LE-1992-79

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1993-01-15
Publisert:	LE-1992-00079
Stikkord:	Skatterett
Sammendrag:
Saksgang:	- Nedre Romerike herredsrett Nr. A774/91 - Eidsivating lagmannsrett Nr. LE-1992-00079 A, jf LE-1991-02741 K
Parter:	Ankende part: Nittedal kommune (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Brodwall, Lillestrøm) Motpart: Erik Larsen (Prosessfullmektig: Advokat Nikolai Norman, Oslo).
Forfatter:	1. Lagdommer Johannes Smit, formann 2. Lagdommer Mary-Ann Hedlund 3. Kst. lagdommer Øystein Hermansen
Lovhenvisninger:	Ligningsloven (1980) §8-2, Skatteloven (1911) §42, Tvistemålsloven (1915) §100, §172, §180, Skattebetalingsloven (1952) §48, §3-3, §8-1, §82

Dom :

Saken gjelder Erik Larsens ligning for 1987.

Erik Larsen er mekaniker. Etter å ha arbeidet i mange år som ansatt, startet han i 1981 sitt eget firma, Larsens Mek. & Montasjeservice. Hovedarbeidsområdet var service på tyngre anleggsutstyr. Larsens Mek. & Montasjeservice ble drevet som enmannsfirma.

I desember 1985 stiftet Erik Larsen sammen med to andre - Stein Henry Dalskau og Ronny Hansen - Oslo Maskin og Vedlikehold A/S. Erik Larsen var den gang mindretallsaksjonær.

Larsens Mek. & Montasjeservice v/Erik Larsen fikk etter hvert en stor del av sine oppdrag fra Oslo Maskin og Vedlikehold A/S. Fra og med 1. mai 1987 ble han formelt ansatt i selskapet.

Oslo Maskin og Vedlikehold A/S ble først registrert 9. februar 1987, visstnok på grunn av formelle mangler ved de opprinnelige registreringsdokumenter. Aksjefordelingen var da slik at Erik Larsen hadde 18 aksjer mens de to øvrige stifterne hver hadde 16. Erik Larsen er oppgitt som styreformann. Han var også selskapets daglige leder.

Konkurs ble åpnet 11. november 1988. Kemneren i Oslo kommune foretok trekkettersyn. Bokettersyn ble avholdt 12. - 15. desember 1988 hos bobestyreren, advokat E.T. Beenerud.

I bokettersynsrapporten er det lagt til grunn at Larsens Mek. & Montasjeservice i 1987 hadde fakturert kr 163666 til det konkursrammende selskapet. Det er konkludert med at nettoinntekten, kr 128611, må anses som lønn til Larsen fra selskapet på linje med de ordinære lønnsutbetalinger fra 1.5.l987.

Selskapets regnskaper viste at det var postert skattetrekk for Larsen med til sammen kr 42010. Innbetalt forskuddstrekk var imidlertid bare kr 19400. Det resterende, kr 22610 ble ikke godskrevet Larsen. Det er av Oslo kemnerkontor begrunnet med at Larsen som daglig leder må antas å ha vært innforstått med at trekket ikke var gjennomført eller innbetalt.

Erik Larsen ble opprinnelig lignet i samsvar med selvangivelsen, hvor brutto lønnsinntekt - inklusive trekk for skatt - var oppgitt med kr 154100. Næringsinntekten for første tertial kommer i tillegg. Advokat Norman henvendte seg i mai 1989 til Nittedal ligningskontor med anmodning om at den gjennomførte ligningen ble endret slik at lønnsinntekten ble korrigert for det beløp som verken var innbetalt som forskuddstrekk eller utbetalt som lønn til Erik Larsen.

Foranlediget av bokettersynsrapporten fra Oslo kemnerkontor skrev Nittedal ligningskontor et brev til Erik Larsen på hans bopelsadresse i Nittedal. Brevet har følgende ordlyd: "Ligningen for 1987" Vi har mottatt trekkettersynsrapport fra Oslo kemnerkontor som gjelder for firma Oslo Maskin og Vedlikehold A/S. Av denne fremgår at De har mottatt diverse godtgjørelser frem til 1. mai 1987. Totalt er det utfakturert kr 136511 eks m.v.a., av dette beløp er kr 107185 arbeidspenger. Iflg regnskapsskjemaet er det inntektsført kr 75509. Forskjellen, kr 61002 bes nærmere forklart. Svar imøteses innen 14 dager.

Brevet er datert 11. august 1989. Det er omstridt om brevet er sendt/kommet frem til Erik Larsen.

Erik Larsens ligning for 1987 ble endret ved Nittedal ligningsnemnds vedtak av 19. mars 1990. Ligningsnemnda slutter seg til bokettersynsrapportens konklusjon om at kr 288411 anses som skattepliktig lønnsinntekt for 1987. Avgjørelsen er begrunnet med at "skattyter ikke både kan være lønnsmottager i og samtidig fungere som selvstendig næringsdrivende gjennom samme firma". Skattyters krav om reduksjon av lønnsinntekten er ikke tatt til følge. Ligningsnemndas vedtak har følgende slutning:

Inntekten settes opp med kr 75900.

Pensjonsgivende inntekt settes opp med kr 125400.

I tillegg ble det fastsatt en tilleggsskatt på 60%.

Ligningsnemndas vedtak ble påklaget 9. april 1990. Overligningsnemnda - som fattet vedtak 21. januar 1991 - fastholdt ligningsnemndas vedtak.

Erik Larsen anla søksmål ved stevning datert 8. juli 1991. Nedre Romerike herredsrett avsa 24. oktober 1991 dom med slik slutning:

1. Nittedal kommunes ligning av Erik Larsen for inntektsåret 1987 oppheves.

2. Hver av partene bærer sine omkostninger.

Herredsrettens omkostningsavgjørelse ble påkjært av Erik Larsen 13. november 1991. Nittedal kommune påanket den 3. desember 1991 dommen i sin helhet. Erik Larsen har tatt til gjenmæle. Kjæremålssaken er stilt i bero i påvente av avgjørelsen i ankesaken, jfr. Rt-1983-1557.

Ankeforhandling ble avholdt 6. januar 1993. Erik Larsen, som var representert ved advokat Norman, møtte og ga forklaring. Nittedal kommune var representert ved advokat Bjørn Brodwall. Det ble avhørt ett vitne. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Den ankende part, Nittedal kommune, nedla slik påstand:

1. Nittedal kommune frifinnes.

2. Nittedal kommune tilkjennes sakens omkostninger for herredsretten, tillagt morarenter samt saksomkostninger for lagmannsretten.

Ankemotparten, Erik Larsen, har nedlagt slik påstand:

1. Nedre Romerike herredsretts dom av 24. oktober 1991 punkt 1 stadfestes med den endring at Erik Larsens lønnsinntekt for 1987 settes til kr 140740,-.

2. Erik Larsen tilkjennes sakens omkostninger for herredsretten og lagmannsretten.

Den ankende part, Nittedal kommune, har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for herredsretten. For lagmannsretten er særlig fremholdt:

Herredsrettens dom er uriktig i resultat. Både rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen er uriktig.

I forhold til ligningen må det legges til grunn at alle de ytelsene Erik Larsen i 1987 mottok fra Oslo Maskin og Vedlikehold A/S var lønnsinntekt - ikke næringsinntekt.

