LE-1992-2208
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-10-30 |
| Publisert: | LE-1992-02208 |
| Stikkord: | Arbeidsforhold, Oppsigelse, Fratreden |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Asker og Bærum herredsrett Nr. A 529/1992 - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-02208 K. (Kjæremålet forkastes - HR-1993-00003) |
| Parter: | Den kjærende part: Norfolier A/S & Co (Prosessfullmektig: Advokat Bernt Andreas Nakken). Kjæremotpart: Runar Odden (Prosessfullmektig: Advokat Haakon Skaug). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Eva Nygaard Ottesen, formann 2. Lagdommer Ragnhild Dæhlin 3. Kst. lagdommer Sissel Rydman Langseth |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Tvistemålsloven (1915) §179, Arbeidsmiljøloven (1977) |
Runar Odden ble oppsagt fra sin stilling hos Norfolier A/S & Co ved brev av 29. januar 1992. Oppsigelsen var begrunnet i omorganiserings- og rasjonaliseringsbehov. Ved stevning til Asker og Bærum herredsrett 10. april 1992 krevet Odden at oppsigelsen skulle kjennes ugyldig. Ansiennitetsprinsippet var fraveket, og Odden gjorde gjeldende at det ikke var grunnlag for dette. I tilsvaret av 26. mai 1992 krevet Norfolier A/S & Co at Odden skulle fratre sin stilling inntil saken er rettskraftig avgjort.
Asker og Bærum herredsrett avsa kjennelse vedrørende fratredelsesspørsmålet 29. juli 1992 med slik slutning:
1. Kravet om at Runar Odden skal fratre sin stilling under sakens videre behandling tas ikke til følge.
2. Saksomkostningsspørsmålet avgjøres i den dom/kjennelse som avslutter saken.
Norfolier A/S & Co har i rett tid påkjært herredsrettens kjennelse og har i det vesentlige gjort gjeldende:
Ved beslutningen om å flytte en del av produksjonen fra Notodden til Lillestrøm og foreta nedbemanning i Notodden, har bedriften lagt ansiennitetsprinsippet til grunn ved vurdering av hvem som måtte sies opp. Ansiennitetsprinsippet er fraveket for Oddens vedkommende. Dette skyldes Oddens helsetilstand. Bedriften har ikke lenger egnede arbeidsoppgaver for ham på Notodden. Det finnes ingen mulighet for å få plassert Odden i en stilling hvor han ut fra sin spesielle helsesituasjon vil være utenfor fare. Dette innebærer at selskapet, med hensyn til de krav arbeidsmiljøloven stiller, ikke kan gi Odden en forsvarlig og sikker arbeidsplass.
Bedriften har store økonomiske problemer. Det kan ikke forsvares å foreta lønnsutbetalinger uten at det blir utført arbeidsoppgaver. Riktig nok har bedriften fått økt ordretilgang, slik at det ikke vil være nødvendig å permittere annen arbeidstaker av økonomiske grunner, hvis Odden blir stående i stilling mens saken pågår. Men den økonomiske situasjonen er fortsatt meget vanskelig.
Under disse omstendigheter er det urimelig at Odden blir stående i stillingen under sakens behandling.
Det gjøres videre gjeldende at bedriften, sammen med bedriftslegen, har forsøkt å finne alternative løsninger for Odden. Arbeidstilsynet og arbeidskontoret har vært trukket inn i dette arbeid, men man har ikke funnet noen løsning.
Norfolier A/S & Co har nedlagt slik påstand:
1. Runar Odden fratrer sin stilling fra det tidspunkt retten bestemmer.
2. Norfolier A/S & Co tilkjennes sakens omkostninger.
Runar Odden har i det vesentlige anført at herredsrettens lovanvendelse og bevisvurdering er riktig.
Det bestrides at Odden ikke kan utføre arbeidsoppgaver som bedriften har behov for. Når det gjelder Oddens muligheter til å delta i skiftarbeid, er det nå ikke noe til hinder for at han kan gjøre dette, idet hans problemer var av forbigående art. Det finnes også arbeidsoppgaver han kan gjøre, hvor han ikke utsettes for løsemidler etc.
Det bestrides at bedriftens økonomiske stilling er direkte relevant i en oppsigelsestvist der uenigheten først og fremst står om bruk av ansiennitetsprinsippet.
Det gjøres videre gjeldende at bedriftens situasjon er bedre enn det som påstås fra bedriften selv. Ordreinngangen har økt og bedriften påberoper seg ikke lenger at det blir nødvendig med permittering av annen arbeidstaker, hvis Odden skal stå i stillingen.
Runar Odden har nedlagt slik påstand:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. Runar Odden tilkjennes saksomkostninger.
Lagmannsretten bemerker:
Runar Odden har reist sak innen 8-ukers fristen. Han har i utgangspunktet rett til å stå i stillingen mens saken verserer, jf. arbeidsmiljøloven §61 nr. 4, annet ledd. Det kan likevel bestemmes at arbeidstaker skal fratre dersom "retten finner det urimelig at arbeisforholdet opprettholdes under sakens behandling". I lovforarbeidene er arbeidstakerens rett til å fortsette i stillingen særlig understreket i tilfeller der oppsigelsen skyldes rasjonalisering og driftsinnskrenkninger, jf. Ot.prp. nr. 41 (1975-1976) 74-75. I kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt-1984-400 er denne uttalelse forstått slik: "Dette kan imidlertid ikke innebære at retten i disse tilfeller helt skal være avskåret fra å foreta en rimelighetsvurdering som følger av loven ordlyd. Det som sies i forarbeidene, må tas som et uttrykk for at rimelighetsvurderingen i disse tilfeller, hvor det ikke er noe å bebreide arbeidstaker, som regel må føre til at arbeidsgivers krav ikke tas tilfølge".
Lagmannsretten legger til grunn at produksjonen i Norfolier A/S & Co på Notodden delvis skal flyttes til bedriftens avdeling i Lillestrøm, idet produksjonen av industri- og landbruksfolie skal flyttes dit. Dette medfører at av de ialt 47 arbeidstakere, blir 20 oppsagt, mens de øvrige får beholde sine stillinger på Notodden.
Norfolier A/S & Co har fulgt ansiennitetsprinsippet ved utvelgelsen av dem som er oppsagt. Dette prinsipp er imidlertid fraveket for Oddens vedkommende. Det er opplyst at han har astma, og bedriften mener at de gjenværende arbeidsplasser er av slik karakter at det ikke er forsvarlig, helsemessig sett, å beholde Odden i bedriften. Lagmannsretten kan ikke se at Norfolier A/S & Co har godtgjort at så er tilfelle. Det foreligger riktig nok legeerklæringer vedrørende Odden, men disse er avgitt i andre forbindelser enn i nærværende sak. Det er videre opplyst at det nå ikke er noe til hinder for at Odden kan ta skiftarbeid. Lagmannsretten kan etter dette ikke se at saken på det nåværende tidspunkt er opplyst på en slik måte at det kan legges til grunn at Odden ikke kan skaffes passende arbeide som vil være ubetenkelig i forhold til hans helsetilstand.
Lagmannsretten finner videre, slik saken er opplyst, at den kostnadsbesparelse man eventuelt vil oppnå ved Oddens fratreden mens saken pågår ikke vil være avgjørende for bedriften. I denne forbindelse vil retten peke på at det etter oppsigelsene har foregått en økning i ordreinngangen. Dette har gjort det mulig å unngå permisjoner samt å gi midlertidige ansettelseskontrakter til enkelte.
Lagmannsretten er, ut fra en totalvurdering, kommet til at bedriftens behov for raskt å få gjennomført rasjonaliseringen, ikke er så sterke at det ville være urimelig om Odden får fortsette i sin stilling til rettskraftig avgjørelse foreligger.
Etter dette blir herredsrettens kjennelse å stadfeste.
Begge parter har nedlagt påstand om saksomkostninger. Lagmannsretten finner at saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten utstår til den dom eller kjennelse som avgjør hovedsaken, jf. tvistemålsloven §179 første ledd, 3. pkt. Når det gjelder herredsrettens avgjørelse i spørsmålet om saksomkostninger, blir denne å stadfeste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.