LE-1992-201
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-05-12 |
| Publisert: | LE-1992-00201 |
| Stikkord: | Strafferett, Sedelighet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Førsteinstans - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-00201 M. (Avgjørelsen er rettskraftig). |
| Parter: | Statsadvokat Roshauw mot A (Forsvarer: advokat Harald Gjølme) |
| Forfatter: | Raamund Stuhaug (Rettens formann), Inger K. Moksness, Trond Christoffersen, Hans Edvard Aamodt (Lagrettens ordfører), Nils Bjørn Volmo, Reidar Brenna |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §228, §291, §39, §62, Straffeprosessloven (1981) §294, §437 |
Tiltalte, A, bopel - - -gt., X, for tiden i varetektsarrest ved X kretsfengsel, er født xx.xx.1946. Han er uten fast arbeid og mottok før varetektsfengslingen ca kr 3300,- pr. mnd. i sosialstønad. Han er skilt, uten forsørgelsesbyrde og uformuende. Foruten folkeskole har han 1 år på framhaldskole.
Tiltalte er tidligere straffedømt 4 ganger, bl.a. for voldsutøvelser, siste gang ved Eidsivating lagmannsretts dom av 15. juni 1989 til fengsel i 1 år og 9 måneder, for bl.a. overtredelse av straffeloven §192 første ledd, annet straffalternativ.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 4 mai 1992 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Hedmark og Oppland lagsogn, til fellelse etter
I Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jfr. annet ledd
For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, og den utuktige omgangen var samleie, og han tidligere er straffet for voldtekt.
Grunnlag:
a) Ved en anledning sommeren 1991 i en leilighet i - - - - -vei 30 i X, satte han seg på B, holdt henne fast og presset hennes korslagte ben fra hverandre, hvoretter han førte sin penis inn i hennes skjede.
b) 26. oktober 1991 ca kl. 0500 i en leilighet i - - - - -vei 30 i X, slo han B mot venstre side av halsen, tok strupetak på henne og uttalte at han kunne drepe henne el.l., slik at hun ikke turde gjøre motstand mot ham, hvoretter han la seg oppå henne og førte sin penis inn i hennes skjede.
II Straffeloven §228 første ledd
For å ha øvet vold mot en annens person.
Grunnlag er følgende forhold:
a) Natt til lørdag den 2. november 1991 på - - - restaurant i - - -gt. i X, tømte han et glass øl over B.
b) En gang i tidsrommet juni/juli måned 1991 i hennes bolig i - - - - -vei 30 i X, kastet han et ølglass i ansiktet på B slik at hun fikk hevelse og bloduttredelse rundt det ene øyet.
III Straffeloven §291
For å ha skadet en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen.
Grunnlag er følgende forhold:
Lørdag den 2. november 1991 en gang i tidsrommet 2100 til 2300 knuste han vindusruten i inngangsdøren til Bs hus i - - - - -vei 30 i X.
Fornærmede har begjært påtale for tiltalens post III. Straffeloven §62 får anvendelse. Påstand om erstatning/oppreisning forbeholdes nedlagt.
Tiltalens post I er utferdiget etter ordre fra Riksadvokaten.
Tilføyelse: Det forbeholdes nedlagt påstand om at påtalemyndigheten bemyndiges til å anvende sikring etter straffeloven §39 nr. 1 a)-f) for et tidsrom av inntil 5 - fem - år.
Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutning forelagt 5 hovedspørsmål og har besvart 4 med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for 2 overtredelser av straffeloven §192 første ledd, 2. str.alt, jfr. annet ledd, og 2 overtredelser av straffeloven §228, første ledd. Tiltalte blir å frifinne for en overtredelse av straffeloven §291.
I forbindelse med straffutmålingen bemerkes:
Det sentrale er forholdene etter tiltalens post I, dvs. de to tilfellene av voldtekt.
Tiltalte og fornærmede B innledet bekjentskap i 1990 og flyttet etter kort tid sammen. Voldtektene fant i begge tilfeller sted etter at begge hadde nytt alkohol og fortsatt var alkoholpåvirket. Begge hadde på den tiden et alkoholproblem, særlig gjelder dette tiltalte som på den tiden må kunne karakteriseres som alkoholmisbruker.
Voldtekten i juni/juli 1991 fant sted etter partenes besøk hos bekjente og etter at de der hadde nydt alkohol. Den andre voldtekten, foretatt 26. oktober 1991, fant sted etter at de hadde vært på restaurant, der de også nøt alkohol. Under restaurantbesøket og på hjemveien kom det til alvorlige uoverenstemmelser, noe som særlig synes å ha sin årsak i temmelig ubegrunnet sjalusi fra tiltaltes side.
Ved voldtekten i juni/juli 1991 synes tiltaltes voldsanvendelse å ha vært forholdsvis moderat. Ved voldtekten den 26.oktober var volden større, jf. tiltalebeslutningen. Graden av vold er noe vanskelig å fastslå ut over det som går frem av tiltalen. Selv om tiltalte tok strupetak på fornærmede, synes ikke volden å ha vært livstruende. Den var også kortvarig. Fornærmede synes imidlertid å ha oppfattet situasjonen dengang som temmelig truende.
Etter den siste voldtekten har partenes samboforhold opphørt. I tiden mellom den første og andre voldtekten fortsatte partenes samliv, bl.a. med normal seksuell aktivitet.
Ingen av voldtektene har påført fornærmede fysisk skade. Særlig den siste voldtekten synes imidlertid å ha påført fornærmede psykiske problemer. Hun oppholdt seg kort tid etterpå en tid på det lokale krisesenteret, og har fortalt at hun trappet opp sitt forbruk av nerveberoligende midler etter hendelsen. Hun brukte på den tiden Stesolid foreskrevet av lege.
Når det gjelder de forhold i tiltalen som er nevnt under post II er å bemerke at fornærmede har forklart at ølglasset som er nevnt i post b) traff henne temmelig hardt. Når det gjelder forholdene under post II a) har det ikke fremkommet noe vesentlig utover det som fremgår av tiltalen.
Retten kan ikke se at det foreligger særlige straffutmålingsmomenter utover det som er nevnt foran, bortsett fra at det ved utmålingen må tas hensyn til tiltaltes tidligere dommer for voldsanvendelse, særlig at han i 1989 er dømt for voldtekt, og har sonet straff for dette. Straffen settes til fengsel i 2 år og 3 måneder. Ved utmålingen av straffen er straffeloven §62 gitt anvendelse. Fra den utmålte straff går 177 dager for utholdt varetektsarrest.
Det er i tillegg til straff nedlagt påstand om bemyndigelse for påtalemyndigheten til å anvende sikringsmidler.
Tiltalte er judisielt observert av de sakkyndige, overlege Ole Bækkedal og avdelingsoverlege Christian Erlandsen, begge ved Sanderud sykehus. Rapport fra de sakkyndige er avgitt 22. april 1992. I rapporten er det bl.a. konkludert med at tiltalte er en person med varig svekkede sjelsevner. Rapporten er av de sakkyndige fastholdt under hovedforhandlingen. På spørsmål fra aktor har avdelingsoverlege Erlandsen uttalt at det er fare for gjentagelse av straffbare handlinger. Spørsmålet er imidlertid ikke berørt i rapporten. Under hovedforhandlingen begrunnet Erlandsen dette med at spørsmålet erfaringsmessig er vanskelig å besvare.
Rapporten er av de sakkyndige sendt Den Rettsmedisinske Kommisjon til uttalelse. Uttalelse fra kommisjonen forelå ikke på tidspunktet for hovedforhandlingen. Forsvareren har av den grunn bedt om at spørsmålet om bruk av sikringsmidler må avvises, jf. Rt-1983-1378.
Retten har vært i tvil om den bør behandle sikringsspørsmålet eller ikke. Det foreligger en rettspsykiatrisk erklæring som bærer det vanlige preg av krav til grundighet og gjennomtenkning. På den annen side er det et rettspsykiatrisk fagspørsmål om rapporten kan forventes godtatt av Den Rettsmedisinske Kommisjon. Dette er en vurdering som retten ikke uten videre har kompetanse til å foreta. Den er derfor kommet til at kravet om sikring for tiden må bli å avvise, jf. straffeprosessloven §294.
Det er reist krav om at fornærmede tilkjennes oppreisning. Påstand om dette er nedlagt av aktor og nærmere begrunnet av bistandsadvokaten, advokat Merete Jendal.
Som det går frem foran legger retten til grunn at fornærmede er påført psykiske problemer som følge av særlig den siste voldtekten. Dette førte bl.a. til et opphold på krisesenter og øket bruk av beroligende midler. Fornærmede har også forklart at hun har følt adskillig utrygghet etter hendelsen. Selv om fornærmede nok hadde psykiske problemer fra tidligere, legger en til grunn at voldtekten klart har forverret hennes situasjon. Etter en samlet vurdering settes oppreisningsbeløpet til kr 25000,-.
Oppreisningsbeløpet er fastsatt av rettens juridiske medlemmer.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, straffeprosessloven §437 i.f.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I. A, født xx.xx.1946, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jf. annet ledd og straffeloven §228 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 2 - to - år og 3 - tre - måneder. Fra den utmålte straff går 177 - etthundreogsøttisyv - dager for utholdt varetektsarrest.
II. A frifinnes for overtredelse av straffeloven §291.
III. Påtalemyndighetens påstand om bemyndigelse til å anvende sikringsmidler overfor A avvises.
IV. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til B med 25000 - tjuefemtusen - kroner.
V. Saksomkostninger pålegges ikke.
Dommen ble lest opp for tiltalte.
Domfelte fikk opplysning om fristen og framgangsmåten for anke.
Domfelte tok betenkningstid og fikk et eksemplar av Rettledning for domfelte.