LE-1993-2044
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-06-15 |
| Publisert: | LE-1993-02044 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-02044 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Wenche Gjelsten) mot 1. A. (Forsvarer: Adv. Øyvind Abrahamsen) 2. B. (Forsvarer: Adv. Lars Tobiassen). |
| Forfatter: | Ola Melheim Rettens formann, Helge Ståland, Sigurd Muller |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §427, §212, §257, §258, §260, §317, §318, §52, §60, §3, §437 |
Tiltalte nr. 1, A, bopel X-veien 4, .. Y, er født den - - mai 1954. Han oppgir å være uføretrygdet, men har tidligere arbeidet som platearbeider. Han opplyser å motta ca kr 5000 netto pr. mnd i uføretrygd og sier seg uformuende. Tiltalte opplyser at han er skilt. Fra 1982 har han vært samboer. Han har tre barn på henholdsvis 20 år, 6 år og 5 år. Tiltalte er tidligere straffedømt 1 gang ved Y byretts dom av 25. november 1982 til betinget fengsel i 45 dager, med en prøvetid på 2 år for overtredelse av straffeloven §257, jf. §258, straffeloven §260 første ledd, jf. tredje ledd og straffeloven §317, jf. §318. Han er ikke tidligere bøtlagt.
Tiltalte nr. 2, B, bopel Z-gate -, .. Y, er født den - - juni 1945 i England. Han opplyser å ha bodd fast i Norge fra 1971. Tiltalte oppgir å være uføretrygdet, men har tidligere arbeidet som platearbeider. Han oppgir å motta ca kr 5000-6000 pr. mnd i uføretrygd og sier seg uformuende. Tiltalte opplyser å være ugift og er uten forsørgelsesbyrde.
Tiltalte er tidligere straffedømt 1 gang ved Eidsivating lagmannsretts dom av 27. oktober 1981 til en straff av fengsel i 7 måneder for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. str.alt og straffeloven §212 første ledd nr. 3. Han er dessuten bøtlagt i 1981 for overtredelse av kringkastingsloven.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 10. august 1993 er de satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Østfold lagsogn, til fellelse etter:
I Straffeloven §195 første ledd, 1. og 2. straffalternativ for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, herunder samleie.
Grunnlag: nr. 1 A:
Ved en eller flere anledninger i tidsrommet fra 1983/84 til 10.5.85 i en leilighet i Æ-veien i Y og/eller i et hus i Zgt. i Y, førte han sin erigerte penis inn i skjeden til C, f. xx.xx.1971, og/eller fikk henne til å suge hans penis og/eller slikket hennes kjønnsorgan.
II Straffeloven §196 første ledd for å ha hatt utuktig omgang med noen under 16 år.
Grunnlag:
Nr. 1 A: a) Ved en eller flere anledninger i tidsrommet 10.5.85 til 10.5.87 forholdt han seg som nærmere beskrevet i post I med C, født xx.xx.1971.
Nr. 2 B: b) Ved en eller flere anledninger i tidsrommet 10.5.85 til 10.5.87 i et hus i Zgt. i Y, fikk han C, født xx.xx.1971, til å suge hans penis og/eller masturberte hennes kjønnsorgan.
Straffeloven §62 får anvendelse for tiltalte nr. 1 A.
Påstand om erstatning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er forelagt 2 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål for så vidt angår tiltalte nr. 1, A og 1 spørsmål for så vidt angår tiltalte nr. 2, B, alt i samsvar med tiltalebeslutningen. Samtlige spørsmål ble besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.
Tiltalte nr. 1, A, blir å dømme for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. og 2. straffalternativ og straffeloven §196 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62.
Tiltalte nr. 2, B, blir å dømme for overtredelse av straffeloven §196 første ledd.
Når det gjelder A, har påtalemyndigheten lagt ned påstand om en straff av fengsel i 1 år og 2 måneder, hvorav 8 måneder betinget med 2 års prøvetid. Hva angår B, er det lagt ned en påstand om fengsel i 6 måneder, hvorav 120 dager betinget med en prøvetid på 2 år. Det er videre lagt ned påstand om erstatning for ikke-økonomisk skade med kr 60000 for As del og kr 40000 for så vidt angår B.
Lagmannsretten finner at straffen passende bør fastsettes til fengsel i 1 år og 2 måneder for så vidt angår A. Straffeloven §62 første ledd er anvendt. I medhold av straffeloven §52 flg. gjøres 8 måneder betinget med en prøvetid på 2 år. Til fradrag i den del av straffen som blir å sone, går 1 dag for utholdt varetektsfengsel, jf. straffeloven §60.
Lagmannsretten finner videre at straffen passende bør settes til fengsel i 6 måneder for så vidt angår B. I medhold av straffeloven §52 flg. gjøres 120 dager av straffen betinget med en prøvetid på 2 år.
Til fradrag i den del av straffen som blir å sone, går 1 dag for utholdt varetektsfengsel, jf. straffeloven §60.
Når det gjelder straffutmålingen, skal lagmannsretten bemerke:
A har vokst opp i en vanskelig familiesituasjon. Han er eldst av to søsken i farens første ekteskap. I annet ekteskap er det syv barn. Faren karakteriseres som ubalansert, hissig og brutal. Tiltalte og de andre barna ble ofte slått og mishandlet. Biologisk mor er også gift på ny og har tre barn i dette ekteskapet.
Da A var ca 17 år gammel rømte han hjemmefra og bodde ca 1/2 år hos bestemoren. I 1972 flakket han mye omkring og gjenopptok da kontakten med moren som han senere jevnlig har besøkt. I 1973 giftet tiltalte seg, men ble skilt i 1982. Fra ekteskapet har han en sønn som nå er ca 20 år gammel. Tiltalte er nå samboer med en kvinne som er uføretrygdet, visstnok på grunn av en hjerneskade. De har to barn sammen, som nå er 5-6 år gamle. Tiltalte har tidligere vært platearbeider. Han synes å ha hatt store problemer med å tilpasse seg i arbeidslivet. Omkring 1983 ble han uføretrygdet og har siden vært det.
Tiltalte har uttalt at han kunne ha behov for psykiatrisk behandling. Han opplyser at han særlig lider av klaustrofobi med pustebesvær, og at han har store søvnproblemer. Han er imidlertid engstelig for å legge frem sine problemer, idet han tror at dette kanskje kan bli brukt mot han av barnevernsmyndighetene. B er delvis oppvokst i England hvor han har hatt sin skolegang. Fra 1971 skal han ha bodd fast i Norge. Faren er norsk og var ifølge tiltalte ofte brutal de gangene i barndommen da han var her. Tiltalte har forklart at han rømte hjemmefra noen ganger og var en tid plassert på barnehjem. B har fått diagnosen multippel sklerose. Som følge av dette kan han ikke sitte stille i lengre perioder, idet han da lett stivner helt. Prognosene skal være dårlige. Tiltalte har videre forklart at han lider av leversvikt, har blæreproblemer og symptomer på dårlig hjerte. Etter det opplyste skal han i perioder ha misbrukt alkohol og medikamenter.
Når det gjelder de forgåelser som A er funnet skyldig i, legger retten til grunn at han har forgått seg etter alle de alternativer som fremgår av tiltalebeslutningen. Man legger til grunn at han har hatt flere samleier med fornærmede, minst 10 stykker. Forgåelsene har skjedd fra 1984 og frem til årsskiftet 1986-1987, det vil si over en periode på ca 3 år.
Hva angår de forgåelser B er kjent skyldig i, legger man til grunn at det foreligger to forgåelser i tidsrommet mellom 10. mai 1985 og frem til årsskiftet 1986-1987. Ved en anledning lot han fornærmede suge sin penis mens hun hadde samleie med A. Ved en annen anledning ble han sugd og masturbert av fornærmede mens A så på.
Lagmannsretten finner at det av generalpreventive grunner må reageres med ubetinget fengsel ved forgåelser av denne art overfor barn på dette alderstrinn.
I As tilfelle er det i skjerpende retning lagt vekt på at han har misbrukt det tillitsforhold han hadde opparbeidet som ektefelle til fornærmedes tante. Tiltalte var klar over at fornærmede hadde problemer i hjemmet, blant annet på grunn av forholdet til hennes stefar. Tiltalte viste forståelse for fornærmedes problemer, noe som gjorde at hun oppsøkte han for å få hjelp. I skjerpende retning er det videre lagt vekt på at forgåelsene har skjedd over et ikke ubetydelig tidsrom og ved flere anledninger som foran nevnt.
I formildende retning er det lagt vekt på at det nå er gått ca 7 år siden handlingene fant sted. Det er videre lagt vekt på at det er gått ca 29 måneder fra anmeldelsen til domstidspunktet. Endelig har man lagt vekt på As vanskelige barndom og oppvekst.
En avveining av disse forhold tilsier at det bør kunne gis deldom. Retten har vudert forsvarerens anførsel om å gjøre hele straffen betinget. Av generalpreventive grunner finner man at dette ikke kan gjøres, idet tiltaltes individuelle forhold må komme mer i bakgrunnen.
I Bs tilfelle er det i skjerpende retning lagt vekt på at han en gang tidligere er dømt for tilsvarende handlinger. B kan imidlertid ikke sies å ha utnyttet noe avhengighetsforhold, slik situasjonen var i As tilfelle. Det er heller grunn til å tro at B er involvert mer tilfeldig ved at A hadde tilgang til huset. Dette skjedde visstnok fordi han hadde avtalt å føre noe tilsyn med B. Det er imidlertid på det rene at B har hatt et relativt stort antall pornofilmer, hvorav noen har vært brukt i fornærmedes nærvær.
I formildende retning vises det til de samme forhold som er nevnt vedrørende A. Retten har vurdert hvorvidt Bs situasjon kunne tilsi at hele straffen gjøres betinget. Da han som nevnt er dømt for tilsvarende forhold tidligere, finner retten at dette ikke er tilrådlig. De mange fysiske og psykiske problemer han lider av, må eventuelt tas opp når soning skal iverksettes.
De juridiske dommere finner at vilkårene for å ta erstatningskravet opp til pådømmelse er til stede, jf. straffeprosessloven §3 og §427, jf. skadeserstatningsloven §3-3, jf. §3-5 litra b. Retten har vurdert handlingenes objektive grovhet, graden av skadevoldernes skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsene, og arten og omfanget av de skadevirkninger de har påført fornærmede, jf. Rt-1988-532.
Hva angår handlingenes objektive grovhet i nærværende sak, er det vanskelig å sammenligne med forholdene i ovennevnte dom. På enkelte måter må handlingene i voldtektssaken anses som grovere. På den annen side foreligger det i nærværende sak flere samleier og noen andre handlinger. Det er imidlertid ikke anvendt vold eller tvang. Det må imidlertid som foran nevnt legges til grunn at tiltalte A har misbrukt det avhengighetsforhold som var etablert mellom fornærmede og han som trøsteonkel. Retten kan imidlertid ikke se bort fra at fornærmede synes å ha fulgt med ved enkelte anledninger av nysgjerrighet eller i spenning.
Når det gjelder graden av skyld, er As forhold klart mer klanderverdig enn Bs. A har planlagt flere av forgåelsene og som nevnt utnyttet fornærmedes vanskelige situasjon. B må som foran nevnt antas å ha kommet med mer tilfeldig.
Hva angår fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsene, er situasjonen forskjellig nå fra den gang det hendte. Det kan virke som om hun ikke følte særlig stort ubehag på gjerningstiden. Hennes reaksjoner er i første rekke kommet senere.
Fornærmede synes i dag å lide under de mer typiske senvirkninger etter seksualforgåelser. Hun har konsentrasjonsproblemer, vansekligheter med å sove og problemer i sin omgang med jevnaldrende. Det synes også å ha oppstått noen tilpasningsproblemer på seksuallivets område. Hva disse forskjellige problemer angår, anses det å foreligge erstatnigsrettslig årsakssammenheng, selv om det bare i liten grad foreligger tilfredsstillende dokumentasjon. Når det gjelder anførte problemer med sengevæting, kan årsaksammenheng ikke sies å være påvist.
De tiltaltes økonomiske situasjon er tillagt liten vekt, idet de øvrige forhold finnes avgjørende for erstatningens størrelse. De juridiske dommerne finner etter en skjønnsmessig totalvurdering at A bør pålegges å betale kr 30000 og B kr 10000 i oppreisning til fornærmede.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jf. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, første og annet straffalternativ og straffeloven §196 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder. I medhold av straffeloven §52 flg. gjøres 8 - åtte - måneder av straffen betinget med en prøvetid på 2 - to - år.
Til fradrag i den del av straffen som blir å sone, går 1 - en - dag for utholdt varetektfengsel.
2. B, født xx.xx.1945, dømmes for overtredelse av straffeloven §196 første ledd til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder. I medhold av straffeloven §52 flg. gjøres 120 - etthundreogtyve - dager av straffen betinget med en prøvetid på 2 - to - år.
Til fradrag i den del av straffen som blir å sone, går 1 - en - dag for utholdt varetektfengsel.
3. I medhold av skadeserstatningsloven §3-3, jf §3-5 litra b tilkpliktes A å betale 30000 - trettitusen - kroner til C innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
4. I medhold av skadeserstatningsloven §3-3, jf §3-5 litra b tilpliktes B å betale 10000 - titusen - kroner til C innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. Dommen ble lest opp for tiltalte nr. 1, A.
Dommen blir å forkynne for påtalemyndigheten, tiltalte nr. 2, B, og fornærmede.