LE-1993-1525
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-07-11 |
| Publisert: | LE-1993-01525 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kongsberg byrett Nr. 92-00408 A (førsteinstans) - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01525 A - Anket til Høyesterett - HR-1995-00036 B - Lagmennsrettens dom stadfestet. |
| Parter: | Ankende part: Maptech AS, dets konkursbo (Prosessfullmektig: Advokat Eljar Tarang Tønnesen, Oslo). Motparter: 1. Bjørn Tvedten 2. Bjørn Skinnes 3. Paul Biseth (Prosessfullmektig: Advokat Tor Kielland, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Jan Villum, formann 2. Lagdommer Mary-Ann Hedlund 3. Ekstraordinær lagdommer Bjørn Vade |
| Lovhenvisninger: | Aksjeloven (1976) §11-11, §2-12, §2-4, §4-5, Aksjeloven (1910) §16, §19, §26, §41, §4, §5, Tvistemålsloven (1915) §180, §11-4, §8-11 |
Saken gjelder krav fra konkursbo om innbetaling av aksjekapitalÆ.
Kongsberg byrett avsa 17. mars 1993 dom med slik domsslutning:
1. Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes, Paul Biseth, Revisjonsfirma Bjørn Arne Roaldstveit og Ernst & Young ANS frifinnes.
2. Maptech AS' konkursbo tilplikter å dekke Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes, Paul Biseth deres saksomkostninger med kr 58385,70 og Revisjonsfirma Bjørn Arne Roaldstveit og Ernst & Young ANS deres omkostninger med kr 56371,-.
Maptech AS, dets konkursbo, har i rett tid påanket byrettens dom til lagmannsretten. Anken gjelder byrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. I ankeerklæringen ble det nedlagt påstand om at Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes, Paul Biseth, Revisjonsfirma Bjørn Arne Roaldstveit og Ernst & Young ANS in solidum dømmes til å betale til Maptech AS' konkursbo kr 440000,- samt 18% rente fra 23. juni 1992 til betaling skjer.
Ankemotpartene innleverte anketilsvar og påstod stadfestelse av byrettens dom.
Kort tid forut for ankeforhandlingen mottok lagmannsretten felles prosesskrift fra ankende parts prosessfullmektig, advokat Eljar Tarang Tønnesen, og ankemotpartene Revisjonsfirmaet Bjørn Arne Roaldstveit og Ernst & Young ANS, ved advokat Erik Hirsch, som meddelte at disse partene hadde inngått forlik, og at de begjærte saken hevet, idet hver av partene ville bære sine egne omkostninger for byrett og lagmannsrett.
Eidsivating lagmannsrett tok begjæringen til følge og avsa 31. mai 1994 kjennelse med slik slutning:
Ankesak nr. 93-1525 A heves for ankemotpart nr. 4 revisjonsfirma Bjørn Arne Roaldstveit og ankemotpart nr. 5 Ernst & Young DA. Ankeforhandling i ankesaken mot de tre gjenværende ankemotpartene, Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes og Paul Biseth ble holdt i Oslo tinghus 2. og 3. juni 1994. For Maptech AS, dets konkursbo, møtte prosessfullmektigen, advokat Eljar Tarang Tønnesen, alene. De tre ankemotpartene møtte og avga forklaring. Deres prosessfullmektig var advokat Tor Kielland. Det ble avhørt fem vitner, hvorav ett var nytt for lagmannsretten. Det ble dessuten avgitt forklaring som sakkyndig vitne av statsautorisert revisor Kjell Melhus, som også var ny for lagmannsretten. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten viser til byrettens dom for så vidt gjelder sakens bakgrunn og partenes anførsler for byretten. Bortsett fra at ankesaken bare gjelder tre av de fem saksøkte i byrettssaken, står saken for lagmannsretten i det vesentlige i samme stilling som for byretten.
Den ankende part, Maptech AS' konkursbo, har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:
1. Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes og Paul Biseth betaler in solidum til Maptech AS' konkursbo ved bostyret kr 440000,- samt 18% rente fra 23. juni 92 til 31. desember 93 og 12% rente fra 1. januar 94.
2. Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes og Paul Biseth erstatter in solidum til Maptech AS' konkursbo sakens omkostninger for byretten og lagmannsretten.
