LE-1992-945
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-12-18 |
| Publisert: | LE-1992-00945 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Eidsivating lagmannsrett Nr. LE-1992-00945 A |
| Parter: | Ankende part: Svene Maskiner AS (Prosessfullmektig: Advokat Morten Wishman, Oslo). Motpart: Benterud Auto Teknisk AS (Prosessfullmektig: Advokat Per Racin Fosmark, Oslo) |
| Forfatter: | 1. Lagmann Georg Lund, formann 2. Lagdommer Ragnhild Dæhlin 3. Eks. ord. lagdommer Terje Torp |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §3, Distriktsskatteloven (1969), Foreldelsesloven (1979) §10, §3 |
Dom :
Saken gjelder erstatning for skatteulempe forårsaket av påstått mislighold av avtale som skulle sikre investering etter lov om særlige skatteregler til fremme av distriktsutbygging av 19. juni 1969.
Benterud Auto Teknisk AS, nedenfor benevnt BATAS, hadde foretatt avsetning etter nevnte lov med kr 170 000 for regnskapsåret 1976 og fikk ved Finansdepartementets brev 29. januar 1982 samtykke til å nytte denne avsetning til investering i en verkstedbygning i Flesberg kommune, forutsatt investering innen utgangen av 1982. På bakgrunn av dette samtykke kjøpte BATAS 4 % eierandel i en verkstedbygning under oppførelse av Svene Maskiner AS for kr 232 000, som ble avgjort ved overtagelse av 4 % av byggelån med kr 156 000 og ved kontant betaling av kr 76 000. Verkstedbygningen skulle organiseres som et interessentskap ifølge en såkalt sameieavtale 29. desember 1982, som forutsatte at verkstedbygningen i sin helhet skulle leies ut til Svene Maskiner. Kontantdelen av kjøpesummen ble betalt 7. februar 1983.
Det skjedde ingen oppfølging av sameieavtalen med organisering av interessentskapet og gjennomføring av leieforholdet med Svene Maskiner. Det innbetalte kontantbeløp var blitt registrert i Svene Maskiners regnskap som et tilgodehavende for BATAS og ble returnert i begynnelsen av 1989 med rentepåslag fordi Svene Maskiner anså det lite praktisk å operere med den avtalte minoritet i verkstedbygningen. Da forutsetningen for skattefordelen etter distriktsskatteloven derved var bortfalt, ble det gitt opplysning om de endrede forhold i forbindelse med selvangivelsen for 1988 etter å ha foretatt nødvendige endringer i regnskapet dette år. Dette medførte en etterligning for 1976 med en tilleggsskatt på kr 86 360 og et rentetillegg på kr 131 267, tilsammen kr 217 627, med forfallsdato 25. april 1990. Hensett til latent skatteansvar ble skattetapet beregnet til kr 58 293. I brev av 6. august 1990 fra BATAS' revisor til Svene Maskiner, fremmet selskapet krav om erstatning på kr 240 000, som i tillegg til ovenstående justert med reduksjon av rentetillegget til kr 88 600, inkluderte tilsvarende beregning for foretatt avsetning i 1977 og 1980 og tillegg for rentetap av kapitalinnskuddet. Da Svene Maskiner ikke erkjente erstatningsplikt, ble forliksklage fremmet av BATAS 6. mai 1991 og stevning tatt ut ved Eiker, Modum og Sigdal herredsrett 28. juni 1991. Herredsretten avsa dom 16. januar 1992 med slik domsslutning:
1. Svene Maskiner A/S dømmes til å betale til Benterud Auto Teknisk AS en erstatning på kr 189560,- - etthundreogåttinitusenfemhundreogseksti 00/100 - med tillegg av 18 - atten - prosent rente fra 6. september 1990 og til betaling skjer.
2. Benterud Auto Teknisk AS tilkjennes sakens omkostninger med kr 24000,- - tjuefiretusen 00/100 - .
Ved beregningen av erstatningsbeløpet så herredsretten bort fra avsetningene i 1977 og 1980 fordi Finansdepartementets investeringssamtykke ikke omfattet disse. Videre ble rentetillegget fra ligningsmyndighetene for 1976 opprettholdt med kr 131 267, som sammen med nevnte nettotap vedrørende tilleggsskatten dette år på kr 58 293 utgjorde domsbeløpet på kr 189 560. Rentetapet av kapitalinnskuddet var frafalt under hovedforhandlingen.
