LE-1993-1563
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-08-23 |
| Publisert: | LE-1993-01563 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01563 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Morten Bjone) mot A (Forsvarer: Adv. Terje M. Andersen). |
| Forfatter: | Ola Melheim Rettens formann, Sigurd Muller, Nils Moe |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §228, §232, §49, §162, §51, §60, §62, Legemiddelloven (1964) §22, §43, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §3, §427, §437 |
Tiltalte A, bopel X-gata .., 1609 Fredrikstad, er født den .. august 1955 i Somalia. Han oppgir å være student og har tidligere levd av studielån, som skal utgjøre ca 50000 kroner, hvorav noe godskrives som stipend. Tiltalte har videre opplyst at han fra april måned 1994 mottar ca kr 6500 pr. mnd i sosialstønad. Han sier seg uformuende. Tiltalte er separert og har to barn på henholdsvis 6 og 4 år å forsørge.
Tiltalte er tidligere straffedømt en gang ved Fredrikstad byretts dom av 13. april 1992 til en bot på kr 2500, subsidiært 8 dager fengsel for overtredelse av straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven §43 annet ledd, jf §22. første ledd. Dessuten er han tidligere bøtelagt 3 ganger.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 14. juni 1993 er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Østfold lagsogn, til fellelse etter:
I Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jf. §49 for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha forsøkt å tvinge noen til utuktig omgang og den utuktige omgang var samleie.
Grunnlag:
Lørdag 17. april 1993 ca kl. 1700 i soverommet i Y-veien 5 i Fredrikstad grep han fatt i sin fraseparerte hustru B og under drapstrusler uttalte han at han ville ha sex med henne/knulle henne, hvoretter han kledde seg naken på underkroppen, slo henne med hånden og/eller la en lampeledning rundt hennes hals og strammet til, men lyktes ikke i å oppnå samleie med henne fordi hun ydet motstand og fikk rømt ut av rommet.
II Straffeloven §228 første ledd, jf. §232, tredje punktum for under særdeles skjerpende omstendigheter å ha øvet vold mot en annens person.
Grunnlag:
Til tid etter forhold beskrevet i pkt. I, på kjøkkenet i Y-veien 5 i Fredrikstad la han en lampeledning rundt halsen på sin fraseparerte hustru B og strammet til.
Straffeloven §62 første ledd gis anvendelse.
Almene hensyn krever påtale vedr. pkt. II.
Det tas forbehold om krav om erstatning.
Lagretten er forelagt to spørsmål. Spørsmål nr. 1 ble endret av retten for så vidt angår grunnlagsbeskrivelsen som lyder:
Lørdag 17. april 1993 ca kl. 1700 i soverommet i Y-veien 5 i Fredrikstad grep han fatt i sin fraseparerte hustru B og under drapstrusler uttalte han at han ville ha sex med henne/knulle henne, hvoretter han la en lampeledning rundt hennes hals og strammet til, men lyktes ikke i å oppnå samleie med henne fordi hun ydet motstand og fikk rømt ut av rommet.
Begge spørsmål er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.
Tiltalte blir å dømme for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jf. §49 og straffeloven §228 første ledd, jf §232, tredje punktum, alt sammenholdt med straffeloven §62.
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om fengsel i ett år. I tillegg er det lagt ned påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning til fornærmede med kr 3000 og oppreisning etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 50000.
Forsvareren har bedt tiltalte ansett på mildeste måte. Han har anført at det er mulig å gi deldom. Etter forsvarerens syn er det ikke grunnlag for å tilkjenne oppreisning.
Lagmannsretten finner at straffen passende bør settes til fengsel i ett år.
Tiltalte har sittet i varetekt fra og med 18. april til og med 11. juni 1993. Det fragår således 55 dager i straffen, jf. straffeloven §60.
Når det gjelder straffutmålngen, vil retten i tillegg til den gjerningsbeskrivelse som fremgår av spørsmålsskriftet, bemerke:
Tiltalte kom til Norge i 1988 som politisk flyktning. Hans daværende ektefelle som er fornærmet i saken, kom året etter. De har to barn sammen, som er født i 1988 og 1990. Høsten 1991 ble ektefellene separert. Etter det som er opplyst, skyldtes dette hovedsaklig mannens tiltagende alkoholproblem.
Den 16. april 1993 hadde tiltalte barna på besøk. Han leverte barna hos moren neste dag, omkring kl. 10-11. Tiltalte kjøpte deretter flere flasker øl, som han drakk frem til ca kl. 1600. Han vendte tilbake til fornærmedes leilighet og var da synlig beruset. Tiltalte ble sluppet inn i leiligheten av sønnen. Fornærmede ble redd fordi hun hadde erfart at tiltalte kunne bli vanskelig i en slik tilstand. Hun gikk fra stuen og inn på soverommet. Retten finner det noe uklart hvorfor hun ikke ble værende i stuen. Man antar at det kan ha vært av hensyn til barna.
Det oppsto snart en krangel i soverommet. Tiltalte uttalte at han ville drepe fornærmede, men først ville han ha samleie med henne. Tiltalte skal da ha tatt av klærne på underkroppen. Fornærmede motsatte seg samleie, noe som gjorde at tiltalte ble voldelig. Han kastet først en planke mot fornærmede. Deretter rev han ned en vegglampe, la ledningen rundt halsen på fornærmede og strammet til. Hun gjorde motstand og kom seg inn på kjøkkenet. Tiltalte fulgte etter henne med ledningen, la den påny rundt hennes hals og strammet til. Det legges til grunn at tiltalte nå var mer hardhendt med den følge at fornærmede hadde følelsen av nesten å besvime. Hun greide likevel å komme seg fri og rømte ut på gaten.
Lagmannsretten finner at den legemsfornærmelse som skjedde på kjøkkenet er foretatt under særdeles skjerpende omstendigheter, jf. straffeloven §232, tredje punktum. Retten har herunder foretatt en totalvurdering hvor det blant annet er tatt hensyn til at fornærmede var helt forsvarsløs. Tiltalte benyttet ledningen for annen gang og på en slik måte at det oppsto røde merker og hudavskrapninger i et område på hver side av halsen, jf. den fremlagte legeerklæring. Det er videre lagt vekt på at krenkningen skjedde i nærvær av barna. Det er likevel voldtektsforsøket som fremstår som den alvorligste del av hendelsesforløpet. Fornærmede opplevet hele situasjonen som så truende at hun fryktet for sitt liv. Lagmannsretten finner at det av generalpreventive grunner ikke kan reageres med betinget fengsel eller deldom, selv om spørsmål nr. 1 er begrenset til et forsøk, jf. straffeloven §51.
I formildende retning vites intet spesielt å anføre. Det er dog lagt noe vekt på at det kan føles noe hardere å sone i norsk fengsel for en person med en annen kulturbakgrunn.
Når det gjelder påstanden om erstatning og oppreisning, finner de juridiske dommere at det er grunnlag for å ta kravet opp til pådømmelse, jf. straffeprosessloven §3 og §427, jf. skadeserstatningsloven §3-5, jf. §3-3.
Erstatningskravet anses godtgjort og fastsettes som påstått til kr 3000.
Hva angår kravet om oppreisning, har man lagt til grunn de prinsipper for erstatningsfastsettelsen som fremgår av Rt-1988-532. Den straffbare handling i nærværende sak er ikke så grov som i ovennevnte dom. Det legges likevel til grunn at fornærmede følte handlingen som en sjokkerende opplevelse, noe som blant annet fremgår av det forhold at hun løp barbent fra leiligheten til en bensinstasjon for å ringe til politiet. På den annen side er fornærmede ikke påført fysiske skader. Hun synes nå å ha kommet over hendelsen og har etablert en akseptabel besøksordning mellom tiltalte og barna. Det er ikke grunn til å tro at fornærmede nå har eller vil få psykiske lidelser som følge av hendelsen. Under noen tvil finner man at det bør tilkjennes oppreisning for ikke-økonomisk skade. Beløpet settes skjønnsmessig til kr 10000.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jf. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1955, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jf §49 og straffeloven §228 første ledd, jf §232, tredje punktum, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år.
Til fradrag i straffen går 55 - femtifem - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A betaler til B født xx.xx.1964, erstatning med 3000 - tretusen - kroner og oppreisning med 10000 - titusen - kroner innen 2 - to - uker fra fra dommens forkynnelse. Dommen ble lest opp og oversatt for tiltalte.