lagmannsretten frafalt anførselen om at orkesterets inntekt, som Koniarz har fått en del av, er fastsatt for høyt. Koniarz hevdet ved ligningsbehandlingen, og hevder fortsatt, at orkesterets inntekt ble fordelt likt på de ni medlemmene, heri inkludert Koniarz.
Ligningsmyndighetene har skjønnsmessig fastsatt Koniarz inntekt til 30 % av orkesterets totale inntekt fordi Koniarz var orkesterets leder. Ligningsmyndighetene har akseptert herredsrettens dom for så vidt gjelder Koniarz rett til fradrag for omkostninger ved reiser til Polen. Lingningsnemda har truffet vedtak i endringssak for 1982 og 1983 basert på herredsrettens dom.
Koniarz har ved prosesskriv av 7. januar 1992 frafalt anførselen om at det hefter saksbehandlingsfeil ved herredsrettens dom.
Eugeniusz Robert Koniarz tok ut stevning 26. juni 1989. Ytre Follo herredsrett avsa 11. januar 1991 dom med slik domsslutning:
1. Ligningen av Robert Koniarz for inntektsårene 1982 og 1983 oppheves.
2. Ved den nye ligning må ligningsnevnden legge til grunn at Robert Koniarz omkostninger forbundet med to reiser til Polen i 1982 og en reise til Polen i 1983 er fradragsberettiget. Ved ansettelsen av tilleggsskatt for 1982 og 1983 må det legges til grunn at Robert
Koniarz opplysninger om at han har hatt fradragsberettigede utgifter forbundet med de tre turer til Polen ikke er uriktige.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Robert Koniarz har i rett tid påanket herredsrettens dom. Nesodden kommune har tatt til motmæle.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 9. januar 1992. Robert Koniarz møtte og avga forklaring. For Nesodden kommune møtte ligningssjef Per Jacobsen. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. For så vidt gjelder det tvistepunkt som står for lagmannsretten står saken i det vesentlige i samme stilling som for herredsretten. Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av herredsrettens dom og det som følger av lagmannsrettens dom.
Den ankende part, Robert E. Koniarz, gjør i det vesentlige gjeldende:
Den totale inntekt til orkesteret ble fordelt med 1/9 del på hver av orkestermedlemmene, inkludert Koniarz. Det totale beløp utbetalt til orkestermedlemmene var i 1982 kr 380800,-, USD 54400 x 7. Koniarz inntekt for 1982 utgjør 1/9 del av dette beløpet, dvs. kr 42710,-. Det totale beløp utbetalt til orkestermedlemmene var i 1983 kr 487845,-, USD 65046 x 7,5. Koniarz inntekt for 1983 utgjør 1/9 del av dette beløpet, dvs. kr 54205,-. Ligningsmyndighetene hadde ikke grunnlag for å fravike Koniarz oppgave med en fordeling på 1/9 del på hvert orkestermedlem. Det er ikke hjemmel i ligningsloven §8-2 for skjønnsligning for så vidt gjelder inntektsfordelingen. Det vises til Harbo, Ligningsloven, utg. 1984 25.
Koniarz delte likt mellom alle musikerne fordi det var demokratisk og førte til samhold. Koniarz var en dårligere musiker enn en del av de øvrige musikerne, Koniarz var imidlertid lederen for orkesteret. Dette gjorde en likedeling på musikerne rettferdig. 6 av musikerne har ved erklæringer bekreftet at denne fordelingen er korrekt. Disse erklæringene må tas i betraktning. Rt-1988-539 passer ikke på dette tilfellet da Koniarz hele tiden har hevdet at fordelingen er 1/9 del på hver. Erklæringene inneholder ikke nye opplysninger, de er kun en bekreftelse på situasjonen slik Koniarz hele tiden har hevdet den var.
Hvis lagmannsretten mener det var adgang til skjønnsligning, anføres at det foreligger saksbehandlingsfeil og vilkårlig skjønn ved ligningsmyndighetens avgjørelse.
Spørsmålet om fordelingsnøkkel ble først tatt opp i 1987. Ligningsmyndigheten ga ikke Koniarz beskjed om at de ikke aksepterte fordelingsnøkkelen med 1/9 del. Koniarz fikk ikke anledning til å dokumentere fordelingsnøkkelen før ligningsnemnda traff sitt vedtak. Det forhold at Koniarz ikke fikk anledning til korreksjon, er en saksbehandlingsfeil som må føre til opphevelse av ligningen. Det vises til Fagernes håndbok for 1989 på 819.
Skjønnet er vilkårlig. Den inntekt overligningsnemnda har fastsatt for 1982 og 1983 er langt høyere enn det beløp ligningsnemnda opprinnelig la til grunn. Det er ikke gitt noen begrunnelse for økningen. Det skulle vært gjort. Koniarz får også en meget høy månedsgasje når man tar i betraktning den tid han faktisk var ombord. I 1983 ville han etter overligningsnemndas beregning fått en månedsinntekt på kr 38500,- mot kr 21600,- som ble lagt til grunn av ligningsnemnda. Hvis Koniarz skulle hatt så mye som 30 % av orkesterinntektene, ville det blitt for lite igjen til de øvrige musikerne som var meget dyktige. Koniarz ønsket å være mer hjemme da han hadde fått et barn. Ligningsmyndighetenes skjønn er vilkårlig og ligningen må oppheves.
Da det ikke er hjemmel for skjønnsligning, er det heller ikke grunnlag for tilleggsskatt. Hvis retten skulle komme til at ligningsmyndighetenes skjønn er korrekt, erkjennes det at det er hjemmel for den ilagte tilleggsskatt.
Robert Koniarz har lagt ned slik påstand:
1. Ligningen av Robert E. Koniarz for årene 1982 og 1983 oppheves.
2. Ved den nye ligningen settes inntekten som orkesterleder til kr 42 710 for 1982 og kr 54 205 for 1983.
3. Robert E. Koniarz tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.
Ankemotparten, Nesodden kommune, gjør i det vesentlige gjeldende:
Overligningsnemnda har ikke skjønnet over orkesterets inntekt da man har bygget på oppgaver fra Royal Viking Line v/Nordenfjeldske Management A/S. Overligningsnemnda har imidlertid skjønnet over fordelingen av orkesterets inntekt på Koniarz og de øvrige orkestermedlemmene. Overligningsnemnda hadde med hjemmel i ligningsloven §8-2 rett til å skjønne over fordelingen da Koniarz oppgave, hvor en fordelingsnøkkel på 1/9 del var lagt til grunn, ikke ga et forsvarlig grunnlag å bygge inntektsfastsettelsen på. Ligningsmyndighetene har ikke fått noen dokumentasjon vedrørende fordelingsnøkkelen fra Koniarz, til tross for at ligningsmyndighetene ba om dette i brev av 10. november 1987 til Koniarz advokat, Einar Hanssen. Einar Hanssens svar på vegne av skattyter var kun en påstand om at Koniarz fordeling var korrekt og ingen nærmere dokumentasjon ble fremlagt. Det er skattyter som har plikt til å gi de opplysninger som er nødvendig for at hans skatteplikt skal bli klarlagt, jfr. ligningsloven §4-1.
Skattyter har ikke oppgitt annen arbeidsinntekt i 1982 og 1983 og ligningsmyndighetenes skjønn gir en rimelig årsinntekt for Koniarz. Inntekten må fordeles på hele året og ikke kun på den tiden Koniarz var til sjøs. Ligningsmyndighetene har lagt til grunn at Koniarz som orkesterleder har fått en større del av inntektene enn de øvrige musikerne. Det var Koniarz som hadde kontrakt med cruiseselskapet og skaffet musikerne. Koniarz har krevet fradrag for store reiseutgifter for å skaffe musikere i Polen. Koniarz eide videre instrumentene som musikerne brukte ombord. Koniarz var den som mottok lønnen fra skipet og fordelte den på orkesterets medlemmer. Han var en nøkkelperson og lederen. Ligningsmyndighetenes skjønn, hvorved 30% av bruttoinntekten tilfaller lederen Koniarz, er basert på et fyldig og forsvarlig skjønn. Det er ikke vilkårlig.
Det foreligger ingen saksbehandlingsfeil. Koniarz fikk en klar oppfordring til å komme med dokumentasjon vedrørende fordelingen. Han var bistått av advokat og må således ha vært klar over hva slags dokumentasjon som var nødvendig.
Ligningsnemnda måtte skjønne også over inntektens størrelse da det ikke forelå dokumentasjon for orkesterets inntekter på det tidspunkt. Senere ble det innhentet oppgave over orkesterets inntekter. Det er ingen saksbehandlingsfeil at forskjellen i inntekt basert på ligningsnemndas og overligningsnemndas avgjørelse ikke er kommentert nærmere.
Det er de opplysninger og den dokumentasjon som forelå ved overligningsnemndas behandling som kan tas i betraktning av retten. De erklæringer som senere er innhentet fra en del av orkesterets medlemmer, kan ikke tas i betraktning da de er fremlagt etter overligningsnemndas behandling. Det vises til Rt-1988-539. Disse erklæringene kunne ha vært innhentet av Koniarz tidligere. Uansett gir ikke disse erklæringene grunnlag for å anta at overligningsnemndas inntektsfastsettelse ikke er korrekt.
Hjemmel for tilleggsskatt foreligger da Koniarz har gitt uriktige og ufullstendige opplysninger som kunne ført til for lav skatt.
Nesodden kommune har lagt ned slik påstand:
1. Ytre Follo herredsretts dom stadfestes.
2. Nesodden kommune v/ordføreren tilkjennes saksomkostninger.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten for så vidt gjelder det eneste tvistespørsmål som står for lagmannsretten, ligningsmyndighetens skjønn når det gjelder fordelingen av orkesterinntekt på Koniarz og de øvrige orkestermedlemmene.
Retten finner at størrelsen av Koniarz oppgitte inntekt og formue og det forhold at Koniarz var orkesterets leder, ga ligningsmyndighetene grunnlag for å stille spørsmålstegn ved oppgavenes riktighet. Koniarz fikk ved Nesodden ligningskontors brev til advokat Hanssen den 10. november 1987 en klar oppfordring om å komme med en nærmere dokumentasjon når det gjaldt fordelingen av orkesterinntekten på Koniarz og de øvrige orkestermedlemmene. Denne oppfordring ble ikke etterkommet under ligningsmyndighetenes behandling av saken. Noen saksbehandlingsfeil fra ligningsmyndighetenes side foreligger ikke på dette punkt.
Retten finner at vilkåret for å skjønne i henhold til ligningsloven §8-2 var til stede på grunn av Koniarz mangelfulle opplysninger og dokumentasjon vedrørende sin inntekt.
Retten finner at ligningsmyndigheten har foretatt et forsvarlig skjønn når den har konkludert med at Koniarz som orkesterleder fikk 30% av bruttoinntekten til orkesteret. Ligningsmyndigheten har ved skjønnsutøvelsen bygget på de funksjoner Koniarz hadde som orkesterleder. Overligningsnemnda har bygget inntektsfastsettelsen på oppgaver over orkesterets inntekter. Det er ingen saksbehandlingsfeil at overligningsnemnda på denne bakgrunn har lagt til grunn et annet inntektsbeløp enn ligningsnemnda som måtte utøve et skjønn på dette punkt.
Retten finner at de erklæringer som er fremlagt fra musikere ombord etter overligningsnemndas behandling og i forbindelse med herredsrettens behandling, er for sent fremsatt og kan ikke tas i betraktning, jfr. Rt-1988-539. Retten finner under enhver omstendighet at bevisverdien av disse erklæringene ikke gir grunnlag for å si at ligningsmyndighetenes skjønn ikke er riktig.
Rettens konklusjon fører til at Koniarz har inngitt uriktige og ufullstendige opplysninger som kunne ført til for lav skatt og overligningsnemnda hadde hjemmel for ileggelse av tilleggsskatt i medhold av ligningsloven §10-2, jfr. §10-4.
Herredsrettens domsslutning går ut på at ligningen av Koniarz for 1982 og 1983 oppheves og at Koniarz ved den nye ligningen skal få fradrag for omkostninger ved reiser til Polen. Ligningsnemnda har truffet vedtak i endringssak for 1982 og 1983 basert på herredsrettens dom. Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at det må utformes ny domsslutning hvor Nesodden kommune frifinnes for få vidt gjelder Koniarz påstand for lagmannsretten.
Herredsrettens omkostningsavgjørelse er ikke angrepet av Nesodden kommune og den blir å stadfeste.
Anken har vært forgjeves og lagmannsretten finner ikke at det foreligger særlige omstendigheter som gir grunn til å avvike hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Ankemotparten blir således å tilkjenne saksomkostninger for lagmannsretten. Advokat Knudsen har innlevert omkostningsoppgave og beregnet seg kr 15000 i salær og kr 500 i utgifter, tilsammen kr 15500. Lagmannsretten legger omkostningsoppgaven til grunn og fastsetter saksomkostningene for lagmannsretten til kr 15500.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Nesodden kommune frifinnes.
2. Saksomkostninger for herredsretten tilkjennes ikke.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Robert E. Koniarz til Nesodden kommune 15500 - femtentusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
Erik Melander Nina Frisak Egil F. Jensen.
Bekreftes for førstelagmannen: