LE-1993-1801

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1994-02-11
Publisert:	LE-1993-01801
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01801 M. Rettskraftig.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Inger Wiig) mot A (Forsvarer: Adv. Knut Austad) (Bistandsadvokat: Advokat Brit Engebakken).
Forfatter:	Ola Melheim Rettens formann Per Hauge Reidun Jardam
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §196, §212, §52, §60, §195, §39, §53, §62, §63, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §3, §427, §428

Tiltalte A bodde frem til pågripelsen i - - vei, Drammen. Etter løslatelsen fra varetekt har han bodd midlertidig hos en venn i Asker. Han er født xx.xx.1956 i Iran, kom til Norge i 1986 som flyktning og er fortsatt iransk statsborger. Tiltalte oppgir å ha vært kioskeier, men er for tiden uten fast arbeid. Han mottar kr 2500,- i sosialstønad og er uformuende. Tiltalte er skilt og har tre barn på 13, 11 og 10 år. Tiltalte er ikke tidligere straffedømt i Norge.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 11. oktober 1993 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Buskerud lagsogn, til fellelse etter:

I Straffeloven §195 første ledd, første straffalternativ.

For å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.

Grunnlag:

a) I tiden august 1990 til 2. september 1991 i Drammen, bl.a. i leilighet/leiligheter i - - vei, ved en eller flere anledninger, førte han sin penis inn til kjønnsorganet til B, født xx.xx.1977 og/eller fikk han henne til å suge hans penis.

b) I tiden august 1990 til 17. november 1991 i Drammen, på sted som beskrevet under post I a, ved en eller flere anledninger, førte han sin penis inn til kjønnsorganet til C, født xx.xx.1977, og/eller fikk han henne til å suge hans penis.

II Straffeloven §196 første ledd.

For å ha hatt utuktig omgang med et barn under 16 år.

Grunnlag er følgende forhold:

a) I tiden fra 2. september 1991 til april 1992 i Drammen, på sted som beskrevet under post I a, ved en eller flere anledninger, forholdt han seg som under post I a beskrevet med B, født xx.xx.1977.

b) I tiden fra 17. november 1991 til april 1992 i Drammen, på sted som beskrevet under post I a, ved en eller flere anledninger, forholdt han seg som beskrevet under post II a med C, født xx.xx.1977.

III Straffeloven §212 annet ledd.

For å ha foretatt utuktig handling med noen under 16 år eller forledet noen under 16 år til utuktig atferd.

Grunnlag:

a) I tiden august 1990 til april 1992 i Drammen, bl.a. på sted som beskrevet under post I a, ved en eller flere anledninger, befølte og/eller sugde han på brystene til B, født xx.xx.1977.

b) I tiden august 1990 til april 1992 i Drammen, bl.a. på sted som beskrevet under post I a, ved en eller flere anledninger, befølte han og/eller sugde han på brystene til C, født xx.xx.1977.

c) I løpet av sommeren 1991 i Drammen, i leilighet i - - vei 82, ved en eller flere anledninger, strøk han D, født xx.xx.1977, over lårene og/eller befølte han henne på brystene.

d) I tiden sommeren 1991 til desember 1992 i Drammen, på sted som beskrevet under post III c, ved en eller flere anledninger, gned han sin penis mot bakenden til E, født xx.xx.1977, og/eller befølte han hennes kjønnsorgan og/eller mens han satt oppå E gned han sitt underliv mot hennes underliv.

e) I tiden april til desember 1992 i Drammen, på sted som beskrevet under post I a, ved en eller flere anledninger, gned han sitt underliv mot underlivet til F, født xx.xx.1977, og/eller befølte han henne på brystene og/eller i skrittet utenpå klærne.

f) Høsten 1991 i Drammen, i videoforretning på X, ved en eller flere anledninger, befølte han G, født xx.xx.1976, på lårene inn mot skrittet utenpå buksen.

g) Fra høsten 1988 til en gang i 1989 på X i Drammen, ved en eller flere anledninger, gned han sitt underliv mot bakenden til H, født xx.xx.1975, og/eller befølte han henne i skrittet og/eller på brystene utenpå klærne.

h) Fra høsten 1988 til en gang i 1989 på X i Drammen, ved en eller flere anledninger, gned han sitt underliv mot bakenden til I, født xx.xx.1976, og/eller befølte han henne i skrittet og/eller på brystene utenpå klærne.

i) Fra omkring 1990/91 i Drammen, på sted som beskrevet under post III a, ved en eller flere anledninger, gned han sitt underliv mot bena til J, født xx.xx.1975.

IV Straffeloven §212 første ledd nr. 2 og 3.

For i ord eller handling å ha krenket ærbarhet i overvær av eller overfor noen som ikke har samtykket og/eller som er yngre enn 16 år.

Grunnlag:

a) En gang i løpet av høsten 1991 i Drammen, på sted som beskrevet under post III a, spurte han G, født xx.xx.1976 om hun ville "sokke" ham dvs. suge hans penis.

b) I tiden august 1990 til januar 1993 i Drammen, i kiosk på X, sa han ved flere anledninger til K, født xx.xx.1977, "hvor deilig rompe du har".

c) I tiden juni 1992 til januar 1993 i Drammen videoforretning på X, sa han ved en eller flere anledninger til L, født xx.xx.1976, at "jeg liker små fitter", "jeg vil ha fitta di", eller liknende.

Straffeloven §62 og §63 annet ledd, får anvendelse.

Påstand om sikring etter straffeloven §39 nr. 1 a-f, for et tidsrom av inntil 5 - fem - år forbeholdes nedlagt.

Påstand om erstatning/oppreisning forbeholdes nedlagt.

Denne tiltalebeslutning trer i stedet for tiltalebeslutning av 13. august 1993.

Lagretten er forelagt 16 hovedspørsmål i samsvar med den rettede tiltalebeslutningen. Spørsmålene 1,2,14 og 15 er besvart med nei. De øvrige spørsmål er besvart med ja. Retten legger kjennelsen til grunn.

Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse for de straffebestemmelser som fremgår av domsslutningen. Han frifinnes etter tiltalens post I og IV a og b.

Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om en straff av fengsel i 1 år og 9 måneder, med fradrag for 217 dagers varetekt. Det er bedt om bemyndigelse til å anvende sikringsmidler for et tidsrom av inntil 5 år i medhold av straffeloven §39 nr 1 a-e.

Bistandsadvokaten har fremmet krav om erstatning for ikke-økonomisk skade (oppreisning) for de fornærmede B (kr 60000,-), C ( kr 60000,-), E (kr 40000,-) og F (kr 40000,-), jf straffeprosessloven §428. Påstanden er inntatt i statsadvokatens påstandsskrift.

Forsvareren har bedt tiltalte ansett på mildeste måte. Han har anført at sikringsbemyndigelse ikke bør gis. Det er overlatt til rettens skjønn å fastsette oppreisning, men beløpene må settes vesentlig lavere enn som påstått av bistandsadvokaten.

Lagmannsretten finner at straffen passende bør settes til fengsel i 1 år og 6 måneder. Det avsies deldom, idet fullbyrdelsen begrenses til en del av straffen. Den ubetingede delen settes til fengsel i 7 måneder, som anses sonet ved utholdt varetektsfengsel, jf straffeloven §52 nr. 2 og §60. Den resterende del av straffen på 11 måneder gjøres betinget med en prøvetid på 3 år. I prøvetiden skal tiltalte stå under tilsyn, jf straffeloven §52 nr. 1 og §53 nr. 1 og 2. Ved straffutmålingen er straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd gitt anvendelse.

Når det gjelder straffutmålingen skal lagmannsretten bemerke:

Tiltalte har opplyst at han er utdannet som ingeniør i Iran. Han deltok i motstandsbevegelsen mot det nåværernde regime og satt i fengsel i ca 2 1/2 år. Dette førte til at også en bror og en søster ble fengslet. Tiltalte har forklart at han ble utsatt for tortur i fengselet. Han greide å rømme og kom til Norge i 1986 som politisk flyktning. Hans iranske kone og deres tre barn var da allerede kommet til landet. Ektefellene ble separert i 1988 og er senere skilt.

Da tiltalte kom til Norge i 1986, var hans helsetilstand meget dårlig. Han gikk til legebehandling hos overlege Broch (fra 1987-1988) og lege Thomle (fra 1987-1992). Senere i 1992 ble han undersøkt av overlege Bergland som betegnet tiltaltes tilstand som et posttraumatisk stressyndrom med økt trettbarhet, konsentrasjonsvansker, betydelige humørsvingninger og med tendens til depressive trekk. Tiltalte har også hatt behandling hos fysioterapeut Histøl fra 1988 til 1992.

Tiltaltes tidligere ektefelle har gitt forklaring til de rettspsykiatrisk sakkyndige. Det fremgår herav at tiltalte var helt forandret, nesten ikke til å gjenkjenne da han kom til Norge. Hans tidligere ektefelle har stilt seg uforstående til forgåelsene. Hun har betegnet tiltalte som snill og glad i barn.

Som følge av sine lidelser kom tiltalte ikke i lønnet arbeid før i 1991. Han drev da en kiosk på X inntil han ble pågrepet i januar måned 1993. Det var under dette arbeid tiltalte kom i kontakt med de fornærmede. Han deltok også i X juniorklubb og virket som instruktør i karate. På denne måten fikk tiltalte en viss respekt i det ungdommelige miljøet på X. Han var hele tiden høflig og oppmerksom overfor de unge jentene. Etter hvert ble noen av dem invitert hjem til tiltalte hvor de fleste forgåelsene ble begått. Ved de fleste overtredelser var to av de fornærmede til stede samtidig.

Hva angår de enkelte forgåelser, legger lagmannsretten til grunn at tiltalte har forholdt seg som beskrevet etter alle alternativene i tiltalen. Det er imidlertid noe uklart hvor mange ganger han har forgått seg. Når det gjelder de to mest alvorlige forhold (tiltalens post II), anses disse å ha skjedd i perioden fra desember 1991 til april 1992.

Ved straffutmålingen har lagmannsretten i skjerpende retning lagt vekt på at tiltalte har utnyttet det tillitsforhold til de fornærmede som han hadde opparbeidet gjennom sine aktiviteter på X. Det er ikke utvist noen form for vold eller trusler. Tiltalte opptrådte høflig og var gavmild overfor jentene, noe som forsterket deres følelse av tiltalte som venn. De fornærmede har uttalt at de ofte syntes det var vanskelig å protestere i tide på grunn av den respekt de hadde for tiltalte. Det er imidlertid på det rene at de fornærmede kom frivillig tilbake, og at de på forskjellig vis har forhindret at tiltalte ikke gikk lenger enn han gjorde. I skjerpende retning er det videre lagt vekt på at tiltalte har forgått seg mot mange jenter og at det overfor de fleste av dem har skjedd flere ganger. Overtredelsene etter tiltalen spenner over et tidsrom på vel 4 år. Det legges også til grunn at tiltalte har vært innforstått med de fornærmedes vanskelige oppvekst, og at dette gjorde det lettere for han å utnytte situasjonen.

I formildende retning er det lagt vekt på tiltaltes vanskelige situasjon da han kom til Norge. Denne ble forsterket etter at han ble separert i 1988 og senere skilt. Tiltalte synes å ha vært en person med et normalt kontaktbehov. Det er ifølge de sakkyndige ikke noe som tyder på avvik av noen art før han ble fengslet og torturert i Iran. Som følge av alle lidelsene utviklet tiltalte etter noen tid i Norge en sterk kroppsspenning og en helt unormal innesluttethet. Ifølge hans behandlende lege skapte dette etter hvert et desperat behov for ømhet og nærhet. Da tiltalte senere fikk kontakt med ungdomsmiljøet på X, synes han å ha fått en posisjon som muliggjorde en ukritisk utløsning av flere års oppdemte følelser. Det er også grunn til å tro at miljøet på X var røft med en omgangsform som på bakgrunn av tiltaltes kulturelle bakgrunn kunne misforståes.

Retten har også lagt vekt på i formildende retning at tiltalte har hatt en hard varetektstid med etterfølgende daglig meldeplikt. Varetekten ble særlig hard fordi han da ble mistenkt i en annen straffesak (Therese-saken) som ikke lenger er rettet mot han.

Som det fremgår foran i dommen, er lagmannsretten kommet til at det bør kunne gis deldom. Man har vært noe i tvil om det ved forgåelser av denne art bør gis delvis betinget fengsel. Retten finner imidlertid at det av generalpreventive grunner ikke lenger kan anses påkrevet å sette tiltalte inn for soning etter varetektsoppholdet. Av individualpreventive grunner anses det mest formålstjenlig å gi delvis betinget dom med en relativ lang prøvetid, som dessuten skal skje under tilsyn. Tiltalte har fått adgang til å uttale seg om vilkåret.

Når det gjelder påstanden om sikring, legger lagmannsretten til grunn de sakkyndiges erklæring om at tiltalte som følgeav hendelsene i Iran, har utviklet varig svekkede sjelsevner. De sakkyndige har i retten gitt uttrykk for en god del tvil når det gjelder spørsmålet om gjentakelsesfare. Det vises til de forutsetninger og forbehold som fremgår av erklæringen.

Lagmannsretten finner at det hersker såpass stor usikkerhet angående gjentakelsesfaren at det ikke bør gis sikringsbemyndigelse, jf straffeloven §39 nr. 1. Dersom tiltalte ikke lykkes i å etablere et relativt stabilt sosialt liv i tiden fremover, kan det være en fare for gjentakelse som følge av hans psykiske tilstand. Retten har imidlertid grunn til å tro at tiltalte nå har vilje til å komme i mer ordnede forhold i Bærum hvor han har en viss tilknytning. Det er også grunn til å fremheve at det må foreligge en fare utenom det vanlige for at tiltalte til tross for den ilagte straff, vil forbryte seg på ny. Etter en totalvurdering av forholdene finner lagmannsretten at det ikke er grunnlag for å hevde dette i nærværende sak. Det er herunder blant annet lagt vekt på at tiltalte tidligere etter det som er opplyst for retten, ikke er straffedømt.

