LE-1993-178
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-18 |
| Publisert: | LE-1993-00178 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Rettslig interesse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Oslo byrett Nr. 4037/92 - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00178 K. |
| Parter: | Den kjærende part: 1. Dahl Invest International AS 2. Ingvar Eliassen (Prosessfullmektig: Adv.fa. Thommessen, Krefting & Greve v/adv. Carl Erik Krefting v/adv. Kai Thøgersen, Oslo). Kjæremotpart: BOC Process Plants v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Tom Rune Nilsen, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Erik Melander, formann 2. Lagdommer Jan Hein Eriksen 3. Kst. lagdommer Karl Eilert Sundt-Ohlsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, §172, §176, §180, §181, §93 |
Saken gjelder tvist om rettslig interesse i et erstatningssøksmål, jfr. tvistemålsloven §54.
Dahl Invest International AS (heretter Dahl) og Ingvar Eliassen er aksjonærer i VVS Stord AS med henholdsvis 40% og 60%. VVS Stord AS (heretter VVS) inngikk 15. mars 91 en underentreprenøravtale med BOC Process Plants (ifølge navnendring 1. oktober 92 og heretter benevnt BOC). VVS's underleveranse besto i å levere og installere mekaniske komponenter til et anlegg tilhørende Norsk Hydro AS på Rjukan. Etter oppbud ble det den 24. januar 92 åpnet konkurs i VVS. Før konkursåpningen hadde det oppstått tvist om oppgjøret for underleveransen. BOC og VVS's konkursbo inngikk forlik om oppgjøret den 11. februar 92.
Dahl og Eliassen tok den 6.5.92 ut stevning ved Oslo byrett mot BOC, med krav om erstatning på henholdsvis kr 1200000 og kr 1800000. VVS hadde en aksjekapital på kr 3000000 som for saksøkerne hadde gått tapt som følge av konkursen. Det ble i stevningen blant annet anført at dersom BOC hadde betalt, eller stilt garanti for betaling som de var forpliktet til under kontrakten, og således ikke misligholdt denne, ville ikke VVS kommet i den økonomiske krisen som førte til at konkurs ble åpnet.
BOC tok til gjenmæle og påsto prinsipalt at saken måtte avvises. Det ble blant annet anført at aksjonærene i et selskap ikke har søksmålskompetanse hva angår krav som selskapet har mot tredjemann. Oslo byrett avsa 19. november 92 kjennelse med slik slutning:
1. Saken avvises.
2. Dahl Invest International AS og Ingvar Eliassen dømmes til in solidum, å betale saksomkostninger til BOC Process Plants med kr 30000,- - trettitusenkroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelse.
Om det nærmere saksforhold og partenes anførsler for byretten vises det til byrettens kjennelse.
Dahl og Eliassen har rettidig påkjært byrettens kjennelse. Kjæremålet retter seg prinsipalt mot kjennelsens punkt 1, subsidiært mot dens punkt 2.
Prinsipalt anfører de kjærende parter at de har den nødvendige rettslige interesse, jfr. tvistemålsloven §54, og saken må fremmes. Dahl og Eliassen pretenderer i søksmålet at de har et krav mot BOC på i alle fall kr 3000000 etter de alminnelige regler om erstatning utenfor kontrakt. Byretten har ved sin avgjørelse gått altfor langt i retning av å prøve de kjærende parters materielle krav. Det er pretensjonene om faktum og rettsregler som skal legges til grunn, jfr. Tore Schei: Tvistemålsloven med Kommentarer, bind I side 142, Gunnar Aasland: Jussens Venner (1967) side 217 og avgjørelsen i Rt-1985-807. Byretten la uriktig vekt på avgjørelsen i Rt-1987-590, men der lå forholdene anderledes an.
Subsidiært påkjæres byrettens omkostningsavgjørelse. Saksomkostningene til BOC ble satt til kr 30000 hvorav kr 24000 var salær. Det må tas i betrakning at kjennelsen ble fattet etter skriftlig saksforberedelse, hvor advokat Nilsen kun innga et tilsvar til stevningen.
De kjærende parter har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
Prinsipalt:
1. Oslo byretts kjennelse av 19. november 1992 oppheves.
2. Saken hjemvises til fortsatt behandling ved Oslo byrett.
3. De ankende parter tilkjennes saksomkostninger for begge instanser etter lagmannsrettens skjønn.
Subsidiært:
Byrettens kjennelse av 19. november 1992, pkt. 2, oppheves, og saksomkostninger til BOC Process Plants tilkjennes etter lagmannsrettens skjønn.
BOC henholder seg til byrettens kjennelse og har for lagmannsretten særlig anført:
Avgjørelsen i Rt-1987-590 er relevant. Dahl og Eliassen reiste i stevningen et krav om VVS's rettsforhold. Den skadegjørende handling er ifølge stevningen at BOC unnlot å betale et beløp til VVS, og at dette var kontraktsbrudd fra BOC's side.
Den lidte skade tilsvarer ifølge pretensjonene til Dahl og Eliassen tapet av aksjekapitalen i VVS. Aksjekapitalen tilhører selskapet, og ikke aksjonærene. Aksjonærene fremmer således et krav som gjelder selskapets interesser, men et slikt krav har de ikke søksmålsadgang til å fremme.
Til de kjærende parters subsidiære påstand har BOC anført at det påståtte kontraktsbrudd gjelder et infløkt entrepriseforhold. Det har blitt innhentet regnskaper og styreprotokoller for å vurdere årsakssammenheng mellom BOC's handlemåte og underbalansen i VVS. Det har vært nødvendig med kontakt med bobestyrer og borevisor i VVS. I tillegg kommer møte i Norge med representanter i BOC samt mange telefonsamtaler. Reise- og oppholdsutgifter for BOC's representanter ble ikke tatt med i omkostningsoppgaven til byretten. Det kan på denne bakgrunn ikke reises innvendinger mot oppgaven og byrettens omkostningsavgjørelse.
BOC har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
1. Oslo byretts kjennelse av 19. november 1992 stadfestes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for begge instanser.
Lagmannsretten er enig med byretten i at Dahl og Eliassen ikke har rettslig interesse i saken, slik den er anlagt. Om kravet heter det i stevningen (side 4) blant annet:
VVS hadde en aksjekapital på 3 mill. En aksjekapital som selvfølgelig for saksøkerne er tapt i og med konkursen. ...
Overensstemmende med dette krevet Dahl og Eliassen i stevningen fullbyrdelsesdom for et beløp på ialt kr 3000000 (om kravet fra Dahl og fra Eliassen sees under ett). Deres pretensjon er med andre ord at de som følge av BOC's påståtte mislighold har krav på å få erstattet innskuddene til aksjekapital i VVS. Aksjekapitalen tilhører imidlertid selskapet og ikke aksjonærene. Derfor har ikke Dahl og Eliassen den nødvendige tilknytning til et slikt erstatningskrav. Byrettens kjennelse pkt. 1 blir derfor å stadfeste.
De kjærende parter har subsidiært angrepet byrettens omkostningsavgjørelse. Lagmannsretten finner at de kjærende parter bør betale sakens omkostninger for byretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd. Dahl og Eliassen har anført at størrelsen på de ilagte omkostninger for byretten ble satt for høyt, og at lagmannsretten må overprøve det skjønn som byretten foretok. Lagmannsretten har her full kompetanse, jfr. tvistemålsloven §181 første ledd.
BOC's prosessfullmektig har om dette spørsmålet vist til at det blant annet var nødvendig å foreta undersøkelser for å vurdere eventuell årsakssammenheng mellom BOC's handlemåter og det påståtte tap. Det vises for så vidt til BOC's anførsler om dette. Arbeidet medgått til slike spørsmål gjelder de materielle sider ved erstatningskravet, og det må legges til grunn at denne delen av BOC's arbeid med saken utgjorde en betydelig større del enn arbeidet knyttet til avvisningsspørsmålet. Slik erstatningskravet ble fremstilt i stevningen, gjennom pretensjonene der, ville det vært naturlig å konsentrere tilsvaret til i det vesentlige å omhandle avvisningsspørsmålet, som byretten måtte ta standpunkt til etter bestemmelsene i tvistemålsloven §93 første ledd. Lagmannsretten finner at BOC for byretten la for stor vekt på forsvaret til de materielle spørsmål omkring erstatningskravet, som delvis må ansees som unødvendig arbeid etter bestemmelsene i tvistemålsloven §176 første ledd. Omkostningskravet for byretten bør derfor reduseres skjønnsmessig, og lagmannsretten er blitt stående ved kr 7000 som passende.
Etter dette har kjæremålet ikke ført frem, selv om lagmannsretten har redusert omkostningsansvaret for byretten. Saksomkostninger for lagmannsretten bør tilkjennes etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, som passende settes til kr 2000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens kjennelse, slutningens pkt. 1, stadfestes.
2. Dahl Invest International AS og Ingvar Eliassen dømmes til in solidum å betale sakens omkostninger for byretten til BOC Process Plants med 7000 - syvtusen - kroner og for lagmannsretten med 2000 - totusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse.