LE-1992-212

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1992-08-19
Publisert:	LE-1992-00212
Stikkord:	Strafferett, Narkotika
Sammendrag:
Saksgang:	Eidsivating lagmannsrett LE-1992-00212 M.
Parter:	Statsadvokat Kristian Nicolaisen mot 1. A (Forsvarer: Adv. Arnfinn Agnalt) 2. B (Forsvarer: Adv. Arne Gunnar Aas) 3. C (Forsvarer: Adv. Benedict de Vibe) 4. D (Forsvarer: Adv. Ellen Moen) 5. E (Forsvarer: Adv. Oscar Ihlebæk) 6. F (Forsvarer: Adv. Svein Duesund)
Forfatter:	Agnes Nygaard Haug, Ingrid Solheim, Bjørn Vade med meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §162a, §34, §37d, §62, Straffeprosessloven (1981) §278, §294

Dom :

Tiltalte nr. 1, A, bopel - - str. 29, Tyskland, f.t. i varetektsarrest i Moss hjelpefengsel, er født xx.xx.1960 i Tyskland. Han oppgir å være student, og ved siden av arbeidet han som regnskapsfører. Han tjente ca 4000,- norske kroner i måneden i 1991. Han er uformuende, ugift og uten forsørgelsesbyrde.

Han er ikke tidligere straffedømt.

Tiltalte nr. 2, B, bopel Tyskland, f.t. i varetektsarrest i Kongsvinger kretsfengsel, er født xx.xx.1963 i Beirut i Libanon. Han oppgir å være utdannet elektriker, men har ikke fast arbeid i Tyskland. Han mottok 1600 tyske mark i måneden i sosialhjelp i 1991. Han er uformuende, gift og har 5 barn i alderen 2-9 år.

Han er ikke tidligere straffedømt.

Tiltalte nr. 3, C, bopel Oslo, f.t. i varetektsarrest i Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1967 i Tripoli i Libanon. Han har vært bosatt i Norge i 4 år. Han er uten fast arbeid og mottar 6500,- kroner i måneden i sosialhjelp inkl. husleiestøtte. Han er uformuende, ugift og uten forsørgelsesbyrde.

Han er ikke tidligere straffedømt.

Tiltalte nr. 4, D, bopel - - asylmottak, f.t. i varetektsarrest i Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1967 i Syria. Han kom til Norge i mars 1990. Han oppgir å arbeide i en potet/pølsevogn og tjente ca 7000,- kroner i måneden. Han er fetter av brødrene E og C. Han er uformuende, ugift og uten forsørgelsesbyrde.

Han er ikke tidligere straffedømt.

Tiltalte nr. 5, E, uten fast bopel, f.t. i varetektsarrest i Drammen kretsfengsel, er født xx.xx.1957 i Syria. Han har vært bosatt i Norge i 4 år. Han oppgir å være eier av en potet/pølsebod samt eier av en klesbutikk for barn. Han oppgir at han har mottatt 60000 dollar for sitt arbeid for utenlandsk politi, samt at han har en formue på ca 500000,- kroner som består av hans forretning her i Norge og et hus i Libanon. Han er separert og har en datter på ca 2 år og 9 måneder.

Han er ikke tidligere straffedømt.

Tiltalte nr. 6, F, bopel Jønkøping, Sverige, f.t. i varetektsarrest i Fredrikstad kretsfengsel, er født xx.xx.1952 i Tripoli i Libanon. Han har vært bosatt i Sverige siden 1984. Han oppgir å arbeide i et firma og tjente ca 150000,- svenske kroner i 1991. Han er uformuende, gift og har 4 barn i alderen 7-12 år.

Han er ikke tidligere straffedømt.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 16. januar 1992 - rettet under hovedforhandlingen - er de satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:

I. Straffeloven §162, første og tredje ledd, jfr. femte ledd For ulovlig å ha innført eller oppbevart stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller å ha medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse: nr. 1 A, nr. 2 B, nr. 3 C, nr. 4. D, nr. 5 E og nr. 6 F

a) I slutten av april 1991 innførte han til Norge 1781 gram heroin eller en del av dette, og/eller oppbevarte dette partiet på - - hotell. nr. 3 C

b) Natt til mandag 29. april 1991 utenfor - - hotell i - - oppbevarte han 1313,4 gram heroin i en Renault Trafic kassebil med reg.nr.- -

II. Straffeloven §162a annet ledd, første straffalternativ, jfr. første ledd For å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del av utbytte ved en narkotikaforbrytelse eller å ha ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen ved å transportere utbyttet, og overtredelsen anses som grov.

Grunnlag: nr. 1 A

a) Fredag 8. mars 1991 transporterte han fra Norge til Tyskland ca 35000 tyske mark i kontanter som han hadde mottatt fra tiltalte nr. 5 E, og som var del av utbytte fra en narkotikaforbrytelse som han selv (nr. 1) ikke er straffansvarlig for. nr. 1 A

b) Torsdag 28. mars 1991 transporterte han fra Norge til Tyskland ca 108000,- norske kroner i kontanter som han hadde mottatt fra tiltalte nr. 5 E, og som var del av utbytte fra en narkotikaforbrytelse, som han selv (nr. 1) ikke er straffansvarlig for. nr. 6 F

c) Fredag 12. april 1991 transporterte han fra Norge via Sverige til Tyskland 20000 tyske mark i kontanter som han hadde mottatt fra tiltalte nr. 5 E, og som var del av utbytte fra en narkotikaforbrytelse, som han selv (nr. 6) ikke er straffansvarlig for.

III. Straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd For ulovlig å ha innført og overdratt narkotika, og overtredelsen er grov særlig fordi det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse: nr. 1 A, nr. 2 C, nr. 4 D og nr. 5 E

a) Lørdag 2. mars 1991 fra Tyskland til Norge innførte han 473 gram heroin, eller en del av dette. nr. 4 D og nr. 5 E

b) I mars-april 1991 i Oslo omsatte han 473 gram heroin, eller en del av dette.

Straffeloven §62 kommer til anvendelse. Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt. Tiltalens poster I og II er utferdiget etter ordre fra Riksadvokaten.

Hovedforhandling i saken ble påbegynt 10. juni 1992. Ved kjennelse av 18. juni 1992 ble det bestemt at hovedforhandlingen skulle utsettes fra rettsmøtets slutt samme dag til fortsettelse mandag 10. august 1992, jf. straffeprosessloven §294 og §278 tredje ledd.

Saken fortsatte så 10. august 1992, jf. særskilt protokollat om dette i rettsboken samme dag.

Lagretten er forelagt hovedspørsmål og tilleggsspørsmål i samsvar med den rettede tiltalebeslutning, d.v.s. 4 hovedspørsmål og 4 tilleggsspørsmål for A, 2 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål for B, 2 hovedspørsmål og 3 tilleggsspørsmål for C, 2 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål for D, 3 hovedspørsmål og 3 tilleggsspørsmål for E og 2 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål for F. For så vidt angår D frafalt statsadvokaten tiltalen for hans vedkommende for tiltalebeslutningens punkt I, slik at det for ham ikke ble stilt spørsmål i den anledning. Samtlige hovedspørsmål og tilleggsspørsmål ble besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn, og samtlige de tiltalte vil således bli å dømme for de forhold som omfattes av tiltalebeslutningen, med det unntak som ovenfor er nevnt for D. Han blir å frifinne for tiltalens punkt I.

Saken har for alle de seks tiltalte etterforskningsmessig sitt utspring i et større beslag av heroin som politiet gjorde natten mellom 28. og 29. april 1991 i og i nærheten av - - hotell i - - . Ved ett-tiden om natten ankom det to utenlandske gjester til hotellet. Den ene snakket tysk og den andre hadde arabisk utseende. Nattevakten på hotellet festet seg ved enkelte, etter hans mening forbausende, ting ved deres opptreden. For det første var begge meget skitne. Viktigere var det at de umiddelbart begynte å ta en rekke telefoner fra sitt rom. Hotellet har et samtaleregistreringssystem, og nattevakten kunne konstatere at det ble ringt til Sverige, til Tyskland og til Norge, i alt åtte telefonsamtaler i løpet av vel en times tid. Parallelt med dette kom det inn telefonsamtaler til de utenlandske gjestene, som i ettertid har vist seg å være A og B. Flere av telefonsamtalene var fra personer som snakket et fremmed språk eller som snakket gebrokkent. Nattevakten fant dette så vidt usedvanlig at han varslet Follo politikammer som umiddelbart rykket ut. Politiet holdt hotellet og rommet under oppsikt. Ca. kl. 3.30 ankom det en person som gikk opp på rommet og kom ut igjen med en plastpose. I det han skulle kjøre fra hotellet, ble han pågrepet. I bilen ble det funnet to termoser, og i disse var det skjult tilsammen 1313 gram heroin. Den pågrepne person var tiltalte nr. 3 C. Noen tid etter pågripelsen av C gikk politiet til ransaking og pågripelse på rommet til de to først ankomne. På rommet fant man ytterligere et parti heroin på 468 gram. Politiet holdt fortsatt hotellet under oppsikt, og tidlig på morgensiden ankom ytterligere to arabisk utseende personer, nemlig E og D. Disse to ble pågrepet i det de kom inn i hotellets resepsjon. Utover dagen 29. april 1991 holdt politiet vakt ved Es butikk i - - gaten i Oslo, og ble da oppmerksom på en arabisk utseende mann som satt i en bil og sov. På forespørsel opplyste han at han var bosatt i Sverige og at han ventet på E eller C. Også denne personen, F, ble pågrepet og satt i forbindelse med narkotikabeslaget i - - .

Under den videre etterforskning valgte A å avgi full tilståelse. Han erkjente at han sammen med B hadde innført det beslaglagte heroinpartiet fra Tyskland over Danmark og Sverige til Norge, og at hans kontakter i Norge var E og personer med tilknytning til ham. Meget tidlig under etterforskningen - og for så vidt før politiet på noen annen måte kunne ha fått kjennskap til det - erkjente A også at han hadde vært i Norge tidligere i 1991 og at han ved en anledning hadde hatt med seg 473 gram heroin til det samme kontaktapparat i Norge, og at han ved to anledninger hadde transportert ut av Norge større pengebeløp som han var klar over skrev seg fra narkotikaomsetning. Pengene hadde han fått av E, og de ble transportert til B i Tyskland. Tiltalen og den senere bevisførselen under hovedforhandlingen er i stor utstrekning bygget opp rundt A tilståelse. Imidlertid har den senere etterforskning avdekket også andre forhold som i ikke ubetydelig grad støtter opp om A forklaring.

Etter bevisførselen og lagrettens svar legger retten følgende faktum til grunn:

B er del av et leverandørapparat for heroin fra Tyskland. Ytterligere detaljer omkring dette leverandørapparatet har det ikke vært mulig å klarlegge, utover at en person som heter G er involvert. Han er av A nevnt som en sentral person, og hans fingeravtrykk ble funnet på de heroinpakkene som ble beslaglagt i - - . A har vært en nær bekjent av disse to, og har åpenbart bistått dem på mange måter, ikke bare med forhold som har tilknytning til narkotika. Det er således opplyst at i alle fall B også beskjeftiget seg med å utferdige falske pass og å bistå personer som på ulovlig vis ønsket å passere landegrenser. I denne såkalte menneskesmuglingen synes også E å være involvert.

Heroinimporten til Norge gir inntrykk av å være et vel planlagt opplegg, der E var den sentrale person på norsk side. De øvrige tre tiltalte i saken er nære slektninger av ham, i det C er hans bror, D hans fetter og F hans såkalte pleiebror. Etter lagrettens kjennelse har alle disse tre vært involvert i narkotikatrafikken, dog etter rettens oppfatning stort sett under Es ledelse. C og F skal således dømmes for medvirkning til innførsel av "Vestby-partiet" og D for medvirkning til innførsel av de 473 gram heroin som A brakte til landet 2. eller 3. mars 1991. Når det gjelder F kan det være naturlig å nevne at E og D befant seg på hans bopel i Jønkøping i Sverige om aftenen 28. april og tidlig på natten til 29. april i fjor, og at den første av de registrerte telefonsamtalene ut fra - - hotell nettopp gikk til Fs bolig. Til tross for at E og D bare hadde vært en time eller to i Jønkøping - etter å ha ankommet fra Oslo - foranlediget telefonsamtalen at ikke bare de to, men også F, umiddelbart satte kursen for Norge i to biler. Ingen av de tre har kunnet gi noen tilfredsstillende forklaring på hvorfor de fikk slik hastverk med å reise til Norge, og E og D har heller ikke kunne gi noen god forklaring på hvorfor de satte kursen mot - - hotell denne natten.

