LE-1992-1390
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-06-17 |
| Publisert: | LE-1992-01390 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse, Tvangsauksjon |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo namsrett Nr. 26519/1991 - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-01390 A. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Knut Lindboe, Oslo) Motpart: 1. Samvirkebanken A/S Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Flod & Gjerde ANS v/advokat Knut Walle-Hansen, Oslo 2. Geir Nielsen (Prosessfullmektig: Ingen). |
| Forfatter: | Lagdommer Egil F. Jensen, formann. Lagdommer Jan Villum. Kst. lagdommer Øystein Hermansen |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §167, §5, §8, Tvistemålsloven (1915) §162, §158 |
Saken gjelder begjæring om oppsettende virkning av anke over kjennelse om stadfestelse av auksjonsbud.
Oslo namsrett stadfestet 17. mars 1992 Geir Nielsens avgitte bud på 2. gangs tvangsauksjon over eiendommen snr. - - - av gnr. - - bnr. - - - - i Oslo. A var eier og saksøkt under auksjonen, mens Samvirkebanken A/S sto som saksøker.
I ankeerklæring av 7. april 1992 fra A v/prosessfullmektig, advokat Knut Lindboe, er nedlagt påstand om opphevelse av namsrettens stadfestelseskjennelse. I ankeerklæringen er "i medhold av tvistemålsloven §162" begjært lagmannsrettens kjennelse for oppsettende virkning av anken.
Både ankemotpart nr. 1, Samvirkebanken A/S, og ankemotpart nr. 2, Geir Nielsen, har i sine anketilsvar gått imot at anken skal gis oppsettende virkning.
Oslo namsrett besluttet 8. mai 1992 å utsette en begjæring fra Geir Nielsen om utkastelse av A fra den aktuelle eiendom "inntil namsretten har tatt stilling til saksøktes begjæring om oppsettende virkning av anke over stadfestelseskjennelse av 17. mars 1992".
I forbindelse med oversendelsen av ankesaken til lagmannsretten opplyser namsretten i ekspedisjonen av 1. juni 1992 at namsretten ikke har funnet grunn til å gi anken oppsettende virkning. Advokat Knut Lindboe har i brev av 2. juni 1992 anmodet lagmannsretten om "så snart som mulig, å ta stilling til den ankende parts begjæring om oppsettende virkning i medhold av tvistemålsloven §162".
Lagmannsretten bemerker:
Tvistemålsloven §162 - som den ankende part viser til - gjelder tilfeller der en rettskraftig dom angripes. Bestemmelsen er således ikke direkte anvendelig her. Tvangsfullbyrdelsesloven §8 annet ledd, jfr. tredje ledd, bestemmer imidlertid at anke over kjennelser under tvangsfullbyrdelse kan gis oppsettende virkning når namsretten eller kjæremålsretten beslutter det. Tvangsfullbyrdelsesloven §5 gis da tilsvarende anvendelse, jfr. §8 annet ledd. Namsrettens merknad om ikke å ville gi anken oppsettende virkning kan ikke være til hinder for at lagmannsretten tar stilling til begjæringen, slik saken nå står, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §5 annet ledd. Etter tvangsfullbyrdelsesloven §167 er det fra stadfestelsen tvangsauksjonskjøperen som har rett til frukter og inntekter av eiendommen og som svarer for dens utgifter. Han kan når som helst tiltre besittelsen av eiendommen hvis ikke tredjemanns rett er til hinder, og han kan på grunnlag av stadfestelseskjennelsen kreve tvangsfullbyrdelse til fravikelse av eiendommen. Disse virkninger inntrer ikke først når stadfestelseskjennelsen er rettskraftig, men allerede når kjennelsen er avsagt.
Begjæringen fra den ankende part er ikke nærmere spesifisert, men forstås slik at primært alle rettsvirkninger av auksjonssalget begjæres utsatt til ankesaken er avgjort.
I det foreliggende tilfelle er det etter lagmannsrettens syn ikke tilstrekkelig grunnlag for å utsette fullbyrdelsen av stadfestelseskjennelsen. Etter en foreløpig vurdering av anken - på grunnlag av det materiale som foreligger - synes det tvilsomt om anken kan føre frem. Anken er dels begrunnet med at det stadfestede bud er for lavt. Namsrettens vurdering i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §158 annet ledd kan imidlertid ikke angripes ved anke eller kjæremål, sml. Rt-1987-915. Videre er det anført å foreligge saksbehandlingsfeil med hensyn til varslingen om tvangsauksjonen, ved at det er brukt As arbeidssted, og ikke hans privatbolig som adresse. Dessuten er det fremholdt at A lider av depresjon, som blant annet har gitt utslag i at han har unnlatt å åpne mottatt post. I anketilsvaret fra Samvirkebanken A/S er opplyst at det er adressen til arbeidsstedet som er brukt i gjeldsbrevet som ligger til grunn for kravet og at det ut fra opplysninger fra Radiumhospitalet må legges til grunn at sendingene er kommet frem til A. Påkravet før tvangsauksjon er lovlig forkynt for A. Ankemotpart nr. 2 - Geir Nielsen - har i anketilsvaret fremholdt at det ikke er gitt noen nærmere dokumentasjon på nevnte depresjon, samt at A såvidt vites ikke har vært sykmeldt. Begge anketilsvar har vært meddelt den ankende part. På bakgrunn av det som foreligger antas det ikke å være utvist saksbehandlingsfeil som vil føre til opphevelse av stadfestelseskjennelsen. Lagmannsretten kan ellers ikke se at det er omstendigheter for øvrig som gir tilstrekkelig grunn til å fravike loven utgangspunkt med hensyn til når rettsvirkningene av auksjonssalget skal inntre.
Begjæringen om oppsettende virkning av anken tas etter dette ikke til følge.
Det er ikke fremsatt krav om saksomkostninger særskilt for denne del av saken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Begjæringen om oppsettende virkning av anken over namsrettens stadfestelseskjennelse tas ikke til følge.