Rt-1987-590
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1987-05-07 |
| Publisert: | Rt-1987-590 (157-87) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 57 B/1987, nr 179/1985 |
| Parter: | H-Bygg A/S' konkursbo. Hjelpeintervenient: Helge Eliassens konkursbo (Advokat Finn Haugen - til prøve) mot Bengt Eliassen og Kari Kase (Advokat Edmund Asbøll) |
| Forfatter: | Bugge, Langvand, Schei, Dolva, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, Aksjeloven (1976) §13-17, Konkursloven (1863) §80, Konkursloven (1863), Skatteloven (1911) §21, §379, Aksjeloven (1976) |
Dommer Bugge: Helge Eliassen, som hadde drevet byggmestervirksomhet som personlig firma i Moss, stiftet i 1974 sammen med sine barn Bengt Eliassen og Kari Kase aksjeselskapet H-Bygg A/S. Aksjekapitalen var kr 20 000, fordelt på 40 aksjer, hvorav barna tegnet 17 aksjer hver og Helge Eliassen 6 aksjer. To faste eiendommer som Helge Eliassen eide, ble samtidig overført til selskapet.
I 1978 ble boene til Helge Eliassen og H-Bygg A/S etter oppbudsbegjæring tatt under konkursbehandling ved Moss skifterett. Som følge av at det ble avdekket uregelmessigheter i forbindelse med selskapsstiftelsen i 1974, gikk Helge Eliassens konkursbo noe senere til sak mot H-Bygg A/S' konkursbo og mot Bengt Eliassen og Kari Kase med krav om at selskapsstiftelsen skulle settes til side som ugyldig slik at de to boer kunne behandles som ett konkursbo, subsidiært om at aksjene i H-Bygg A/S i sin helhet skulle ansees som tilhørende Helge Eliassens konkursbo. Søksmålet førte ikke frem. Ved Moss byretts dom av 24 juli 1980 ble det fastslått at Helge Eliassens konkursbo og H-Bygg A/S' konkursbo fortsatt skulle behandles som to adskilte og selvstendige boer, og at Bengt Eliassens og Kari Kases aksjer i H-Bygg A/S under konkursbehandlingen skulle forbli i deres eie.
Helge Eliassens konkursbo påanket dommen til lagmannsretten. Ankesaken ble hevet som forlikt, etter at anken mot Bengt Eliassen og Kari Kase var blitt trukket tilbake, og etter at det 4 mars 1982 mellom bostyrene i de to konkursboer var blitt inngått en avtale, som bl a inneholdt følgende bestemmelse:
"Bostyret i H-Bygg A/S' konkursbo fullfører bobehandlingen i boet og det beløp som overstiger boomkostninger og full dekning til samtlige anerkjente kreditorer overføres til Helge Eliassens konkursbo. Før bostyret under bobehandlingen tar avgjørelser av betydelig økonomisk rekkevidde, skal slike saker forelegges Helge Eliassens konkursbo til uttalelse. Bobehandlingen skal skje så hurtig som praktisk mulig".
Når man ved inngåelsen av denne avtale regnet med at det kunne bli et overskudd i H-Bygg A/S' konkursbo etter at kreditorene og boomkostningene var dekket, skyldtes det at de to faste eiendommer som var blitt overført til selskapet i 1974 var steget i verdi, og at de på boets hånd ville kunne selges uten inntektsbeskatning av salgsgevinsten, jf skattelovens §21 annet ledd. Det er for øvrig opplyst fra de to boers side at bakgrunnen for avtalen var at man anså utfallet av ankesaken som usikkert, og at det fra Helge Eliassens konkursbo var bebudet omstøtelsessøksmål vedrørende overføringen av eiendommene til H-Bygg A/S. Bostyrene mente at man ved den avtalte ordning tjente kreditorenes interesser i begge boer.
Ved stevning av 29 juni 1983 til Moss byrett gikk Bengt Eliassen og Kari Kase til sak mot H-Bygg A/S' konkursbo med påstand om at avtalen av 4 mars 1982 skulle kjennes ugyldig. Det ble hevdet at det ved byrettens dom av 24 juli 1980 var rettskraftig fastslått at aksjene i H-Bygg A/S tilhørte saksøkerne, og dermed at de midler som ble tilbake i konkursboet etter at bobehandlingen var avsluttet, skulle tilfalle aksjonærene ved at boet ble tilbakelevert til dem, jf §80 i tidligere konkurslov. Avtalen om at disse midler skulle overføres til Helge Eliassens konkursbo var derfor rettsstridig i forhold til saksøkerne. H-Bygg A/S' konkursbo påstod prinsipalt søksmålet avvist med den begrunnelse at Bengt Eliassen og Kari Kase ikke hadde rettslig interesse i å få avtalen prøvet, jf tvistemålslovens §54. Subsidiært påstod konkursboet seg frifunnet. Helge Eliassens konkursbo erklærte hjelpeintervensjon til fordel for saksøkte og nedla samme påstand.