I forbindelse med straffutmålingen har det vært nødvendig for lagmannsretten å foreta en nærmere vurdering av de enkelte tiltaltes rolle i dette som åpenbart har vært et omfattende og profesjonelt opplegg for import av det meget farlige og vanedannende stoffet heroin fra Tyskland til Norge. I noen utstrekning har det også vært nødvendig i lys av lagrettens svar å ta standpunkt til hvilket konkret kvantum den enkelte tiltalte skal belastes med under de ulike tiltalepunkter. Denne bevisvurderingen er blitt noe vanskeliggjort ved at A som nevnt har avgitt en stort sett uforbeholden tilståelse, mens de øvrige tiltalte på de aller fleste punkter har nektet befatning med saken og/eller forklart seg i innbyrdes motstrid. Spesielt når det gjelder E nevnes det at han under hele etterforskningen og hovedforhandlingen bestemt har hevdet at han har vært og er såkalt politiagent, og at hans hensikt hele tiden har vært å bistå norsk og utenlandsk politi i kampen mot narkotika. Det har vært bevisførsel om dette under hovedforhandlingen, og retten legger for så vidt til grunn at E omkring 1989 ved et par anledninger opptrådte som informator og medhjelper for norsk og gresk politi, og at hans bistand ved to anledninger ledet til beslag av større kvanta narkotika. Det er imidlertid ikke ført noe bevis for at E våren 1991 sto i noe samarbeidsforhold med norsk eller utenlandsk politi, eller for hans påstand om at han ville "benytte" for eksempel "Vestby-partiet" til å lede norsk politi til betydelig større kvanta heroin. Samtidig har han imidlertid hevdet at han ikke var kjent med innførselen av dette konkrete partiet.

Som allerede nevnt finner retten at E må anses som den klare hovedmann i Norge. Etter lagrettens svar er han funnet skyldig i innførsel til Norge av 1781 gram heroin som ble beslaglagt i Vestby og 473 gram som A hadde med til Norge i begynnelsen av mars 1991, det vil si i alt 2254 gram heroin. Selv om det i spørsmålene til lagretten er spurt om "en del av dette", må det for Es vedkommende være klart at han må belastes med det fulle kvantum. Han skal også dømmes for salg av de 473 gram, og også her legger retten til grunn at praktisk talt hele dette partiet var solgt før pågripelsen i slutten av april. Så vel det helt usedvanlig store kvantum heroin som opplysningene om Es dominerende rolle i forbindelse med denne virksomheten i Norge, tilsier en meget streng straff. Ved utmålingen av straffen for hans vedkommende har retten sett hen til Høyesteretts dom i Rt-1988-314 og til Eidsivating lagmannsretts dom av 6. februar 1990 i sak nr. 174/89, som for i alle fall en av hovedmennene forgjeves ble søkt anket til Høyesterett. Rettens flertall, alle unntatt meddommerne Braathen Dahr og Østrem, finner at straffen for E bør settes til fengsel i 15 år. Dette er for øvrig i samsvar med statsadvokatens påstand. Meddommerne Braathen Dahr og Østrem er enige i flertallets vurdering av E s forhold, men mener at han bør godskrives sitt tidligere samarbeid med norsk og utenlandsk politi. Disse to meddommere vil derfor stemme for en straff på 13 år.

Når det gjelder straffutmålingen for de øvrige fem tiltalte, finner retten det hensiktsmessig å behandle disse spørsmålene noe mer etter den rolle de synes å ha hatt i saken, og således ikke nødvendigvis i samme rekkefølge som i tiltalen.

B har vært noe vanskelig å plassere, først og fremst fordi han som tidligere nevnt overhodet ikke har villet forklare seg om sin tilknytning til saken. Han skal på samme måte som E dømmes for innførsel av i alt 2254 gram heroin til Norge. I motsetning til E skal han ikke dømmes for salg av noen del av dette kvantum. Hans rolle i Tyskland må antas å ha vært noe mindre betydningsfull enn Es rolle i Norge i forbindelse med denne importen. Også hans forhold er imidlertid uhyre alvorlig. Etter en samlet vurdering er retten enstemmig kommet til at straffen for hans vedkommende bør settes til fengsel i 13 år.

Også A har åpenbart spilt en meget sentral rolle. Selv om man legger til grunn hans egen forklaring om at han ikke har hatt nevneverdig utbytte av virksomheten frem til pågripelsen, viser hans forklaring og notatene i hans egen dagbok som ble beslaglagt etter pågripelsen, at han har utvist betydelig aktivitet stort sett som kontaktmann mellom B og E. I tillegg til at han er kjent skyldig i og skal dømmes for import av 2254 gram heroin til Norge, skal han også dømmes for ved to anledninger å ha transportert "narkotikapenger" fra Norge til Tyskland, i begge tilfelle verdier for mer enn 100000 norske kroner. Han tilkommer imidlertid et markert fradrag i straffen for den bistand han har ytet politiet i forbindelse med etterforskningen av saken. Selv om han på mange måter ble tatt "på fersk gjerning" i - -, er det på det rene at han senere har gitt opplysninger i saken om forhold som politiet i alle fall på det tidspunkt ikke hadde noe kjennskap til. Dette må i samsvar med fast praksis komme ham til gode ved straffutmålingen. Etter en samlet vurdering finner retten enstemmig at straffen for hans vedkommende bør settes til fengsel i 11 år.

Også C og F skal etter lagrettens kjennelse dømmes for medvirkning til innførsel av "Vestby-partiet" eller en del av dette. For begges vedkommende blir det i forbindelse med straffutmålingen nødvendig å ta standpunkt til hvor stort kvantum hver av dem konkret skal belastes med. Heller ikke når det gjelder disse forhold har de tiltalte under hovedforhandlingen bistått med noen oppklaring. Begge er imidlertid i forbindelse med tilleggsspørsmål funnet skyldige i å ha medvirket til innførsel av "et meget betydelig kvantum", og retten legger til grunn at de begge har vært klar over at de bisto med innførsel av et usedvanlig stort kvantum heroin. Det har vært nevnt i flere sammenheng under saken at det parti som var på vei til Norge var på ca 2 kilo, og retten må legge til grunn at den bistand som henholdsvis C og F ytet til denne innførselen gjaldt det vesentlige av det som ble beslaglagt i - - . C skal også dømmes for å ha oppbevart de 1313 gram som ble beslaglagt i hans bil etter at han hadde hentet stoffet på - - hotell, og F skal dømmes for transport av 20000 tyske mark, i det vesentlige "narkotikapenger", fra Norge til Tyskland tidligere i april 1991. I straffutmålingssammenheng kan ingen av de to sistnevnte forhold spille nevneverdig rolle. Begge de to tiltalte må etter bevisførselen og lagrettens kjennelse anses å ha spilt avgjørende roller i forbindelse med importen, men begge har åpenbart på ulike måter stått i et medhjelper - eller underordningsforhold til E. Retten er kommet til at de straffutmålingsmessig bør vurderes noenlunde likt. Flertallet, alle unntatt meddommer Braathen Dahr, er blitt stående ved at de begge bør dømmes til en straff av fengsel i 10 år. Meddommer Braathen Dahr vurderer disse to tiltaltes forhold som noe mindre alvorlig i forhold til f.eks. E. Hun stemmer for en straff av fengsel i 9 år for disse to.

Når det til slutt gjelder D er det allerede nevnt at han skal frifinnes for tiltalens post I. Han skal dømmes for innførsel av de 473 gram heroin som A hadde med til Norge i begynnelsen av mars, og som etter bevisførselen i sin helhet ble overlevert til D. Han skal videre dømmes for salg av dette partiet eller en del av dette. Når det gjelder omfanget av salget finner retten etter bevisførselen og lagrettens svar å kunne legge til grunn at han i alle fall må ha medvirket til salg av en vesentlig del av det parti han mottok. Også D skal totalt sett dømmes for meget alvorlige forhold. Ved utmålingen av straffen for ham må det imidlertid legges vekt på at han åpenbart i særlig grad har stått under sin fetter Es innflytelse. Han synes på en annen måte enn sin fetter C og F å ha vært "løpegutt" for E, som for det første er meget eldre og som D dessuten klart har stått i et avhengighets- og takknemlighets-forhold til. Etter en samlet vurdering finner retten enstemmig at straffen for hans vedkommende bør settes til fengsel i 6 år.

Utover det som er nevnt i det foranstående kan retten ikke se at det foreligger spesielle skjerpende eller formildende omstendigheter for noen av de seks tiltalte.

Alle tilkommer varetektsfradrag. De tiltalte nr. 1-5 har sittet i varetekt siden pågripelsen 29. april 1991 og frem til i dag. Hver av dem skal således ha et fradrag på 479 dager for utholdt varetekt. F har hatt et avbrudd i varetekten under en del av den tid hovedforhandlingen har pågått. Han tilkommer et fradrag på 420 dager for utholdt varetekt.

Det er i tiltalebeslutningen tatt forbehold om å kunne nedlegge påstand om inndragning. Statsadvokaten har i samsvar med dette nedlagt påstand om at det hos E inndras kr 500000,-, jf. straffeloven §34. Retten finner det godtgjort at E har hatt en bruttoinntekt av betydelig omfang i forbindelse med salget av de 473 gram som kom til Norge i begynnelsen av mars, og som retten har funnet det bevist ble omsatt i tiden frem til pågripelsen. Det har i andre sammenheng i saken vært nevnt en salgspris på ca kr 3000 pr. gram. Selv etter meget forsiktige anslag av kvantum og pris finner retten enstemmig at det må være helt ubetenkelig å avsi dom for inndragning av kr 500000 hos E.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.60, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §162, første og tredje ledd, jfr. femte ledd, straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd og straffeloven §162a annet ledd, 1. str.alt, jfr. første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 11 - elleve - år med fradrag av 479 - firehundreogsyttini - dager for utholdt varetektsarrest.

2. B, født xx.xx.63, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §162, første og tredje ledd, jf. femte ledd og straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, jf. straffeloven §62 til en straff av fengsel i 13 - tretten - år med fradrag av 479 - firehundreogsyttini - dager for utholdt varetektsarrest.

3. C, født xx.xx.67, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §162, første og tredje ledd, jf. femte ledd, jf. straffeloven §62 til en straff av fengsel i 10 - ti - år med fradrag av 479 - firehundreogsyttini - dager for utholdt varetektsarrest.

4. D, født xx.xx.67, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, jf. straffeloven §62 til en straff av fengsel i 6 - seks - år med fradrag av 479 - firehundreogsyttini - dager for utholdt varetektsarrest. Han frifinnes for forbrytelsen mot straffeloven §162, første og tredje ledd, jf. femte ledd (tiltalens post I).

5. E, født xx.xx.57, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §162, første og tredje ledd, jf. femte ledd og straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, jf. straffeloven §62 til en straff av fengsel i 15 - femten - år med fradrag av 479 - firehundreogsyttini - dager for utholdt varetektsarrest. Han dømmes til å tåle inndragning til fordel for Statskassen av 500000 - femhundre-tusen - kroner, jf. straffeloven §34 og §37d.

6. F, født xx.xx.52 dømmes for forbrytelser mot straffeloven §162, første og tredje ledd, jf. femte ledd og straffeloven §162a, annet ledd, 1. strl.alt, jf. første ledd, jf. straffeloven §62 til en straff av fengsel i 10 - ti - år med fradrag av 420 - firetundreogtyve - dager for utholdt varetektsarrest. Dommen ble lest opp for de tiltalte.

De domfelte fikk opplysning om fristen og fremgangsmåten for anke.

Domfelte nr. 1, A, tok betenkningstid og fikk et eksemplar av Rettledning for domfelte.

Domfelte nr. 2, B, tok betenkningstid og fikk et eksemplar av Rettledning for domfelte.

For domfelte nr. 3, Cs vedkommende erklærte advokat de Vibe anke på stedet. Prinsipalt over saksbehandlingen og subsidiært over straffutmålingen. Han begrunnet anken med at det hadde vært en pause i hovedforhandlingen i tiden 18. juni 1992 til 10. august 1992. Advokat de Vibe ba protokollert at han ville inngi et støtteskriv til anken.

Domfelte nr. 4, D, tok betenkningstid og fikk et eksemplar av Rettledning for domfelte.

På vegne av domfelte nr. 5, E, erklærte advokat Ihlebæk anke på stedet. Prinsipalt over saksbehandlingen og subsidiært over straffutmålingen. Han begrunnet anken over saksbehandlingen med at forhandlingene ble utsatt fra 18. juni 1992 til 10. august 1992. Han vil også inngi et støtteskriv på vegne av sin klient.

For domfelte nr. 6, F erklærte også advokat Duesund anke på stedet, prinsipalt over saksbehandlingen og subsidiært over straffutmålingen, med samme begrunnelse som advokat de Vibe og advokat Ihlebæk. Også han vil inngi støtteskriv på vegne av sin klient.

Domfelte nr. 2, B, ønsket å endre sin tidligere uttalelse slik at også han anket på stedet prinsipalt og subsidiært på samme måte som de 3 meddomfelte. Advokat Aas erklærte da at han ville inngi støtteskriv for sin klient.