LE-1992-1400
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-25 |
| Publisert: | LE-1992-01400 |
| Stikkord: | Skatterett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Oslo byrett Nr. 91-07595 A/10 (førsteinstans) - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-01400 A - Anket til Høyesterett - Nektet fremmet - HR-1994-00220K . |
| Parter: | Ankende part: Oslo kommune (Prosessfullmektig: Advokat Espen Lindbøl). Motpart: Arcade Shipping AS (Prosessfullmektig: Advokat Kristian Kvamme). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Nina Frisak, formann 2. Kst lagdommer Steingrim Bull 3. Ekstraordinær lagdommer Håvard Byrkjeland |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) §44, Tvistemålsloven (1915) §172, §180 |
Saken gjelder om A/S Oceans tap på aksjer i Staubo Supply Ships AS er fradragsberettiget som tap i næring.
Staubo Supply Ships A/S ble stiftet 16. desember 75. Ocean A/S tegnet aksjer for kr 1 million, som utgjorde 50 % av aksjekapitalen. De andre aksjene ble tegnet av AS Hav og AS Havtank. Disse tre selskapene, som alle drev rederivirksomhet, hadde 21. januar 75 inngått en sameieavtale hvorved sameiet Staubo Supply Ships ble etablert. Sameiet bestod av tre skip som sameierne, dels alene og dels sammen, hadde inngått kontrakt om bygging av. Den ene byggekontrakten ble kansellert, og sameiets to gjenværende skip ble 01. januar 76 overført for bokført verdi til det nystiftede aksjeselskapet. Samtidig ble den påhvilende pantegjeld overtatt av selskapet. De tre sameierne fortsatte imidlertid å være solidarisk ansvarlig for denne. Differansen mellom bokført verdi og pantegjeld ble ytt som lån, og en del av dette ble godskrevet aksjekapitalen, som derved ble ansett som fullt innbetalt. Selskapet solgte skipene i 1979. Den gjeld som selskapet deretter satt igjen med overfor aksjonærene og garantistene, ble så ettergitt. I desember 1985 ble selskapet besluttet oppløst og slettet, og aksjekapitalen var da tapt. Ocean AS ble under ligningen for 1985 nektet fradrag for dette tapet. Etter klage ble vedtaket stadfestet av ligningsnemnd og overligningsnemnd.
Ocean AS tok deretter i rett tid ut stevning til Oslo byrett med påstand om at ligningen for 1985 skulle oppheves. Oslo kommune tok til motmæle, og 04. februar 92 avsa byretten dom med denne domsslutning:
1. Ligningen av AS Ocean for 1985 oppheves.
2. Ved ny ligning legges til grunn at AS Oceans tap på aksjene i Staubo Supply Ships AS er tap i næring, og således fradragsberettiget ved ligningen for 1985.
3. AS Ocean v/adv. Kristian Kvamme tilkjennes sasomkostninger med kr 35450,-.
Oslo kommune har i rett tid påanket byrettens dom. Anken retter seg mot rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen, og det er lagt ned påstand om at kommunen frifinnes. Ocean AS, nå Arcade Shipping AS, tok til motmæle og la ned påstand om stadfestelse av byrettens dom. Det er framlagt ett nytt dokument for lagmannsretten, men saken foreligger likevel i samme stilling som for byretten. Ankeforhandling ble avholdt i Oslo 07. oktober 93. Det ble foretatt slik dokumentasjon som det framgår av rettsboka. Om saksforholdet forøvrig vises til byrettens dom og det nedenstående.
Oslo kommune anfører prinsipalt at det mellom aksjene og Oceans virksomhet aldri har vært noen slik særlig og nær tilknytning som rettspraksis har krevd for at inntektsfradrag for tap på aksjene skal kunne gis. For at slik tilknytning kan sies å foreligge, må besittelsen av aksjene innebære en håndgripelig og lett konstaterbar fordel for aksjeeierens virksomhet. Aksjene i denne saken har ikke medført noen fordel for Ocean. Overføring av skipene til det nye selskapet begrenset Oceans muligheter til å bruke provenyene fra disse til å betjene sine andre kreditorer.
Det kan ikke anføres som argument for en særlig og nær tilknytning at skipets reelle eierforhold hele tiden har vært de samme. Innen skipsfartsnæringen er det få som eier flere skip. Det vanlige er derimot at redere bare eier deler av skip gjennom for eksempel kommandittaksjeselskaper, eller at de har etablert såkalte single purpose selskap, som bare eier ett eller få skip. På denne bakgrunn er det mye mulig at formålet med det nye selskapet var å skille ut et eget selskap for denne redergruppens supplyskip. Det er ikke framkommet noe som tyder på at aksjonærene hadde tilknytning til drift av andre supplyskip, og selskapsstiftelsen framstår således bare som en organisasjonsmessig foranstaltning. I første rekke innebar denne ingen fordel for Ocean, men bare for skipenes pantekreditorer.
At aksjene er gitt som vederlag for Oceans salg av et anleggsmiddel, kan ikke lede til at de er eid i næring. Det vises særlig til Osmonddommen i Rt-1988-1244 der det forgjeves ble vist til de synspunkter som er framkommet i Wahr-Hansen: Aksjesalg og inntektsskatt, Oslo 1988 1-94.
Subsidiært er det anført at aksjene ikke hadde noen særlig og nær tilknytning til Oceans virksomhet i 1985. Det var først da at fradrag for tapet ble krevd, og etter rettspraksis, jf blant annet voteringen i Tinfossdommen i Rt-1993-396, er det nødvendig at den nære tilknytningen foreligger også når tapet kreves fradragsført. Staubo Supply Ships AS hadde i 1985 vært tomt i seks år.
Oslo kommune har lagt ned denne påstand:
1. Oslo kommune frifinnes.
2. Oslo kommune tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.
Arcade Shipping AS har framhevet fire momenter som - dels hver for seg og iallfall samlet - anføres å lede til at det her foreligger en særlig og nær tilknytning mellom aksjene og Oceans virksomhet. For det første var det ikke dette selskapet som tok initiativet til å skille ut en del av sin virksomhet. Det var pantekreditorene som ønskte en slik løsning. For det annet medførte overdragelsen av skipene fordeler for Ocean. Derved slapp det å risikere at pantekreditorene krevde tvangssalg. Det hadde vært et svært uheldig tidspunkt å miste skipene på. Alt av sameiernes egenkapital av skipene hadde gått tapt, og det kunne ha fått skjebnesvangre konsekvenser for dem. For det tredje innebar det nye selskapet fortsatt kontinuitet vedrørende driften av skipene. Både før og etter overføringen var de eid av de samme, og det nye selskapet satt ikke med andre eiendeler enn sameiet. Kapitaldekningen forble den samme, idet det ikke skjedde forandringer med hensyn til lån og egenkapital. For det fjerde ble aksjene fullt ut betalt ved overføring av egne anleggsmidler.
De ovennevnte momenter må sammenholdes med at det her ikke foreligger forhold som tilsier at det ikke dreier seg om aksjer i næring. Således var det ikke noe spekulativt ved selskapets erverv av aksjene, og kjøpet innebar ikke på noen måte anbringelse av ledig kapital. Da aksjene ble ervervet, var det dårlige tider innenfor skipsfartsnæringen, og Ocean hadde da ikke noen ledig kapital. Aksjene ble heller ikke brukt til å finansiere ny virksomhet.
Den nødvendige næringstilknytning har vart helt til fradrag ble krevd i 1985. Staubo Supplys Ships AS opphørte ikke med sin virksomhet da skipene ble solgt i 1979. Det er høyst påregnlig at det går lang tid med til avvikling av virksomheten. Dessuten hadde dette selskapet ikke bare til formål å eie disse skipene. Det kunne etterpå ha kjøpt nye.
Det alminnelige likhetsprinsipp i forvaltningen tilsier også at aksjene anses som eid i næring. Det er for så vidt vist til at de to andre aksjonærene har fått fradrag for sine tap på aksjene.
Arcade Shipping AS har lagt ned denne påstanden:
1. Oslo byretts dom stadfestes.
2. Det tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten.
Lagmannsretten er kommet til at anken ikke kan føre fram.
Det må legges til grunn at Oceans tegning av aksjer i Staubo Supplys Ships AS var foranlediget av et klart uttrykt ønske fra de to supplyskipenes pantekreditorer. Ved at sameiets to skip ble overført til et aksjeselskap som bare oppebar inntekter fra driften av disse, ble disse kreditorene sikret en best mulig betjening av de lån de hadde gitt. Kommunen har anført at dette ikke innebar noen fordel for Ocean. Det er således påpekt at provenyene fra de to skipene derved ble bundet opp til betjening av bestemte pantekreditorer, samtidig som selskapet måtte fortsette å hefte for denne gjeld. Til tross for disse ulemper, og til tross for at sameierne kunne ha valgt å ha blitt sittende med skipene i sameie, har de likevel overført dem til et nytt selskap. Slik saken er opplyst for lagmannsretten, synes dette bare å ha skjedd fordi de alt i alt har sett denne løsningen som en fordel for egen virksomhet - trolig fordi de har villet minimalisere risikoen for det store tap som ville realisere seg ved et raskt og uønsket tvangssalg. Det er således ikke framkommet noe som tyder på at det har foreligget andre motiver, for eksempel at Ocean av driftsmessige grunner har villet skille ut supplyskipene som et eget selskap i et konsern. Det framgår også av det ovenstående at tegningen av aksjene ikke er skjedd for å begrense eget gjeldsansvar, og så dårlig som tidene var i skipsfartsnæringen på denne tiden, er det intet som tyder på at det har dreid seg om plassering av ledig kapital.
Det må etter dette legges til grunn at aksjene bare er ervervet for å oppnå en forretningsmessig fordel i Oceans egen næringsvirksomhet. Dette må lede til at aksjene da hadde en så særlig og nær tilknytning til dets virksomhet at de måtte anses som aksjer i næring.
De to supplyskipene ble avhendet allerede i 1979, og store tap ble realisert da. Dette fikk blant annet til følge at Ocean ettergav betydelige krav overfor Staubo Supplys Ships AS. Det er ikke framkommet noe som tilsier at Oceans fortsatte besittelse av aksjene i seks år var begrunnet i et ønske om å la Staubo Supply Ships AS erverve nye skip eller på annen måte starte opp annen virksomhet. Det er heller ikke noe som peker i retning av at aksjonærene deretter ventet med å oppløse selskapet i håp om at de eventuelle gjenværende verdiene der skulle stige i verdi. Det er mest nærliggende å anta at dette tok så lang tid fordi avviklingsprosessen av en eller annen grunn trakk i langdrag. En avviklingsperiode på seks år fører i seg selv ikke til at den særlige og nære tillknytning mellom aksjene og Oceans virksomhet bortfaller.
Lagmannsretten er på denne bakgrunn kommet til at aksjene, helt fram til selskapsoppløsningen i 1985, fortsatte å ha den samme type tilknytning til Oceans virksomhet som da de ble nytegnet.
Ligningen av Ocean for 1985 må etter dette oppheves, og ved ny ligning må det legges til grunn at dets tap på aksjene i Staubo Supply Ships AS er fradragsberettiget dette året. Pkt 1 og 2 i byrettens dom blir derfor å stadfeste.
Anken har ikke ført fram. I henhold til hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør Oslo kommune erstatte Oceans saksomkostninger for lagmannsretten. I henhold til advokat Kvammes omkostningsoppgave fastsettes disse til kr 28500, hvorav kr 28000 utgjør salær og kr 500 øvrige utgifter. Byrettens saksomkostningsavgjørelse blir å stadfeste, jf tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Oslo kommune kr 28500 - kronertjueåttetusenfemhundre 00/100 - til Arcade Shipping AS innen 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen.