LE-1993-1673
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-18 |
| Publisert: | LE-1993-01673 |
| Stikkord: | Midlertidig forføyning, Arbeidsforhold |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Oslo byrett Nr. 93-01562 A47 - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01673 K. |
| Parter: | Den kjærende part: Singer Norge AS (Prosessfullmektig: Advokat Jens A. Jacobsen). Kjæremotpart: Thora Hagen (Prosessfullmektig: Advokat Nils Helmer Storeng). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Odd Jarl Pedersen 2. Lagdommer Jørgen Fr. Moen 3. Kst. lagdommer Christofer Heffermehl |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §58, §61, Tvistemålsloven (1915) §179, §60, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-6 |
Saken gjelder begjæring om midlertidig forføyning for krav om å bli stående i stillingen etter at arbeidstaker har reist oppsigelsessak ved opphør av arbeidsavtale som arbeidsgiver hevder er begrenset etter arbeidsmiljøloven §58 nr. 7. Begjæringen er fremsatt 25. februar 1993, og saken følger derfor tvangsfullbyrdelsesloven av 1992.
Thora Hagen ble i april 1991 oppsagt fra stillingen som kredittsekretær i Singer Norge AS etter ca 20 års ansettelse. Etter forhandlinger kom partene frem til avtale om utbetaling av kr 35000 til Hagen som oppreisning. Oppsigelsesfristen utløp 1. oktober 1991.
Før fristens utløp ble Thora Hagen tilbudt tidsbegrenset engasjement fra 1.10 - 31. desember 1991 og senere til 31. mars 1992. Hagen fortsatte også ut over denne frist uten at det da ble avtalt noen ny tidsbegrensning. Det fremgår av tilsvaret for byretten, avsnitt V, at Hagen skulle få beskjed én måned før arbeidsforholdet skulle opphøre. Ved skriftlig meddelelse av 20. mars 1992 ble Hagens lønn oppjustert med virkning fra 1. januar 1992.
Slik arbeidet Hagen til hun i desember 1992 mottok brev fra arbeidsgiveren av 9. desember 1992 med forslag om fortsatt engasjement fra 1.2 - 28.2 1992 på to dager pr. uke.
Hagen aksepterte ikke dette. Hun betraktet brevet som oppsigelse. Etter forgjeves forhandlinger reiste hun sak mot arbeidsgiveren med påstand om at hun var ansatt i oppsigelig stilling. Samtidig ble begjært midlertidig forføyning for krav om å bli stående i stillingen inntil saken var endelig avgjort.
Etter rettsmøte hvor partene møtte med prosessfullmektiger og avga forklaring, avsa Oslo byrett den 18.5.1993 kjennelse med slik slutning:
1. Thora Hagen gis frist til 14. juni 1993 til å rette stevningens påstand nr. 1 i hovedsaken.
2. Thora Hagen skal gjeninntre i Singer Norge AS innen 14. juni 1993.
3. Saksomkostningsspørsmålet utstår til arbeidsrettssaken er avgjort.
Den 14. juni 1993 gjeninntrådte Thora Hagen i sin stilling i Singer Norge AS.
Singer Norge AS har i rett tid påkjært punkt 2 i byrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett og har nedlagt slik påstand:
1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til arbeidsrettssaken er avgjort.
Thora Hagen har tatt til motmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
Byrettens kjennelse stadfestes.
Foranlediget av byrettens kjennelses punkt 1 har Thora Hagen rettet påstanden i hovedsaken. Det kreves nå at oppsigelsen kjennes ugyldig og at Hagen tilkjennes saksomkostninger.
Den kjærende part Singer Norge AS har sammenfatningsvis gjort gjeldende:
Thora Hagens mangeårige arbeidsforhold ble avsluttet med endelig virkning ved regulær oppsigelse i april 1991. De etterfølgende engasjementer må vurderes som et selvstendig, midlertidig ansettelsesforhold etter arbeidsmiljøloven §58 nr. 7. Byretten må ha ansett denne avtalen for stridende mot arbeidsmiljøloven og derfor ugyldig. Dette beror så vel på uriktig bevisbedømmelse som på uriktig lovanvendelse.
Oppsigelsen av Thora Hagens ordinære ansettelse var basert på installasjon av et nytt datasystem. Installasjonen ble imidlertid forsinket, og Thora Hagen kunne derfor tilbys midlertidig engasjement som ble forlenget. Dertil gikk selskapets EDB-ansvarlige ut i svangerskapspermisjon til mars 1993.
Disse omstendigheter tilsier at Thora Hagen til hun fratrådte i januar 1993 var sysselsatt med rent midlertidige oppgaver. Det midlertidige arbeidsforhold ble avsluttet etter avtale ved bortfall av oppgavene. Ansettelsesavtalen med Thora Hagen bortfalt etter arbeidsmiljøloven §58 nr. 7 ved avtalens utløp og gir ikke arbeidstakeren noen rett til å bli stående i stillingen hvis avslutningen av arbeidsavtalen bringes inn for domstolen.
Selv om avslutningen av Thora Hagens arbeidsforhold skulle anses som en oppsigelse, er vilkårene for å stå i stillingen etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 ikke oppfylt. Arbeidsgiveren har ingen arbeidsoppgaver å gi Hagen, idet hennes tidligere arbeidsoppgaver er avviklet. Bedriftens økonomiske situasjon er dertil så svak at gjeninntredelse av Hagen ville føre til at andre blir oppsagt.
Kjæremotparten, Thora Hagen, har henholdt seg til byrettens kjennelse og for øvrig i hovedtrekk anført at den foreliggende ansettelsesavtale ikke kunne frata henne retten til å stå i stillingen inntil saken om oppsigelsen var endelig avgjort, jf arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd.
Det må legges vekt på at hun i perioden etter 1. oktober 1991 har utført de samme arbeidsoppgaver som før hun ble oppsagt i april 1991. Bedriften har klart bruk for henne, noe som bl.a. fremgår av at det i hele perioden etter april 1991, også etter at hun gjeninntrådte i arbeidet 14. juni 1993, ble arbeidet svært meget overtid. June Ringnes, som hadde svangerskapspermisjon fra 15. februar 1992 - 8. mars 1993 og som Hagen overtok arbeidsoppgaver for, skal ut i ny svangerskapspermisjon i november 1993.
Etter dette må vilkåret i tvangsfullbyrdelsesloven §15-6 om sannsynliggjøring av krav, altså at ansettelsesavtalen ikke var gyldig inngått etter arbeidsmiljøloven §58 nr. 7, være oppfylt. Sikringsgrunn, betydningen for Hagen av å være i arbeid til arbeidsrettssaken er endelig avgjort, må også anses sannsynliggjort. Det vises til byrettens bemerkninger.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten, hvis begrunnelser i det vesentlige tiltres. På bakgrunn av den tvil byretten gir uttrykk for når det gjelder sakens prosessuelle stilling, bemerkes at spørsmål om et arbeidsforhold er bragt til opphør i strid med arbeidsmiljøloven §58 nr. 7, må likestilles med tvist om hvorvidt avskjed eller oppsigelse er lovlig, jf. Rt-1990-1179.
Thora Hagens begjæring om midlertidig forføyning skal tas til følge hvis hun sannsynliggjør krav og sikringsgrunn.
Med krav må her forstås rett til å stå i stillingen inntil saken er endelig avgjort. Dette beror på forståelsen av arbeidsmiljøloven §58 nr. 7 som gjør det mulig å avtale ansettelsesforhold for et bestemt tidsrom eller for et bestemt arbeid hvis arbeidets karakter tilsier det eller det gjelder praksisarbeid eller vikariat. Er vilkåret i §58 nr. 7 oppfylt, har Hagen ikke sannsynliggjort sitt krav etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-6. Da kan hun ikke påberope seg §61 nr. 4 annet ledd.
Ved vurderingen av dette spørsmål legger lagmannsretten til grunn at Hagen etter at hennes lange arbeidsperiode for Singer Norge AS var avsluttet, først ble tilbudt en kort arbeidsperiode og så en annen, tilsvarende kort periode. Deretter fortsatte hun arbeidet i 3/4 år uten tidsbegrensning basert på én måneds oppsigelse. Midt i ansettelsesperioden ble hennes gasje satt opp med tilbakevirkende kraft, tydeligvis på linje med de øvrige funksjonærer. Retten legger videre til grunn at Hagen i denne perioden var fullt beskjeftiget, dels med sine tidligere arbeidsoppgaver og dels ved at hun overtok arbeidsoppgaver fra annen funksjonær som gikk ut i svangerskapspermisjon.
Singer Norge AS' anførsler om at det ikke finnes arbeid for Hagen og at selskapet ikke har råd til å ha henne ansatt, kan ikke tillegges særlig vekt. Det vises til at Hagen uimotsagt har anført at kontoret benyttet betydelig overtid så vel i ansettelsesperioden før januar 1993 som i perioden etter 14.6 1993, samt til at den funksjonær Hagen i 1992/1993 avlastet under svangerskapspermisjon fra november 1993 på ny skal ut i slik permisjon. Etter lagmannsrettens oppfatning må det utvises forsiktighet ved bruk av arbeidsavtaler etter arbeidsmiljøloven §58 nr. 7 slik at arbeidstakerens oppsigelsesvern etter loven §60 og hans rett til å bli i stillingen inntil sak om oppsigelse er endelig avgjort, ikke innskrenkes. Det vises til de vilkår for anvendelse av §58 nr. 7 som nevnes i Odd Friberg, Arbeidsmiljøloven 1990 370 og 371.
Etter en samlet vurdering, med særlig vekt på varigheten og tidsubestemtheten av arbeidet, finner lagmannsretten at Thora Hagen har sannsynliggjort sitt krav, dvs. at det ikke foreligger en gyldig avtale etter arbeidsmiljøloven §58 nr. 7.
Retten finner også at hun har sannsynliggjort at midlertidig forføyning er nødvendig for å avverge vesentlige ulemper for henne. Det vises til byrettens begrunnelse som tiltres.
Etter dette blir byrettens kjennelse punkt 2 å stadfeste.
Når det gjelder saksomkostninger, har den kjærende part påstått spørsmålet utsatt til arbeidsrettssaken er avgjort. Retten legger til grunn at dette også er motpartens standpunkt selv om hun har begrenset seg til å påstå byrettens kjennelse stadfestet.
Lagmannsretten er enig i at avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd i.f.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens kjennelse punkt 2 stadfestes.
2. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken.