LE-1993-1576
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-30 |
| Publisert: | LE-1993-01576 |
| Stikkord: | Straffesak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01576 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bjørn Soknes) mot A (Forsvarer: Adv. Odd Andersen). |
| Forfatter: | Dag Stousland Rettens formann Steinar Halvorsen Stein Eikvåg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, §212, §52, §62, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Tiltalte, A, bopel c/o B, X, er født xx.xx.1972. Han er arbeidsledig og mottar noe offentlig støtte. Han er uformuende, ugift og uten forsørgelsesbyrde.
Tiltalte er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 16. juni 1993 - rettet under hovedforhandlingen - er tiltalte satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Hedmark og Oppland lagsogn, til fellelse etter:
I Straffeloven §195 første ledd, annet straffalternativ For å ha hatt samleie med et barn under 14 år.
Grunnlag:
I tidsrommet juni - 1. desember 1992 på Y hadde han flere samleier med C, født xx.xx.78.
II Straffeloven §196 første ledd For ha hatt samleie med et barn under 16 år.
Grunnlag:
Mandag 7. desember 1992 på Y hadde han samleie med C, født xx.xx.78.
III Straffeloven §212 første ledd nr. 3 For i handling å ha krenket ærbarhet i overvær av eller overfor barn under 16 år.
Grunnlag:
Sommeren 1992 på bopel i en campinghytte og/eller i en campingvogn på Y var han naken nedentil og onanerte i påsyn av C, født xx.xx.78, F C, født xx.xx.78, D, født xx.xx.79 og E, født xx.xx.78, eller noen av disse.
Straffeloven §62 kommer til anvendelse.
Påstand om erstatning forbeholdes nedlagt.
Tiltalte har erklært seg straffskyldig for tiltalens post I og II. Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutning forelagt 3 spørsmål hvorav 2 spørsmål er besvart med ja og ett med nei. Det siste referer seg til tiltalens post III. Retten legger kjennelsen til grunn.
A blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ og straffeloven §196 første ledd. Han blir å frifinne for overtredelse av straffeloven §212 første ledd nr. 3.
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om straff av fengsel i ett år og en måned, hvorav 120 dager ubetinget. Det er påstått oppreisning til fornærmede.
Forsvareren har lagt ned påstand om at tiltalte anses på mildeste måte og frifinnes for kravet om oppreisning.
Lagmannsretten finner at straffen må settes til fengsel i ett år og en måned, med en del ubetinget og en del betinget. Et mindretall bestående av rettens formann, byfogd Eikvåg og Astrid Egge mener, som påtalemyndigheten, at den ubetingede dom bør settes til 120 dager og resten betinget. Flertallet bestående av herredsrettsdommer Halvorsen, Kjell Ivar Fossnes, Kristian Bergsund og Johannes Haug mener 60 dager bør være ubetinget og resten betinget. Dom blir å avsi overensstemmende med flertallets stemmegivning. Ved straffutmålingen er straffeloven §62 iakttatt.
Til fradrag i straffen kommer 1 dag for utholdt varetektsfengsel.
Ved straffutmålingen legger retten følgende saksforhold til grunn:
A har ingen avsluttet skolegang etter ungdomsskolen. Han har to forsøk innenfor videregående skole, som begge er avbrudt etter kort tid. Han har likeledes hatt en del strøjobber som også er blitt avbrudt etter en tid, ifølge ham selv på grunn av konflikt med arbeidsgiveren. Foreldrene er skilt, moren er gift på ny og bosatt i Rendalen. Faren bor på Nes i Hedmark. Han har bodd noe hos den ene og noe hos den andre. Morens mann driver et malerfirma hvor han fikk jobb, men det ble avbrudt på grunn av konflikter dem i mellom, ifølge tiltalte. Etter utført rekruttskole, ble han dimittert på grunn av hørselsproblemer.
Våren 1992 flyttet A til Y hvor han først leide hybel i et hybelbygg, dernest bodde han frem til høsten på en campingplass, først i to campinghytter og dernest i en campingvogn. Høsten 1992 flyttet han igjen inn i et hybelbygg.
Like før 17. mai 1992 ble han kjent med C. Fra før kjente han tvillingsøsteren F. C og F samt en del av deres vennekrets oppholdt seg mye på campingplassen sammen med tiltalte. Det oppsto etter hvert et kjæresteforhold mellom C og tiltalte. Dette varte i ca en måned. Etter initiativ fra tiltalte hadde de samleie en rekke ganger i denne perioden. Ifølge tiltalte brukte han prevensjon bare de første gangene. Hun brukte ikke prevensjon. De hadde også samleie senere, siste gang 7. desember 1992. Tiltalte har erkjent at han var klar over Cs alder og at det var straffbart og ha samleie med en pike på denne alder. C har opplyst at også hun var klar over dette, men at hun ikke turde nekte fordi hun var redd han skulle bli sint på henne.
I henhold til foreløpig rettspsykiatrisk undersøkelse foretatt av spesialist i psykiatri, Peder Kr. Olsen ved Sannerud sykehus, datert 15. april 1993, fremgår at tiltalte vokste opp uten lekekamerater og hadde vanskeligheter med å komme inn i miljøet på skolen på grunn av mangelfulle sosiale ferdigheter. Han gikk mye for seg selv, dette gikk litt lettere i ungdomsskolealder. Senere har han for en stor del funnet venner blant atskillig yngre ungdommer. Han har hatt glede av samvær med 13-åringer. Han har følt at han kan snakke med barn i denne alderen og at de kan forstå ham. På grunn av begrenset omgang med jevnaldrende og med voksne, har han fått lite korrektiv fra omgivelsene på sin atferd. På andre områder fremstår han som mer moden.
Ved straffutmålingen må det i skjerpende retning legges vekt på at det av almenpreventive grunner er nødvendig å reagere strengt overfor utuktig omgang med mindreårig av et slikt omfang som det her er tale om. Almenpreventive hensyn spiller inn selv om det kan syntes som om forskjellen i modenhet mellom tiltalte og fornærmede ikke er så stor som alderen skulle tilsi.
I skjerpende retning må det også legges vekt på at tiltalte ikke - eller i liten utstrekning - benyttet prevensjon. Han utsatte med dette fornærmede for å bli gravid i alt for ung alder. Videre må det legges vekt på at tiltalte var klar over at det han fikk fornærmede med på, var straffbart. Endelig legges vekt på at det etter fornærmedes forklaring må legges til grunn at han ved siste anledning benyttet et visst press overfor henne.
I formildende retning legges en viss vekt på at tiltalte straks forholdet ble anmeldt la kortene på bordet og erkjente forholdet. Videre legges vekt på at han nå har fått arbeid ved X Kro. Det følger bolig med ansettelsen og han er stilt i utsikt lærlingekontrakt ved bedriften.
Aktor har påstått C tilkjent et oppreisningsbeløp fastsatt etter rettens skjønn. Bistandsadvokaten har nærmere begrunnet påstanden. Forsvareren har nedlagt påstand om frifinnelse og har nærmere begrunnet dette. Etter bevisførselen må det legges til grunn at fornærmede ved tiltaltes handling er påført psykiske skader. En nærmere vurdering av disse skadene er vanskelig. I henhold til udatert uttalelse fra psykolog Inger Helene Hognestad, oversendt bistandsadvokaten, aktor og forsvarer pr. telefax 15. november 1993, tyder redsel, skyldfølelse og forstyrrelse i kroppsopplevelse på at fornærmede sliter med selvfølelsesproblemer etter overgrepene. Hennes sinnereaksjoner på alle former for provokasjon mot egne grenser eller meninger, antar psykologen er fornærmedes måte å reagere på i forhold til opplevelsen av å være alvorlig krenket. Fornærmede strever fremdeles med at hun i noen grad bebreider seg selv for det som skjedde. Psykologen mener bearbeidingen av skadene vanskeliggjøres av at fornærmede kjenner seg skyldig som offer for overgrepet.
Erstatningen finnes passende å burde settes til kr 20000,-. Ved utmålingen av erstatningen har lagmannsretten tatt hensyn til krenkelsens grovhet og tiltaltes økonomi, dog ikke utover det som fremgår av prinsippet i Rt-1988-532.
Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges ikke, jfr. straffeprosessloven §437.
Dommen er avsagt med den dissens som er angitt foran. Det bemerkes at bare de juridiske dommere har deltatt i pådømmelsen av det borgelige rettskrav og at dette er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1972, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ og straffeloven §196 første ledd sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 1 - en - måned. 60 - seksti - dager gjøres ubetinget. Fullbyrdelsen av den resterende del utstår etter reglene i straffeloven §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år.
Til fradrag i straffen kommer 1 - en - dag for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for overtredelse av straffeloven §212 første ledd nr. 3.
3. A dømmes til å betale erstatning til C C med 20000 - tyvetusen - kroner innen 2 - to - uker etter dommens forkynnelse.