LE-1993-1157
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-29 |
| Publisert: | LE-1993-01157 |
| Stikkord: | Voldtekt, Straffutmåling, Oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01157 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Wenche Gjelsten) mot A (Forsvarer: Adv. Oscar Ihlebæk). |
| Forfatter: | Jørgen Fr. Moen Rettens formann Leiv Robberstad Per Hauge - Mindretall: En meddommer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §391a, §63, §257, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Tiltalte A, uten fast bopel, f.t. i soningsfengsel i Oslo kretsfengsel adv. A, er født xx.xx.1960. Han oppgir å være attføringstrygdet.
Tiltalte er tidligere straffedømt en rekke ganger, siste gang ved Eidsivating lagmannsretts dom av 12. januar 1993 til en straff av fengsel i 1 år.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 4. mai 1993 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:
I Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ
For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie.
Grunnlag er følgende forhold:
Torsdag 21. januar 1993 i tiden kl. 0500 - 0625, på loftet i - - gate 5 i Oslo, nektet han B å forlate rommet før han hadde gjennomført samleie med henne. Han dyttet henne ned på en sofa, dro av henne klærne og gjennomførte deretter samleie med henne, alt mens hun fryktet for sitt liv eller helse og ikke turde å gjøre motstand.
II Straffeloven §391a, jf. §257
For å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, og straffskylden må regnes som liten på grunn av de tilvendte gjenstanders ubetydelige verdi eller forholdene for øvrig.
Grunnlag er følgende forhold: a) Onsdag 3. juni 1992 kl. 1430 fra forretningen Steen & Strøm i Kongensgate 23 i Oslo, borttok han to flasker pilsner-øl og en krukke til en samlet verdi av kr 128,-. b) Onsdag 17. juni 1992 ca kl. 1500 fra forretningen Vavite i Karl Johans gate 37 i Oslo, borttok han en jakke og en bukse til en samlet verdi av kr 298,-. c) Fredag 10. juli 1992 kl. 1700 fra forretningen Jens Evensen på Grønlands torg i Oslo, borttok han to flasker pilsner-øl til en samlet verdi av kr 28,-. d) Onsdag 15. juli 1992 ca kl. 1145 fra forretningen Hennes & Mauritz i Nedre Slottsgate 10 b i Oslo borttok han en genser til en verdi av kr 49,90. e) Onsdag 26. august 1992 fra forretningen Adelsten i Karl Johans gate 25 i Oslo borttok han en t-skjorte til en verdi av kr 59,50. f) Søndag 22. november 1992 ca kl. 2100 fra Narvesen-kiosken på Oslo sentralbanestasjon borttok han en pakke kjøttdeig til en verdi av kr 55,88. g) Søndag 6. desember 1992 ca kl. 1530 fra forretningen Rimi i Gunerius senter i Storgaten 32, Oslo, borttok han to flasker pilsner-øl til en verdi av kr 41,-.
Straffeloven §63 annet ledd får anvendelse.
Påstand om erstatning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutning blitt forelagt 8 hovedspørsmål, som alle er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. str.alt., §391a, jf. §257, jf. §63 annet ledd.
I forbindelse med straffutmålingen legger retten til grunn at tiltalte i en del år har vært alkoholiker og uten fast bopel. Onsdag den 20. januar 1993 hadde han drukket en del øl. Sent på kvelden besøkte han restaurant X i Oslo hvor han satte seg ved et bord hvor også fornærmede satt. Ved stengetid kl. 0400 den 21. januar 1993 ble det til at tiltalte skulle følge fornærmede hjem. På veien passerte paret - - gate 5. Tiltalte sa han skulle hente noe der. Fornærmede som ikke våget å bli stående alene på gaten fulgte med tiltalte som gikk opp på loftet. Her nektet tiltalte fornærmede å forlate stedet før han hadde hatt samleie med henne. Hun ble dyttet ned i en sofa og tiltalte dro av henne klærne og gjennomførte samleie med henne. Hun våget ikke å gjøre motstand fordi hun fryktet for sitt liv eller sin helse.
I skjerpende retning legger retten vekt på at tiltalte ved Eidsivating lagmannsretts dom av 12. januar 1993 ble dømt for forsøk på voldtekt. Bare 9 dager etter domsavsigelsen gjorde tiltalte seg skyldig i en ny fullbyrdet voldtekt. Videre legges vekt på tiltaltes lange kriminelle løpebane og på at han også er blitt kjent skyldig i en rekke butikktyverier. Det legges videre vekt på at fornærmede er påført psykiske ettervirkninger med angst, søvnproblemer, klart svekket humør og redusert virketrang.
I formildende retning vites intet særskilt å bemerke. Retten legger likevel en viss vekt på tiltaltes vanskelige oppvektsforhold og på at den utviste vold ikke har vært særlig grov.
Ved straffutmålingen har retten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, de fagkyndige dommerne og meddommerne Høidalen, Pettersen og Bjerknes, finner at straffen passende kan settes til fengsel i 1 år og 8 måneder. Mindretallet, meddommer Laugerud, finner at straffen i dette tilfellet bør settes til fengsel i 1 år og 5 måneder. Straffen settes i samsvar med flertallets syn til fengsel i 1 år og 8 måneder. Fra straffen fragår 37 dager for utholdt varetektsfengsel.
Aktor har med tilslutning fra bistandsadvokaten nedlagt påstand om oppreisning til fornærmede etter skadeserstatningsloven §3-5, jf. §3-3, etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 50000. Retten finner at det foreligger grunnlag for tilkjennelse av erstatning for skade av ikke-økonomisk art og fastsetter beløpet til kr 40000. Det synes å harmonere med Høyesteretts dom referert i Rt-1988-532, når hensyn tas til fallet i pengeverdien siden 1988. Det er tatt hensyn til de psykiske ettervirkninger fornærmede er påført slik disse er beskrevet ovenfor.
Saksomkostninger er ikke påstått og vil heller ikke bli ilagt, jf. straffeprosessloven §437 siste ledd.
Ved avgjørelsen av kravet om oppreisning har bare fagdommerne deltatt.
Dommen er avsagt med dissens i straffutmålingsspørsmålet. I oppreisningsspørsmålet er dommen enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1960, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. str.alt, straffeloven §391a, jf. §257, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 8 - åtte - måneder, med fradrag av 37 - trettisju - dager for utholdt varetektsarrest.
2. A dømmes til å betale oppreisning til B med 40000 - førtitusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.