LE-1993-2118
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Skjønn |
|---|---|
| Dato: | 1995-03-21 |
| Publisert: | LE-1993-02118 |
| Stikkord: | Opphevelse av ligning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Indre Follo herredsrett Nr.93/2118 - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-02118 A. |
| Parter: | Ankende part: Johan K. Steen (Prosessfullmektig: Advokat Einar Nordby). Motpart: Ski kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Ole Raadim). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Lars-Jonas Nygard 2. Lagdommer Erik Melander 3. Lagdommer Sveinung Koslung |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §180, Ligningsloven (1980) §10-2, §4-1, §4-2, §8-2 |
Saken gjelder krav om opphevelse av ligningen for 1989.
I forbindelse med ligningen for 1989 av Johan Kurt Steen og ektefelle Lisbeth Steen foretok Ski ligningskontor en såkalt kontantprøve eller privatforbruksberegning. Denne viste at ekteparet Steen hadde disponert over kr 723033, mens de etter selvangivelsen hadde hatt til rådighet kr 524984, det vil si at ekteparet hadde disponert over kr 198049 mer enn tilgjengelig.
Skattyter ble i brev av 14 januar 1991 fra ligningskontoret bedt om en forklaring på det negative privatforbruket og varslet om at inntekten i motsatt fall ville bli fastsatt ved skjønn. Det ble samtidig varslet om tilleggsskatt. I brev av 23 januar 1991 opplyste Steen at han hadde fått oppgjør ved salg av eiendom med kr 90000, og at han hadde fått innbetalt avdrag på utlegg med kr 50000 og at han hadde lånt kr 150000 av Øivind Edvardsen. Opplysningene ble ikke lagt til grunn av ligningsmyndighetene.
Ved ligningsnemndas vedtak sendt skattyter 19 mars 1991, ble skattyterens oppgaver satt til side med hjemmel i ligningsloven §8-2 nr. 1c. Inntekten ble skjønnsmessig økt med kr 289049, hvorav kr 198049 dekket opp inntekten til 0, og kr 91000 utgjorde beregnede levekostnader med grunnlag i Statistisk Sentralbyrås forbruksundersøkelser. Ligningsnemnda fant at uriktige eller ufullstendige opplysninger i selvangivelsen var framkommet ved forsett eller grov uaktsomhet, og tilleggsskatten ble fastsatt til 60% med hjemmel i ligningsloven §10-2 nr. 1. Etter klage ble ligningsnemndas vedtak angående inntektsfastsettelsen fastholdt av overligningsnemnda. Vedtaket ble sendt skattyter 15 januar 1992.
Johan Kurt Steen brakte saken inn for Indre Follo herredsrett som 22 april 1993 avsa dom med slik domsslutning:
1. Ski kommune frifinnes.
2. Johan Kurt Steen betaler til Ski kommune saksomkostninger med kr 19360,- -nittentusentrehundreogseksti- innen 2 -to- uker.
Johan Kurt Steen har i rett tid påanket herredsrettens dom til lagmannsretten. Han har nedlagt slik påstand:
1. Ligningen av Johan Kurt Steen for 1989 oppheves. Ved ny ligning reduseres inntektstillegget med kr 193425,- samt tilleggsskatt herav.
2. Johan Kurt Steen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og for herredsretten.
Ski kommune har tatt til motmæle mot anken og nedlagt slik påstand:
1. Indre Follo Herredsretts dom av 3. mars 1993 stadfestes.
2. Ski kommune tilkjennes saksomkostninger også for lagmannsretten. Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 8 mars 1995. Johan Kurt Steen møtte med sin prosessfullmektig, advokat Einar Nordby, og avga partsforklaring. Ski kommune var representert ved kontorsjef Tove Henny Branden som avga vitneforklaring. Som prosessfullmektig for kommunen møtte advokat Ole Raadim. Det ble for øvrig ikke avhørt vitner. Av rettsboken framgår hva som ble dokumentert. Saken står for lagmannsretten i samme stilling som for herredsretten.
