LE-1992-2734
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-12-15 |
| Publisert: | LE-1992-02734 |
| Stikkord: | Dekningsloven, Tvangsauksjon |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Oslo namsrett Nr. 92-15853T - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-02734 K |
| Parter: | Den kjærende part: Terje Edmond Dahl (Prosessfullmektig: Ingen). Kjæremotpart: Sparebanken NOR (Prosessfullmektig: Advokatfa. Stig B. Andersen m.fl. v/advokat Mary Brandt-Gundersen). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Hjalmar Austbø, formann 2. Lagdommer Nina Frisak 3. Lagdommer Ragnhild Dæhlin |
| Lovhenvisninger: | Dekningsloven (1984) §2-10, Dekningsloven (1984) |
Sparebanken NOR ved advokat Mary Brandt-Gundersen begjærte den 9 juli d.å. første gangs tvangsauksjon over eiendommen X, i Oslo. Eiendommen ligger i - - - Alle 8 E. Grunnlaget for auksjonsbegjæringen var pantobligasjon pålydende kr 1 000 000,- pluss 21 prosent forfalte renter fra 26. april 1991, kr 252 583,33. Sammen med utgiftene utgjorde beløpet pr begjæringsdato kr 1 255 508,33.
Terje Dahl anførte at han hadde fått forbigående økonomiske problemer. Han ville prøve å få til en løsning med rekvirenten. Samtidig ba ham om å bli skaffet tilfredsstillende bolig dersom tvangsauksjonen ble gjennomført. Oslo namsrett behandlet begjæringen om erstatningsbolig og avsa den 28 august 1992 kjennelse med slik slutning: Begjæring fra Terje Edmond Dahl om erstatningsbolig tas ikke til følge slik at tvangsauksjon over eiendommen X i Oslo fremmes.
Terje Dahl har påkjært kjennelsen og har gitt denne begrunnelsen: Tvangsgrunnlaget, panteobligasjonen påhvilende min eiendom og dens nedbetalingsavtale, har ved alle terminer siden tinglysingen i 1986 blitt betalt til rett tid frem til inngangen av året 1992. Det må påpekes at gjelden til Sparebanken NOR er håndterbar hvis jeg bare fikk litt tid til å løse de uforutsigbare problemene som oppsto i nevnte tidsrom. Det vil være fornuftsstridig å effektuere et rettslig krav med så korte frister når betingelsene gjelder en persons gård og grunn. Igjen vil jeg få presisere at mine økonomiske problemer er et forbigående fenomen. Et moratorium i fra rekvirenten eller en dialog imellom partene ville kunne bevirke det slik, at jeg etter en stund kunne igjenvinne balanse og innfri mine forpliktelser. Skulle situasjonen bli ytterligere forverret ved tvangssalg i nærmeste fremtid, må jeg begjære erstatningsbolig etter dekningsloven gjeldende paragrafer. I samsvar med ovennevnte argumentasjon, samt mitt brev av 28. juli d.å. kan jeg ikke godkjenne namsrettens lovanvendelse og saksbehandling.
Sparebanken NOR har ved sin prosessfullmektig opplyst i prosesskrift 3. november 1992 at det fremdeles ikke er betalt noe beløp i 1992. Fra og med september d.å. er det gjennomført et lønnstrekk på kr 1 000,- pr måned. Hovedstolen på kravet er imidlertid en million og bankens samlede krav er i følge tvangsauksjonsbegjæringen av 9 juli d.å. på kr 1 255 598,33.
Banken har vist til anførslene for namsretten, hvor det bl.a. er påpekt at en skyldner etter dekningsloven §2-10 tredje ledd ikke kan kreve erstatningsbolig når tvangsinnfordringen gjelder normalt forfalte renter eller ordinært forfalte avdrag på lån som er sikret med pant. Dette gjelder selv om hovedstolen, som også er forfalt som følge av misligholdet, også er tatt med i auksjonsgrunnlaget, jf Rt-1988-1427.
På dette grunnlaget er saksøkte ikke berettiget til erstatningsbolig. Han har heller ikke redegjort for at han har gjort det han evner for å skaffe seg annen bolig, jf dekningsloven §2-10 annet ledd. Forøvrig eier han annen fast bolig.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som namsretten. Retten til å kreve erstatningsbolig gjelder ikke ved tvangssalg for å inndrive renter eller ordinært forfalte avdrag på lån sikret med pant i eiendommen. I dette tilfelle er også hovedstolen, som er forfalt på grunn av misligholdt, tatt med i auksjonsgrunnlaget. Dette får ikke betydning når de forfalte renter ikke er betalt, jf Rt-1988-1427. Etter dette må namsrettens kjennelse bli å stadfeste, idet Terje Dahls anførsler ikke kan føre frem.
Saksomkostninger er ikke påstått og tilkjennes ikke.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Namsrettens kjennelse stadfestes.