Svene Maskiner AS har i rett tid påanket herredsrettens dom i sin helhet til lagmannsretten, begrunnet i rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Benterud Auto Teknisk AS har tatt til motmæle og har henholdt seg til herredsrettens dom, som finnes riktig i såvel resultat som begrunnelse. I forbindelse med ankeforhandlingen har BATAS godtatt den opprinnelige reduksjon av tillegget for rentekravet ifølge ligningen og har lagt ned ny påstand i den forbindelse.
Når det gjelder saksforholdet vises det for øvrig til herredsrettens domsgrunner og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Ankeforhandling ble avholdt i Drammen 26. november 1992. For Svene Maskiner avga styremedlem Odd Herbro partsforklaring. Det ble avhørt 2 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Svene Maskiner AS har i det vesentlige anført:
Det erkjennes at Svene Maskiner ikke har fulgt opp sameieavtalen og at det derfor foreligger et mislighold fra dennes side. Svene Maskiner kjente til BATAS' formål med investeringen slik at skatteeffekten kan danne grunnlag for et eventuelt erstatningskrav. Det bestrides imidlertid at Svene Maskiner har forvoldt det tap som kreves erstattet og at selskapet i alle fall ikke alene kan bebreides for at investeringen ikke ble gjennomført.
Mellom partene har det vært et nært forhold, og det var naturlig for Svene Maskiner å gå ut fra at BATAS var kjent med den omstendighet at investeringsopplegget ikke ble gjennomført og derfor stilltiende hadde godkjent endringen. Sameieavtalen og den tilknyttede husleiekontrakt inneholder bestemmelser om organisering av interessentskapet og om økonomiske forhold som ville kreve løpende informasjon, bl.a. av hensyn til BATAS eget regnskap. På denne bakgrunn burde ikke BATAS ha foretatt endring av sitt regnskap for 1988 knyttet til investeringen med vedlegg til selvangivelsen for dette år uten å ha varslet Svene Maskiner på forhånd, selv om den returnerte kjøpesum måtte ha innkommet før regnskapsavslutningen.
Fra BATAS' side ble det først reklamert ved fremsettelse av erstatningskravet i brev 6. august 1990. Dette må være alt for sent selv om BATAS først ved tilbakebetalingen av kjøpesummen i begynnelsen av 1989 fikk opplysning om Svene Maskiners manglende oppfølging av investeringsavtalen. Det bestrides at Svene Maskiner har tapt retten til å påberope seg for sent fremsatt reklamasjon ved å ha gått inn i en realitetsdrøftelse av reklamasjonens innhold. For det første har en realitetsdrøftelse ikke funnet sted før Svene Maskiners anførsler og bevis ble introdusert i saken ved prosesskrift av 4. november 1991, og for det andre gjelder ikke denne regel uten videre for det forhold som behandles i denne sak.
Det gjøres gjeldende at erstatningskravet er foreldet fordi det på tidspunktet for forliksklagen 6. mai 1991 var gått mer enn 3 år fra misligholdet inntrådte, jfr. foreldelsesloven §3 nr. 2. Misligholdet inntrådte da Svene Maskiner ikke iverksatte sameieavtalen i 1983. Tilleggsfristen på 1 år etter foreldelsesloven §10 får ingen betydning fordi utgangspunktet for denne senest må være tidspunktet for tilbakebetalingen av kjøpesummen i begynnelsen av 1989.
Når det gjelder den skattemessige tapsberegning, er det ingen tvist etter at ankemotparten har endret sin påstand. Det må imidlertid foretas reduksjon for den tapsrisiko som knyttet seg til investeringen og den økte avkastning som den frigjorte kapital ga mulighet for.
Ankende part har lagt ned slik påstand:
1. Svene Maskiner AS frifinnes.
2. Benterud Auto Teknisk AS erstatter Svene Maskiner AS' omkostninger for begge retter.
Benterud Auto Teknisk AS har i det vesentlige anført:
Poenget med investeringen var å oppfylle vilkårene for skattefritakelse etter distriktsskatteloven. Med den beskjedne andel det dreier seg om, var BATAS interesse i det alt vesentlige knyttet til selve kjøpet av andelen og bare i beskjeden grad til avkastningen av denne. Det var derfor ikke naturlig for BATAS å følge opp organiseringen av interessentskapet og avkastningen. Da Svene Maskiner opptrådte på en slik måte at forutsetningene for inntektsfradrag etter distriktsskatteloven ikke lenger var oppfylt, forelå imidlertid et mislighold av vesentlig betydning for BATAS, som ikke kunne repareres ved investering i andre objekter. Dette mislighold inntrådte da det ble klart at Svene Maskiner nektet BATAS å være medeier i verkstedbygningen og i mangel av annet bevis må det legges til grunn at dette skjedde i forbindelse med tilbakebetalingen av kjøpesummen ved årsskiftet 1988/89. Det er dette mislighold som BATAS har påberopt seg som grunnlag for sitt erstatningskrav. Det bestrides at BATAS passivitet i tilknytning til den manglende oppfølging av sameieavtalen fra Svene Maskiners side kan ansees som et stilltiende avkall på eierandelen.
Svene Maskiner var fullt klar over BATAS hensikt med investeringen og den skattemessige konsekvens som fulgte av at BATAS ble nektet å opprettholde denne. Svene Maskiners ensidige opptreden må derfor anses som erstatningsbetingende uaktsomhet.
Med den justering som er foretatt i kravsberegningen, er det enighet om det skattemessige tap. Det kan ikke være grunnlag for et skjønnsmessig fradrag knyttet til de økonomisk konsekvenser av den avtalte investering sammenlignet med det som ellers vil kunne oppnås med denne kapital fordi de faktorer som vil være bestemmende for en slik beregning er så usikre at de nærmest er av spekulativ karakter.
Det bestrides at reklamasjonen er for sent fremsatt fordi tapet først ble avklart gjennom den tilleggsskatt som ble beregnet våren 1990. For øvrig har Svene Maskiner gått inn på en realitetsdiskusjon knyttet til det fremsatte krav og har derfor tapt sin eventuelle rett til å påberope at reklamasjonen ikke var rettidig.
Da det mislighold som erstatningskravet er basert på, etter det ovennevnte må anses inntrådt tidligst ved årsskiftet 1988/89, regnes den alminnelige foreldelsesfrist fra dette tidspunkt i henhold til foreldelsesloven §3 nr. 2. Erstatningskravet var derfor ikke foreldet da forliksklagen ble tatt ut.
Ankemotparten har lagt ned slik endelig påstand:
1. Herredsrettens dom stadfestes med den endring at erstatningsbeløpet settes til kr 146 848.
2. Benterud Auto Teknisk AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Lagmannsretten legger til grunn at partene inngikk en bindende avtale i 1982 om at BATAS skulle overta en 4 % eierandel i den verkstedbygning som Svene Maskiner hadde under oppførsel i Flesberg. I henhold til inngått "sameieavtale" skulle samarbeidet organiseres som et interessentskap, benevnt I/S Svene Bygg, med Svene Maskiner og BATAS som deltagere, samtidig som det var forutsatt at bygget skulle leies ut til Svene Maskiner i henhold til inngått leiekontrakt.
Til tross for innbetaling av avtalt kontantkjøpesum fra BATAS, ble overføringen av eierandelen og den nærmere organisering av interessentskapet ikke gjennomført fra Svene Maskiners side blant annet ved at innbetalingen ble behandlet som gjeld overfor BATAS i Svene Maskiners regnskap, uten at BATAS var klar over dette. Selv om BATAS' interesser var knyttet til selve kjøpet av eierandelen for å få oppfylt vilkårene for foretatt avsetning etter distriktsskatteloven, hadde BATAS løpende behov for regnskapsmessige data fra interessentskapet, blant annet fordi kjøpesummen for eierandelen delvis skulle avgjøres gjennom overtagelse av 4 % av byggelånet og fordi utleievirksomhetens økonomiske avkastning var av interesse. Når det ikke fremkom oppfølgningskrav fra BATAS side, var det ikke unaturlig for Svene Maskiner å regne med at BATAS hadde avfunnet seg med at kjøpet ikke ble gjennomført da kontantbeløpet ble returnert i begynnelsen av 1989.
