LE-1993-1559
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-01-14 |
| Publisert: | LE-1993-01559 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01559 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Gjelsten) mot A (Forsvarer: Adv. Tor E. Staff). |
| Forfatter: | Nils Erik Lie Rettens formann J.E. Aarsland Olsson Lars Stemshaug |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §228, §39, §232, §54, §62, §64, Fengselsloven (1958) §41, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
Tiltalte, A, er født xx.xx.1966. Han er uten fast arbeid og bosatt i - - gt. 1 B, - - X.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 18. august 1993 - rettet under hovedforhandingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Østfold lagsogn, til fellelse etter:
I Straffeloven §192 første ledd, annet straffalternativ, jfr. annet ledd.
For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie og den skyldige tidligere er straffet etter denne paragraf.
Grunnlag:
Lørdag 17. oktober 1992, ca kl. 0400 i Bs leilighet i - - vei 16 i Y, sparket han B i hodet, tok kvelertak rundt hennes hals og truet med å drepe henne dersom hun fortsatte å skrike, hvoretter B oppgav videre motstand. Han kledte av henne nedentil og slikket hennes kjønnsorgan, for deretter å føre sin erigerte penis inn i hennes skjede.
II Straffeloven §192 første ledd, annet straffalternativ.
For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie.
Grunnlag:
I begynnelsen av desember 1989, ca kl. 0300 i Bs leilighet i - - s gate 14 i Y, slo han B i hodet og tok kvelertak rundt hennes hals. Han kledte av henne nedentil og førte deretter sin erigerte penis inn i hennes skjede.
III Straffeloven §228 første ledd, jfr. §232
For under særdeles skjerpende omstendigheter å ha øvet vold mot en annens person, idet legemsfornærmelsen har karakter av mishandling.
Grunnlag:
I perioden fra 5. mars 1992 til medio juni s.å., i Bs leilighet i - - vei 16 i Y, slo han henne flere ganger i magen og/eller hodet med knyttet hånd.
Straffeloven §62 og §64 får anvendelse.
Fengselsloven §41, jfr. straffeloven §54 nr. 3 får anvendelse.
Det tas forbehold om krav om sikringsbemyndigelse for et tidsrom av inntil 5 - fem - år i medhold av straffeloven §39 nr. 1, bokstav a-f.
Påstand om erstatnings- og oppreisningskrav forbeholdes nedlagt.
For så vidt gjelder tiltalens post I er den tatt ut etter ordre fra Riksadvokaten.
Denne tiltalebeslutning trer i stedet for tiltalebeslutning av 14. juni 1993.
Lagretten er overensstemmende med den rettede tiltalebeslutning forelagt 3 hovedspørsmål, samt 1 tilleggsspørsmål etter straffeloven §232, jf tiltalebeslutningens III. Samtlige hovedspørsmål er besvart med ja. Tilleggsspørsmålet er besvart med nei. Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn. I forbindelse med straffutmålingen legger retten følgende saksforhold til grunn:
Tiltalte og fornærmede B var samboere fra juni 1988. De har sammen en datter, som er født xx.xx.1989. De to har gitt noe varierende beskrivelser av hvorledes samboforholdet utviklet seg. Retten legger til grunn at det jevnlig var adskillig diskusjon og krangel mellom dem, og at det under samlivet var en del alkoholmisbruk og voldsutøvelse fra tiltaltes side.
Ved en anledning i begynnelsen av desember 1989, etter at tiltalte hadde drukket en del - angivelig 7-8 halvlitere - ønsket han samleie med henne. Hun ville ikke dette, da det var gått for kort tid siden fødselen. Hun var også trett og ville sove etter å ha ammet datteren, som lå på samme rom. Han forholdt seg da overfor henne slik som nærmere beskrevet i tiltalebeslutningens II.
Etter denne episoden gjorde fornærmede forholdet slutt, men det ble gjenopptatt etter kort tid, og tiltalte flyttet på ny inn hos henne.
2. juni 1990 ble tiltalte pågrepet som siktet for voldtekt overfor en annen kvinne. Han ble sittende varetektsfengslet frem til 17. januar 1991, da han ved Eidsivating lagmannsretts dom av samme dag ble dømt til en straff av fengsel i 2 år og 9 måneder for overtredelse av straffeloven §192. Straffen ble sonet frem til 5. mars 1992, da han ble løslatt på prøve med 2 års prøvetid og en resttid på 334 dager. Etter løslatelsen tok han på ny inn hos fornærmede, og utøvet overfor henne i tiden frem til juni 1992 slik vold som er omhandlet i tiltalebeslutningens III. Omfanget av volden er uvisst. Retten legger til grunn at han i denne perioden i ethvert fall har slått henne en gang i ansiktet og tre ganger i magen med knyttet hånd.
Samboforholdet opphørte sommeren 1992 og tok definitivt slutt 4. oktober 1992, etter at de hadde vært sammen en kort periode omkring månedsskiftet september/oktober 1992.
Natten til 17. oktober 1992 oppsøkte tiltalte fornærmede i hennes leilighet, slik som nærmere beskrevet i tiltalebeslutningens I. Fornærmede hadde tidligere samme kveld ringt til en pub hvor tiltalte pleide å oppholde seg, og der gitt beskjed om at hun ønsket å snakke med ham. Det emnet det var aktuelt å ta opp, gjaldt noe utstyr til deres felles datter. Hun hadde ikke bedt tiltalte om å komme hjem til seg.
Tiltalte, som hadde drukket 8-9 halvlitere, oppsøkte fornærmede sent på natten, og ble sluppet inn av henne. Han forholdt seg deretter slik som nærmere beskrevet i tiltalebeslutningens pkt. I. Han ble neste dag pågrepet, og har sittet i varetekt frem til 1. september 1993.
Ved straffutmålingen kommer straffeloven §192 annet ledd første punktum til anvendelse, idet tiltalte tidligere er straffet for voldtekt.
I skjerpende retning må det legges vekt på at det av almenpreventive grunner er nødvendig å reagere strengt overfor slike overtredelser som det her er tale om. Selv om tiltalte og fornærmede var samboere høsten 1989, må den voldtekt hun da var utsatt for, ha vært opplevet som særlig krenkende og sårende for henne, hensett til at hun ennå ikke på langt nær var restituert etter fødselen. I tilknytning til voldtekten 17. oktober 1992 kan det av almenpreventive grunner ikke tillegges vekt i formildende retning at partene var tidligere samboere. Tiltalte kan ikke ha vært i tvil om at forholdet var slutt og at fornærmede ikke ønsket ham tilbake.
I skjerpende retning må det videre legges vekt på den omfattende og unødvendige voldsutøvelse tiltalte har utøvet i forbindelse med begge de voldtekter han dømmes for, overfor fornærmede og som er nærmere beskrevet i tiltalebeslutningen. Hans opptreden overfor henne synes å ha medført psykiske ettervirkninger. Hun har således forklart at hun nå er blitt skvetten og nervøs, er redd for å gå ut og for det meste holder seg hjemme.
I formildende retning vites intet særskilt å anføre utover at saken er blitt gammel, uten at dette, i ethvert fall for en vesentlig del av forsinkelsens vedkommende, kan lastes tiltalte.
Ved straffutmålingen kommer straffeloven §62 til anvendelse. Forholdet i tiltalebeslutningens II er begått forut for Eidsivating lagmannsretts dom av 17. januar 1991. For så vidt kommer straffeloven §64 til anvendelse.
Forholdene i tiltalebeslutningens II og III er begått i prøvetiden for løslatelsen etter dommen av 17. januar 1991. For så vidt kommer fengselsloven §41, jf straffeloven §54 nr. 3 til anvendelse. Det er opplyst at resttid etter denne dom er på 334 dager. Retten er enig med statsadvokaten i at det bør utmåles en samlet straff som omfatter resttiden etter den forrige dom, jf straffeloven §54 nr. 3.
Etter de foreliggende opplysninger legger retten til grunn at tiltalte har hatt en gunstig utvikling etter løslatelsen 1. september 1993. Han har ordnet egen bolig, og har også ordnet arbeidsplass ved en arbeidsmarkedsbedrift. Om han kan benytte arbeidsplassen eller ikke, vil etter det opplyste være avhengig av hvilken straff han nå får. Forsvareren har på dette grunnlag henstilt til retten å gjøre straffen delvis betinget, slik at den del som ikke anses avsonet ved varetekt, blir gjort betinget.
Tiltalte dømmes imidlertid for grove og gjentatte voldtektsforbrytelser, og retten anser det som utelukket å gjøre straffen delvis betinget, slik forsvareren har bedt om. Retten er etter dette kommet til at straffen passende kan fastsettes til fengsel i 3 år og 9 måneder.
I straffen fragår 320 dager for utholdt varetektsfengsel.
Statsadvokaten har videre nedlagt påstand om at påtalemyndigheten bemyndiges til å anvende sikringsmidler etter straffeloven §39 nr. 1 a-f i inntil 5 år.
På bakgrunn av erklæringen fra de rettspsykiatrisk sakkyndige, professorene Berthold Grünfeld og Kjell Noreik, legger retten til grunn at tiltalte har mangelfullt utviklete sjelsevner. Som grunnlag for denne konklusjon har de sakkyndige særlig fremhevet tiltaltes manglende selvinnsikt og evne til å beherske aggresjoner. Den svikt på det følelsesmessige plan det her er tale om, medfører at han lett lar seg provosere og at han lett tyr til vold. Retten er enig i denne vurdering.
De sakkyndige har også gitt uttrykk for at det foreligger fare ut over det vanlige for at tiltalte på ny vil anvende vold dersom han måtte bli provosert. De har imidlertid også understreket at tiltalte er inne i en konstruktiv utviklingsfase. Retten er enig i de sakkyndiges vurdering, og legger til grunn at det idag foreligger slik gjentagelsesfare som er nevnt i straffeloven §39.
Ikke desto mindre har retten under sterk tvil kommet til at bemyndigelse til å anvende sikringsmidler ikke bør gis i det foreliggende tilfelle. I denne forbindelse legger retten avgjørende vekt på den positive utvikling tiltalte synes å være inne i. Han synes å vise bedret forståelse for sin egen situasjon, og har gitt sterkt uttrykk for et ønske om adekvat behandling for å lære å beherske de voldelige tendenser han erkjenner at han har. Det må antas at en sikringsdom vil ha større samlede negative utslag for tiltalte og samfunnet, enn det som vil være situasjonen hvis han blir løslatt etter en streng fengselsstraff uten sikringsdom i tillegg. På denne bakgrunn har retten kommet til at sikringsdom ikke bør avsies.
Statsadvokaten har videre nedlagt påstand om at B tilkjennes oppreisning for ikke-økonomisk skade med kr 80000,-. Retten finner vilkårene for å tilkjenne oppreisning i skadeserstatningsloven §3-3, jf §3-5, til stede. Det vises til bekrivelsen foran av de krenkelser B har vært utsatt for og de virkninger disse har medført for henne. Retten tar for øvrig utgangspunkt i de retningslinjer som er trukket opp i Rt-1988-532, og fastsetter oppreisningsbeløpet til kr 50000,-.
Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges ikke.
Dommen er enstemmig. Bare de juridiske dommere har deltatt i avgjørelsen av oppreisningskravet.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, annet straffalternativ, jf annet ledd, straffeloven §192 første ledd, annet straffalternativ og straffeloven §228, første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 og §64, til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 9 - ni - måneder.
Straffen er fellesstraff med den ikke utholdte del av Eidsivating lagmannsretts dom av 17. januar 1991, jf fengselsloven §41 og straffeloven §54 nr. 3.
Til fradrag i straffen går 320 - trehundreogtjue - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. Påtalemyndighetens påstand om bemyndigelse til anvendelse av sikringsmidler overfor A tas ikke til følge.
3. A dømmes til å betale 50000,- - femtitusen - kroner til B. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.