LE-1992-1040
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-05-13 |
| Publisert: | LE-1992-01040 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Moss skifterett Nr. 204/92 førsteinstans - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-01040 K |
| Parter: | Den kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Arne Nyhaug, Moss). Kjæremotpart: 1. Skattefogden i Østfold (Prosessfullmektig: Ingen). 2. As konkursbo v/bobestyreren (Prosessfullmektig: Advokat Even Rønvik, Moss). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Egil F. Jensen, formann 2. Lagdommer Jan Hein Eriksen 3. Lagdommer Lasse Qvigstad |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §169, §160, §176, §185, Tvistemålsloven (1915) §384, §403, §90, Konkursloven (1984) §149, §70 |
Moss skifterett avsa 9. mars 1992 kjennelse med slik slutning:
Boet til A, registrert adresse Ibsensgt. 2, anhtas å bo Helgerødgt. 50, 1500 Moss, tas under skifterettens behandling som konkursbo.
A har ved sin prosessfullmektig rettidig påkjært denne kjennelse. De to kjæremotpartene - konkursboet og konkursrekvirenten - har avgitt tilsvar til kjæremålet.
Den kjærende part har gjort gjeldende at han i dette tilfelle ikke var lovlig innkalt til rettsmøtet. A fant i sin postkasse 4. mars en underretning fra underfogden i Moss om at det samme dag var forsøkt forkynt en møteinnkalling. Det fremgikk ikke hva slags møte det dreide seg om bortsett fra at det på meddelelsen var tilføyet "gjelder møteinnkalling til retten".
A er reklamefotograf og arbeider for ukepressen i Oslo. Han forsøkte den påfølgende dag å nå Astrid Thu på underfogdkontoret pr. telefon uten å lykkes. Fredag var han på oppdrag og tilbrakte helgen i Oslo. Da han mandag 9. mars kom tilbake til bopel utpå dagen fant han i sin postkasse en møteinnkalling om konkursåpning samme dag kl. 10.00. Dette innebar at konkurs allerede var åpnet. Det fremgikk av den siste meddelelse at møteinnkallelsen var forkynt ved at den ble lagt i lukket konvolutt i postkassen fredag 6. mars kl. 13.00.
Den kjærende part har derfor gjort gjeldende at det ikke hadde foregått noen lovlig forkynnelse slik konkursloven §70 krever. Han har nedlagt slik påstand:
1. Skifterettens kjennelse om åpning av konkurs i As bo oppheves.
Kjæremotparten har tatt til gjenmæle og blant annet anført følgende:
Forkynnelsen om det kommende rettsmøte ble lagt i As postkasse den 6. mars 1992 kl. 13.00. Ved at forkynnelsen var lagt i As postkasse, var den stilt til hans rådighet. Kravet i domstolloven §160 er derfor oppfylt.
Man må således legge til grunn at A ble stevnet 6. mars 1992 og at han derfor var lovlig innkalt til rettsmøtet 9. mars, jfr. konkursloven §70.
Han nedla slik påstand:
Moss Skifteretts kjennelse av 9. mars 1992 om åpning av konkurs i As bo opprettholdes.
Konkursboet v/bobestyreren, har avgitt tilsvar. Han har sluttet seg til det som er anført av konkursrekvirenten og har nedlagt slik påstand:
1. Moss skifteretts kjennelse av 9. mars 1992 om åpning av konkurs i As bo stadfestes.
Lagmannsretten skal bemerke:
I det foreliggende tilfelle har stevnevitnet forsøkt å foreta personlig forkynnelse. Den nærmere fremgangsmåte er beskrevet i domstolloven §169.
Det fremgår av denne bestemmelse at dersom mottakeren ikke påtreffes personlig på bopel eller arbeidssted kan forkynnelsen foregå for en voksen person av samme husstand som er til stede der. På bopel kan også forkynnelse foregå for den han bor hos eller for en voksen person av dennes husstand. Likeledes kan forkynnelsen foregå for huseieren eller en som på hans vegne fører tilsyn med huset om de bor der. Bestemmelsens siste ledd omhandler forkynnelse på arbeidssted, som ikke er aktuelt i nærværende sak.
I det foreliggende tilfelle ble innkallelsen til rettsmøtet lagt i As postkasse. Dette kan etter omstendighetene regnes som forkynnelse etter domstolloven §176. I de tilfelle der forkynnelse ikke er skjedd for vedkommende personlig kommer regelen i domstolloven §185 til anvendelse. I det foreliggende tilfelle fikk A ikke ytterligere varsel enn den innkalling som ble lagt i hans postkasse 6. mars 1992. Lagmannsretten kan ikke se at dette er tilstrekkelig til å oppfylle påbudet i domstolloven §185, jfr. også Rt-1988-1024.
A hadde heller ikke på annen måte kunnskap om rettsmøtet mandag 9. mars før han kom til sin bopel denne dag. Det kan ikke bebreides ham at han var fraværende fra bopel over en kortere periode. Han hadde riktignok tidligere - 4. mars 92 - funnet en "møteinnkalling" i sin postkasse. Denne var helt generell uten angivelse av tidspunkter eller hva saken gjaldt. Det var anført med enn at den gjaldt "møteinnkalling til retten" og A forsøkte å kontakte rette vedkommende hos underfogden pr. telefon dagen etter, men lyktes ikke. Han har således ikke opptrådt uaktsomt og hadde lovlig forfall til rettsmøtet 9. mars 1992, jfr. tvistemålsloven §90. Det foreligger derfor en saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold, men som under enhver omstendighet er av en slik art at den ubetinget må tillegges virkning, jfr. tvistemålsloven §403 annet ledd, §384 første ledd og annet ledds nr. 6 og konkursloven §149.
Kjæremålet blir etter dette å ta til følge.
Det er ikke krevet saksomkostninger og slike blir ikke tilkjent.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Skifterettens kjennelse av 9. mars 1992 om åpning av konkurs i As bo, oppheves.