Konkursboet har som ankende part i det vesentlige gjort gjeldende:
I den ekstraordinære generalforsamlingen i Maptech AS den 13 april 1987 ble det besluttet å utvide aksjekapitalen i selskapet med kr 1050000,-, dels i form av tingsinnskudd, dels i kontanter. Kontantdelen, kr 440000,-, ble imidlertid gjort opp ved motregning. Det er ikke nevnt i protokollen fra generalfor-samlingen at aksjetegnerne skulle kunne nytte krav på selskapet til motregning og på hvilke vilkår det skulle skje. Det fremgår dessuten av meldingen til handelsregisteret at kapitalutvidelsen var innbetalt med kr 440000,- i kontanter og kr 610000,- i driftsmidler. Dette er i strid med bestemmelsene i aksjeloven §4-5 første ledd jf §2-4 første og annet ledd. Disse bruddene på aksjeloven formkrav innebærer at motregningen ikke kan aksepteres som lovlig innbetaling av aksjekapitalen.
Subsidiært anføres at det ikke var anledning til motregning. Fordringene som de tre aksjonærene benyttet var ikke reelle. Hvis det legges til grunn at disse fordringene var reelle, var verdien under enhver omstendighet langt under kr 440000,-. Programvaren som de tre aksjonærene hadde overdratt til selskapet, representerte ikke et formuesgode som egnet seg for aktivering i selskapet, og verdien var dessuten meget tvilsom. Den var ansatt av aksjonærene, som også var selgere, uten noen form for ekstern vurdering.
Programvaren kan riktigere betegnes som know-how, uten tilfredsstillende dokumentasjon og kildekoder, og den oppfylte ikke kravene for aktivering i selskapets regnskaper i henhold til bestemmelsene om forsknings- og utviklingsarbeid i aksjeloven §11-11 fjerde ledd. Programvaren kunne ikke nyttiggjøres uten personlig innsats fra de tre aksjonærene selv, og programvaren var dermed ikke et formuesgode som selskapet ubetinget rådde over. Programvaren førte ikke til noe overskuddsresultat for Maptech AS, og den hadde dermed ikke noen vesentlig verdi for selskapet.
Atter subsidiært gjøres gjeldende at det ikke forelå noen formell motregningsaksept fra styret i Maptech AS, og motregningsadgangen var derfor avskåret, jf aksjeloven §2-12 første ledd. De tre aksjonærene ville som styremedlemmer ikke være habile ved behandlingen av et spørsmål som var til økonomisk fordel for dem selv, jf aksjeloven §8-11.
Det er etter bevisføringen tvilsomt når fordringene som det ble motregnet i, oppstod. Det synes imidlertid klart at kravene på oppgjør for programvare ikke var forfalt til betaling, og det var derfor ikke anledning til å benytte dem til motregning.
At oppgjørsmåten vedrørende beløpet på kr 440000,- i aksjeinnskudd ble godtatt av aksjonærene kan ikke med bindende virkning gjøres gjeldende i forhold til selskapets konkursbo. Konkursboet anser ikke motregningen som gyldig oppgjør, og dette innebærer at boet har krav på full innbetaling av beløpet på kr 440000,- fra de tre tidligere aksjonærene i Maptech AS. Dette resultatet følger av bestemmelsene i aksjeloven sammenholdt med rettspraksis. Det vises til Rt-1919-420, Rt-1928-63, Rt-1961-590 og Rt-1993-1399. Rettstilstanden er uendret i forhold til bestemmelsene i aksjeloven av 1910 §5 nr. 9 og 10, idet reglene er videreført i aksjelovene av 1957 og 1976. Dette tolkningsresultatet bestyrkes av reelle hensyn.
Ankemotpartene, Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes og Paul Biseth, har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:
1. Byrettens dom for så vidt gjelder Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes og Paul Biseth stadfestes.
2. Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes og Paul Biseth tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten.
Ankemotpartene har i det vesentlige anført:
Byrettens dom er riktig, både når det gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.
Det er ikke tvilsomt at programvaren, som var utviklet og produsert av aksjonærene før stiftelsen av Maptech AS, hadde en betydelig verdi, og at kostnaden for programvaren, som ble overdratt til selskapet, var av en slik art at det faller inn under forsknings- og utviklingsarbeid som i medhold av aksjeloven §11-11 fjerde ledd, jf §11-4 annet ledd kan oppføres som anleggsmiddel. Denne programvaren var et helt nødvendig verktøy for virksomheten i Maptech AS, og den genererte betydelige inntekter for selskapet ved at flere store kontrakter kom i stand nettopp på grunn av demonstrasjon av denne programvaren kort tid etter anskaffelsen. Selv om programvaren var teknisk avansert, var den ikke så sterkt knyttet til personene som hadde utviklet den, at ikke også andre kompetente personer kunne utnytte den. Programvaren var et viktig aktivum for selskapet, og verdien var større enn salgssummen på kr 440000,-.
I 1987 var det vanskelig å skaffe en ekstern verdivurdering. Miljøet i Norge var lite, og konkurrenthensynet virket begrensende. I ettertid har ekstern ekspertise godkjent den egenvurdering som aksjonærene selv foretok - og som i 1987 ble godtatt av revisor. Det er vist til at programvaren fra Maptech AS i 1989 ble solgt videre til Sysscan Technologies for 1,5 millioner kroner, og at dette i hovedsak var en begrenset videreutvikling av den programvaren som Maptech AS selv overtok fra sine aksjonærer i 1987. Programvaren - nå kalt Tellus - er under nye eiere, Sysdeco Innovation AS, blitt en suksess som har ført til ekspansjon og økt aksjeverdi for dette selskapet.
Det var ikke noe til hinder for motregning i aksjonærenes tilgodehavender i selskapet. Selskapet var solvent, med aktivert programvare til en verdi av kr 440000,- og en tilsvarende gjeld til selgerne av programvaren. Selskapets besluttende organer, det vil si de tre aksjonærene som samlet utgjorde selskapets styre, var innforstått med at aksjekapitalinnskuddene ble gjort opp ved motregning. Dette skjedde uten skade for selskapet eller dets kreditorer. At selskapet gikk konkurs i 1990 hadde ingen sammenheng med aksjeutvidelsen og motregningen i 1987.
Innskuddsplikten i forbindelse med aksjekapitalutvidelsen er oppfylt og gjennomført, og kravet om ny innbetaling av det samme beløp avvises. Spørsmålet om formkravene ved aksjeutvidelsen ble fulgt, må stilles til styret i Maptech AS og ikke til de tre aksjonærene. Det må skilles mellom aksjonærenes innskuddsforpliktelse og styrets erstatningsrettslige ansvar for at aksjeloven regler ikke er fulgt.
Det er på det rene at verken protokollen fra den ekstraordinære generalforsamlingen eller meldingene til handelsregisteret om aksjeutvidelsen nevnte noe om motregningen. Dette innebærer at aksjonærene ikke kunne påberope motregningen overfor selskapet, men selskapet kan likevel velge å godta oppgjør etter motregning. Det var det som skjedde i dette tilfellet. Det er ikke tvil om at det samlede styret og hele generalforsamlingen - som besto av de tre aksjonærene - var enige om fremgangsmåten ved fakturering og motregning. Innskuddsforpliktelsen er fullt ut gjort opp ved motregningen. Selskapet var solvent, hadde ingen økonomiske vanskeligheter, og oppgjøret ved motregning var ikke noe irregulært forsøk på omgåelse av aksjeloven regler.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og skal bemerke:
Bakgrunnen for aksjekapitalutvidelsen i Maptech AS var et krav fra Industrifondet om at selskapet måtte øke sin egenkapital fra kr 51000 til kr 1100000, som et vilkår for at Industrifondet skulle yte selskapet to lån på tilsammen kr 2100000. Kapitalutvidelsen fant sted to måneder etter at selskapet var stiftet og før virksomheten var kommet skikkelig igang. De tre aksjonærene skjøt inn hver sin personbil til en samlet verdi av kr 610000, som tingsinnskudd i henhold til aksjeloven §4-5 første ledd, jf. §2-4 annet og tredje ledd. Dette tingsinnskuddet er ikke omstridt i saken.
Differansen på kr 440000 ble skaffet til veie ved at aksjonærene solgte sin egenutviklede programvare til selskapet for dette beløpet og deretter motregnet sine tilgodehavender i nye aksjer. Maptech AS ble stiftet i februar 1987 med det primære formål å utvikle, produsere, selge og vedlikeholde digitale informasjonssystemer. Lagmannsretten legger til grunn at programvaren - som aksjonærene hadde utviklet på forhånd - var nødvendig for selskapets virksomhet og videreutvikling, og at den reprensenterte en betydelig verdi for selskapet. Det var kunnskapen (know-how) og den utviklede programvaren som var forutsetningen og grunnlaget for stiftelsen av Maptech AS, og det må legges til grunn at dette var kjent for Industrifondet og øvrige långivere. Andre kreditorer hadde Maptech AS ikke da aksjekapitalutvidelsen fant sted.
Lagmannsretten finner som byretten at programvaren hadde en reell verdi for selskapet og at den måtte kunne oppføres som eiendel i selskapets balanse, jf. aksjeloven §11-11 fjerde ledd om kostnader for teknisk bistand, forskning- og utviklingsarbeid. Lagmannsretten viser, for så vidt gjelder spørsmålet om programvarens aktivering, til byrettens begrunnelse som finnes dekkende for lagmannsrettens vurdering.
Når det gjelder verdiansettelsen av programvaren, har aksjonærene selv anslått utviklingskostnadene til kr 1230000. Tre år etter at Maptech AS anskaffet programvaren fra de tre aksjonærene, ble programvareproduktene og rettighetene rundt disse solgt videre fra Maptech AS til SysScan Technologies AS for 1,5 millioner kroner. I en rapport utarbeidet av Henning J. Mathiassen, Avenir AS, på oppdrag fra bostyret i Maptech AS' konkursbo, ble det i november 1990 konkludert med at prisen på 1,5 millioner kroner ikke var urimelig. Lagmannsretten legger til grunn at programvaren ble videreutviklet av Maptech AS. Men på bakgrunn av vitneforklaringene fra Henning J. Mathiassen, Thor Hovland, Olav Granheim og Øystein Hope, finner lagmannsretten det ikke tvilsomt at den aktiverte programvaren våren 1987 hadde en verdi som minst utgjorde kr 440000. Dette var beløpet som selskapet og aksjonærene ble enige om var tilstrekkelig verdiansettelse for å imøtekomme kravet om aksjekapitalutvidelse. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at Maptech AS ved aksjekapitalutvidelsen i april 1987 ble tilført verdier fra de tre aksjonærene på minst kr 1050000, og at programvaren hadde reell verdi for selskapets virksomhet.
Aksjeloven gir hjemmel for at en aksjetegner kan bringe sitt krav på selskapet til motregning i aksjeinnskudd på nærmere bestemte vilkår, jf. aksjeloven §2-12. Selskapet må selv samtykke i motregningen, og slikt samtykke må ikke gis dersom det kan skade selskapet eller dets kreditorer.
Lagmannsretten finner det bevist at selskapet i dette tilfellet ga sitt samtykke til motregning, selv om dette ikke fremgår av protokoll fra styremøte eller generalforsamling. Formell protokollasjon er ikke noe ubetinget vilkår for at samtykket blir bindende for selskapet. Det var ingen andre aksjonærer i selskapet enn de tre ankemotpartene som sammen utgjorde selskapets styre. Det er ikke bestridt at disse tre personene var enige om at aksjeinnskuddene kunne gjøres opp ved motregning.
Konkursboets anførsel om at de tre aksjonærene og styremedlemmene var inhabile til å samtykke i motregningen kan ikke føre frem. De ivaretok hver for seg fellesskapets interesser overfor hverandre, og det var ingen andre som kunne fatte vedtak på selskapets vegne.
Motregningen var ikke til skade for selskapet som ville vært i samme økonomiske stilling dersom programvaren var blitt benyttet som tingsinnskudd eller dersom aksjonærene hadde mellomfinansiert aksjekjøp for kr 440000 og deretter mottatt oppgjør for den solgte programvaren.
Da aksjekapitalutvidelsen og motregningen fant sted var Maptech AS solvent. Lagmannsretten kan ikke se at det er noen sammenheng mellom motregningen ved aksjekapitalutvidelsen i 1987 og de økonomiske problemene som senere oppsto i selskapet og som førte til selskapets konkurs i september 1990. Motregningen kan ikke sees å ha vært til skade for selskapets kreditorer. Det er etter dette ikke grunnlag for å underkjenne motregningen som lovlig oppgjør for innskuddsforpliktelsene etter aksjeloven §2-12.
Konkursboet har prinsipalt anført at unnlatelsen av å opplyse om motregningen i protokollen fra den ekstraordninære generalforsamlingen og meldingen til handelsregisteret, er brudd på preseptoriske regler om utvidelse av aksjekapitalen, og at aksjeinnskuddet som en følge av det ikke er lovlig innbetalt.
Lagmannsretten er ikke enig i at bruddene på formreglene i aksjeloven §4-5 første ledd jf §2-4 annet og tredje ledd nødvendigvis må føre til at innskuddsforpliktelsen må gjøres opp på nytt. En slik tolkning følger etter lagmannsrettens vurdering verken av lovens ordlyd eller rettspraksis.
Den påberopte avgjørelsen i Rt-1928-63 gjaldt et aksjeinnskudd på kr 30000 som var avgjort ved "varemerke og goodwill" til tross for at det var oppgitt ved registreringen at aksjekapitalen på tilsammen kr 40000 var fullt innbetalt. Det synes å fremgå av domspremissene at verdsettelsen av "varemerke og goodwill" var tvilsom, og Høyesterett ga i senere dommer inntatt i Rt-1929-316 og Rt-1957-1115 ikke sin tilslutning til de prinsipielle synspunkter som kom til uttrykk i begrunnelsen fra annenvoterende og tredjevoterende i byrettens dom som Høyesterett i 1928 sluttet seg til.
I saken som er inntatt i Rt-1929-316 flg. - som gjaldt ansvar for styret etter aksjeloven (1910) §19 annet ledd - var det stiftet et aksjeselskap med aksjekapital minimum kr 65000. Ved anmeldelsen til firmaregisteret ble det opplyst at aksjekapitalen på kr 65000 var fullt innbetalt, noe som ikke var riktig idet en av stifterne hadde foretatt motregning i sitt krav på selskapet for en betydelig aksjepost. Høyesteretts flertall bemerket:
Etter aktieloven §41,3 har en aksjonær ikke rett til at bringe en fordring paa sitt selskap til motregning overfor innkalt aktieinnskudd. Og en saadan rett for en aksjonær kan heller ikke erhverves ved en forhaands avtale med selskapets styre. Men dette utelukker ikke at styret, naar aktieinnskuddet skal innbetales samtykker i at mellomværendet opgjøres gjennom motregning, og uten at det forsaavidt kan tillegges nogen avgjørende rettslig betydning for opgjøret om den motfordring som brukes til motregning er forfallen eller ikke, jfr. Augdahl:
Aktieselskapet, side 272.
I og med at styret har samtykket i motregningen, er den gjennomført, og aktieinnskuddet er rettslig sett betalt, saaledes at selskapet ikke lenger har noget udekket aktieinnskudd staaende hos vedkommende aktionær. Noget annet er, at en saadan kompensasjon kan være rettsstridig overfor kreditorene, med den følge, at disse ikke bare vil ha et omstøtelseskrav at gjøre gjeldende overfor vedkommende aktionær (jfr. Augdahl, side 272), men ogsaa vil ha et erstatningskrav overfor styrets enkelte medlemmer som har samtykket i den rettsstridige transaksjon men et saadant krav faller ikke sammmen med det krav som kan gjøres gjeldende etter aktieloven §19 og som utelukkende bygges på, at styret har gitt til firmaregisteret en uriktig faktisk oplysning om hvor meget der er dekket av aktiekapitalen. Nogen saadan uriktig opgave til firmaregisteret foreligger ikke naar motregning med styrets samtykke har funnet sted og selskapet saaledes ikke lenger har noget udekket aktieinnskudd at kreve hos vedkommende aktjonær.
I saken inntatt i Rt-1957-1115 var forholdet at et aksjeselskap ble stiftet og anmeldt med en aksjekapital på kr 220000. Av den del av aksjekapitalen som ble anmeldt som innbetalt i kontanter, ble det motregnet for et beløp på kr 99000 som var tilgodehavende for vareleveranse. Selskapet gikk konkurs etter ett års virksomhet, og konkursboet krevde innbetaling av beløpet på kr 99000 fra aksjonæren. Konkursboet hevdet at det ikke forelå kompensasjon, men vareleveranser som oppgjør for aksjeinnskuddet, og at dette var i strid med stiftelsesgrunnlaget og aksjonærens plikt til i dette tilfellet å betale innskuddet kontant i samsvar med de preseptoriske bestemmelser i aksjeloven (1910) §4 og §5 punkt 9 og 10. Videre hevdet konkursboet at betingelsene for kompensasjon i alle fall ikke var til stede og heller ikke var vedtatt av selskapets styre. Høyesterett la til grunn at det besto et reelt gjeldsforhold mellom selskapet og aksjonæren, og at betingelsene var til stede for å kompensere de motstående fordringer - selskapets krav på betaling av aksjeinnskuddet og aksjonærens krav på forfalt kjøpesum for de leverte varene. Med tilslutning fra de øvrige dommerne uttalte førstevoterende videre:
Jeg er enig med lagmannsretten i at det her ikke foreligger en omgåelse av bestemmelsene i aksjeloven §4 og §5, men at det som skjedde var at det med selskapets samtykke ble foretatt en kompensasjon på reelt grunnlag av to motstående fordringer.
Spørsmålet blir da om kompensasjonsforbudet i aksjeloven §41 tredje ledd hindrer selskapet i å la aksjonæren gjøre opp sin innskuddsforpliktelse på den måte som her er skjedd.
Når det gjelder forståelsen av aksjeloven §41 tredje ledd på dette punkt er jeg enig med lagmannsretten. Jeg mener at
Høyesteretts dom i Rt-1929-316 for så vidt er avgjørende.
I saken inntatt i Rt-1961-590, som også er påberopt av Maptech AS' konkursbo, gjorde aksjonærene som ankende parter gjeldende - under henvisning til Rt-1929-316 og Rt-1957-1115 - at styret i et solvent selskap har adgang til å samtykke i at fordringer på selskapet bringes i motregning, og at ankemotparten ikke hadde oppfylt sin bevisplikt når det gjaldt påstanden om insolvens. Ankemotparten - konkursboet - pekte på at motregningsoppgjøret fant sted samme dag som selskapets kreditorer ble innkalt til møte for å drøfte blant annet mulighetene av akkord eller konkurs. Konkursboet anførte videre at "motregning må visstnok aksepteres når den godkjennes av styret i et solvent selskap, men her var det allerede lenge før åpenbart at selskapet ikke kunne innfri sine forpliktelser".
Førstvoterende i Høyesterett med tilslutning fra de øvrige dommere uttalte:
Spørsmålet blir imidlertid videre om en slik i og for seg lovlig og bindende avtale må frakjennes gyldighet fordi den ikke er kommet til uttrykk i generalforsamlingens protokoll. Lagmannsretten har besvart spørsmålet bekreftende under henvisning til loven §5 annet ledd nr. 9 sammenholdt med §16 og §26, siste ledd. Jeg er for mitt vedkommende tilbøyelig til å anta at et forbehold som nevnt for å kunne påberopes overfor utenforstående må ha fått skriftlig uttrykk, enten i protokollen eller i tilknytning til tegningen, men finner det ikke nødvendig for resultatet å ta standpunkt til dette temmelig uklare spørsmål. Jeg finner det nemlig uantagelig at forbeholdet kan godtaes når protokollen under vedkommende aksjonærers medvirkning ikke bare lar forholdet uomtalt, men likefrem gir uttrykk for at oppgjør skal skje på vanlig måte ved kontant innbetaling.
Under enhver omstendighet må dette gjelde når de uriktige oppgivender, slik som i dette tilfelle, er brakt til offentlighetens kunnskap gjennom anmeldelsen til firmaregisteret.
Høyesterett sier videre:
Påstanden om kompensasjon kan under hensyn til tidspunktet da krav om kompensasjon ble fremsatt og omstendighetene for øvrig åpenbart ikke føre frem.
Det sentrale formålet med reglene i aksjeloven §4-5, jf. §2-4 er å sikre at aksjekapitalen blir tilført selskapet på en kontrollerbar måte. Reglene gjelder forholdet mellom selskapet og dets aksjonærer, men de har også betydning for selskapets kreditorer og den almene tillit til aksjeselskaper generelt og det enkelte selskap spesielt.
Under henvisning til rettspraksis legger lagmannsretten til grunn at selskapets solvenssituasjon må tillegges stor vekt når retten skal ta standpunkt til eventuelle konsekvenser for aksjonærene av at formreglene i §4-5, jf §2-4 ikke er fulgt.
Lagmannsretten ser det slik at det ikke er tvilsomt at Maptech AS ved aksjekapitalutvidelsen i 1987 ble tilført reelle verdier slik det er redegjort for ovenfor. Selskapet var solvent i flere år etter aksjekapitalutvidelsen, og det var ingen sammenheng mellom måten aksjekapitalen ble tilført selskapet på og selskapets konkurs i 1990. Konkursboet gis da ikke medhold i kravet om at de tre aksjonærene må foreta nye aksjeinnskudd. Byrettens dom blir å stadfeste så langt den er påanket.
Anken har ikke ført frem, og i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd dømmes Maptech AS' konkursbo til å betale motpartenes saksomkostninger for lagmannsretten. Advokat Kielland har inngitt omkostningsoppgave på kr 42000, som er salær for juridisk bistand.
Lagmannsretten legger omkostningsoppgaven til grunn for sin omkostningsfastsettelse.
Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre byrettens omkostningsavgjørelse.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens dom for så vidt gjelder Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes og Paul Biseth stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Maptech AS, dets konkursbo 42000 - førtitotusen - kroner til Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes og Paul Biseth innen 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen.