LE-1993-1326
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-06-14 |
| Publisert: | LE-1993-01326 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Asker og Bærum namsrett Nr. D 2494/92 - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01326 K. |
| Parter: | Den kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Birger-Olav Moxness, Oslo). Kjæremotpart: AS Bergens Skillingsbank v/styreformannen (Prosessfullmektig: Advokat Tore Hovland, Bergen). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Egil F. Jensen, formann 2. Lagdommer Jan Villum 3. Kst. lagdommer Øystein Hermansen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §180, Tvistemålsloven (1915), Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §2, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) |
Saken gjelder kjæremål over avholdt tvangssalg av løsøre etter tvangsfullbyrdelsesloven av 1915.
A opptok i 1986 et gjeldsbrevlån stort kr 500000,- i AS Bergens Skillingsbank. A fikk etter hvert problemer med å betjene lånet. Banken vurderte kr 190000,- av kravet som usikret og tapsavskrev dette beløpet i 1988 etter Kredittilsynets retningslinjer. Ifølge banken var det tale om en intern avskrivning og ingen ettergivelse overfor debitor. A er uenig og hevder i dag at banken reelt etterga kr 190000,-.
As mor hadde kausjonert for lånet. Hun innbetalte i begynnelsen av 1990 kr 357510,- til banken. Banken innstilte deretter videre pågang mot moren.
I april 1990 mente banken å ha to krav mot A. Det ene gjaldt restbeløpet etter gjeldsbrevlånet med kr 235100,-, med tillegg av 18% rente. Det andre utgjorde kr 35426,-, med tillegg av 19% rente, og refererte seg til overtrekk på en konto. Banken innledet inkasso med bistand fra Case Inkasso AS. Utlegg ble begjært, og namsmannen i Asker avholdt utleggsforretning den 23. oktober 1990. For begge krav ble det tatt utlegg i en fast eiendom og en personbil med registreringsnr. - - - - - - -. A påklaget ikke utleggsforretningen.
Case Inkasso AS begjærte den 7. august 1992 avholdt tvangsauksjon over den personbil det var tatt utlegg i. A ble underrettet om begjæringen i brev av 18. august fra namsmannen i Asker, med oppfordring om å uttale seg. I brevet ble det opplyst at bilen kunne selges underhånden eller ved tvangsauksjon.
Den 1. oktober 1992 brakte A saken inn for namsretten. Retten oppfattet det slik at det ble klaget både over begjæringen om tvangssalg, utleggsforretningen og det underliggende forhold mellom partene.
Asker og Bærum namsrett avsa 22. februar 1993 kjennelse med slik slutning:
1. As klage tas ikke til følge forsåvidt angår tvangssalgsbegjæringen av 7. august 1992 fra A/S Bergen Skillingsbank.
2. As klage avvises forsåvidt angår utleggsforretninger avholdt 23. oktober 1990 og det underliggende rettsforhold mellom ham og A/S Bergens Skillingsbank.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til A/S Bergens Skillingsbank med kr 1500.
Kjennelsen ble den 4. mars 1993 forkynt for A. Han skrev 16. mars til namsretten og opplyste at han ville forfølge saken. Hans prosessfullmektig - advokat Birger Moxness - fulgte deretter opp med et prosesskrift datert den 28. mars. Her fremholdes:
Høsten 1986 lånte saksøkte, Mac Cenneth v/A kr 500000,- av saksøkeren.
Høsten 1988 fikk saksøkte problemer med betaling av avdrag og tok derfor kontakt med saksøkeren.
Saksøkeren foretok en tapsavsskrivning i 1988 på kr 190000,-.
Oppgitt lån med renter og omkostninger, kr 357510,- ble av saksøktes mor som kausjonist innfridd den 10. januar 90.
Saksøkte ble meddelt oppgjøret fra banken - ved melding om at lånet/kontoen ble oppgjort.
BEVIS. (bilag 1) Kopi av kvittering datert 10. januar 90.
Saksøkte har etter dette innrettet seg etter saksøkeren, ved at saksøkeren har avsluttet saken og slettet kravet. Saksøkte har forstått saken dithen at tapsavskrivningen de facto var en sletting av gjeldsansvaret. Saksøkte kan derfor ikke se at saksøkeren har noe rettmessig krav.
Saksøkeren har akseptert kausjonistens innbetaling den 10. januar 90 som innfrielse av lånet.
BEVIS: (bilag 2) Kopi av brev datert 11. april 90.
Subsidiært anføres at deler av saksøkerens rentekrav er foreldet. Saksøkeren provoseres ytterligere til å opplyse hjemmel for rentesatsen på 18%.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Begjæring om tvangssalg av løsøre tas ikke tilfølge.
2. Saksøkte tilkjennes saksomkostninger med kr 4950,-
Kjæremotparten - AS Bergens Skillingsbank - har tatt til motmæle. I tillegg til å stille spørsmål ved om kjæremålet er rettidig, samt referere hendelsesforløpet, har kjæremotparten kommet med anførsler som kan oppsummeres slik:
Gjeldsbrevlånet er ikke innfridd i sin helhet. Det ble utelukkende foretatt en intern tapsføring i bankens bøker. Dette har den kjærende part vært kjent med og akseptert.
Banken hadde også utlegg i bilen for et krav på kr 35426,-. Salget av bilen innbrakte banken kr 10275,-. Under enhver omstendighet kunne banken således krevd tvangssalg av bilen.
Banken har videre redegjort for aktuelle rentesatser og spørsmålet om foreldelse.
Om sakens prosessuelle sider opplyses at bilen ble solgt på tvangsauksjon den 11. november 1992. Kjæremålet over salget kan således ikke lenger ha noen aktualitet. Den kjærende part mangler følgelig rettslig interesse, og kjæremålet må da avvises. Det er vist til Rt-1952-1214 og Bratholm/Hov "Sivil rettergang" side 502.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
1. Prinsipalt: Kjæremålet avvises.
2. Subsidiært: Kjæremålsmotparten frifinnes.
3. I begge tilfelle: A/S Bergens Skillingsbank tilkjennes saksomkostninger for namsretten med kr 1500,- med tillegg av 18 % rente fra 11. mars 1993 til betaling skjer, samt saksomkostninger for lagmannsretten med kr 3000,-.
Lagmannsretten finner at kjæremålet må bli å avvise, og skal bemerke:
Lagmannsretten legger som namsretten til grunn at kjæremålet er erklært i rett tid. Ved brev av 16. mars - innen kjæremålsfristen - klargjorde A i brev til namsretten at han ville forfølge saken. Samtidig gjentok han sin hovedanførsel vedrørende det underliggende krav. Dette må være tilstrekkelig, jf at tvistemålsloven ikke inneholder nærmere krav om hva en kjæremålserklæring må inneholde. Kort tid deretter fulgte for øvrig hans prosessfullmektig opp med et supplerende prosesskrift.
Kjæremålet er bare rettet mot punkt 1 i namsrettens slutning som angår begjæringen om tvangssalg.
Kjæremotparten har uimotsagt opplyst at omtalte bil ble solgt på tvangsauksjon den 11. november 1992, og at oppgjør etter salget har funnet sted. Lagmannsretten legger videre til grunn at bilen, såvel faktisk som rettslig, er overført til kjøperen. I en slik situasjon kan A ikke anses for å ha noen aktuell rettslig interesse i kjæremålssaken. En eventuell opphevelse av det gjennomførte tvangssalg vil ikke kunne gi ham rett til bilen. Lagmannsretten viser til Rt-1992-958 som angår en likeartet problemstilling ved utkastelse i husleieforhold.
Ettersom kjæremålet er avvist, blir omkostningsspørsmålet å avgjøre ut fra bestemmelsene i tvistemålsloven §175 første ledd, jf §180 annet ledd sammenholdt med §2 i tvangsfullbyrdelsesloven av 1915. Den rettslige interesse manglet allerede da kjæremålet ble inngitt. Konklusjonen om avvisning har heller ikke reist tvilsomme rettsspørsmål. Det finnes da ikke grunnlag for å anvende noen av unntaksreglene i tvistemålsloven §175 første ledd. A vil følgelig bli pålagt å erstatte motpartens omkostninger for lagmannsretten. Disse er oppgitt til kr 3000,-. Kravet tas til følge. Saksomkostninger for namsretten er tilkjent i namsrettens slutning punkt 3.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til AS Bergens Skillingsbank 3000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.