Når det gjelder kravene om oppreisning, finner de juridiske dommere at vilkårene er til stede for å ta disse opp til pådømmelse, jf straffeprosessloven §3 og §428. For så vidt angår B og C Bendigtsen kommer skadeserstatningsloven §3-5 litra b, jf §3-3 til anvendelse. I Es og Fs tilfelle kommer §3-5 litra a til anvendelse.

Når det gjelder bistandsadvokatens påstand og forsvarerens anførsler, vises det til det som er uttalt foran i dommen. Lagmannsretten har vurdert det slik at de fire fornærmedes situasjon faller i to grupper. Forgåelsene mot B og C er de alvorligste.

Ved vurderingen av erstatningens størrelse er det tatt utgangspunkt i Rt-1988-532, som trekker opp rammen for en såkalt normalerstatning på kr 30000,-. Man har således vurdert handlingens objektive grovhet, graden av skyld, innvirkningen på de fornærmede, samt forholdet til tiltalte og hans økonomiske situasjon.

Det er forbundet med visse problemer å sammenligne ovennevnte dom med forholdene i nærværende sak, som gjelder en annen type handlinger.

Det antas imidlertid at forgåelsene i saken fra Rt-1988-532 er mer graverende enn i nærværende sak. Dette må særlig gjelde i forhold til E og F.

Det største problem er imidlertid at det foreligger flere forhold som kan være årsak til de fornærmedes nåværende psykiske problemer. De har alle hatt behandling tidligere for blant annet psykiske lidelser knyttet til familieproblemer. Disse forhold ligger i tid forut for tiltaltes forgåelser. Alle de fire fornærmede anses fortsatt behandlingstrengende. Spørsmålet blir derfor i hvilken grad tiltaltes handlinger har tilført de fornærmede nye belastninger og/eller forsterket de tidligere problemer. Det er imidlertid meget vanskelig å vurdere hvor stor innflytelse tiltaltes forhold har hatt på de fornærmedes nåværende situasjon. Man må da anvende et skjønn, idet det ikke kan være riktig i et erstatningsoppgjør å belaste tiltalte for forhold som kan tilbakeføres til andre årsaker. Når det gjelder den utviste skyld, vises det til det som er anført foran vedrørende straffutmålingen.

Hva angår innvirkningen på de fornærmede, har retten lagt vekt på opplysningene om behandlingsbehovet slik vitnet Jan B. Myhrvold Hansen har redegjort for. Det vises her også til det foran anførte om mulige andre årsaksfaktorer. Endelig bemerkes at retten har fått det inntrykk av forklaringene til to av de tre fornærmede, at de nå har et relativt avbalansert forhold til hendelsene med tiltalte.

Etter en skjønnsmessig totalvurdering finner de juridiske dommere at erstatningen for ikke økonomisk skade bør settes til kr 20000,- til B og C. Når det gjelder E og F, er retten noe i tvil om det bør tilkjennes erstatning. Etter en avveining tilkjennes de hver kr 10000,-. Det er lagt en begrenset vekt på tiltaltes økonomiske situasjon.

Saksomkosstninger er ikke påstått og idømmes ikke, jf straffeprosessloven §427 tredje ledd.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. A, født xx.xx.1956, dømmes for overtredelse av straffeloven §196, første ledd, §212, annet ledd og §212 første ledd nr. 2 og 3, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder.

Straffen fullbyrdes med 7 - syv - måneders fengsel, som anses sonet ved utholdt varetektsfengsel, jf straffeloven §52 nr. 2 og §60. Fullbyrdingen av den resterende del av straffen på 11 - elleve - måneders fengsel utsettes med en prøvetid på 3 - tre - år. Det settes som vilkår for utsettelsen at domfelte skal stå under tilsyn i prøvetiden, jf straffeloven §52 nr. 1 og §53 nr. 1 og 2.

2. A frifinnes etter tiltalens post I og IV a og b.

3. Påtalemyndigheten gis ikke bemyndigelse til å anvende sikringsmidler mot A.

4. A, betaler innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse oppreisning til

a. B, født xx.xx.1977, med 20000 - tjuetusen-kroner.

b. C, født xx.xx.1977, med 20000 - tjuetusen-kroner.

c. E, født xx.xx.1977, med 10000 - titusen-kroner.

d. F, født xx.xx.1977, med 10000 - titusen-kroner.