LE-1992-1174
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-10-29 |
| Publisert: | LE-1992-01174 |
| Stikkord: | Strafferett, Sedelighet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-01174 M. Rettskraftig |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bjone) mot A (Forsvarer: Adv. Christine Hamborgstrøm). |
| Forfatter: | Nils Erik Lie (Rettens formann), Bjørn Vesterdal, Kåre Gåsvatn, Astrid Danielsen (Lagrettens ordfører), Ingar Akselsen, Turid Schea, Else Andersen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §196, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
Tiltalte A er født xx.xx.1972. Han er uten fast arbeid eller bopel, for tiden i varetekt i Oslo kretsfengsel. Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 5. mai 1992 - rettet under hovedforhandlingen - er tiltalte satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter
I Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, og den utuktige omgang var samleie.
Grunnlag: Torsdag 2. januar 1992 i tiden mellom kl. 2100 og kl. 2130 i - - kiosk i X-gt. i Oslo, grep han fatt i B, født xx.xx.76, og trakk han med seg inn på toalettet. Deretter dro han ned Bs benklær og førte så sin penis inn i Bs anus samtidig som han holdt ham i hoftene. P.g.a. redsel våget ikke B å gjøre motstand.
II Straffeloven §196 For å ha hatt utuktig omgang med noen som er under 16 år.
Grunnlag: Til tid og på sted som nevnt under post I, forholdt han seg som der nærmere beskrevet mot B, født xx.xx.76.
Straffeloven §62 får anvendelse.
Påstand om erstatning og/eller oppreisning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er overensstemmende med den rettede tiltalebeslutning forelagt 2 hovedspørsmål. Begge er besvart med ja. Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn.
I forbindelse med straffutmålingen legger retten følgende saksforhold til grunn:
Tiltalte, som er fra Pakistan, kom til Norge i mai 1991 for å søke arbeid. Ved innreisen og senere har han benyttet et falsk pass, pålydende AA, født xx.xx.1962, som han hadde kjøpt i Pakistan. Tiltale ble også opprinnelig reist mot ham under dette navn. Under etterforskningen har han imidlertid oppgitt å hete A, født xx.xx.1972. Navnet er ikke verifisert fra pakistanske myndigheter, men retten bygger på at det nå oppgitte navn er det rette.
Ved juletider i 1991 fikk tiltalte arbeid hos en landsmann i - - kiosk i X-gt. i Oslo. Om kvelden 2. januar 1992, mens tiltalte og kollegaen C var på arbeid i kiosken, ble den oppsøkt av fornærmede B og en venn. Disse fikk utbetalt pant for en tom bruskasse de noe tidligere hadde stjålet utenfor en annen kiosk i nærheten. Noe senere kom de to tilbake med ytterligere to tomkasser, som de også fikk utbetalt pant for. De kjøpte også varer. B glemte imidlertid en pakke sigaretter, og vendte tilbake til kiosken for å hente denne. Tiltalte foreholdt ham da sin mistanke om at kassene var stjålet, og tok B med inn på toalettet innenfor kioskens bakrom. Han truet med at B skulle bli tatt av en "gal marokkaner" som drev den kiosken hvor han mente kassene var tatt. Deretter dro han Bs og sine egne bukser ned, og ville ha B til å suge hans penis. Da B ikke ville dette, ble han beordret til å snu seg. Mens tiltalte holdt B i hoftene, førte han så sin penis et kortere stykke inn i Bs endetarmsåpning. B fikk imidlertid trukket seg unna idet tiltalte fikk utløsning, og kom seg fra stedet. Det ble ved legeundersøkelse kort tid etter konstatert sæd i og omkring Bs endetarmsåpning. Ved foretatte DNA-analyser ved Rettsmedisinsk Institutt er det fastslått at sæden stammer fra tiltalte.
Retten legger videre til grunn at B et par dager etter fikk en kraftig følelsesmessig reaksjon på det som hadde skjedd. Han har selv forklart at han en tid var lettskremt og nervøs, men at han idag ikke har noen plager av det som skjedde, og retten finner å kunne bygge på dette.
Ved straffutmålingen må det i skjerpende retning legges vekt på at det av almenpreventive hensyn må reageres strengt overfor det samfunnsproblem sedelighetsforbrytelser overfor mindreårige etterhvert har utviklet seg til. Det må også legges vekt på at handlingen skjedde brått og uten begrunnelse, overfor en unggutt som selv ikke på noe vis hadde oppsøkt risikoen. Det må videre tas hensyn til at B og hans familie var sterkt bekymret for risikoen for HIV-smitte, inntil resultatet av de nødvendige prøver var klarlagt.
Straffeloven §62 kommer til anvendelse.
I formildende retning vites egentlig intet særskilt å bemerke.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i 1 år og 9 måneder. En er enig i at det kan være grunnlag for å foreta en skjerpelse av straffenivået i saker av denne art. På den annen side har de avgjørelser fra de senere år som har vært trukket frem, og hvor straffen har ligget på dette nivå, gjeldt handlinger som objektivt sett har vært mer graverende enn i den foreliggende sak.
I straffen fragår 301 dager for utholdt varetektsfengsel.
Statsadvokaten har videre nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning til B for ikke-økonomisk skade med kr 50000 i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 jfr. §3-3. Forsvareren har ikke hatt noe å bemerke til at det fastsettes erstatning med utgangspunkt i det nivå som ble etablert ved Høyesteretts avgjørelse i Rt-1988-532, med en viss justering. Selv om tiltaltes handlinger har vært krenkende og sårende for B, kan det ikke legges til grunn at de har medført større skadevirkninger enn det som var situasjonen i Rt-1988-532. Erstatningen fastsettes til kr 35000.
Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges ikke.
Dommen er enstemmig. Bare de juridiske dommere har deltatt i avgjørelsen av oppreisningskravet.
Domsslutning :
1. A, født xx.xx.1972, dømmes for overtredelser av straffeloven §192 første ledd, annet straffalternativ, og straffeloven §196, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 9 - ni - måneder. I straffen fragår 301 - trehundreogen - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til å betale 35000 - trettifemtusen - kroner til B v/ verge D.
Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen. Dommen ble lest opp for tiltalte. Den domfelte fikk opplysning om fristen og fremgangsmåten for anke.