Hopp til innhold

LE-1992-654

Fra Rettspraksis


Instans: Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1992-03-19
Publisert: LE-1992-00654
Stikkord: Tvangsfullbyrelse, Erstatningsbolig
Sammendrag:
Saksgang: - Oslo namsrett Nr. T-91-15380 førsteinstans - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-00654K
Parter: Den kjærende part: A (Prosessfullmektig: Ingen). Kjæremotpart: Gjensidige Kredittforsikring AS (Prosessfullmektig: Advokat Tore Reppen, Lysaker).
Forfatter: 1. Lagdommer Hans Petter Lundgaard, formann 2. Lagdommer Dag Stousland 3. Lagdommer Hilde Wiesener Haga
Lovhenvisninger: Dekningsloven (1984) §2-10


Det ble avsagt slik kjennelse :

Gjensidige Kredittforsikring AS krevet 3. juli 1991 annen gangs tvangsauksjon over eiendommen gnr. 215 bnr. 133, seksjonsnr. 9, Jacob Aallsgt. 25A i Oslo. Saksøkt ved auksjonen var A. Grunnlaget for auksjonen er forfalte ikke betalte renter og forfalt hovedstol som følge herav. 20. august 1991 fremsatte A krav om at tvangsauksjonen ikke skulle fremmes før det var skaffet erstatningsbolig til ham, jf dekningsloven §2-10. Gjensidige Kredittforsikring AS motsatte seg kravet, og Oslo namsrett avsa 21. oktober 1991 kjennelse med slik slutning: As krav om at tvangsauksjonen over hans eiendom gnr. 215 bnr. 133 snr. 9, Jacob Aalsgt. 25, 0368 Oslo 3 bare kan gjennomføres i fall han skaffes tilfredsstillende erstatningsbolig, tas ikke til følge.

A har i rett tid påkjært kjennelsen. Han anfører at namsretten feilaktig har lagt større vekt på at han ikke har kunnet dokumentere hva han har foretatt seg for å skaffe annen bolig, enn hans økonomiske og helsemessige situasjon. Det er bare så fremt man er frisk og i fast arbeid at det på dagens boligmarket er lett å skaffe seg leiet leilighet. I løpet av de siste seks månedene har han funnet 6 leiligheter som tilfredsstiller hans krav til beliggenhet og husleie, men i samtlige tilfeller trakk utleierne tilbudene tilbake når det kom frem at han er attføringstrygdet. Han har spurt 5 av de 6 utleierne om de skriftlig kan bekrefte hans interesse for leilighetene, men ingen har villet etterkomme anmodningen. For en i hans livssituasjon er det svært vanskelig å skaffe seg leiet husvære.

A har nedlagt slik påstand:

Namsrettens kjennelse av 21. oktober 1991 i sak nr. T91-15380 oppheves, og As krav om at tvangsauksjon over hans eiendom g.nr. 215, b.nr. 133, snr. 9, Jac. Aallsgt 25, 0368 Oslo 3 bare kan gjennomføres i fall han skaffes tilfredsstillende erstatningsbolig tas til følge.

Gjensidige Kredittforsikring AS har tatt til motmæle og gjort gjeldende at kravet om erstatningsbolig både er urimelig og uberettiget. A har ikke betalt noe som helst på lånet i mer enn 2 år. Han har heller aldri kommet med tilbud om månedlige nedbetalinger, men stadig fremholdt at han holder på å selge leiligheten. Namsretten har riktig lagt til grunn at A ikke har dokumentert sine forsøk på å skaffe erstatningsleilighet, og loven gir ikke adgang til å sette vilkår om erstatningsleilighet fordi skyldneren er attføringstrygdet. Dersom A betaler forfalte renter og forplikter seg til å betjene lånet i fremtiden, vil tvangsauksjonen kunne tilbakekalles.

Gjensidige Kredittforsikring AS har nedlagt slik påstand:

As kjæremål over kjennelse avsagt 21. oktober 91 av Oslo namsrett forkastes.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som namsretten. Det finnes ikke sansynliggjort at A har gjort hva han har evnet for å skaffe seg en annen bolig. Førstegangs tvangsauksjon over leiligheten ble begjært 7. november 1990. Siden dette synes det som om A bare har reflektert på 6 leiligheter. Når det gjelder manglende evne til å skaffe seg annen leilighet, har han vist til sin økonomiske situasjon, at han er attføringstrygdet, en begrunnelse som ikke finnes holdbar. Det foreligger ingen konkrete opplysninger om hans helsetilstand. Slik saken foreligger opplyst, må lagmannsretten legge til grunn at det er viljen som ikke har vært til stede.

Tvangssalget gjelder inndrivelse av forfalte renter. Det følger av dekningsloven §2-10 tredje ledd, første punktum, at namsretten da under ingen omstendighet kan treffe bestemmelse om erstatningsbolig som vilkår for tvangsauksjonen. Dette gjelder selv om hovedstolen er forfalt som følge av misligholdt rentebetaling og er tatt med i auksjonsgrunnlaget, jf Rt-1988-1427.

Namsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.

Saksomkostninger er ikke påstått.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Oslo namsretts kjennelse av 21. oktober 1991 stadfestes.