LE-1992-2867
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-14 |
| Publisert: | LE-1992-02867 |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotika |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1992-02867 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Wenche Gjelsten) mot 1. A (Forsvarer: Adv. Benedict de Vibe) 2. B (Forsvarer: Adv. Arnold Rothenborg og adv. John Arild Aasen) 3. C (Forsvarer: Adv. Benedict de Vibe) 4. D (Forsvarer: Adv. Fridtjof Feydt). |
| Forfatter: | Georg Lund Rettens formann, Anne Buer, Torje Torjesen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §54, §60, §62, §64, Sivilforsvarsloven (1953), Fengselsloven (1958) §41, Straffeprosessloven (1981) §327, §437 |
Tiltalte nr. 1, A, bopel - - 16, - - Oslo, f.t. i varetektsarrest i Kongsvinger kretsfengsel, er født xx.xx.1964. Han oppgir å være maler men var uten fast arbeid da han ble pågrepet. Han oppgir å ha en formue på 350000 kroner. Han er ugift og er uten forsørgelsesbyrde.
Tiltalte er tidligere straffedømt 3 ganger, siste gang ved Eidsivating lagmannsretts dom av 9. mars 1991 til 90 dager fengsel og en bot på kr 5000. Fullbyrdelsen av 45 dager fengsel ble gjort betinget med en prøvetid på 2 år.
Tiltalte nr. 2, B, bopel - - vej 39, - - X, Danmark, f.t. i varetektsarrest i Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1961. Han er dansk statsborger. Han oppgir å være bilrekvisitaselger og i inntekt hadde han ca 8000 danske kroner netto i måneden. Han er uformuende, ugift, men samboer, og har en sønn på 1 år og 6 måneder å forsørge.
Tiltalte er ikke tidligere straffedømt i Norge. Han er dømt noen ganger i Danmark for overtredelse av sivilforsvarsloven og trafikkforskriftene.
Tiltalte nr. 3, C, bopel - - veien 4, - - Y, er født xx.xx.1966.
Tiltalte nr. 4, D, bopel - - 5 B, - - Z, Danmark, f.t. i varetektsarrest i Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1959. Han er dansk statsborger. Han oppgir å være produksjonstekniker med en inntekt på ca 200000 danske kroner brutto pr. år. Han er uformuende, gift og har tre barn i alderen 6-13 år å forsørge.
Tiltalte er ikke tidligere straffedømt i Norge eller Danmark. Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 24. november 1992 - rettet under hovedforhandlingen - er de satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:
I Straffeloven §162 tredje ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd For ulovlig å ha innført, ervervet og overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller medvirket hertil.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse: Nr. 1 A
a) I tiden januar - desember 1991 innførte han fra Danmark eller Nederland til Norge eller ervervet han i Norge ca 268 kilo hasjisj, eller deler av dette kvantum.
Nr. 1 A
b) I tiden januar - desember 1991 i Oslo/Oslo-området omsatte han ca 153 kilo hasjisj, eller deler av dette kvantum.
Nr. 2 B
c) I tiden ultimo september - medio desember 1991 innførte han fra Danmark eller Nederland til Norge ca 225 kilo hasjisj, eller deler av dette kvantum.
Nr. 3 C
d) Medio desember 1991 innførte han fra Danmark eller Nederland til Norge ca 100 kilo hasjisj, eller deler av dette kvantum.
Nr. 3 C
e) Medio desember 1991 i Oslo/Oslo-området omsatte han ca 100 kilo hasjisj eller deler av dette kvantum.
II Straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd For ulovlig å ha innført narkotika, og overtredelsen er grov særlig for det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, eller medvirket hertil.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Nr. 4 D Onsdag 18. desember 1991 som passasjer med ferge fra Hirtshals til Kristiansand innførte han som kurer fra Danmark til Norge 46,941 kilo hasjisj.
For tiltalte nr. 1 får straffeloven §62, §54 nr. 3 og §64 anvendelse. For tiltalte nr. 3 får straffeloven §62 og §54 nr. 3, jfr. fengselsloven §41 anvendelse.
Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt.
Tiltalens post I er uttatt etter Riksadvokatens ordre.
Lagretten er forelagt 2 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål for tiltalte nr. 1, A, i samsvar med tiltalebeslutningen og har med unntak av tilleggsspørsmål 4 vedrørende anvendelse av tredje ledd i straffeloven §162, besvart samtlige med ja. Han blir således å dømme for forbrytelse mot straffeloven §162 første ledd, jf. tredje ledd, jf. femte ledd og straffeloven §162 første ledd, jf. annet ledd, jf. femte ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62.
Lagretten er forelagt 1 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål for tiltalte nr. 2, B, i samsvar med tiltalebeslutningen, og har besvart begge med ja. B blir således å dømme for forbrytelse mot straffeloven §162 første ledd, jf. tredje ledd, jf. femte ledd.
Lagretten er forelagt 2 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål for tiltalte nr. 3, C, i samsvar med tiltalebeslutningen, og har besvart begge hovedspørsmål med nei. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn, slik at C blir å frifinne i medhold av straffeprosessloven §327.
Lagretten er forelagt 1 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål for tiltalte nr. 4, D, i samsvar med tiltalebeslutningen, og har besvart begge med ja. D blir etter dette å dømme for forbrytelse mot straffeloven §162 første ledd, jf. annet ledd, jf. femte ledd.
Lagmannsretten legger følgende til grunn for straffutmålingen:
Etter lagrettens kjennelse er A og B funnet skyldig i medvirkning til innførsel av et meget betydelig kvantum hasjisj til Norge i løpet av 1991 (jf straffeloven §162, tredje ledd, jf femte ledd), og A også i overdragelse av et kvantum som lagretten imidlertid ikke har funnet å være meget betydelig, idet det under rettsbelæringen ble gitt uttrykk for at grensen etter nevnte bestemmelse må settes til 100 kg når det gjelder hasjisj.
Under hensyntagen til den samme bevisbyrderegel som gjelder ved avgjørelse av skyldspørsmålet i straffesaker, legger lagmannsretten til grunn at A og B først ble involvert i innførselen av hasjisj til Norge fra slutten av november 1991, etter at det i en 2-års periode hadde funnet sted slik innførsel fra et miljø i Danmark som de begge hadde hatt forbindelse med. Retten finner det bevist at de etter dette tidspunkt har medvirket ved innførsel ved 2 anledninger, nemlig den 14. eller 15. desember av 95 kg og den 18. desember av 46,941 kg.
B hadde i slutten av november formidlet kontakt i Amsterdam mellom A og den som skulle forestå transporten av det første partiet til Oslo. A møtte denne personen på SAS hotellet i Oslo den 15. desember, hvoretter de kjørte til Æ gård i Bærum hvor A overtok partiet. A har deretter overlevert hasjisjen til norske kontaktpersoner for videre distribusjon.
Når det gjelder det partiet som ble innført 18. desember, legger retten til grunn at B engasjerte tiltalte nr. 4, D, for at denne skulle transportere partiet i sin bil over Hirtshals til Kristiansand og videre til Oslo, hvor han skulle møte A på avtalt sted. B tok fly til Fornebu hvor han ble hentet av A, for at disse i fellesskap skulle stå for mottagelsen av partiet. Etter å ha møtt D på en bensinstasjon ved Vækerø loste de denne til Æ gård, hvor D og B tok partiet ut av Ds bil plassert i 3 bager og etterlot disse på eiendommen, da de kort etter ble pågrepet av politiet, som også beslagla hasjisjpartiet. A var da kjørt fra stedet, men ble etter noen tid pågrepet av politiet da han returnerte til Æ gård.
Retten finner at straffen for A og B passende kan settes til fengsel i henholdsvis 9 1/2 år og 8 år, idet en finner veiledning i Høyesteretts dommer inntatt i Rt-1985-281 og Rt-1989-782. Retten legger til grunn at virksomheten hadde et klart profesjonelt preg, at det dreier seg om særdeles store kvanta, hvor spredningsfaren for en større del har realisert seg gjennom omsetning av stoffet, og at motivet har vært å oppnå profitt. Det er tatt hensyn til at A er dømt for narkotikaforgåelser før han innlot seg på det forhold han nå dømmes for og at nærværende dom representerer en fellesstraff med den betingede del av lagmannsrettens dom av 9. mars 1991, idet den nye forgåelse er begått under prøvetiden, jf straffeloven §54 nr. 3. Med den nødvendighet som foreligger for å reagere strengt mot innførsel av narkotika av større omfang av allmennpreventive grunner, finnes intet å anføre i formildende retning. I straffen fragår 394 dager for utholdt varetektsfengsel for begge i medhold av straffeloven §60.
For D finnes straffen passende å kunne settes til fengsel i 3 år. Hans rolle har utelukkende vært kurerens ved innførsel av vel 46 kg hasjisj. Retten legger til grunn at han har blitt lovet kr 10000,- som vederlag og at dette var hans eneste motiv for å påta seg oppdraget. Heller ikke for denne tiltalte finnes noe å anføre i formildende retning. Også i dennes straff fragår 394 dager for utholdt varetektsfengsel i medhold av straffeloven §60.
Forsvarerne har gjort gjeldende at det av rettferdighetsgrunner må tas hensyn til den mildere reaksjon i Danmark overfor de danske deltagere i hasjisjinnførselen. Retten bemerker at de tiltaltes lovbrudd er begått i Norge, og at det utelukkende er norske interesser som er krenket. Dette innebærer at norsk straffutmålingsnivå skal legges til grunn, selv om dette ikke samsvarer med det tilsvarende danske, jf Rt-1983-510.
Aktor har lagt ned påstand om inndragning med kr 500000,- fra A i medhold av straffeloven §34. Retten finner at tiltalte har hatt en slik tilknytning til den del av hasjisjen som han er funnet skyldig i å ha overdratt, at det foreligger en oppnådd vinning basert på beregnet brutto salgsinntekt uten fradrag av det han selv har betalt og uten at det er noe vilkår at den oppnådde vinning er i behold. Det kreves at vedkommende faktisk har oppnådd vinningen. Med den korte tid som har gått fra overdragelsen til pågripelsen, finner retten, selv med den mulighet som foreligger for betaling før eller samtidig med overleveringen, at vinningen må fastsettes til et lavere beløp enn aktor har påstått. Inndragningsbeløpet settes skjønnsmessig etter dette til kr 200000,-.
Saksomkostninger er ikke påstått idømt og finnes heller ikke å burde ilegges, jf. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1964, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf. tredje ledd, jf. femte ledd, og straffeloven §162 første ledd, jf. annet ledd, jf. femte ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 9 - ni - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 394 - trehundreognittifire - dager for utholdt varetektsfengsel.
Dommen er en fellesstraff med den betingede del av Eidsivating lagmannsretts dom av 9. mars 1991, jf. straffeloven §54 nr. 3.
I medhold av straffeloven §34 dømmes A til å tåle inndragning med 200000 - tohundretusen - kroner til statskassen.
2. B, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf. tredje ledd, jf. femte ledd, til en straff av fengsel i 8 - åtte - år, med fradrag av 394 dager for utholdt varetektsfengsel.
3. C, født xx.xx.1966, frifinnes.
4. D, født xx.xx.1959, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf. annet ledd, jf. femte ledd, til en straff av fengsel i 3 år, med fradrag av 394 dager for utholdt varetektsfengsel.
5. Saksomkostninger idømmes ikke.