LE-1992-1401
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-07-07 |
| Publisert: | LE-1992-01401 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Oslo byrett Nr. 90-02033 A/41 førsteinstans - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-01401 K |
| Parter: | Kjærende part: Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S (Prosessfullmektig: Advokat Nils Dagfinn Lier). Kjæremotpart: Jon Arne Jonassen (Prosessfullmektig: Advokat Reidar Steinsvik). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Nils Moe, formann 2. Lagdommer Dag Stousland 3. Kst. lagdommer Øystein Hermansen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §346, §180 |
Saken gjelder spørsmål om fritak for betaling av saksomkostninger ilagt ved uteblivelsesdom, i forbindelse med begjæring om oppfriskning.
Oslo byrett avsa 26. mars 1992 uteblivelsesdom i sak mellom Jon Arne Jonassen og Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S. Jonassens krav om erstatning på kr 763068,20, med tillegg av renter og saksomkostninger ble tatt til følge.
Forsikringsselskapet begjærte 15. april 1992 oppfriskning, under henvisning til tvistemålsloven §346 første ledd. Selskapet opplyste samtidig at saksomkostningene som var ilagt ved uteblivelsesdommen ikke var betalt eller deponert, jf. tvistemålsloven §346 tredje ledd. Begrunnelsen var at retten burde ha utsatt eller avvist saken, og ikke avsagt uteblivelsesdom.
Oslo byrett besluttet 4. mai 1992 ikke å gi fritak for betaling eller deponering av saksomkostningene, idet retten ikke kunne se at uteblivelsesdommen var avsagt med urette.
Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S påkjærte avgjørelsen ved erklæring 13. mai 1992, og nedla slik påstand:
Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S fritas for å erlegge idømte saksomkostninger i forbindelse med uteblivelsesdommen.
Jon Arne Jonassen har tatt til gjenmæle og nedlagt denne påstand:
1. Oslo byretts dom av 26. mars 1992 vedrørende saksomkostningene opprettholdes.
2. Saksøker Jon Arne Jonassen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr 1500.
Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S har i det vesentlige gjort gjeldende:
Byretten burde før uteblivelsesdom ble avsagt, ha vurdert hvilken betydning det hadde at provokasjoner under saksforberedelsen ikke var besvart. Dette gjaldt særlig at Jonassen ikke hadde fremlagt dokumentasjon på hvilken erstatning saksøker tidligere hadde fått utbetalt fra Norges Brannkasse. Påstandsbeløpet fra Jonassen tok ikke hensyn til nevnte erstatning. Selv om byretten ikke hadde selvstendig ansvar for at saksøktes provokasjoner ble etterkommet, burde retten gått ut fra at det var utbetalt betydelig erstatning fra Norges Brannkasse, slik at saksøkeren ikke hadde krav på så stor erstatning fra Vesta. Byretten burde enten ha utsatt saken eller avsagt frifinnelsesdom.
Jonassens påstandsbeløp inkluderte også krav om oppreisning, noe som var fullstendig grunnløst.
Etter omstendighetene var det urimelig at det ble avsagt uteblivelsesdom med idømmelse av saksomkostninger, og det bør gis fritak for å erlegge de idømte omkostningene.
Jon Arne Jonassen har i det vesentlige gjort gjeldende:
De prosessuelle vilkår for avsigelse av uteblivelsesdommen var tilstede. Motparten hadde forøvrig ikke gyldig forfall. Loven åpner da ikke for å unnlate å betale ilagte omkostninger. De innvendinger den kjærende part kommer med går på dommens innhold, og har ikke relevans til saksomkostningsspørsmålet. Dessuten er det ikke riktig at påstandsbeløpet unnlot å ta hensyn til utbetalingen fra Norges Brannkasse. Oppreisningskravet skulle imidlertid ikke vært tatt med. Men uteblivelsesdommen er likevel ikke avsagt med urette.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten, og skal bemerke:
Den som krever oppfriskning, må godtgjøre at saksomkostningene som er ilagt ved uteblivelsesdommen er betalt, eventuelt deponert i retten, jf. tvistemålsloven §346 tredje ledd, første punktum. Unntak fra dette gjelder når det sannsynligggjøres at uteblivelsen skyldes gyldig forfall som ikke kunne opplyses i tide, eller at uteblivelsesdommen ble avsagt med urette.
Innkalling til hovedforhandlingen i byretten ble forkynt på lovlig måte, og saksøktes prosessfullmektig vedtok forkynnelsen. Det fremgår av oppfriskningsbegjæringen at saksøkte uteble fordi prosessfullmektigen hadde notert tidspunkt feil i forfallsboken. Saksøkte anfører ikke at uteblivelsen skyldes gyldig forfall, og lagmannsretten forstår det slik at det gjøres gjeldende at uteblivelsesdommen er avsagt med urette.
Lagmannsretten kan ikke se at det var noen prosessuell feil at uteblivelsesdom ble avsagt. Byretten kunne ikke ha noen plikt til å utsette saken. Om retten skulle avsagt frifinnesdom, eventuelt tilkjent et mindre beløp enn det påståtte krav, gjelder ikke spørsmålet om uteblivelsesdommen er "avsagt med urette", men et spørsmål om dommens innhold. Det vises til Rt-1978-1391, der det bemerkes at loven uttrykk sikter til de tilfeller da de prosessuelle vilkår for uteblivelsesdom ikke har vært til stede.
Loven åpner således ikke adgang til å unnlate å betale omkostningene ved uteblivelsesdommen, eventuelt deponere beløpet til retten, i et tilfelle som her. Byrettens avgjørelse blir etter dette å stadfeste, idet kjæremotpartens påstand må sees som en slik begjæring.
Jonassen har krevet omkostninger i anledning kjæremålssaken. Lagmannsretten tar kravet til følge, jf. hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, idet en ikke kan se at det foreligger særlige omstendigheter som kan begrunne fritak. Kravet er på kr 1500, som tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens beslutning stadfestes.
2. I saksomkosntinger for lagmannsretten betaler Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S til Jon Arne Jonassen 1500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.