LE-1993-1573
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-01-13 |
| Publisert: | LE-1993-01573 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01573 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bente Roshauw) mot A (Forsvarer: Adv. Ole Jacob Bae). |
| Forfatter: | Hjalmar Austbø Rettens formann, Siggen Witt, Espen Urbye |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §52, §53, §54, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §436, §437 |
Tiltalte, A, bopel - - -, Oslo, er født 1947. Han er filmprodusent og oppgir brutto inntekt siste år til ca kr 240.000,- og at han ikke har formue. Han er skilt og har ingen forsørgelsesbyrde.
Ved tiltalebeslutning, utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 15. juni 1993 - endret under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo, til fellelse etter:
Straffeloven §195 første ledd, første straffalternativ for å ha hatt utuktig omgang med barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold:
Ved en anledning i løpet av våren 1986 i leilighet i - - -gate 6 i Oslo masturberte han og/eller sugde han penis til B, f. 1979, og/eller gjorde han samleiebevegelser med sin penis mot Bs seteballer.
Påstand om erstatning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er stillet ett spørsmål, som den har svart ja på. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. A blir etter dette å dømme for ett tilfelle av utuktig omgang med barn under 14 år.
I 1986 bodde fornærmede, som da snart ble 7 år, sammen med sin far og mor i - - -gate 6 i Oslo. Noe over midnatt midt i en uke i februar/mars 1986 ble han vekket av en person, tiltalte, som ønsket å komme inn. Fornærmede, som åpnet entrédøren, så at det var en venn av damen i etasjen under og kollega av faren. Mannen forklarte at det ikke var noen hjemme i etasjen under og ba om å få overnatte. Fornærmede ville ikke forstyrre foreldrene. Han ga mannen en ekstra madrass han hadde på rommet sitt og et teppe til å trekke over seg. Deretter sovnet fornærmede.
Etter en stund ble han vekket av at tiltalte kom bort til sengen hans. Det er noe motstridende forklaringer mellom tiltalte og fornærmede om hva som deretter hendte. Tiltalte har forklart at han var beruset og at han etter så mange år ikke husker klart alt som skjedde denne natten. For fornærmede var opplevelsen traumatisk, og det er grunn til å gå ut fra at episoden, slik han opplevde den, har festet seg godt i hans minne. Slik saken er opplyst, legger retten til grunn at tiltalte tuklet med, sugde og onanerte tissen til fornærmede. Deretter snudde han fornærmede på magen og la seg oppå ham, mens han gned sin penis mot fornærmedes rumpe. Retten fester lit til fornærmedes forklaring om at dette gjorde vondt og at han ble sår.
Etterpå gikk tiltalte ut på badet. Deretter forlot han leiligheten.
Verken under eller etter overgrepet fikk fornærmede seg til å rope på foreldrene, som sov i rommet vegg i vegg. Om morgenen fortalte han foreldrene at tiltalte hadde bedt om å få slippe inn, og at han hadde overnattet på madrassen. Først våren 1992 fortalte han sin mor om overgrepet.
Aktor har lagt ned påstand om fengsel i 1 år.
Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 9 måneder. Av straffen gjøres 6 måneder betinget, med en prøvetid på 1 år, etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54.
I skjerpende retning legger retten vekt på at tiltalte grovt har krenket den tillit fornærmede viste ham. Det er særlig krenkende at tiltalte forgrep seg på en gutt som ennå ikke var 7 år og på et sted og i en situasjon hvor gutten hadde grunn til å føle seg trygg. Overgrepet har i vesentlig grad bidratt til at fornærmede har fått en rekke følelsesmessige og sosiale problemer. Han har blant annet fått et unaturlig forhold til sin egen kropp og til fysisk berøring. Hans foreldre har således forklart at han ikke dusjer sammen med andre uten å ta på seg truse, og at han også har T-skjorte på når han bader i friluft. De har også forklart at han, i flere år, har tatt med seg en basketkølle når han legger seg.
Ved utmålingen av straffen legger retten i formildende retning vekt på at det nå er gått mange år siden overgrepet fant sted, og at tiltalte har gitt en delvis tilståelse.
Aktor har lagt ned påstand om oppreisning til fornærmede fastsatt etter rettens skjønn. Bistandsadvokaten har fremholdt at overgrepet på B har ført til store følelsesmessige problemer. Han har fått lav selvfølelse, en unaturlig holdning til sin egen kropp og hemninger som før var ham fremmede. Da han gikk i barnehagen var han en åpen og tillitsfull gutt, som ønsket å behage sine omgivelser. Etter overgrepet og da han begynte på skolen, fikk han store tilpasningsproblemer, ble aggressiv og utagerende. Til tross for at han liker fysisk aktivitet, vegrer han seg mot å delta i gymnastikk og svømming.
Tiltaltes forsvarer har fremholdt at fornærmedes tilpasningsproblemer kan ha mange årsaker. Det er ikke fremkommet opplysninger om at han forandret seg det første halve året etter overgrepet, mens han fremdeles gikk i barnehagen. Dette viser at fornærmedes tilpasningsproblemer i skolen kan ha andre årsaker enn overgrepet. Fornærmede har dessuten nå overvunnet sine tilpasningsproblemer, og fungerer normalt på skolen. Det er ikke påvist senvirkninger etter overgrepet.
Lagmannsrettens tre juridiske dommere, som avgjør oppreisningskravet, finner at vilkårene for å tilkjenne oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-5, jf §3-3 foreligger. Det finnes, som nevnt foran, godtgjort at B har fått følelsesmessige problemer som følge av overgrepet. Videre finnes det godtgjort at disse har medvirket til tilpasningsproblemene og kan ha forsterket disse. Når det gjelder vegringen mot å delta i gymnastikk, kan dette også blant annet skyldes at fornærmede, ifølge den medisinsk sakkyndige, seksjonsoverlege Erik Kreyberg Normann, har en liten fysisk fotdefekt, "hulfot". Dette er en fysisk betinget sykdom, som - dersom den ikke behandles - kan hemme fysisk aktivitet som løping o.l. Slik saken er opplyst, er det etter rettens oppfatning ikke grunnlag for å henføre alle tilpasningsproblemene til overgrepet.
Retten må fastsette oppreisningen skjønnsmessig etter de prinsipper og det nivå som er trukket opp i dommen inntatt i Rt-1988-532 og den etterfølgende rettspraksis. På dette grunnlag settes oppreisningen til kr 30.000,-.
Aktor har krevet saksomkostninger til det offentlige. Lagmannsretten finner at tiltalte, i medhold av straffeprosessloven §436, jf §437 delvis bør erstatte saksomkostninger med kr 10.000,-.
Til fradrag fra den idømte fengselsstraff går 1 dag for utholdt varetektsfengsel.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1947, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder. Etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54, gjøres 6 - seks - måneder av straffen betinget, med en prøvetid på 1 - ett - år. Til fradrag i straffen går 1 - en - dag for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til å betale oppreisning til B med 30.000 - trettitusen - kroner innen 14 - fjorten - dager etter forkynnelsen av dommen.
3. I saksomkostninger til Staten betaler A 10.000 - titusen - kroner innen 14 - fjorten - dager etter forkynnelsen av dommen.