I perioden frem til mai måned hadde Larsens Mek. & Montasjeservice v/Erik Larsen så godt som ingen andre oppdragsgivere enn Oslo Maskin og Vedlikehold A/S. Realiteten var at Oslo Maskin og Vedlikehold A/S hadde overtatt virksomheten i det tidligere personlige firmaet. Ytre sett er det få objektive holdepunkter for at driften i Larsens Mek. & Montasjeservice fortsatte som selvstendig næringsvirksomhet frem til og med april måned slik som påstått. Larsen holdt ikke materialer og han fakturerte ikke med faste beløp, slik som er vanlig for selvstendig næringsdrivende. Tvert imot fakturerte Larsen på timebasis, og han krevde også overtids- og diettgodtgjørelse. Det er ikke sannsynliggjort at det skjedde noen endring i de faktiske forholdene i overgangen mellom første og annet tertial. Endringene hadde skjedd tidigere, sannsynligvis lenge før årsskiftet. Ligningsmyndighetene i Nittedal var imidlertid ikke kjent med at det var etablert et aksjeselskap som var i drift i 1986. Det skyldes at selskapet først ble formelt registrert i 1987. Ligningsmyndighetene har derfor valgt å ikke gå lenger tilbake i tid.

Realiteten er at Larsen har stilt sin arbeidskraft til disposisjon for Oslo Maskin og Vedlikehold A/S. Han formidlet selv oppdragene i egenskap av daglig leder i aksjeselskapet. De formelle selskaps-/ansettelsesforhold kan derfor ikke tillegges særlig vekt. De reelle forhold skal ifølge sikker retts- og ligningspraksis legges til grunn. Larsen skal da lignes som lønnsmottaker for hele 1987.

Etter å ha mottatt bokettersynsrapporten fra Oslo kemnerkontor ble Larsen tilskrevet. Han ble bedt om å uttale seg om utfakturert beløp fra Larsens Mek. & Montasjeservice som kemneren hadde ansett som innberetningspliktig inntekt. Brevet er ikke besvart. Larsen kan ikke høres med at han ikke har mottatt brevet. Det fremgår for øvrig av Larsens brev av 20. september 1989 til ligningskontoret at han var kjent med bokettersynet. Når en skattyter unnlater å fremkomme med opplysninger ligningsmyndighetene har bedt om, gir ligningsloven §8-2 nr. 2 hjemmel for å fravike skattyters egne oppgaver og å fastsette grunnlaget for ligningen ved skjønn. I denne saken har også ligningsmyndighetene grunnlag for å skjønnsligne Larsen med hjemmel i ligningsloven §8-2 nr. 1 bokstav a fordi Larsens oppgaver innholdt feilaktige opplysninger. Det er ikke grunnlag for å sette skjønnsutøvelsen til side. Skjønnet er fullt forsvarlig, basert på de opplysninger som forelå.

Larsen har anført at inntektspåslaget gjelder oppgjør for arbeid som han har inntektsført i 1986 i sitt personlige firma og som derved skal være kommet til beskatning tidligere. Anførselen er ikke sannsynliggjort. Under enhver omstendighet ble dette ikke klargjort under ligningsbehandlingen, hvilket han hadde klar foranledning til. Kvitteringsbilagene er fremlagt etter at ligningsbehandlingen var ferdig. Det som fremkommer av disse dokumentene må derfor anses som nye opplysninger som det ikke er adgang til å legge vekt på i en etterfølgende domstolsbehandling. Dette fremgår av klar rettspraksis, jfr. Rt-1988-539.

Ved ligningen er Larsens bruttolønn,- inklusive det regnskapsførte men ikke innbetalte skattetrekket - lagt til grunn. Det er riktig. Det er ikke grunnlag for å gjøre fradrag for den del av skattetrekket som ikke er innbetalt. Det forhold at trekket er underkjent av kemneren får ingen konsekvenser for ligningen. Her skal avtalt bruttolønn legges til grunn.

Ankemotparten, Erik Larsen, har i det alt vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for herredsretten, og har særlig fremholdt:

Herredsrettens dom er - med unntak for saksomkostningene - riktig i resultat og i all hovedsak også i begrunnelse.

Det er av underordnet betydning rent provenymessig om han for 1987 skattlegges fullt ut som lønnsmottaker eller om han lignes som selvstendig næringsdrivende frem til 1. mai. Men det er det siste som er dekkende for realitetene.

Da han - sammen med Dalskau og Hansen - stiftet Oslo Maskin og Vedlikehold A/S hadde han drevet som selvstendig næringsdrivende håndverker i mange år. Det fortsatte han med også etter at aksjeselskapet var stiftet. Etter hvert ble det besluttet at hans virksomhet skulle gå inn i aksjeselskapet. Som følge av det avviklet han det personlige firmaet og begynte som fast ansatt i selskapet.

Spørsmålet for retten blir bare skjæringsdatoen. Det er overhodet ikke spørsmål om utnyttelse av skattesystemet. Ligningsmyndighetene har etterlyst endringer som utad skulle markere endringen. Problemstillingen er malplassert. Endringen besto i at han avviklet sitt personlige firma og ble ansatt med fast lønn. Det skjedde pr. månedsskiftet april/mai 1987. Det er derfor ikke grunnlag for å fravike hans selvangivelse på dette punkt.

Den påplussingen ligningsmyndighetene har gjort i hans inntekt for 1987 med grunnlag i bokettersynsrapporten fra Oslo kemnerkontor er uhjemlet. Det bestrides at det er adgang til å fravike hans nærings-/inntektsoppgaver med grunnlag i ligningsloven §8-2 nr 2. Han har ikke mottatt det fremlagte brevet av 11. august 1989 som ligningsmyndighetene påstår er sendt. Da gir ikke §8-2 nr. 2 hjemmel for å fravike selvangivelsen. Ligningen er dessuten endret til hans ugunst på flere punkter enn de som er tatt opp i dette brevet. Også av den grunn mangler endringen hjemmel i §8-2 nr. 2. Bestemmelsen er dessuten uanvendelig fordi den i realiteten ikke er anvendt av ligningsmyndighetene.

Ligningsmyndighetene har ikke påvist noen feil i hans oppgaver og har derfor heller ikke grunnlag for å skjønnsligne han i medhold av ligningsloven §8-2 nr. 1 bokstav a.

Subsidiært gjøres det gjeldende at skjønnet må tilsidesettes fordi det ikke holder kvalitative minstemål. Bokettersynsrapporten fra kemneren i Oslo er lagt til grunn uten nærmere vurdering eller undersøkelser. Bokettersynet gjelder et annet skattesubjekt, Oslo Maskin og Vedlikehold A/S. En enkel undersøkelse ville ha avklart at de aktuelle postene var inntektsført og oppgitt til beskatning i 1986. Skjønnet er således basert på feil faktum. Det må under enhver omstendighet føre til opphevelse av ligningen.

Den relevante bestemmelsen for vår sak er ligningsloven §8-1. Larsen har ikke unnlatt å gi eller holdt tilbake opplysninger som har hindret riktig ligning. Forholdet er tvert imot at han med det fremlagte materialet har bevist at ligningsmyndighetene har lagt nye, uriktige faktiske forutsetninger til grunn i endringssaken. Dommen i Rt-1988-539 er uten relevans for forholdene i denne saken.

Beskatning av inntekt forutsetter at den er innvunnet, jfr. skatteloven §42. Den ikke innbetalte delen av det bokførte skattetrekket er ingen innvunnet fordel, og er derfor heller ikke skattepliktig som inntekt. Ligningsmyndighetene har her gjort seg skyldig i en sammenblanding av hans rolle som skattyter og hans mulige ansvar som daglig leder i Oslo Maskin og Vedlikehold A/S.

Av prosessøkonomiske hensyn aksepteres at den skattepliktige lønnsinntekt for perioden 1. mai til 31. desember 1987 settes til kr 140740 som er summen av samtlige kontantmottak og innbetalte skattebeløp.

Lagmannsretten bemerker:

Fra 1981 og frem til han ble ansatt i Oslo Maskin og Vedlikehold A/S var Larsen selvstendig næringsdrivende håndverker. Han drev Larsens Mek. & Montasjeservice som et enmannsfirma. Dette er ikke omtvistet. Det som er omtvistet er om Larsen i realiteten arbeidet som ansatt i Oslo Maskin og Vedlikehold A/S fra årsskiftet eller om han fortsatt utførte sine oppdrag som selvstendig næringsdrivende frem til mai måned 1987. Tvisten på dette punkt gjelder med andre ord skjæringstidspunktet for opphør av virksomheten i det personlige firmaet.

Nittedal kommune har fremholdt at det er få ytre kjennetegn som tilsier at Larsen i denne perioden har drevet som selvstendig næringsdrivende. Det er vist til en rekke forhold som - etter kommunens syn - gjør det sannsynlig at virksomheten hadde opphørt ved årsskiftet 1986/1987, formodentlig også tidligere.

Lagmannsretten er enig med herredsretten i at dette fremstår som et tvilstilfelle. Det er imidlertid få opplysninger i saken om virksomheten i Larsens Mek. & Montasjeservice og hvordan dette firmaet ble drevet faglig og administrativt. Det samme gjelder for så vidt for virksomheten i aksjeselskapet, ut over det mer generelle med formål m.v. Det er ikke bestridt at Larsen frem til et gitt skjæringstidspunkt drev som selvstendig næringsdrivende. Han har i retten forklart at han avviklet sitt personlige firma pr. 30. april og at han fra og med 1. mai 1987 arbeidet som ansatt i aksjeselskapet med lønn og rettigheter som arbeidstaker.

På denne bakgrunn og under henvisning til de sparsomme opplysninger som foreligger om administrative forhold, oppdragenes art og kompleksitet, avtaleforhold, hvem av partene som holdt materialer, arbeidsredskaper m.v., finner ikke lagmannsretten at årsskiftet 1986/1987 fremstår som mer sannsynlig skjæringstidspunkt enn slutten av første tertial 1987. Slik lagmannsretten ser det er det ikke grunnlag for å fravike Larsens oppgave på dette punkt.

Lagmannsretten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på spørsmålet om virksomheten i Larsens Mek. & Montasjeservice hadde opphørt på et tidligere tidspunkt, slik som antydet av kommunen. Larsen er ifølge det opplyste lignet som selvstendig næringsdrivende for 1986. Det foreligger ingen opplysninger om at det er tatt initiativer for noen endringssak i denne henseende.

Brutto næringsinntekt for Larsens Mek. & Montasjeservice er for første tertial 1987 oppgitt til kr 75509. Nettoinntekten er oppgitt til kr 59044. I endringssaken er oppgaven fraveket til Larsens ugunst ved at skattegrunnlaget er forhøyet. Nittedal kommune har anført at endringen har hjemmel i ligningsloven §82 nr. 1 og §8-2 nr. 2.

Skjønnsligning med grunnlag i ligningsloven §8-2 nr. 2 forutsetter at skattyteren er lovlig varslet. Larsen bestrider at han har mottatt noe endringsvarsel. I saken er det fremlagt en brevkopi datert 11. august 1989. Brevet er stilet til Erik Larsen på hans boligadresse i Nittedal. Her er Larsen stikkordmessig bedt om å redegjøre for en påstått differanse vedrørende næringsinntekten for 1987. Det foreligger ingen opplysninger om mulig svikt i postgangen eller at brevet skulle være kommet i retur til ligningsmyndighetene. Lagmannsretten legger til grunn som mest sannsynlig at brevet er kommet frem til Larsen på hans adresse. Brevet er ikke besvart av Larsen. Han kan da ikke høres med den innsigelse at §8-2 nr. 2 er uanvendelig fordi varselplikten ikke er overholdt.

Ligningsmyndighetene har fraveket hans inntektsoppgaver. Det er foretatt en påplussing med basis i tallmaterialet fra bokettersynsrapporten fra Oslo kemnerkontor. Spørsmålet for lagmannsretten blir om dette skjønnet - i den utstrekning det er skjønnet - er forsvarlig.

Larsen reagerte ikke på ligningskontorets brev av 11. august 1989. Sett på bakgrunn av Larsens tidligere initiativ vedrørende ligningen for 1987, kan ligningskontoret vanskelig ha oppfattet dette slik at Larsen var enig i at skattegrunnlaget for 1987 skulle forhøyes betydelig. Ligningskontorets brev er forøvrig ikke særlig opplysende. Tidligere på året hadde advokat Norman på vegne av Larsen henvendt seg til ligningskontoret vedrørende andre sider av hans ligning for 1987. Larsens brev til ligningskontoret av 20. september 1989 dreier seg i hovedsak om de spørsmål han og hans advokat hadde tatt opp tidligere. I utlignet skatt dreier dette seg om et langt mer beskjedent beløp enn de mulige konsekvenser av ligningskontorets brev. Varselbrevet burde dessuten ha vært sendt til Larsens advokat, jfr. ligningsloven §3-3 nr.3. Mangelen på reaksjon fra Larsen kan etter lagmannsrettens syn ikke bare legges Larsen til last.

Trekkettersynsrapportens konklusjon synes å være lagt ukritisk til grunn. Vedtakene tyder ikke på at grunnlagsmaterialet har vært vurdert nærmere. Det samme gjelder for beløpene. Bokettersynet - og rapporten - gjelder et annet skattesubjekt. Det fremgår klart av rapporten at regnskapsmaterialet hadde store mangler. Begrunnelsen i ettersynsrapporten er meget knapp, nærmest summarisk.

På denne bakgrunn finner lagmannsretten etter omstendighetene at økningen i skattegrunnlaget ikke er forankret i et forsvarlig skjønn.

Nittedal kommune har anført at den endrede ligning under enhver omstendighet har hjemmel i ligningsloven §8-2 nr. 1. I følge denne bestemmelsen kan ligningsmyndighetene sette skattyterens oppgaver til side og fastsette grunnlaget for ligningen ved skjønn når man finner at oppgavene ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på. Lagmannsretten finner ikke at ligningsmyndighetene har hjemmel for å skjønnsligne Larsen etter denne bestemmelsen. Det er ikke sannsynliggjort at oppgavene var mangelfulle eller at næringsinntekten for Larsen for første tertial 1987 er oppgitt med for lavt beløp. På grunnlag av det materiale som er fremlagt av Larsen - fakturaer med girokopier - finner lagmannsretten det overveiende sannsynlig at Larsen har inntektsført og oppgitt det omtvistede beløp i 1986.

Dette materialet er fremlagt av skattyter etter at endringssaken var ferdigbehandlet. Nittedal kommune har anført at dette derfor dreier seg om nye opplysninger som domstolene er avskåret fra å vektlegge i en etterfølgende rettssak. Lagmannsretten er ikke enig i det. Temaet i denne saken er om det er skattyterens oppgaver til ligningsmyndighetene eller ligningsmyndighetenes inntektsforhøyelse med basis i bokettersynsrapporten fra Oslo kemnerkontor som skal legges til grunn. Det fremlagte materialet sannsynliggjør at Larsens oppgaver er korrekte og at det omtvistede beløp er oppgitt til beskatning i 1986. Lagmannsretten kan på denne bakgrunn langt på vei slutte seg til herredsrettens bemerkinger om at dette dreier seg om opplysninger som i prinsippet har vært tilgjengelige for ligningsmyndighetene hele tiden, men som bare ikke er benyttet.

Fra 1. mai 1987 var Larsen ansatt i Oslo Maskin og Vedlikehold A/S. I følge selskapets regnskaper er det trukket forskuddstrekk for Larsen med kr 42010. Selskapet har imidlertid bare innbetalt kr 19400. Da Larsen var daglig leder av selskapet har Oslo kemnerkontor ikke godskrevet ham med mer enn den innbetalte delen av forskuddstrekket. Dette er såvidt skjønnes godtatt av Larsen. Spørsmålet som står til avgjørelse i denne saken, er om han kan inntektsbeskattes for hele beløpet som om trekket faktisk var innbetalt/godskrevet ham.

I følge det som er opplyst er praksis visstnok slik at vanlige lønnsmottagere godskrives regnskapsført men ikke viderebetalt skattetrekk. Da lignes de også for det samlede beløp. For personer i arbeidsgiverfunksjon (daglig leder) er trekkpraksis opplyst å være slik at det bare er faktisk innbetalt trekk som blir godskrevet den ansatte. Om det foreligger noen fast ligningspraksis for disse mer irregulære tilfellene fremstår på bakgrunn av bevisførselen som høyst uklart. Lagmannsretten finner det tvilsomt om regnskapsført men ikke innbetalt skattetrekk er å anse som skattepliktig inntekt, jfr. skatteloven §42, når beløpet i trekksammenheng ikke er godskrevet skattyteren. Skatteplikt forutsetter lovhjemmel. Med den hjemmelstvil som foreligger, er lagmannsretten på dette punkt kommet til samme resultat som herredsretten, men slik at Larsens inntekt for perioden 1. mai til 31. desember 1987 settes til kr 140740 i samsvar med hans korrigerte påstand.

Med det resultat lagmannsretten er kommet til er det ikke grunnlag for den ilignede tilleggsskatten. Herredsrettens dom blir også å stadfeste på dette punkt.

Herredsrettens dom blir - med korrigering for inntektsansettelsen for perioden 1. mai til 31. desember 1987 - å stadfeste. Under henvisning til skattebetalingsloven §48 nr. 6 utformes ny domsslutning.

Anken har vært forgjeves. Dette dreier seg om en skattesak hvor skattyteren har fått medhold. Etter omstendighetene finner lagmannsretten at Erik Larsen bør tilkjennes saksomkostninger både for herredsrett og lagmannsrett i henhold til tvistemålsloven §172 første ledd og §180 første ledd, jfr. Rt-1977-143. For herredsretten har Erik Larsen krevet saksomkostninger - eksklusive gebyr - dekket med kr 27220,-. Av dette er kr 26000,- oppgitt som salær og det øvrige omkostninger. Behandlingsgebyret for herredsretten er oppgitt å være kr 2520,-. For lagmannsretten har advokat Norman fremlagt omkostningsoppgave med et samlet krav på kr 24450,-, hvorav kr 24000,- er salær og kr 450,- utgifter. Kravet inkluderer arbeid i forbindelse med kjæremålet. Det er ikke fremkommet bemerkninger til de fremsatte krav. Lagmannsretten legger omkostningsoppgavene til grunn og fastsetter omkostningene for begge instanser, inklusive kjæremålet over herredsrettens omkostningsavgjørelse, til kr 54190,-. Hertil kommer gebyr i kjæremålssaken med kr 900. Samlet omkostningsbeløp utgjør etter dette kr 55090.

Dommen er enstemmig.

Kjæremålssaken ( LE-1991-2741K) er etter dette blitt gjenstandsløs, og heves ved kjennelse, jfr. tvistemålsloven §100.

Kjennelsen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Ligningen av Erik Larsen for inntektsåret 1987 oppheves.

Ved den nye ligning legges Erik Larsens selvangivelse til grunn, dog slik at lønnsinntekten for perioden 1.5. til 31. desember 1987 settes til 140740 -etthundreogførtitusensyvhundreogførti- kroner.

2. I saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett betaler Nittedal kommune til Erik Larsen 55090 -femtifemtusenognitti- kroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.

Slutning i kjennelse :

Sak 91-2741 K heves