LE-1993-1827
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-12 |
| Publisert: | LE-1993-01827 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01827 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Harald Strand) mot A (Forsvarer: Advokat Ole Klanderud). |
| Forfatter: | Wilhelm Omsted Rettens formann Gunnar Bergby Arild Steudel |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §257, §49, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Tiltalte, A, bopel - - X i Sverige, er født xx.xx.1967. Han er rørlegger av yrke, men har for tiden ikke arbeid. Tiltalte er ugift og har 1 barn å forsørge. Han oppebærer arbeidsledighetstrygd med ca svenske kroner 4000,- pr. mnd, brutto. Han oppgir å være uformuende.
Tiltalte er tidligere straffedømt 4 ganger, siste gang ved Nedenes herredsretts dom av 16. mars 1990 til betinget fengsel i 90 dager, samt en bot på kr 2000,-.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 9. juli 1993 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Buskerud lagsogn, til fellelse etter
I Straffeloven §192 første ledd, annet straffalternativ, jfr. §49 for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang og forsøkt å tvinge noen til samleie.
Grunnlag: Fredag 23. april 1993 om kvelden i et bolighus i - - veien 3 i Y, grep han tak i B og kastet eller brøt henne ned på gulvet inne på et arbeidsrom, og alt mens hun skrek og gjorde motstand, rev han av henne morgenkåpe, strømpebukse og truse, tvang bena hennes fra hverandre og førte fingrene sine inn i skjeden hennes. Litt etter, på et soverom, kastet eller brøt han henne på ny ned på gulvet, la seg over henne og befølte henne. På arbeidsrommet og/eller på soverommet forsøkte ham med midler som nevnt også å tiltvinge seg samleie med henne men uten å lykkes i dette, p.g.a. hennes fysiske motstand og/eller fordi hun skrek om hjelp og han ble oppdaget og derfor oppga forsøket.
II Straffeloven §257 for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden.
Grunnlag: Til tid og på sted som nevnt i post I borttok han 700,- kroner, og 1 togbillett tilhørende B, fra hennes lommebok som lå i stua.
Straffeloven §62 får anvendelse. Påstand om erstatning/oppreisning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutning forelagt 2 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål, og har besvart samtlige med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn, slik at tiltalte blir å dømme i overensstemmelse med tiltalen.
I forbindelse med straffutmålingen legger lagmannsretten følgende faktiske forhold til grunn:
Fredag 23. april 1993 reiste tiltalte fra sitt hjem i Sverige til Y. Han skulle da besøke sin bror, og overnatte hos en kamerat. På reisen til Y hadde han drukket en del øl og brennevin, og han fortsatte å drikke etter ankomsten til Y. Kameraten som han skulle overnatte hos, var ikke hjemme, og tiltalte gikk derfor for å besøke en annen bekjent, C. C var imidlertid bortreist, men hans hustru, B og hennes mor var hjemme. Tiltalte ble lukket inn, og han og B ble sittende og snakke sammen i stuen. Tiltalte gikk så ut i et rom like ved kjøkkenet, og B fulgte etter ham for å se hva han holdt på med der. Inne på dette rommet grep tiltalte plutselig fatt i henne, og brøt henne ned på gulvet. Hun var bare iført en slåbrok og truse og strømpebukse. Han rev av henne beltet og trakk strømpebuksen og trusen ned mens han befølte henne og stakk en eller flere fingre inn i vagina, samtidig som han forsøkte å tvinge bena hennes fra hverandre. B ble meget redd, og fryktet for sitt liv og helse. Av den grunn spurte hun tiltalte om de skulle gå på soverommet, og det ble til at han tok henne med seg mot dette. Underveis til soverommet begynte hun å rope på hjelp og håpet derigjennom å få varslet moren som befant seg på sitt værelse. Moren, som er 81 år og har dårlig hørsel, hørte lydene og kom ut i gangen. Hun forstod hva som var i ferd med å skje og tok seg ut av huset for å søke hjelp hos nabo. Tiltalte dro fornærmede med videre inn på soverommet, men oppga etterhvert forsøket på å ha samleie med henne. Etter lagrettens kjennelse legger lagmannsretten til grunn at dette skyldtes at han ikke regnet med å kunne gjennomføre samleiet som følge av den motstand hun gjorde. Han forlot henne derfor på soverommet, og hun flyktet fra huset over til naboen. Tiltalte forlot også huset, men før han gjorde dette, tok han noen penger, ialt kr 700,-, og en togbillett som fornærmede hadde hatt liggende i sin håndveske som lå i stuen. Gjennom naboen ble politiet varslet, og tiltalte ble pågrepet litt senere på kvelden hos den kamerat han skulle overnatte hos. Det ble da tatt en blodprøve av ham som viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,55 promille. Den kliniske undersøkelse som ble foretatt ved uttaket av blodprøven konkluderer med at A var tydelig alkoholpåvirket.
Fornærmede fikk nervøse lidelser etter overgrepet mot henne, og hun har vært til behandling hos psykolog og ved Modum Bads Nervesanatorium. Hun fikk ikke fysiske skader.
Lagmannsretten finner at tiltalte bør idømmes en fengselsstraff på 1 år og 3 måneder.
Saken dreier seg om en grov forbrytelse som det av almenpreventive grunner må reageres strengt mot. Lagmannsretten legger i denne forbindelse vekt på at voldtekten er begått overfor en kvinne i hennes eget hjem, og at det overhodet ikke har vært noe i situasjonen som kunne tilsi at hun har innbudt til overgrepet.
I skjerpende retning legger lagmannsretten vekt på at tiltalte tidligere er straffet, om enn ikke for sedelighetsforbrytelser. Forholdet omfatter fullbyrdet voldtekt til utuktig omgang, og forsøk på voldtekt til samleie. Voldtekten innehar vesentlige elementer av overfallsvoldtekt. B kjente tiltalte bare så vidt. Han hadde i en periode vært leieboer i huset før hun flyttet dit. Retten legger til grunn at tiltalte, tross sin beruselse, var klar over at fornærmede ble redd. Hun har selv forklart at hun hadde en reell dødsangst. Lagmannsretten legger også vekt på at voldtekten rent faktisk har medført at fornærmede fikk alvorlige psykiske problemer, som hun fortsatt har. Det er således opplyst at hun har generell angst, er redd for å være alene og hun kan ved en del anledninger gripes av panikkfølelse. Hennes mann har arbeid i Karibien og er hjemmefra i perioder på ca 3 måneder ad gangen. Som følge av overgrepet har hun funnet det nødvendig å være med ham på en av disse reiser.
I formildende retning finner lagmannsretten intet å bemerke. Forsvareren har anført at det ved straffutmålingen bør tas hensyn til tiltaltes beruselse, men retten finner intet formildende i denne omstendighet. Det er forøvrig opplyst av tiltalte selv at han tidligere har begått straffbare handlinger under innflytelse av alkohol. At han kan miste kontrollen over sine impulser under slike omstendigheter, er således noe han må ha vært klar over. Det kan heller ikke legges noen vekt på at voldtekten ikke ble mer voldelig enn tilfellet var. Dette skyldtes i vesentlig grad fornærmedes åndsnærværelse ved at hun foreslo for tiltalte at de skulle gå på soverommet, og derfor, i alle fall for en kort tid, lot som om hun ville føye ham. Han hadde selvfølgelig ingen foranledning til å tro at hun ga noe samtykke til handlingen. Det er på det rene at hun gjorde dette for å få en mulighet til å rømme sin vei.
Ved fastsettelsen av fengselsstraffen er straffeloven §62 første ledd bragt til anvendelse. Det finnes ikke grunnlag for å gjøre noe av fengselsstraffen betinget.
Fornærmede har gjennom sin bistandsadvokat fremmet krav om erstatning og oppreisning. Bistandsadvokaten har nedlagt slik påstand:
A dømmes til å betale erstatning til B med kr 5790,- samt oppreisning med kr 50000,-
Tiltalte er forelagt erstatnings- og oppreisningskravet. Han har ikke gjort innvending mot at erstatning tilkjennes med det påståtte beløp, men har anført at oppreisningsbeløpet bør settes betydelig lavere.
Lagmannsretten, de juridiske dommere, bemerker:
Vilkårene for å tilkjenne fornærmede erstatning er oppfylt, og erstatningsbeløpet settes til kr 5790,- som det ikke er gjort innsigelser mot.
Etter skadeserstatningsloven §3-5 første ledd b) vil fornærmede også kunne tilkjennes oppreisning for ikke-økonomisk skade. Vilkårene for å tilkjenne slik erstatning er til stede, og retten finner at hun bør tilkjennes oppreisning. Ved fastsettelsen av beløpets størrelse har retten tatt hensyn til de følger overgrepet har hatt for fornærmede og den skremmende situasjon som oppstod for henne ved voldtekten. Oppreisningsbeløpet finnes passende å kunne settes til kr 40000,-, jf Rt-1988-532. Retten finner ikke grunn til i nærværende sak å fastsette et beløp som avviker fra den norm som er trukket opp i denne dom, med en rimelig justering for fallet i pengeverdien.
Statsadvokaten har nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale saksomkostninger. Etter de opplysninger som foreligger om tiltaltes inntekts- og formuesforhold, finner lagmannsretten at saksomkostninger ikke bør idømmes, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig. Erstatnings- og oppreisningskravet er avgjort av de juridiske dommere alene.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jf §49, og straffeloven §257, jf straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder.
I straffen fragår 33 - trettitre - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til, innen 2 - to - uker, å betale B 5790 - femtusensyvhundreognitti - kroner i erstatning og 40000 - førtitusen - kroner i oppreisning.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.