Rt-1983-510
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1983-04-28 |
| Publisert: | Rt-1983-510 (107-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 28. april 1983 i l.nr. 57 B/1983 |
| Parter: | Statsadvokat Tor-Aksel Busch, aktor mot 1. A (forsvarer h.r.advokat Hans Stenberg-Nilsen) 2. B (forsvarer h.r.advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Løchen, Sinding-Larsen, Endresen, Røstad, Blom |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §12, §162, §257, §258, §35, Legemiddelloven (1964), Veitrafikkloven (1965) §3 |
Dommer Løchen: Eidsivating lagmannsrett avsa 7. januar 1983 dom med denne domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1954, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. straffeloven §12 nr. 3 a) til en straff av fengsel i 3 - tre - år med fradrag av 232 - tohundreogtrettito - dager for utholdt varetektsarrest.
2. B, født xx.xx.1948, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. straffeloven §12 nr. 3 a), til en straff av fengsel i 3 - tre - år med fradrag av 176 - etthundreogsyttiseks - dager for utholdt varetektsarrest.
3. B dømmes i medhold av straffeloven §35 annet ledd, til å tåle inndragning til fordel for statskassen av en Ford Granada personbil 1977-modell med kjennemerke BL-51814.»
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
De domfelte har påanket dommen.
Anken er rettet mot lagmannsrettens fastsettelse av straff. De domfelte peker på at domsgrunnene ikke inneholder noe om et spørsmål som var gjenstand for bred prosedyre i lagmannsretten. Forsvareren fremholdt at det ved fastsettelse av straff for det straffbare forhold som hadde funnet sted i Danmark, og som der ville blitt henført under lovgivningen om euforiserende stoffer, måtte legges til grunn det danske straffutmålingsnivå og ikke det nivå man i Norge følger ved fellelse etter straffeloven §162. I Danmark ville straffen ikke ligget høyere enn fengsel i 8-10 måneder. Subsidiært anføres det at også etter norsk straffutmålingspraksis er straffen for streng.
Forsvareren for B har under ankeforhandlingen utenfor anken påstått opphevelse av inndragningen av den personbil som ble benyttet ved det straffbare forhold.
Jeg er kommet til at ankene må forkastes.
De tiltalte er dømt etter straffeloven §162 jfr. §12 nr. 3 a som viser til straffeloven kapittel 14. Straffeloven inneholder ingen bestemmelse om fastsettelse av straff for straffbare forhold som er begått i utlandet, utover regelen i §13 annet ledd annet punktum, som er begrenset til forhold pådømt etter §12 nr. 4 b.
Ved dom i Rt-1977-779, jfødt xx.xx.509 har Høyesterett for promillekjøring forøvet i to naboland og pådømt i Norge med grunnlag i straffeloven §12 nr. 3 c lagt til grunn at det ved straffutmålingen bør tas hensyn til den påregnelige straffereaksjon i gjerningslandet. Pådømmelsen i denne sak skjer i medhold av straffeloven §12 nr. 3 a for en forbrytelse som klart krenker også norske interesser. Jeg peker på at lagmannsretten har bygd på - og jeg har ikke grunnlag for å anta noe annet - at formålet med turen for begge de domfelte var kjøp av et betydelig kvantum hasj i Amsterdam med sikte på innførsel til Norge. Jeg finner at i et slikt tilfelle vil norske straffutmålingsregler fullt ut være anvendelige. Jeg tiltrer de synspunkter som er gjort gjeldende av Sverre Tønnesen i Internasjonal Strafferettspleie, II, 4102.
I denne sak foreligger det ytterligere et moment som trekker i samme retning. Den tilsiktede anvendelse av hasjen i Norge ville i medhold av regelen i straffeloven §12 siste ledd ha hjemlet anvendelse av norsk straffelovgivning.
Jeg er enig i de skjerpende momenter lagmannsretten har lagt vekt på, og finner ikke grunn til å foreta endring i den straff lagmannsretten har utmålt.
Da det ikke er anket over inndragningen, kan Høyesterett ikke prøve inndragningsspørsmålet, jfr. bl.a. Rt-1960-631. Jeg vil for øvrig bemerke at i saker av denne art vil inndragning av den bil som er benyttet, kunne være en adekvat reaksjon.
A har etter lagmannsrettens dom sittet i varetekt, og tilkommer fradrag for ytterligere 111 dager med i alt 343 dager.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Ankene forkastes.
I straffen for A fragår i alt 343 - tre hundre og førtitre - dager for varetektsfengsel.
Dommer Sinding-Larsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Endresen, Røstad og Blom: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (fung. lagmann Jan Frøystein Halvorsen, sorenskriver Per Kaas og byrettsdommer Rolf Harto):
Tiltalte nr. 1, A, - - -, er født xx.xx.1954 i Oslo av norske foreldre, er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. Han oppgir sitt yrke til sjåfør og vaktmester med en årsinntekt på ca kr. 160.000,-, er uformuende.
Foruten 9-årig folkeskole har han 1 års yrkesskole, samt tilhørende praksis og et 3 måneders kurs i vaktmestertjeneste. Han er fritatt for militærtjeneste av medisinske grunner.
Tiltalte nr. 1 er tidligere straffedømt 2 ganger, siste gang ved Oslo byretts dom av 30. juni 1976 etter bl.a. legemiddelloven til fengsel i 6 måneder, som er fellesstraff med Oslo forhørsretts betingede dom av 26. november 1975. Fengselsstraffen er ved Kgl. res. av 17. februar 1978 omgjort til betinget med 2 års prøvetid. Dessuten er han bøtelagt en gang etter vegtrafikkloven §3. Boten på kr. 500,- er betalt.
Tiltalte nr. 2, B, - - -, er født xx.xx.1948 i Oslo av norske foreldre. Han er skilt og har en datter på 7 år fra ekteskapet som han betaler ca kr. 450,- pr. måned i barnebidrag til. Han oppgir sin stilling til trykker, men er permittert inntil videre. Han oppgir sin årsinntekt til ca kr. 105.000,-. I 1982 tjente han ca kr. 40.000,-, idet han ikke har hatt inntekt etter han ble arrestert og heller ikke har hatt noen form for trygd. Han er uformuende.
Foruten folkeskole og framhaldskole har han yrkesskole med tilhørende læretid som trykker.
Han har gjort militærtjeneste ved feltartilleriet i 1969 i 12 måneder.
Tiltalte er tidligere straffedømt en gang ved Asker og Bærum forhørsretts dom av 9. oktober 1979 for overtredelse av straffeloven §258, jfr. §257 til en straff av 60 dager hvorav 30 dager er gjort betinget. Han er ikke tidligere bøtelagt. - - -
Når det gjelder hendelsesforløpet legger retten følgende faktum til grunn:
Tiltalte nr. 2, B, er eier av motorvogn - en Ford Granada - med kjennemerke BL-51814. Med denne bil foretok han og hans bror, tiltalte nr. 1, A, den 16. mai 1982 en tur til Holland. Begge de tiltalte har forklart at de hadde oppsparte feriedager, og at turen var en fornøyelsestur. Tiltalte nr. 1, A, har imidlertid også forklart at han ved avreisen fra Norge medbragte bl.a. ca kr. 50.000,- i norsk valuta, og at han hadde til hensikt å foreta innkjøp av hasjisj i Holland.
Retten finner at formålet med turen for begge de tiltaltes vedkommende var kjøp av et betydelig kvantum hasjisj i Amsterdam med sikte på innførsel til Norge. Hele opplegget med turen, slik de tiltalte har forklart det, viser dette med all tydelighet.
Etter å ha tatt ferge fra Oslo søndag 16. mai om ettermiddagen med ankomst København den 17. mai om morgenen, reiste de omgående videre til Tyskland og Holland hvortil de ankom den 17. om kvelden. I Holland oppholdt de tiltalte seg bl.a. i Amsterdam hvor hasjisjen - ca 3,6 kg - ble innkjøpt, angivelig for Fl. 20.000,-, som var anskaffet ved innveksling av den medbragte norske valuta. De tiltalte forlot Holland natt til 21. mai. Grensen mot Tyskland ble passert ved at tiltalte nr. 2, satte sin bror av bilen umiddelbart før grensen og kjørte alene over grensen mens tiltalte nr. 1 passerte grensen i terrenget utenom den lovlige overgang, iført medbragte gummistøvler og med hasjisjen i en plastpose. De tiltalte møttes på avtalt sted i Tyskland like ved grensen. Samme fremgangsmåte ble benyttet om aftenen 21. mai ved passering av den tysk-danske grense. På dansk side ble de tiltalte pågrepet.
Når det gjelder straffutmålingen har lagmannsretten lagt til grunn at de tiltalte i hovedtrekk har vært sammen om planleggingen og utførelsen av transaksjonen.
Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 3 år for begge de tiltalte.
I skjerpende retning er lagt vekt på at det dreier seg om et betydelig kvantum hasjisj, og spredningseffekten ville ha kunnet bli tilsvarende stor om transporten til Norge hadde lykkes. Fortjenestemuligheten for de to tiltalte ville også ha vært stor; det er opplyst at partiet ved salg i smått på gaten kunne ha innbrakt et beløp i størrelsesorden fra kr. 360.000,- og oppover, mens innkjøpsprisen i Amsterdam, som ovenfor nevnt, var Fl. 20.000,- eller ca N. kr. 44.000,-. Videre er det lagt vekt på at begge de tiltalte tidligere er domfelt.
I formildende retning er intet spesielt å anføre. - - -
Retten finner at straffeloven §35 annet ledd hjemler inndragning av en Ford Granada personbil merket BL-51814, 1977-modell, tilhørende B. Retten finner at inndragning bør foretas, idet det dreier seg om en såvidt alvorlig narkotikaforbrytelse med fare for betydelige skadefølger, hvor en inndragning av den bil som har vært benyttet i en slik virksomhet, bør ha en slik almenpreventiv effekt og bidra til å avskrekke dem som lar seg lede av økonomiske motiver til å delta i et sådant foretagende. - - -