LE-1993-1007
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-15 |
| Publisert: | LE-1993-01007 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01007 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Vidar Helgheim) mot A (Forsvarer: Advokat Thv. Grindstad). |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §229, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
Tiltalte A er født xx.xx.1969. Han er uten fast arbeid og bor i X-vei 37B, 3035 Drammen.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 20. april 1993 er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Østfold lagsogn, til fellelse etter
I Straffeloven §192 første ledd, første straffalternativ For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang.
Grunnlag: Natt til lørdag 20. juni 1992 i Y-gt. - - i Z grep han tak i B, født xx.xx.1917 og dro henne med makt inn i stuen, dyttet henne ned på en sofa/seng og dro av henne strømpebukse og truse, hvoretter han mot hennes vilje førte en eller flere fingre inn i hennes vagina og/eller førte penis mot hennes vaginalåpning og/eller tvang henne til å masturbere ham.
II Vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.
Grunnlag: Natt til søndag 14. juni 1992 i Sarpsborg sentrum, førte han moped med reg.nr. AF 9349, til tross for at han var påvirket av alkohol (ikke edru).
Straffeloven §62 første ledd gis anvendelse.
Krav om oppreisning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er overensstemmende med tiltalebeslutningen forelagt to hovedspørsmål. Begge er besvart med ja. Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn.
I forbindelse med straffutmålingen er det forholdet i tiltalebeslutningens punkt I som må tillegges størst vekt. I denne forbindelse legger retten følgende saksforhold til grunn:
Tiltalte A, som i løpet av fredag 19. juni 1992 hadde drukket en del på forskjellige steder i Z, oppsøkte ut på natten i beruset tilstand sin bror C, som bor i annen etasje i en kommunal leiegård i Y-gate - - i Z. Han fikk ikke kontakt med broren, og banket på kjøkkenvinduet i første etasje, hvor fornærmede, den da 75 år gamle B, bor. Fornærmede, som trodde det var tiltaltes bror som hadde glemt nøkkelen, lukket opp for tiltalte, hvoretter han forholdt seg slik som nærmere beskrevet i tiltalebeslutningen, dog slik at retten legger til grunn at han førte en eller flere fingre inn i hennes vagina og også tvang henne til å masturbere ham, men at han på grunn av manglende reisning ikke førte sin penis mot hennes vaginalåpning.
I skjerpende retning må det legges vekt på at tiltalte, som var ukjent med fornærmede, har begått en alvorlig integritetskrenkelse overfor en eldre kvinne, om natten og i hennes egen bolig. Krenkelsen varte over noen tid, selv om det nøyaktige tidsforløp ikke lar seg fastslå. Det som skjedde, var fysisk smertefullt for fornærmede, og har medført at hun har fått psykiske ettervirkninger i form av angst.
Av almenpreventive grunner må det reageres strengt overfor slike integritetskrenkelser som det her er tale om.
I skjerpende retning må det videre legges vekt på at tiltalte er tidligere straffet etter straffeloven §229, og at han også er bøtelagt en rekke ganger, blant annet for legemsfornærmelse.
Straffeloven §62 kommer til anvendelse.
Retten finner ikke å kunne legge vekt på tiltaltes personlige og familiemessige situasjon ved straffutmålingen, slik forsvareren har bedt om. Tiltalte og hans samboer har således et barn på 1 og et halvt år, og venter et nytt barn i løpet av kommende vinter. Tiltalte og samboeren er begge uten arbeid og avhengige av offentlige ytelser, og det må legges til grunn at samboeren og barna vil få stillet tilstrekkelige midler til disposisjon i form av offentlige stønader under tiltaltes soning av fengselsstraff.
Retten er etter dette kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i to år. I tillegg kommer en ubetinget bot stor kr 3000,-, subsidiært 15 dager fengsel, jfr. vegtrafikkloven §31 annet ledd bokstav c.
I straffen fragår 7 dager for utholdt varetektsfengsel.
Statsadvokaten har med tilslutning fra bistandsadvokaten nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale oppreisning til fornærmede i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 jfr. §3-3. Retten finner vilkårene for å tilkjenne slik oppreisning til stede, og tar påstanden til følge. Oppreisningsbeløpet settes til kr 30000,-, idet det ikke kan ses noe grunnlag for å fravike den norm som er trukket opp i Rt-1988-532.
Dommen er enstemmig. Bare de juridiske dommere har deltatt i avgjørelsen av oppreisningskravet.
Slutning:
1. A født xx.xx.1969 dømmes for overtredelser av straffeloven §192, første ledd første straffalternativ og vegtrafikkloven §31 jfr. §22 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 2 - to - år, med tillegg av en ubetinget bot stor 3000,- - tretusen - kroner, eller dersom boten ikke betales, en straff av fengsel i 15 - femten - dager. I straffen fragår 7 - sju- dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til å betale oppreisning til B med 30000,- - tredvetusen - kroner. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen.