LE-1992-3099
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-04-22 |
| Publisert: | LE-1992-03099 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Eiker, Modum og Sigdal namsrett Nr. 1091 1992D - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-03099 K. |
| Parter: | Den kjærende part: B og A (Prosessfullmektig: Advokat Trygve Fjeld, Tromsø). Kjæremotpart: Vital Forsikring A/S (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Skeie, Bergen). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Nils Erik Lie, formann 2. Lagdommer Johannes Smit 3. Lagdommer Petter Lossius |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §5, §8, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §16-2 |
Saken gjelder kjæremål over namsrettens nektelse av å gi utsettelse med fullbyrdelsen, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §5 og §8 tredje ledd.
Den 9. oktober 1992 avholdt namsmannen i Nedre Eiker tredje gangs tvangsauksjon over gnr. 8 bnr. 86 i Nedre Eiker kommune. Auksjonen var begjært av Vital Forsikring A/S, og saksøkt var B og A. Høyeste bud, kr 350000, ble avgitt av Kreditorforeningen Vest, Bergen, på vegne av Vital Forsikring A/S, og budet ble stadfestet av Eiker, Modum og Sigdal namsrett den 20. oktober 1992. B og A har deretter anket stadfestelseskjennelsen inn for Eidsivating lagmannsrett, og de har blant annet anført at det var en saksbehandlingsfeil under auksjonen at en av de ansatte ved lensmannskontoret møtte med fullmakt og avga bud.
Vital Forsikring A/S begjærte B og A kastet ut av den eiendommen saken gjelder, og utkastelse ble berammet til 26. november 1992. B og A klaget til namsretten og krevet at utkastelsen måtte utsettes til lagmannsretten hadde behandlet anken og dommen var rettskraftig. Namsretten avsa kjennelse den 26. november 1992 med slik slutning:
Begjæringen om utsettelse tas ikke til følge.
B og A har i rett tid erklært kjæremål til lagmannsretten og fastholdt at anken over namsrettens stadfestelseskjennelse må gis oppsettende virkning for utkastelsen. I alle fall må kjæremålet gis oppsettende virkning, slik at utkastelse ikke gjennomføres før lagmannsrettens avgjørelse foreligger. B og A har lagt ned slik endelig påstand:
1. Kjæremålet gis oppsettende virkning.
2. Anken gis oppsettende virkning.
3. Den kjærende part tilkjennes sakens omkostninger.
Motparten i kjæremålet, Vital Forsikring A/S, har ikke tatt til motmæle.
Namsretten besluttet 7. desember 1992 at kjæremålet ikke skulle gis oppsettende virkning.
Lagmannsretten bemerker:
Tvangsfullbyrdelse er begjært før 1. januar 1993, og det er da tvangsfullbyrdelsesloven av 1915 som kommer til anvendelse, jfr. §16-2 i tvangsfullbyrdelsesloven av 1992.
Namsretten har truffet avgjørelsen av 26. november 1992 med hjemmel i tvangsfullbyrdelsesloven §8 annet og tredje ledd, jfr. §5. Etter §8 annet og tredje ledd kan retten ved anke over en stadfestelseskjennelse beslutte at fullbyrdelsen skal utsettes. Etter §8 annet ledd kan en slik beslutning treffes av den rett hvis forføyning angripes, det vil si av namsretten ved anke over stadfestelseskjennelse.
I §8 annet ledd heter det videre at på en slik beslutning får reglene i §5 tilsvarende anvendelse. Etter §5 annet ledd kan avgjørelsen ikke angripes ved kjæremål eller anke. Dette må forstås slik at avgjørelsen er uangripelig uten hensyn til om den går ut på å imøtekomme begjæringen om utsettelse eller avslå denne, jfr. Rt-1979-1357 og også Rt-1990-1046.
Kjæremålet blir etter dette å avvise.
Saksomkostninger fra kjæremålsmotparten er ikke krevet og tilkjennes ikke.
Lagmannsretten har med dette ikke tatt standpunkt til om kjæremålet over namsrettens kjennelse må oppfattes som en fornyet begjæring om utsettelse, rettet til lagmannsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.