LE-1992-554

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1993-09-24
Publisert:	LE-1992-00554
Stikkord:	Avvisning
Sammendrag:
Saksgang:	- Nedre Romerike herredsrett Nr. A 998/91 og 999/91 - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-00554 A - Anket til Høyesterett - Lagmannsrettens kjennelse stadfestet - HR-1993-00767.
Parter:	Ankende part: Gerd Kjus (Prosessfullmektig: Advokat Arild Øvergård). Motpart: Skedsmo kommune (Prosessfullmektig: Advokat Arne Haavind).
Forfatter:	1. Lagmann Christian Borchsenius, formann 2. Lagdommer Johannes Smit 3. Lagdommer Ragnhild Dæhlin
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §336, §366, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §55, §172, §180, §49, §53, Skattebetalingsloven (1952) §48

Saken gjelder klage over utpantingsforretninger.

Kommunekassereren i Skedsmo begjærte utpanting hos Gerd Kjus for restskatt vedrørende ligningsårene 1985 og 1986. Det ble holdt utpantingsforretning 24. april 1989 av namsmannen i Skedsmo kommune hvor det ble gitt pant i eiendommen gnr. 81 bnr. 11 i Skedsmo kommune. Videre ble det holdt utpantingsforretning 2. mai 1989 i Vestby kommune hvor det ble gitt pant i gnr. 133 bnr. 172 i Vestby kommune.

Klager over utpantingene ble innsendt til Ytre Follo namsrett og Nedre Romerike namsrett 24. juli 1989. Av hovedpunkter i den følgende saksgang nevnes:

Etter begjæring fra Gerd Kjus avsa Høyesteretts kjæremålsutvalg beslutning 17. januar 1991 om at behandlingen av saken ved Ytre Follo namsrett skulle overdras til Nedre Romerike namsrett. Nedre Romerike namsrett besluttet 20. september 1991 å forene de to saker til felles behandling og overførte sakene til søksmålsformer.

Nedre Romerike herredsrett avsa dom 6. november 1991 med slik slutning:

Skedsmo kommune vert frifunnen.

Skedsmo kommune betaler Gerd Kjus kr 6780 i sakskostnader for lagmannsretten innan 14 - fjorten - dagar.

Elles dekkjer kvar av partane sine kostnader.

Gerd Kjus har i rett tid påanket herredsrettens dom og har i ankeeklæringen nedlagt slik påstand:

1. Skedsmo kommunes utpantingsforretning av 2.5.1989, avholdt ved kommunekassereren i Vestby for kr 482913,- med pant i hytte på festet grunn, gnr. 133 bnr. 172 i Vestby, oppheves.

2. Skedsmo kommunes utpantingsforretning av 24. april 89, avholdt ved kommunekassereren for kr 452913,- (inkl. gebyr) i eiendommen, gnr. 81 bnr. 11, Nesgaten 18 A, 2000 Lillestrøm i Skedsmo, oppheves.

3. Ligningen av Gerd Kjus i Skedsmo kommune for inntektsåret 1985, oppheves.

4. Gerd Kjus tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og for lagmannsretten (etter oppgave).

Skedsmo kommune har tatt til gjenmæle og har i anketilsvaret nedlagt slik påstand:

Prinsipalt:

1. Saken avvises.

2. Skedsmo kommune tilkjennes saksomkostninger.

Subsidiært:

1. Herredsrettens dom, domslutningens første og annen setning, stadfestes.

2. Skedsmo kommune tilkjennes saksomkostninger for herreds- og lagmannsrett.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo 21. og 22. september 1993. Bjørn Kjus møtte med fullmakt fra Gerd Kjus og med sin prosessfullmektig, advokat Arild Øvergård. Skedsmo kommmune møtte med prosessfullmektig, advokat Arne Haavind og var representert ved fungerende kontorsjef Johnny Klemo.

Lagmannsretten besluttet å forhandle særskilt om avvisningskravet.

Den ankende part, Gerd Kjus har i det vesentlige gjort gjeldende:

Eiendommene det er tatt utpanting i, Nesgaten 18 A, Lillestrøm, og hytten i Vestby kommune, er begge solgt på tvangsauksjon. Stadfestelseskjennelsene ble rettskraftige henholdvis 6. januar 1991 og 27. januar 1991. Den ankende part er innforstått med at den rettslige interesse er gått tapt hvis ikke ligningen er brakt inn til selvstendig prøvelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §55 innen de nevnte tidspunkter.

Prinsipalt gjøres gjeldende at det er begjært selvstendig avgjørelse av spørsmålet om ligningens gyldighet før namsretten avsa dom. Det som er anført i Gerd Kjus' prosesskrift for namsretten, og den påstand som ble nedlagt viser dette.

Allerede i klagen til Nedre Romerike namsrett av 24. juli 1989 fremgår det at tvisten begjæres overført til søksmåls former dersom ikke klagen til overligningsnemnda fører frem. Dette viser at det er ligningen som angripes. I Gerd Kjus' prosesskrift av 11. september 1989 anføres det at "man står overfor et klart materielt ugyldig skattevedtak, som må oppheves dersom ligningsbehandlingen ikke selv endrer dette". Det samme fremgår av Gerd Kjus' kjæremålserklæring 2. oktober 1989.

Skedsmo kommune var innforsått med at det ble rettet angrep mot ligningen idet det var gyldigheten av denne som skulle prøves. I denne forbindelse vises til Skedsmo kommunes tilsvar i anledning klagen til Nedre Romerike namsrett, datert 19. desember 1989. Det vises også til kommunens prosesskrift av 26. januar 1990, og Nedre Romerike namsretts brev av 3. desember 1990 til kommunens daværende prosessfullmektig, advokat Ole Raadim.

I kommunens prosesskrift av 25. oktober 1989 påpekes det at eiendommen Nesgaten 18 er solgt på tredjegangs tvangsauksjon, og at grunnlaget for saken om utpantingens gyldighet dermed ikke lenger er aktuelt og har falt bort som prosessforutsetning. Det nevnes også at det ikke foreligger uttrykkelig begjæring i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §55. Til tross for dette nedlegger kommunen ikke påstand om at saken avvises.

Det kan ikke være avgjørende at Gerd Kjus i sine prosesskrift ikke uttrykkelig henviser til tvangsfullbyrdelsesloven §55. Det som anføres i prosesskriftene tilfredstiller kravet om å begjære selvstendig avgjørelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §55.

Dette bestyrkes ytterligere av at den påstand som ble nedlagt under hovedforhandingen for namsretten, inneholder et eget punkt om at ligningen oppheves fordi den er ugyldig som forvaltningsvedtak, jfr. rettsbok for Nedre Romerike herredsrett av 29. oktober 1991. Det kan ikke ha betydning at dette punkt i påstanden inneholder ordet prejudisielt. Advokat Kjell Amundsen har som vitne under ankeforhandlingen opplyst at det ikke var slik påstand han nedla under hovedforhandlingen. Han uttalte at den påstand han nedla gikk ut på at ligningen for Gerd Kjus for 1985 oppheves. At advokat Amundsen husker riktig bestyrkes av at det var slik påstand som ble nedlagt i ankeerklæringen.

Etter dette må det legges til grunn at begjæring om selvstendig avgjørelse av spørsmålet om ligningens gyldighet er fremsatt under saksforberedelsen, og det er nedlagt påstand om dette under hovedforhandlingen. Kommunen var også klar over at saken var lagt opp på denne måte fordi det ikke ble nedlagt påstand om avvisning fra kommunens side.

Namsrettens dom må forstås slik at spørsmålet om gyldigheten av ligningsvedtaket prøves selvstendig.

Det vil være sterkt urimelig om Gerd Kjus ikke får realitetsprøvet spørsmålet om ligningsvedtakets gyldighet for lagmannsretten. Etterligningen av Gerd Kjus som er grunnlaget for utpantingene, bygger på de samme forhold som har ført til etterligninger av Bjørn Kjus. I desember 1990 reiste Bjørn Kjus søksmål vedrørende sine ligninger for årene 1983, 1984 og 1985. Bjørn Kjus' bo ble imidlertid på samme tid tatt under konkursbehandling, og han innbetalte ikke rettsgebyr. Saken ble ikke ytterligere forfulgt idet han trodde at han ville få behandlet det materielle grunnlag for sine ligninger i Gerd Kjus' sak. Dette moment må tillegges vekt i forbindelse med avvisningsspørsmålet.

Namsrettens saksbehandling er ikke korrekt idet advokat Kjell Amundsen ikke fikk pålegg av retten om å utta stevning etter at sakene var overført til søksmåls former. Det kan ikke utelukkes at advokat Kjell Amundsen uttrykkelig ville nevnt tvangsfullbyrdelsesloven §55 i sine prosesskrift hvis det var gitt pålegg om stevning. Dette moment må tillegges vekt hvis lagmannsretten skulle være i tvil i avvisningsspørmålet.

Dersom retten mot formodning skulle kommet til at det ikke er begjært selvstendig avgjørelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §55 for namsretten, gjøres subsidiært gjeldende at dette kan begjæres for lagmannsretten. I ankeerklæringen av 8. januar 1992 er det nedlagt egen påstand om at ligningen av Gerd Kjus i Skedsmo kommune for inntektsåret 1985 oppheves. I denne forbindelse vises til dom inntatt i Rt-1929-299.

Atter subsidiært gjøres gjeldende at krav om selvstendig avgjørelse av spørsmålet om ligningens gyldighet kan trekkes inn i saken for lagmannsretten i medhold av tvistemålsloven §366, annet ledd nr. 2. Det forhold at tvangsauksjonene er avsluttet er slike omstendigheter som er inntrådt etter hovedforhandlingen, hvilket er vilkåret etter denne bestemmelse.

I anledning avvisningskravet har Gerd Kjus nedlagt slik påstand:

1. Saken fremmes.

2. Gerd Kjus tilkjennes saksomkostninger fra Skedsmo kommune.

Ankemotparten, Skedsmo kommune har i det vesentlige gjort gjeldende:

Gerd Kjus har ikke bedt om selvstendig avgjørelse av spørsmålet om ligningens gyldighet etter tvangsfullbyrdelsesloven §55. Eiendommene som det er tatt utpanting i, er solgt på tvangsauksjon, og hun har ikke lenger rettslig interesse i å få prøvet lovligheten av de foretatte utpantinger.

Under saksbehandlingen for namsretten er det ikke fremsatt krav etter tvangsfullbyrdelsesloven §55. Dette kreves ikke i klagene til namsretten av 24. juli 1989. Det legges bare ned påstand om at utpantingene oppheves. Slikt krav er heller ikke framsatt i Gerd Kjus' etterfølgende prosesskrift for namsretten. Således står det i prosesskrift av 11. september 1989 at nedlagt påstand fastholdes. Det eneste som kreves er at klagene overføres til søksmåls former, men dette innebærer ikke at retten kan ta stilling til, som selvstendig krav, om ligningsvedtaket er ugyldig. I Gerd Kjus' kjæremål av 2. oktober 1989 nevnes heller ikke tvangsfullbyrdelsesloven §55. Kravet om overføring til søksmåls former etter tvangsfullbyrdelsesloven §53 opprettholdes, og det står uttrykkelig at namsretten "på annen måte tar prejudisiell stilling til dette". Det nedlegges ikke påstand om at namsretten må prøve ligningens gyldighet.

I lagmannsrettens premisser i kjennelsen av 8. november 1989 står det uttrykkelig at den kjærende part har krevet en prejudisiell prøvelse av skattegrunnlaget under tvangsfullbyrdelsen.

Det går som en tråd gjennom den følgende saksforberedelse for namsretten at det kun er tale om prejudisiell prøvelse av skattesaken. Det vises til brev av 3. desember 1990 fra Nedre Romerike namsrett til kommunens prosessfullmektig, advokat Ole Raadim, hvor retten uttrykkelig uttaler at for å kunne avgjøre lovligheten av utpantingsforretningen må retten prejudisielt ta standpunkt til det underliggende forhold. Dette brev har advokat Amundsen fått kopi av. I brev av 30. oktober 1990 fra advokat Amundsen til Nedre Romerike namsrett opplyses at det vil bli reist skattesak etter skattebetalingsloven §48 nr. 5 vedrørende Bjørn Kjus' ligning. Dette følges ikke opp.

I prosesskrift av 25. oktober 1991 fra advokat Raadim anføres side 2, II, siste avsnitt:

Dette gjelder særlig denne sak hvor det ikke foreligger uttrykkelig begjæring/beslutning i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §55.

Heller ikke etter denne klare oppfordring begjærer advokat Amundsen selvstendig avgjørelse av ligningen.

Det er ikke grunnlag for å tro at namsretten i rettsboken av 29. oktober 1991 har referert advokat Amundsens påstand uriktig. Det fremgår av denne at det fortsatt er tale om prejudisiell prøving.

Namsretten har i sin dom ikke behandlet ligningsspørsmålet som en selvstendig avgjørelse. Det uttales flere steder i dommen at spørsmålet om ligningens gyldighet prøves prejudisielt.

At kommunens prosessfullmektig for herredsretten ikke nedla påstand om avvisning kan ikke tas til inntekt for at namsretten behandlet saken etter tvangsfullbyrdelsesloven §55. Grunnen til at denne påstanden ikke ble nedlagt må være at tvangsauksjonene ikke var rettskraftige.

Det kreves etter tvangsfullbyrdelsesloven §55 at skattyter uttrykkelig ber om selvstendig avgjørelse av det underliggende forhold, og det må nedlegges egen påstand om dette. Gerd Kjus har ikke oppfylt disse vilkår.

At namsretten eventuelt har villedet Gerd Kjus' prosessfullmektig, er ikke relevant ved avgjørelsen av avvisningsspørsmålet. Det er heller ikke Gerd Kjus' anførsler om at ektefellene Kjus eventuelt er avskåret fra å få prøvet ligningssaken, idet det ikke ble noe av den rettssak Bjørn Kjus reiste om ligningen for sitt vedkommende.

Dommen inntatt i Rt-1929-299 støtter ikke Gerd Kjus' anførsel om at lagmannsretten kan prøve ligningens gyldighet selvstendig. Dommen gjaldt et annet faktum enn nærværende sak. Dersom lagmannsretten mot formodning skulle komme til at dommen har betydning, gjøres gjeldende at dommens resultat ikke kan opprettholdes i dag. Det vises til kommuneadvokat Per Sandviks artikkel i Skatterett nr. 3/1983 om prosessuelle spørsmål i skattesaker, side 237.

Krav om selvstendig avgjørelse av ligningsspørsmålet kan ikke trekkes inn for lagmannsretten i medhold av tvistemålsloven §366, annet ledd nr. 2. Det er ikke nye omstendigheter etter denne bestemmelse at de foretatte tvangsauksjoner er blitt rettskraftige. Gerd Kjus hadde ingen grunn til å vente med å begjære selvstendig avgjørelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §55. Dette krav kunne vært fremsatt tidlig i saken.

Ankemotparten nedla slik påstand i anledning avvisningskravet:

1. Saken avvises.

2. Skedsmo kommune tilkjennes saksomkostninger.

Lagmannsretten bemerker:

Ved søksmål i skattesaker har skattyter to alternativer. Skattyter kan reise søksmål etter skattebetalingsloven §48 til prøving av ligningsavgjørelsen. Søksmål må reises innen 6 måneder fra kunngjøring av ligningen. Alternativt kan skattyter la seg utpante og påklage utpantingen. Namsretten må da prejudisielt prøve ligningens gyldighet. Ved denne fremgangsmåte kan skattyteren også få rettslig avgjørelse om ligningens gyldighet. Skattyteren må da begjære saken overført til søksmåls former etter tvangsfullbyrdelsesloven §53 og må i tillegg bringe det rettsforhold som innvendingen mot utpantingen bygger på, inn til selvstendig avgjørelse under saken, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §55. Etter lagmannsrettens oppfatning må det etter denne bestemmelse uttrykkelig fremsettes begjæring, og det må nedlegges egen påstand om at ligningsvedtaket oppheves.

Nærværende sak er overført til søksmåls former. Spørsmålet blir om det er begjært selvstendig avgjørelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §55.

I klagene til Nedre Romerike namsrett og Ytre Follo namsrett av 24. juli 1989 nedlegger Gerd Kjus utelukkende påstand om at utpantingsforretningene oppheves. Tvangsfullbyrdelsesloven §55 trekkes ikke inn. I Gerd Kjus' prosesskrift av 11. september 1989 bemerkes at nedlagt påstand i klagen fastholdes. Namsretten har oppfattet klagen slik at det som ønskes er en overføring av saken til søksmåls former, og at retten prejudisielt skal prøve ligningens gyldighet. Det vises til namsrettens kjennelse av 14. september 1989.

Heller ikke i kjæremålet til lagmannsretten av 2. oktober 1989 trekker Gerd Kjus inn tvangsfullbyrdelsesloven §55. Det anføres at retten må overføre de underliggende forhold til søksmåls former eller på annen måte ta prejudisiell stilling til skattekravet. Det nedlegges den samme påstand for lagmannsretten som for namsretten. Også lagmannsretten oppfatter saken slik at skattegrunnlaget skal prøves prejudiselt. I kjennelsen av 8. november 1989 bemerker lagmannsretten: "Namsretten har såvidt skjønnes avvist den kjærende parts krav om en prejudisiell prøvelse av skattegrunnlaget ...".

Namsretten bemerker i sitt brev av 3. desember 1990 til advokat Ole Raadim: "For å kunne avgjøre lovligheten av utpantingsforretning avholdt den 24. april 1989 må retten prejudisielt ta standpunkt til det underliggende forhold." Gerd Kjus' daværende prosessfullmektig, advokat Amundsen fikk kopi av dette brev.

Slik lagmannsretten ser de gjennomgåtte dokumenter, har det under saksforberedelsen bare vært tale om en prejudisell prøvelse av skattekravet.

I prosesskrift av 25. oktober 1991 fra kommunens prosessfullmektig, advokat Raadim tas spørsmålet om rettslig interesse opp. Det heter blant annet i prosesskriftet:

Dette gjelder særlig i denne sak hvor det ikke foreligger uttrykkelig begjæring/beslutning i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §55.

Jeg kan ikke se at det foreligger spesiell begjæring om at det rettsforhold som innvendingen er bygget på, bringes inn til selvstendig avgjørelse under saken.

På grunnlag av de dokumentbevis om er fremlagt, forstår jeg det slik at det er ligningen for 1985 hvor de underliggende forhold ønskes prøvet.

Med hensyn til betydningen av at det ikke foreligger begjæring etter tvangsfullbyrdelsesloven §55, viser jeg til hva som er anført under I.

Ihvertfall etter dette prosesskrift måtte det stå klart for advokat Amundsen at verken kommunen eller namsretten oppfattet saken annerledes enn at ligningen skulle prøves prejudisielt. Likevel kommer det ingen reaksjon fra advokat Amundsen ut over hans bemerkning i prosesskrift av 28. oktober 1991 om at saksøker mener at namsretten har full prøvelsesrett etter tvangsfullbyrdelsesloven §49, selv om det er avholdt tvangsauksjon, så lenge den ikke er rettskraftig. Etter lagmannsrettens oppfatning kan det ikke tillegges betydning at advokat Raadim ikke fulgte opp med å nedlegge påstand om avvisning på dette tidspunkt. De pågående tvangsauksjoner ble ikke rettskraftige mens saken sto for namsretten.

Slik lagmannsretten ser det fremgår det av namsrettens dom at det fortsatt er tale om å prøve ligningens gyldighet prejudisielt. Namsretten bemerker følgende i dommen av 6. november 1991, første avsnitt:

Saka gjeld klage frå Gerd Kjus over utpanting på grunnlag av påplussa inntekt Skedsmo likningskontor gjorde for skatteåret 1985 etter kontantprøve. Retten må prejudiselt ta stilling til om påplussinga var lovleg.

På side 3 i dommen nevnes det igjen at retten prejudisielt skal ta stilling til ligningen, og det nevnes at saken er overført til søksmåls former etter tvangsfullbyrdelsesloven §53. Det nevnes intet om at det er bedt om avgjørelse av ligningens lovlighet. Det er heller intet for øvrig i saken som tyder på at retten har oppfattet saken på noen annen måte. Retten konkluderer i dommen side 8 som følger:

Då retten finn at likninga ikkje er urett, kan heller ikkje dei to utpantingsforretningane opphevast.

Namsretten refererer ikke partenes påstander i dommen. Disse er imidlertid inntatt i rettsboken fra hovedforhandlingen 29. oktober 1991. Gerd Kjus har i følge rettsboken nedlagt slik påstand:

1. Retten må prejudisielt oppheve likninga for 1985 fordi denne lir av så store manglar at den er ugyldig som forvaltningsvedtak.

2. Utpantingsforretning av 24. april 89 ved kommunekasseraren i Skedsmo for kr 452913,- medrekna gebyr, i eigedommen gnr. 81, bnr. 11 i Skedsmo må opphevast.

3. Utpantingsforretning av 02. mai 89 ved kommunekasseraren i Vestby for kr 452913,- medrekna gebyr, i hytte på festa grunn gnr. 133, bnr. 172 må opphevast.

4. Gerd Kjus må tilkjennast sakskostnader.

Lagmannsretten har vært i tvil om hvorledes påstanden skal forstås og hvilken betydning den har i saken. Påstanden er etter lagmannsrettens oppfatning selvmotsigende, idet det bes om at retten prejudisielt opphever ligningen.

Lagmannsretten er kommet til at det forhold at det som eget punkt er nedlagt påstand om at ligningen oppheves, ikke får avgjørende betydning. Det brukes fortsatt ordet prejudisielt, og dette forhold sett sammen med de momenter som er gjennomgått ovenfor, viser at det fortsatt bare er tale om prejudisiell prøving av ligningen. Lagmannsretten finner at tvangsfullbyrdelsesloven §55 må forstås etter sin ordlyd. Det må klart gis tilkjenne hva man ønsker at retten skal ta stilling til. Slik lagmannsretten ser saken, fyller ikke Gerd Kjus' anførsler og påstander disse krav.

Advokat Kjell Amundsen har i sin vitneforklaring for lagmannsretten påstått at gjengivelsen av hans påstand i rettsboken for namsretten er feil. Han forklarte at han for namsretten nedla påstand om at ligningen for Gerd Kjus for 1985 skulle oppheves, og at dette ble gjort i eget punkt. Han forklarte også at rettsboken ikke ble lest opp for de tilstedeværende. Lagmannsretten finner etter omstendighetene ikke å kunne legge Kjell Amundsens forklaring til grunn for så vidt gjelder den påstand han nedla. Det anses derfor bevist at det ble nedlagt påstand slik det fremgår av rettsboken.

Lagmannsretten finner etter dette at kravet om selvstendig avgjørelse av ligningens gyldighet ikke er tatt opp for namsretten og heller ikke er behandlet av denne.

Etter lagmannsrettens oppfatning er det ikke adgang til å begjære selvstendig avgjørelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §55 for lagmannsretten slik som hevdet av Gerd Kjus. Lagmannsrtten kan ikke slutte seg til anførselen om at avgjørelsen i Rt-1929-299 viser dette.

Etter tvistemålsloven §366, annet ledd nr. 2, kan det for lagmannsretten bringes inn nye krav som står i sammenheng med et innbragt krav når det gjøres sannsynlig at endringen er begrunnet i omstendigheter som er inntrådt eller først blir parten bekjent etter hovedforhandlingen eller når motparten samtykker. Etter lagmannsrettens oppfatning er det adgang til å fremsette krav om dom for det underliggende forhold - i nærværende sak spørsmål om ligningens gyldighet - for ankeinstansen. Det vises til Rt-1953-965. Det er imidlertid et vilkår at betingelsene etter tvistemålsloven §366 er til stede. Lagmannsretten er av den oppfatning at kravene etter tvistemålsloven §366 ikke er oppfylt i nærværende sak. Kravet om at endringen er begrunnet i omstendigheter som er inntrådt etter hovedforhandlingen er ikke til stede. Det er ikke en slik omstendighet som lovbestemmelsen omhandler, at tvangsauksjonene endte med salg av eiendommene. Da tvangsauksjonene ble begjært, måtte det fremstå som påregnelig at det ville ende med salg. Gerd Kjus hadde all oppfordring til å begjære dom etter tvangsfullbyrdelsesloven §55 på et tidlig tidspunkt. Det var ingen grunn til å utsette dette. Det alternative vilkår i tvistemålsloven §366, annet ledd nr. 2 om at motparten samtykker er ikke oppfylt.

Gerd Kjus har påberopt seg at det ville være urimelig om ankesaken blir avvist, idet ektefellene ikke har andre muligheter for å få prøvet ligningsvedtakene rettslig. Hun har også påberopt seg at det må få betydning at namsretten har gjort feil når den ikke gav pålegg om stevning. Etter lagmannsrettens oppfatning har disse momenter ikke betydning.

Etter dette blir ankesaken å avvise.

Når det gjelder saksomkostninger, finner lagmannsretten at saken bød på slik tvil at det var fyldestgjørende grunn for Gerd Kjus til å la saken komme for retten. Saksomkostninger tilkjennes ikke, jfr. tvistemålsloven §180, annet ledd, jfr. §172, annet ledd.

Slutning:

1. Ankesaken avvises.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.