Hopp til innhold

LE-1992-1566

Fra Rettspraksis


Instans: Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato: 1993-03-25
Publisert: LE-1992-01566
Stikkord: Strafferett, Sedelighetsforbrytelse
Sammendrag:
Saksgang: Eidsivating lagmannsrett LE-1992-01566 M. Rettskraftig.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Morten Bjone) mot A (Forsvarer: Advokat Jørn Kristensen).
Forfatter: Wilhelm Omsted (Retten formann), Gunnar Bergby, Erik B. Lund, Kari Lislegaard (Lagrettens ordfører), Roald Storberget, Ole Pettersen, Torill Dreyer
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §195, §196, §209, §192, §49, §60, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437


Tiltalte A, bopel X-vei, Z, er født xx.xx.1942. Han oppgir sin stilling til instruktør, f.t. arbeidsledig. Han er skilt og har ialt 6 barn. Han er for tiden uten inntekter og er uformuende.

Tiltalte er tidligere domfelt 8 ganger, senest ved Fredrikstad byretts dom av 21. mars 1980 for legemsfornærmelser. De øvrige dommer gjelder vinningsforbrytelser og overtredelser av vegtrafikkloven. Han har dessuten en påtaleunnlatelse fra 1960 for overtredelse av straffeloven §196. Tiltalte er videre bøtelagt en del ganger.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 18. juni 1992 - rettet under hovedforhandling - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Østfold lagsogn til fellelse etter

I Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §49 For ved vold å ha forsøkt å tvinge noen til samleie.

Grunnlag er følgende forhold: Før jul 1986 i et motellrom i Fredrikshavn i Danmark, la han seg over sin stedatter B og holdt henne fast mens han rev av henne trusa og presset bena hennes fra hverandre, hvoretter han prøvde å føre sin penis inn i hennes skjede. Han lyktes ikke i sitt forehavende idet hun satte seg til motverge.

II Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ For å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.

Grunnlag er følgende forhold: a) I tiden 1982 til 5. august 1984 i Z og/eller i Æ og/eller i Sverge fikk han sin stedatter B, født xx.xx.70 til ved en eller flere anledninger å suge og/eller masturbere hans penis. b) I tidsrommet 1981 til 18. februar 1983 i Z og/eller i Danmark og/eller i Sverige fikk han sin stedatter C sen, født xx.xx.69 ved en eller flere anledninger til å suge og/eller masturbere hans penis og/eller førte sin penis mot hennes kjønnsåpning og/eller slikket henne i skrittet.

III Straffeloven §196 For å ha hatt utuktig omgang med noen under 16 år. Grunnlag er følgende forhold: a) I tiden 5. august 1984 til 5. august 1986 i Z, forholdt han seg som nærmere beskrevet i post II a overfor sin stedatter B, født xx.xx.70. b) I tiden 18. februar 1983 til 18. februar 1985 i Z, forholdt han seg som nærmere beskrevet i post II b overfor sin stedatter C, født xx.xx.69.

IV Straffeloven §209 For å ha hatt utuktig omgang med stebarn, som står under hans myndighet eller oppsikt.

Grunnlag: a) I tiden 1982 til 1987 i Z og/eller i Æ og/eller i Sverige forholdt han seg som beskrevet i post II a og post III a overfor sin stedatter B, som bodde sammen med ham. b) I tiden 1982 til 1985 i Z og/eller i Sverige og/eller i Danmark forholdt han seg som beskrevet i post II b og post III b overfor sin stedatter C sen, som bodde sammen med ham.

Straffeloven §62 får anvendelse. Det forbeholdes nedlagt påstand om erstatning/oppreisning.

Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutningen stillet 7 hovedspørsmål. Samtlige spørsmål, med unntak av hovedspørsmål 1 som gjelder tiltalens post I er besvart med ja. Hovedspørsmål 1 er besvart med nei.

Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.

Tiltalte blir således å dømme for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd, første straffalternativ, straffeloven §196 og straffeloven §209. Han blir å frifinne for tiltalens post I, forbrytelse mot straffeloven §192 første ledd,2. straffalternativ, jfr. §49.

Ved straffutmålingen legger retten til grunn:

Tiltalte inngikk ekteskap i 1960, og han fikk i dette ekteskapet 4 barn. I løpet av ekteskapet fikk han også et barn utenfor ekteskapet. Ekteskapet ble oppløst i 1984 etter at ektefellene hadde bodd fra hverandre i lengre tid. I 1979 bodde tiltalte i Z. Han traff da E. Hun var da nylig kommet tilbake til Norge fra USA der hun hadde bodd i noen år med sin daværende mann og deres 3 barn, C født xx.xx.1969, B født xx.xx.1970 og D. Ekteskapet var oppløst da hun kom til Norge. Kort etter at de hadde truffet hverandre flyttet E og barna til tiltalte, og de ble deretter boende sammen som en familie. E og tiltalte fikk en sønn sammen, F som ble født xx.xx.1984. Tiltalte og E inngikk ekteskap 9. april 1988. De er nå skilt.

Familien flyttet en rekke ganger i den tiden samlivet mellom E og tiltalte varte. Tiltalte hadde en rekke forskjellige arbeidsforhold som det ikke er grunn til å gå nærmere inn på.

Forholdene i tiltaltes og Es hjem var preget av alkohol, og retten legger til grunn at begge parter brukte alkohol i atskillig utstrekning. Tiltalte hadde en meget dominerende rolle i familien og kontrollerte såvel E som hennes barn.

Fra 1981 begynte han å misbruke stedatteren C seksuelt. Hun var da 12 år. Det begynte med at han befølte henne i skrittet og på brystene, og at han en gang førte penis inn mot skrittet på henne. Senere, etter at familien var flyttet til en leilighet i Y-vei i Z, fortsatte misbruket av henne dels med forskjellige former for beføling og videre slik at hun ved en rekke anledninger måtte suge hans penis og masturbere ham til sædavgang. Han slikket henne også i skrittet. Disse forhold varte ved inntil C flyttet hjemmefra i 1986. Hun traff deretter G som hun ble gift med og har 2 barn sammen med.

I 1982 begynte tiltalte også å forgripe seg på stedatteren B. Hun var da 12 år. Også for Bs del begynte overgrepene med forskjellige former for beføling, men da familien skulle flytte fra Y-vei og de var alene i leiligheten der la han seg over henne med penis mellom hennes ben og gned mot henne med samleielignende bevegelser til han fikk sædavgang. Også for Bs vedkommende fortsatte disse forhold med at hun ved en rekke anledninger måtte masturbere ham og suge hans penis. For Bs del varte disse forholdene ved i allfall ut året 1987. Hun har forklart at siste gang tiltalte forgrep seg på henne var i mai 1988 da hun var på besøk etter å ha flyttet hjemmefra. Forholdene ble først avdekket høsten 1991 idet B da gikk til anmeldelse av tiltalte. Han ble deretter pågrepet og varetektsfengslet. Han ble løslatt etter et varetektsopphold på 43 dager.

Retten legger til grunn at overgrepene mot begge pikene skjedde jevnlig. Tiltalte var imidlertid fraværende fra hjemmet i enkelte perioder på grunn av at han hadde arbeide annet sted. Men når han var hjemme, misbrukte han begge pikene forholdsvis hyppig. Det kan enkelte ganger ha dreiet seg om to ganger pr dag, mens det i andre perioder kan ha vært en gang eller to i uken. Forklaringene om hyppigheten har vært temmelig usikre, men retten finner det klart at det over et lengere tidsperspektiv har dreiet seg om et misbruk av pikene minst en gang i uken. Det vesentlige for straffutmålingen er imidlertid at tiltalte har hatt et gjennomgående langvarig forhold til begge pikene.

Ved straffutmålingen har retten i skjerpende retning lagt vekt på at tiltalte grovt og systematisk har utnyttet sin rolle som stefar for barna. Selv om det ikke foreligger samleie, er det tale om grove og krenkende handlinger overfor dem. Det legges også vekt på i skjerpende retning at tiltalte, etter de forklaringer som er avgitt både av de fornærmede og andre i familien, har opptrådt til dels truende og til dels lokkende overfor dem. Således har han ved enkelte anledninger gitt dem penger for å oppnå den seksuelle omgang med dem, og andre ganger har slik omgang vært en forutsetning for at de skulle få anledning til å gå ut og treffe venner eller slippe husarrest. For begge de fornærmede har dette, etter deres egne forklaringer, fortonet seg som en form for prostitusjon som også har gått sterkt inn på dem.

