LE-1992-2116
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-22 |
| Publisert: | LE-1992-02116 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-02116 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Harald Strand) mot A (Forsvarer: Advokat Morten Kjensli). |
| Forfatter: | Hans Petter Lundgaard (Rettens formann), Kjell Gundelsby, Trond Christoffersen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §268, §28a, §35, §62, Straffeprosessloven (1981) §437 |
A, bopel - - -veg, X, er født xx.xx.1959. Han er for tiden attføringstrygdet, men har tidligere hatt arbeid blant annet som drosjesjåfør. Han er uformuende, ugift og forsørger ett barn.
Tiltalte er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 31. august 1992 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter Straffeloven §267, jfr. §268 annet ledd
For i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, ved å øve vold mot en person eller ved hjelp av trusler som framkalte alvorlig frykt for vold mot noens person.
Ranet er grovt, idet det særlig legges vekt på at det er truet med særlig farlig redskap og er nøye planlagt.
Grunnlag:
a) Mandag 20. april 1992 ca kl. 2310 i forretningen Y i X, bemektiget han seg i alt kr 3904,-, eller deler av dette beløp, fra forretningens innehaver, B, ved, maskert med strømpe over hodet, å rette en dykkerkniv med ca 22 cm langt blad mot magen til B.
b) Tirsdag 21. april 1992 ca kl. 2400 i Z Kiosk og Video i X, bemektiget han seg kr 4500,- fra ekspeditrisen C, ved, maskert med strømpe over hodet, bakfra å holde fast i en kunde, Beverley Hollekim, og holde en dykkerkniv med ca 22 cm langt blad opp foran henne mens han ba ekspeditrisen om å få utlevert kassabeholdningen.
Straffeloven §62 får anvendelse.
Påstand om erstatning og inndragning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutning stillet to hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål. Lagretten har besvart hovedspørsmålene og tilleggsspørsmål nr 4 med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte er etter dette kjent skyldig i et grovt ran og i et ran som ikke er bedømt som grovt. De ble imidlertid utført på svært lik måte og ligger begge i grenselandet mellom straffeloven §268 første og annet ledd. De to ran ble begått med ca ett døgns mellomrom. Tiltalte hadde i begge tilfeller utstyrt seg med en strømpe til å trekke over hodet, og med sin store dykkerkniv. Ved det første ranet trakk han strømpen over hodet, løp inn i forretningen, truet innehaveren, som var alene i forretningen, med kniven og kom seg unna med noen tusen kroner, uten at det ble brukt vold eller trusler utover dette. Ranet skjedde imidlertid mot en storkiosk ved stengetid, på et tidspunkt da tiltalte kunne regne med at det var en god del penger i kassen, og at ekspeditøren formentlig var alene.
Det annet ran, som av lagretten ble bedømt som grovt, ble også begått mot en kiosk ved stengetid, men ved dette ranet holdt tiltalte en kunde fast ved å legge armen med kniven rundt halsen hennes, samtidig som han ba om å få penger fra ekspeditrisen. Utbyttet ved dette ranet var noe større, nemlig ca kr 4 500. Dette beløpet hadde tiltalte på seg da han ble arrestert av en politipatrulje kort tid etter at ranet ble begått, pengene er tilbakelevert eieren. Tiltalte har tilstått begge ran.
Aktor har nedlagt påstand om at tiltalte skal dømmes til en straff av fengsel i ett år og ni måneder, samt erstatning og inndragning av den benyttede kniven. Forsvareren har fremhevet at det i dette tilfellet er grunn til å gi dom på samfunnstjeneste kombinert med betinget fengsel. Han fremhever at Høyesterett i de senere år har gått langt i å gi samfunnstjeneste også for relativt alvorlige forhold og har blant annet vist til dommen i Rt-1990-993, hvor det ble gitt samfunnstjeneste kombinert med betinget fengsel til tre menn 17-20 år, som ranet en yngre kvinne på en måte som ikke var særlig mindre grov enn forholdet i vår sak. Han har også vist til at det i en rekke narkotikadommer er gitt samfunnstjeneste også for relativt grove forhold, jf således dommer i Rt-1991-275, Rt-1992-128 og Rt-1992-211. Tiltalte har vært undergitt undersøkelse for egnethet for samfunnstjeneste og er vurdert som egnet til dette. Han er også motivert for og villig til å gjøre samfunnstjeneste.
Aktor har ment at vesentlige allmennpreventive hensyn tilsier at man ikke gir samfunnstjeneste for grovt ran.
Lagmannsretten finner at fengsel i ett år og seks måneder er en passende straff i dette tilfellet. Det gjelder to tilfeller av ran mot storkiosker/kiosker sent på kveld, ved stengetid. Ved slike handlinger er de allmennpreventive hensyn meget betydelige. Det er derfor liten plass for konkret individuell vurdering. I det mer åpne samfunn som vi har fått i de senere år, med stadig mer utvidede åpningstider, bør det gjennom straffepraksis sies klart fra at man ikke kan godta slike krenkelser av dem som har sitt arbeid utover kvelden til vårt felles beste.
Når straffen likevel ikke settes høyere enn fengsel i ett år og seks måneder, er det fordi utbyttet i de to ran var meget begrenset og de fysiske og psykiske virkninger for ofrene relativt beskjedne. Selv om det i en viss forstand kan sies at ranshandlingene var rene impulshandlinger, var de dog i en viss utstrekning planlagt. På den annen side var tiltalte i en vanskelig personlig situasjon. Han og hans samboer hadde nylig brutt opp, han led av depresjoner og sterke smerter som ettervirkning etter en whiplash-skade som han ikke hadde fått tilfredsstillende behandling for, og brukte sterke smertestillende midler som i atskillig utstrekning sløvet ham. De aktuelle handlinger virker nærmest desperate og temmelig uforståelige.
Lagmannsretten har likevel, men under en viss tvil, kommet til at de allmennpreventive hensyn er så sterke at det i dette tilfellet ikke er grunnlag for å idømme samfunnstjeneste. Lagmannsretten viser til at samfunnstjeneste også når straffen er under ett år bare skal idømmes når hensynet til den alminnelige lovlydighet gjør det forsvarlig, noe som i dette tilfellet er tvilsomt, jf straffeloven §28a. Tiltalte er dømt for to tilfeller av ran, og ett av tilfellene er grovt. Lagmannsretten kan ikke se at Høyesterett i noe tilfelle har anvendt samfunnstjeneste ved grovt ran i tilsvarende tilfeller. Når straffen dessuten må settes til mer enn ett års fengsel, skal det foreligge sterke grunner for at samfunnstjeneste skal kunne idømmes. Lagmannsretten finner etter en totalvurdering at grunnene i dette tilfellet ikke er tilstrekkelig sterke. Tiltalte tilkommer 50 dager fradrag for utholdt varetekt.
Tiltalte er nå i en meget god utvikling. Han har fått behandling for sine smerter gjennom smerteklinikken på Ullevål sykehus og psykiatrisk behandling som han så vidt fikk påbegynt før ranene ble begått. Lagmannsretten går ut fra at en fengselsstraff ikke vil være til hinder for at han kan fortsette nødvendig behandling, slik som han også fikk mens han satt i varetekt. Etter lagmannsrettens mening er A ressurssterk og soning vil ikke være til hinder for at den gode utviklingen, helsemessig sett, fortsetter.
Aktor har nedlagt påstand om inndragning av den kniven som ble brukt ved de to ranene. Påstanden tas til følge, jf straffeloven §35.
Han har også lagt ned påstand om at A skal erstatte B 3904 kroner i samsvar med Bs tapsberegning etter det første ranet. Tiltalte har hevdet at beløpet ikke var særlig mer enn 1400 kroner. B har imidlertid fremlagt en nøye oppstilling over de penger som er blitt borte fra henholdsvis pengeskuff og plastpose, og retten finner ikke grunnlag for å fravike hans oppstilling og tar således kravet til følge. Ved vurderingen av erstatningskravet har bare de juridiske dommere deltatt.
Saksomkostninger er ikke påstått og tilkjennes ikke, jf straffeprosessloven §437.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1959, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §267, jf §268 annet ledd og mot straffeloven §267, jf §268 første ledd, jf straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag går 50 - femti - dager for varetektsfengsel.
2. A dømmes til å betale 3904 - tretusennihundreogfire - kroner i erstatning til B innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
3. Til fordel for statskassen inndras hos A 1 stk dykkerkniv, jf straffeloven §35. Dommen ble lest opp for tiltalte.
Domfelte ble gjort kjent med fristen og framgangsmåte for anke.