Byretten avsa 24 februar 1984 dom med slik domsslutning:
"1. Avtalen mellom Helge Eliassens konkursbo og H-Bygg A/S' konkursbo datert 04.03.1982 settes tilside.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke". H-Bygg A/S' konkursbo og hjelpeintervenienten påanket byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Der ble det avsagt dom 3 mai 1985 med denne domsslutning:
"1. Byrettens dom stadfestes.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke".
Konkursboets avvisningspåstand ble således ikke tatt til følge, hverken av byretten eller lagmannsretten. Når det gjelder saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere retter, viser jeg ellers til de avsagte dommer.
Lagmannsrettens dom er av H-Bygg A/S' konkursbo - stadig med hjelpeintervensjon fra Helge Eliassens konkursbo - påanket videre til Høyesterett. De to konkursboer opprettholder i ankesaken sitt prinsipale krav om at saken skal avvises. Til bruk for Høyesterett er det avholdt bevisopptak ved Moss byrett, hvor ankemotpartene, bobestyreren i H-Bygg A/S' konkursbo og 6 vitner er blitt avhørt. Slik saken står, får de avgitte forklaringer ikke betydning for resultatet.
Under ankeforhandlingen har Høyesterett behandlet avvisningsspørsmålet særskilt, jf tvistemålslovens §379. De to konkursboer - den ankende part og hjelpeintervenienten, som opptrer med felles prosessfullmektig - har om dette spørsmål i det vesentlige anført:
Byretten og lagmannsretten har tatt feil når de har funnet at ankemotpartene som aksjonærer i H-Bygg A/S har den nødvendige rettslige interesse etter tvistemålslovens §54 i å få prøvet gyldigheten av avtalen av 4 mars 1982. Ankemotpartene er ikke parter i avtalen, og den griper ikke inn i noen rett som de har eller pretenderer å ha. Det er uriktig når byretten, med støtte av lagmannsretten, anfører at spørsmålet om disponeringen av et mulig overskudd i H-Bygg A/S' konkursbo angår ankemotpartenes rett som eiere av 85 % av aksjene i H-Bygg A/S. Det er selskapet, H-Bygg A/S, som er konkursskyldner og som i tilfelle ville ha krav på å få disponere et slikt mulig overskudd ved tilbakelevering av boet. Søksmål kan da bare reises av selskapet selv ved dets lovlige organer. Det gjelder også når selskapet er under konkurs, jf aksjelovens §13-17 første ledds tredje punktum. Saken måtte derfor i tilfelle ha vært reist av H-Bygg A/S ved dets styre. Aksjonærene kan bare ha en avledet økonomisk interesse i tilbakeleveringsspørsmålet. Det gir ikke grunnlag for å reise sak.
De to konkursboer bestrider også at H-Bygg A/S kunne ha gått til søksmål om gyldigheten av avtalen av 4 mars 1982 i den form det her er gjort. Det reaksjonsmiddel selskapet og dets aksjonærer kunne ha dersom de mente at avtalen krenket deres økonomiske rettigheter, måtte være et erstatningskrav mot det ene eller begge konkursboer eller dets ansvarlige organer, og lenger rekker ikke deres søksmålsinteresse. Det bestrides videre at avtalen kan ha medført noe økonomisk tap for H-Bygg A/S eller dets aksjonærer. Det er nettopp avtalen som er grunnlaget for at det har oppstått et "overskudd" i boet; skulle den bli underkjent, ville bl a omstøtelsessøksmålet vedrørende eiendomsoverføringene i 1974 igjen bli aktuelt. Ankemotpartenes søksmål er derfor i realiteten meningsløst.
De to konkursboer har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts dom av 3 mai 1985 og Moss byretts dom av 24 februar 1984 oppheves, og saken avvises.
2. Bengt Eliassen og Kari Kase dømmes in solidum til å betale H-Bygg A/S' konkursbo og Helge Eliassens konkursbo sakens omkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett".
Ankemotpartene, Bengt Eliassen og Kari Kase, har i det vesentlige henholdt seg til byrettens og lagmannsrettens bemerkninger om avvisningsspørsmålet. De fremholder at det avgjørende for om rettslig søksmålsinteresse foreligger, er den pretensjon som gjøres gjeldende. Ankemotpartenes pretensjon er at bobehandlingen har gitt som resultat at boet kan gjøres opp med et overskudd ut over det som medgår til dekning av konkurskreditorene og boomkostningene, og at H-Bygg A/S dermed i kraft av tidligere konkurslovs §80 har rett til å få boet tilbakelevert og å kunne nyttiggjøre seg overskuddet. Avtalen av 4 mars 1982 griper inn i denne rett. Bostyret i H-Bygg A/S' konkursbo har derved satt seg ut over den rett det har etter loven til å råde over bomassen, den går ikke lenger enn til å fyldestgjøre konkurskreditorene. Avtalen må derfor kunne angripes ved et ugyldighetssøksmål. Et slikt søksmål må kunne reises også av ankemotpartene, som representerer 85 % av aksjene i H-Bygg A/S og som derfor har en aktuell adgang til å komme i besittelse av overskuddet, f eks ved oppløsning av selskapet. Dette så meget mere som de ordinære selskapsorganer i realiteten er satt ut av spill når selskapet er under konkurs.
Ankemotpartene har nedlagt denne påstand:
"1. Lagmannsrettens dom pkt. 1 stadfestes.
2. Ankemotparten tilkjennes sakens omkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett".
Jeg er kommet til at den ankende parts påstand om avvisning av saken må tas til følge.
Søksmålet er reist av Bengt Eliassen og Kari Kase i deres egenskap av aksjonærer i H-Bygg A/S, som er under konkursbehandling. Det kreves dom for at en avtale som er inngått av bostyret som ledd i avviklingen av boet, skal ansees ugyldig fordi det ved avtalen skal være disponert over et angivelig netto overskudd i konkursboet, som aksjonærene ville kunne nyttiggjøre seg ved en tilbakelevering av boet. Hvorvidt det virkelig foreligger eller vil foreligge et slikt "overskudd" etter at konkurskrav og massekrav er dekket, behøver jeg ikke gå nærmere inn på. Retten til å disponere det mulige overskudd ville i alle tilfelle være en formuesrettighet som tilhører konkursdebitor, altså H-Bygg A/S, ikke dets aksjonærer. Søksmålet kan da under ingen omstendighet reises av aksjonærene i H-Bygg A/S, jf bestemmelsen i aksjelovens §13-17 første ledds tredje punktum, hvoretter det under konkursbehandling er styret som representerer selskapet som konkursdebitor. Den omstendighet at ankemotpartene - slik det pretenderes - har en økonomisk interesse i selskapets økonomiske stilling etter avsluttet konkursbehandling, gir ikke grunnlag for å reise sak om selskapets rettsforhold, det er ikke en rettslig interesse av den art som kreves i tvistemålslovens §54. Jeg viser til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse inntatt i Rt-1975-1166, som må antas å bygge på samme rettsoppfatning.
Spørsmålet om et søksmål mot konkursboet med tilsvarende påstand kunne vært reist av H-Bygg A/S ved dets styre, foreligger ikke til avgjørelse i saken. Det har heller ikke vært prosedert i større bredde for Høyesterett, og jeg tar ikke bestemt standpunkt til det. Det ville imidlertid åpenbart reise både prinsipielle og praktiske betenkeligheter om konkursdebitor skulle ha en slik adgang til å gripe inn i bobehandlingen. Meget må derfor tale for at konkursskyldneren, om han mener at disposisjoner foretatt under bobehandlingen krenker hans rettigheter, vil være henvist til eventuelt å reise et erstatningskrav mot boet eller mot de ansvarlige.
Etter resultatet antar jeg at ankemotpartene må pålegges å erstatte den ankende part og hjelpeintervenienten deres saksomkostninger både for Høyesterett og for de tidligere retter, tvistemålslovens §180 annet ledd jf §175 første ledd. Jeg nevner at avvisningspåstanden ble tatt opp fra de to boers side allerede for byretten, og at resultatet etter min oppfatning ikke fremstår som tvilsomt. Omkostningsoppgave er fremlagt. Saksomkostningene settes til kr 89 000, hvorav kr 16 072 er oppgitt å være utlegg.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Byrettens og lagmannsrettens dommer oppheves, og saken avvises.
I saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett betaler Bengt Eliassen og Kari Kase en for begge og begge for en til H-Bygg A/S' konkursbo og Helge Eliassens konkursbo i fellesskafødt xx.xx.00 - åttinitusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.