LE-1993-1028
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-03-10 |
| Publisert: | LE-1993-01028 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01028 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Wenche Gjelsten) mot A (Forsvarer: Advokat Janne Kristiansen). |
| Forfatter: | Wilhelm Omsted Rettens formann, Helge Morka, Knut Glad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §207, §228, §60, §62, §64, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Tiltalte A, bopel .. X, er født xx.xx.1950. Han oppgir å være selvstendig næringsdrivende, for tiden under attføring og får utbetalt ca kr 6500,- pr. måned etter skattetrekk og har for øvrig ingen inntekter eller formue, skilt og har 3 barn.
Tiltalte er tidligere straffedømt ved Vinger og Odal herredsretts dom av 12. mars 1991.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 22. april 1993 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Hedmark/Oppland lagsogn, til fellelse etter:
I Straffeloven §195 første ledd for å ha hatt utuktig omgang med barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold: Ved flere anledninger på bopel i Oslo og/eller Y i perioden fra 1975 til 22. august 1983 befølte og/eller slikket han kjønnsorganet til sin datter, B, født xx.xx.1969, og fikk henne til å masturbere ham og/eller suge hans penis.
II Straffeloven §196 første ledd for å ha hatt utuktig omgang/samleie med barn under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold: Ved flere anledninger i perioden 23. august 1983 til 22. august 1985 i Y, og/eller Z og/eller Oslo førte han sin erigerte penis inn i skjeden og/eller munnen til sin datter, B, f. xx.xx.1969 og/eller fikk henne til å masturbere hans penis.
III Straffeloven §207 første ledd, 2. straffalternativ For å ha hatt utuktig omgang med slektning i nedstigende linje.
Grunnlag er følgende forhold: I perioden fra 1975 til 1989 forholdt han seg som nærmere beskrevet i post I og/eller II overfor sin datter, B.
Straffeloven §62 får anvendelse. Påstand om erstatning/oppreisning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutning forelagt 3 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål, som samtlige er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §196 første ledd og straffeloven §207 første ledd, 2. straffalternativ.
Ved straffutmålingen legger retten til grunn:
Tiltalte inngikk ekteskap i 1970. Han og hustruen hadde da et barn, B, som er født .. august 1969. Ektefellene fikk senere to piker som er født henholdsvis i 1971 og 1974.
Familien bodde de første årene i Oslo på forskjellige steder, men flyttet så i 1979 til Æ og senere til Ø. I 1985 ble tiltalte og hustruen skilt, og han flyttet da til Å og har siden bodd en rekke forskjellige steder på Østlandet.
I august 1992 innga datteren B, som da var flyttet til Sverige, anmeldelse til politiet mot tiltalte gående ut på at han hadde forgrepet seg seksuelt mot henne over lang tid i hennes barndom og ungdom. Anmeldelsen ble inngitt etter at hun i mars/april 1992 hadde tatt kontakt med psykolog, og deretter hadde hatt en rekke terapeutiske samtaler med denne.
Tiltalte har helt benektet de forhold han er tiltalt for, og retten bygger følgelig utelukkende på fornærmedes fremstilling.
Retten legger etter dette til grunn at tiltalte allerede da B var omkring 9 år begynte å forgripe seg på henne seksuelt. Dette var mens de bodde i Oslo, og B har forklart om sin første erindring om forholdene at tiltalte da kom inn til henne på soverommet og begynte å kjærtegne henne, blant annet slik at han kysset henne nedover kroppen og i underlivet. Hun har bare vage erinderinger om hva som hendte i Oslo. Etter at familien var flyttet til Æ har hun imidlertid forklart om flere tilfeller, og til dels i detalj. Blant annet har hun fortalt om et forhold som fant sted da hun var ca 10 år hvor hun sto i dusjen sammen med tiltalte. De såpet inn hverandres underliv og hun onanerte ham. Under den tid familien bodde på Æ og Ø pågikk tiltaltes misbruk av B jevnlig. Det skjedde regelmessig mens tiltaltes hustru var på arbeide, hun hadde kveldsarbeide og til dels nattarbeide, og var derfor meget borte. Overgrepene fant for det meste sted i tiltaltes og hans hustrus soveværelse, og de besto i slikking, suging og masturbasjon. Da B var litt over 14 år fant også det første samleie mellom dem sted. Dette skjedde under en vinterferie da tiltalte og B var alene på en hytte i Z. Tiltalte hadde med seg alkohol som han drakk av selv, og han forsøkte også å drikke B beruset, men hun ville ikke drikke noe. Etter Bs forklaring legger retten til grunn at de denne gang hadde sitt første samleie. Det seksuelle forhold mellom tiltalte og B fortsatte så jevnlig utover i hennes ungdomsår. Etter hvert ble det stadig oftere at de hadde samleie, men det forekom også en rekke tilfeller hvor tiltalte ikke foretok seg annet med henne enn slikking, gjensidig masturbasjon og suging av hans penis. Under samleiene brukte tiltalte for det meste kondom, B har forklart om noen få tilfeller hvor kondom ikke ble benyttet. I de tilfellene ble det heller ikke benyttet andre former for prevensjon. Tiltalte forega for B han var opptatt av hennes seksuelle utvikling, og blant annet at det var bedre for henne å få sine seksuelle erfaringer med ham enn med fremmede gutter. Han trakk henne også ved en anledning inn i sitt eget og hustruens seksualliv ved å la henne overvære et samleie som han hadde med sin hustru. B var da antakelig 13-14 år. Tiltalte foreholdt henne også at hun ikke måtte fortelle om forholdet til andre, dels fordi det ville ha konsekvenser for såvel henne som ham, blant annet ville det være fare for at hun ville komme på barnehjem. Han truet også med at han i tilfelle hun ikke ville fortsette å føye ham, ville innlede tilsvarende forhold til den yngste datteren. Han gjorde også klart for henne at dersom forholdet ble avdekket, ville familien gå i oppløsning.
B avslørte aldri forholdet mens hun bodde hjemme. Hun flyttet hjemmefra da hun var 18-19 år gammel, og forholdene opphørte da helt. Etter en kortere tid flyttet hun til Sverige, og i mars/april 1992 ble hun så tynget av de forhold hun hadde vært utsatt for, at hun var tvunget til å søke hjelp hos psykolog. Hun hadde noen tid tidligere hatt kontakt med et støttekontor for incestoffere, men først etter kontakten med psykologen fikk hun en mer fast oppfatning av hvorledes hun måtte forholde seg til det som var skjedd med henne. Etter at hun hadde vært i forbindelse med psykologen, men før hun innga anmeldelsen til politiet, fortalte hun om forholdene til moren og søstrene.
Lagmannsrettens flertall, samtlige av rettens medlemmer med unntak av lagrettemedlemmet Aamodt, er kommet til at straffen passende bør settes til fengsel i 4 år og 6 måneder som påstått av aktor.
Når det gjelder de forhold tiltalte nå dømmes for, legger flertallet til grunn at det av allmennpreventive grunner er nødvendig med en streng straffereaksjon. I skjerpende retning legger flertallet vekt på at overgrepene har skjedd over et meget langt tidsrom, og fremstår som en kynisk seksuell utnyttelse fra tiltaltes side av datterens avhengighetsforhold til ham. Tiltalte har ikke hatt noen hemninger i sin utnyttelse av datteren, men han har åpenbart hatt den fulle forståelse av det forkastelige i sine handlinger mot henne. Det illustreres godt av det press han har lagt på datteren for å få henne til å tie stille om forholdet. Flertallet er heller ikke i tvil om at han har hatt full forståelse av de skadevirkninger hans overgrep må ha medført for datteren. I denne forbindelse bemerker flertallet at tiltalte har atskillig erfaring med behandling av vanskeligstilte barn og ungdom gjennom sine forskjellige oppdrag i kriminal- og ungdomsomsorg. Etter å ha hørt såvel B som hennes psykolog forklare seg i retten, legger flertallet til grunn at B er påført betydelige skadevirkninger. Hun har selv forklart om den angst hun føler ved å erindre tilbake til forholdet mellom seg og faren, om vanskelighetene ved å knytte seksuelle forbindelser, og om uro og depresjon. Hennes psykolog har bekreftet at B har hatt disse symptomer og at de direkte må knyttes til farens overgrep mot henne.
Det synes som om overgrepene ikke, eller i tilfelle i liten utstrekning, har vært preget av direkte vold eller alvorlige trusler. Dette er imidlertid ingen formildende omstendighet slik forsvareren har anført. Flertallet kan heller ikke se at det foreligger andre forhold av strafformildende art. At de straffbare forhold nå ligger tilbake i tid, er et resultat av tiltaltes påvirkning overfor datteren for å få henne til å tie stille, og flertallet tillegger det heller ikke noen betydning at saken har vært klar for pådømmelse i nærmere et år etter at tiltalen ble tatt ut.
Tiltalte er ved Vinger og Odal herredsretts dom av 12. mars 1991 dømt til betinget fengsel i 60 dager for overtredelse av straffeloven §228 annet ledd 1. str. alt., jf. første ledd. Dette forhold ble begått 18. mai 1990. Straffeloven §64 annet ledd får da anvendelse slik at den straff som nå fastsettes også omfatter straffen for det forhold som ble pådømt ved Vinger og Odal herredsretts dom. For øvrig er straffeloven §62 første ledd anvendt.
Tiltalte har utholdt varetektsfengsel i 16 dager som kommer til fradrag i straffen, jf. straffeloven §60 første ledd.
Lagmannsrettens mindretall, slutter seg til flertallets betraktninger vedrørende straffutmålingen, men finner at straffen ikke bør overstige fengsel i 4 år, og stemmer derfor for slik straff.
Statsadvokaten har nedlagt påstand om at B tilkjennes oppreisning med kr 90000,-. Bistandsadvokaten har begrunnet kravet nærmere, og tiltalte har ved sin forsvarer uttalt seg om kravet.
Lagmannsretten, de juridiske dommere, finner at vilkårene for å tilkjenne oppreisning er til stede, jf. skadeserstatningsloven §3-5 første ledd nr. 1 litra b. Det vises for så vidt til at tiltalte er straffedømt for forholdet, og til det som foran er nevnt om årsakssammenhengen mellom Bs psykiske plager og de handlinger tiltalte har begått overfor henne. Oppreisningsbeløpets størrelse må ansettes etter et helhetsskjønn på bakgrunn av tilsvarende betraktninger som dem som fremgår av Rt-1988-532. Nærværende sak gjelder imidlertid en annen type forhold, og på bakgrunn av det massive overgrep som har funnet sted over lang tid, og som har hatt betydning for og preget Bs hele utvikling i barne- og ungdomstiden og fortsatt vil ha svære ettervirkninger for henne, finner retten at den nedlagte påstand bør tas til følge. Oppreisning vil således bli tilkjent med kr 90000,-.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jf. straffeprosessloven §437 siste ledd.
Med unntak av den forannevnte dissens vedrørende straffutmålingen er dommen enstemmig. Oppreisningskravet er avgjort av de juridiske dommere alene.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1950, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, §196 første ledd og §207 første ledd, 2. straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §64 annet ledd, til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder. I straffen fragår 16 - seksten - dager for utholdt varetektsfengsel. Straffen er fellesstraff med den straff som er utmålt ved Vinger og Odal herredsretts dom av 12. mars 1991.
2. A dømmes til å betale 90000 - nittitusen - kroner i oppreisning til B innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.