Retten legger også atskillig vekt på de skadevirkninger som overgrepene har medført for begge pikene. Etter å ha hørt dem forklare seg i retten, har lagmannsretten det inntrykk at den som er hardest rammet i dag er B. Hun har fra begynnelsen av 1991 vært til behandling hos psykolog og er det fortsatt. Hun har mareritt, er plaget av forfølgelsesforestillinger og har gjennom lengre tid hatt et vanskelig forhold i sitt ekteskap og til sine barn. Hun er nå separert og er for tiden uten arbeide, men under attføring. For C synes forholdene å være noe bedre, men også hun har svære følelsesmessige vanskeligheter som hun bærer på. Hun har imidlertid fått god hjelp og støtte i sitt ekteskap og i forholdet til sin manns familie, slik at hun i det daglige fungerer bedre enn B. Men for retten har det fremstilt seg som åpenbart at de begge har fått store psykiske belastninger ved de forhold tiltalte har utsatt dem for, og at disse belastninger i alle fall er en hovedårsak til deres vanskelige livsforhold.

Retten har ikke lagt noen særlig skjerpende vekt på de straffbare forhold tiltalte tidligere har gjort seg skyldig i. I det vesentlige gjelder det andre typer av lovstridige handlinger. Den påtaleunnlatelse tiltalte fikk i 1960 gjaldt, etter det retten legger til grunn, hans forhold til sin første hustru som var under 16 år da hun ble besvangret med deres første barn. Men det er lagt en viss vekt på at overgrepene overfor de fornærmede begynte kort tid etter at tiltalte hadde sonet den siste fengselstraff han er idømt. Retten finner ikke at det foreligger formildende omstendigheter av noen art.

Retten finner at straffen bør settes til fengsel i 3 år. Dette antas å være noe mer i samsvar med praksis enn statsadvokatens påstand, jfr. særlig Rt-1992-1224 som lagmannsretten finner at gjelder grovere forhold enn dem tiltalte er dømt for.

Ved straffutmålingen er straffeloven §62 første ledd gitt anvendelse. I straffen fragår, i medhold av straffeloven §60 første ledd, 43 dager, for utholdt varetektsfengsel.

Statsadvokaten har nedlagt påstand om at C og B hver tilkjennes oppreisning med et beløp begrenset oppad til henholdsvis kr 60000 og kr 65000, jfr. skadeserstatningsloven §3-5.

Lagmannsretten, de juridiske dommere, finner at vilkårene for å tilkjenne oppreisning er til stede. Det vises for så vidt til at tiltalte er straffedømt for forholdet, og til det som foran er anført om årsakssammenhengen mellom de fornærmedes psykiske plager og de handlinger tiltalte har begått overfor dem. Selvom det har vært andre belastende forhold i hjemmet enn tiltaltes seksuelle overgrep, står det for lagmannsretten klart at disse har vært en helt dominerende årsak. Det vises også til det som foran er nevnt om krenkelsene som de begge har oppfattet fra et tidlig tidspunkt som sterkt nedverdigende. Det har også vært en stor påkjenning for dem at de på grunn av sin livssituasjon har holdt forholdene skjult for omverdenen.

Oppreisningsbeløpets størrelse må ansettes etter et helhetsskjønn på bakgrunn av tilsvarende betraktninger som dem som fremgår av Rt-1988-532. Selv om det her ikke dreier seg om voldtekt, er skadevirkningene av noenlunde samme type som i voldtektssaker, og de fornærmede har vært utsatt for store lidelser.

Lagmannsretten finner at de fremsatte oppreisningskrav, som er nøkternt anslått, bør tas til følge uavkortet, slik at B tilkjennes et beløp på kr 65000 og C et beløp på kr 60000. Retten kan ikke finne at oppreisningsbeløp i denne størrelsesorden i urimelig grad vil vanskeliggjøre tiltaltes tilpasning til et normalt liv når han løslates.

Saksomkostninger er ikke påstått og vil ikke bli idømt, jfr. straffeprosessloven §437, siste ledd.

Dommen er enstemmig. Oppreisningskravet er avgjort av de juridiske dommere alene.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1942 dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd, første straffalternativ, straffeloven §196 og straffeloven §209, alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 3 - tre - år. I straffen fragår 43 - førtitre - dager forutholdt varetektsfengsel.

2. A frifinnes for tiltalebeslutningens post I.

3. A, født xx.xx.1942 dømmes til, innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse, å betale 65000 - sekstifemtusen - kroner til B og 60000 - sekstitusen - kroner til C.