På denne bakgrunn må det kreves at BATAS uten ugrunnet opphold reklamerte overfor Svene Maskiner dersom det skal kunne gjøres gjeldende at tilbakebetalingen representerte et mislighold som det ble trukket rettslige konsekvenser av. BATAS har under ankeforhandlingen presisert at det nettopp var Svene Maskiners definitive beslutning om ikke å ta med BATAS som medeier som representerte det mislighold som har utløst erstatningskravet. I mangel av annet bevis må denne beslutning knyttes til den ensidige tilbakebetaling av kontantbeløpet.
Lagmannsretten finner det ikke bevist at BATAS reklamasjon knyttet til tilbakebetalingen ble meddelt før erstatningskravet ble presentert i brev av 6. august 1990, ca 1 1/2 år etter at kontantbeløpet var blitt returnert. Denne reklamasjon må ansees å være fremsatt for sent til å kunne påberope seg det mislighold som BATAS bygger sitt erstatningskrav på, selv om erstatningsbeløpet først ble klarlagt ved den gjennomførte etterligning våren 1990. BATAS har imidlertid gjort gjeldende at Svene Maskiner, etter å ha mottatt nevnte brev, har opptrådt slik at selskapet har avskåret seg å påberope reklamasjonsinnsigelsen ved å ha inngått i realitetsdrøftelser.
Gjennom rettspraksis synes det å være etablert en rettstilstand hvoretter selgeren er avskåret fra senere å gjøre reklamasjonsfristen gjeldende dersom han først uten forbehold har gitt seg inn på å drøfte realiteten i reklamasjonen. Det vises blant annet til Høyesteretts dom referert i Rt-1949-961. Nevnte rettspraksis knytter seg til den gamle kjøpslov med generelt strenge reklamasjonsregler og kan ikke uten videre anvendes for andre kontraktstyper. Det pekes på den dom som er referert i Rt-1984-962 som gjelder et entrepriseforhold og hvor det legges avgjørende vekt på om entreprenøren etter en totalvurdering kunne sies å ha frafalt innsigelsen om for sen reklamasjon. Bakgrunnen for at entreprenøren hadde tapt reklamasjonsinnsigelsen var at det dreide seg om nærmere 2 års forhandlinger hvor entreprenøren uten å påberope en klar reklamasjonsfrist hadde opptrådt på en måte som ga byggherren inntrykk av at en taklekkasje ville bli avhjulpet uten omkostninger i den utstrekning den hadde sammenheng med mangelfull konstruksjon eller utførelse.
Selv om den lange tid som var gått fra det påberopte mislighold til reklamasjonen gjorde det naturlig at dette var blitt påberopt da kravet ble kommentert i Svene Maskiners brev av 4. september 1990, finner lagmannsretten under tvil at selskapet derved ikke har mistet sin rett til å påberope den sene reklamasjon. Brevet avviser kravet som grunnløst under henvisning til den utvikling av saken som danner bakgrunn for lagmannsrettens syn på reklamasjonsplikten, uten å inngå på en egentlig realitetsbehandling av erstatningskravet. Heller ikke den senere korrespondanse frem til saksanlegget går inn på en drøftelse om reklamasjonen er berettiget eller ikke. Lagmannsretten finner etter dette at Svene Maskiner ikke hadde tapt sin rett til å påberope den sene reklamasjon under rettssaken.
Lagmannsretten finner ikke grunn til å drøfte de øvrige innsigelser mot BATAS erstatningskrav.
Svene Maskiner, som etter dette blir å frifinne, har vunnet saken i sin helhet med den følge at saksomkostningsspørsmålet blir å avgjøre etter tvistemålsloven §172, jfr. §180 annet ledd. Da avgjørelsen har budt på tvil, uten at de øvrige innsigelser kan sies å ville føre til sikrere resultat, finner retten at unntaket i tvistemålsloven §172 annet ledd får anvendelse. Det skal særskilt nevnes at den alminnelige foreldelsesfristen etter §3 nr. 2 i tilfelle måtte bli å regne fra årsskiftet 1988/89, som anført av BATAS. Saksomkostningene tilkjennes således ikke.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning :
1. Svene Maskiner AS frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, hverken for byrett eller lagmannsrett.