Den ankende part, Johan Kurt Steen, har i det vesentlige anført:
Etterligningen kreves opphevet fordi overligningsnemnda har avgjort saken på uriktig faktisk grunnlag.
Ved privatforbruksberegningen har ligningsmyndighetene ikke tatt hensyn til at Steen i løpet av 1989 ble tilført følgende midler:
- Kr 90000 som refererer seg til oppgjør for salg av andel av hytte. Oppgjør ble mottatt i 1989 først med kr 30000 kontant og senere med kr 60000 som ble betalt med bankremisse datert 19 desember 1989. Det berodde på en feilerindring at det først ble opplyst at oppgjøret, kr 90000, ble innsatt i bank 6 januar 1989.
- Kr 51400 som Johan Kurt Steen i løpet av 1989 mottok fra sønnen Eirik Steen som drev et firma i Spania. Dette var avdrag på gjeld til faren som tidligere hadde innfridd dette lånet for sønnen. Johan Kurt Steen mottok 29 november 1989 kr 28900 fra sønnens forretningsforbindelse og debitor Bent Klyhn. Ved juletider 1989 sendte sønnen Eirik sammen med en julehilsen 368550 pesetas i kontanter, noe som tilsvarer kr 28500.
- Kr 40000 som Lisbeth Steen mottok i arveforskudd fra sine foreldre. Beløpet ble innsatt i bank 9 januar 1989 på en konto som Lisbeth Steen tidligere hadde opprettet. Ved årets begynnelse var saldoen på denne kontoen kr 12025, noe som også skulle vært hensyntatt ved den skjønnsmessige fastsettelsen. Det erkjennes at det ikke er gitt opplysninger om gavebeløpet eller kontoen i selvangivelsen.
Til sammen utgjør de nevnte beløp kr 193425. Ligningsmyndighetene må ved sin skjønnsutøvelse bygge på et riktig faktum.
Johan Kurt Steen har tidligere til ligningsmyndighetene oppgitt at han lånte kr 150000 fra sin sønn Øivind Edvardsen. Av bevismessige grunner er denne anførselen frafalt.
Den ankende part har oppfylt sin opplysningsplikt ved de opplysninger som er gitt til ligningsmyndighetene. Også ligningsmyndighetene har aktivitetsplikt. Dersom de gitte opplysninger ikke anses tilstrekkelige, må ligningsmyndighetene be om nærmere dokumentasjon. Det er riktig at det ikke skal tas hensyn til nye opplysninger som framlegges i forbindelse med den rettslige behandlingen, men det er adgang til å utdype og underbygge allerede gitte opplysninger. Noe av den uklarhet som foreligger i saken, kan ha sammenheng med Steens sviktende hukommelse. Det er ikke noe som tyder på at han har hatt til hensikt å skjule noe for ligningsmyndighetene.
Ankemotparten, Ski kommune, har i hovedtrekk anført:
Skattyters opplysningsplikt følger av ligningsloven §4-1. Plikten til selv å oppgi sine inntekter og utgifter følger av samme lov §4-2. Dette innebærer også en plikt til å holde rede på sine formues- og inntektsforhold slik at man er i stand til å gi riktige oppgaver til ligningsmyndighetene.
I den foreliggende sak har ligningsmyndighetene satt Steens oppgave til side og foretatt skjønnsligning med hjemmel i ligningsloven §8-2. Også §8-2 nr. 2 kommer til anvendelse, idet man ikke mottok fullstendige opplysninger da man ba om det. Ligningsmyndighetene har gitt Steen anledning til å forklare seg, men har ikke funnet å kunne godta forklaringen, jf overligningsnemndas vedtak. I vedtaket er skattyters anførsler gjengitt, og nemnda har også begrunnet hvorfor man ikke fant å kunne ta hensyn til skattyters opplysninger.
Retten skal prøve riktigheten av overligningsnemndas vedtak. Prøvingen må foretas på grunnlag av de opplysninger som forelå for nemnda, jf Rt-1988-539.
Når det gjelder opplysningene om salg av hytta, viser skattyters forklaring at ligningsmyndighetenes vurdering var riktig. De kr 90000 som Steen først opplyste å ha mottatt 6 januar 1989 som oppgjør for salg av hytte, viste seg ikke å ha noe med hyttesalget å gjøre. Bankremissen på kr 60000 ble ikke framlagt for overligningsnemnda. For ligningsmyndighetene forelå Steens brev av 25 mars 1991 med opplysninger om at hytta var solgt og at skatt på eiendommen for ligningsåret 1990 var betalt av Steen. Det var da ikke grunnlag for å anta at kr 90000 hadde inngått i 1989. Den ankende part har for øvrig heller ikke for retten ført bevis for at han mottok oppgjør for hytta i 1989.
Beløpet på kr 28900 som er mottatt fra Bent Klyhn, er forsøkt dokumentert med et bankbilag som viser at beløpet er overført fra Klyhn til Steen. Bilaget sier ingenting om hva beløpet gjelder. En slik forklaring uten referanse til kontrollerbar dokumentasjon kan ikke være tilstrekkelig. De kr 22500 som hevdes å være mottatt i pesetas, er heller ikke dokumentert. Den framlagte udaterte julehilsen med angivelse av beløpet "368500 pts = kr 22.500" gir ikke tilstrekkelig dokumentasjon. Det burde ikke vært vanskelig for skattyter å framlegge nærmere dokumentasjon for disse forhold.
Det angivelige arveforskuddet på kr 40000 er heller ikke nærmere dokumentert. Det er ikke anført noe om mottatt arveforskudd i selvangivelsen, og det er ikke gitt meldig til avgiftsmyndigheten om arveforskudd. Ligningskontoret har ikke på forespørsel fått vite hvem arven skrev seg fra. Opplysningen om at pengene var gitt av Lisbeth Steens mor, er gitt etter at Lisbeth Steens foreldre var avgått ved døden. Dermed har ligningsmyndighetene ikke hatt mulighet for å kontrollere opplysningene.
Steens opplysning til ligningsmyndighetene om at han hadde lånt kr 150000 av sønnen Øivind Edvardsen, kunne lett vært dokumentert, men dette har skattyter unnlatt å gjøre. Dette er også et moment ved rettens samlede vurdering av saken.
Det er et gjennomgående trekk i saken at ligningsmyndighetene ikke har fått de opplysninger man har bedt om, og at de opplysninger Steen har gitt, har vært av en slik karakter at de vanskelig kunne kontrolleres. Steen har selv forklart at han i 1989 drev virksomhet med millionomsetning, og at han til tider kunne ha betydelige kontantbeløp liggende. At det er innsatt beløp på konti Steen disponerte, er derfor ikke bevis for at det dreier seg om skattefrie inntekter.
Ligningsmyndighetenes skjønnsmessige fastsettelse av inntekten bygger på en forsvarlig vurdering, og det er ikke grunnlag for å sette denne til side.
Lagmannsretten har kommet til samme resultat som herredsretten og er i det alt vesentlige enig i herredsrettens begrunnelse.
Den ankende part har ikke bestridt ligningsmyndighetenes adgang til skjønnsmessig fastsettelse av inntekten. Det sentrale spørsmålet i saken blir om overligningsnemnda har basert sitt skjønn på en riktig vurdering av de opplysninger som var tilgjengelige for nemnda.
Lagmannsretten kan ikke se at overligningsnemnda har bygget sin avgjørelse på feil faktum. Retten er enig i overligningsnemndas bevisvurdering når den ikke har funnet å kunne legge til grunn Steens opplysninger. Dette gjelder så vel opplysninger om mottatt salgsoppgjør for hytta i Ringsaker, de to beløp som skal være mottatt fra sønnen Eirik som avdrag på gjeld til faren og arveforskuddet til Lisbeth Steen. Det forelå ingen opplysninger om disse forhold i skattyters selvangivelse. Steen har heller ikke overfor lignings-myndighetene dokumentert på tilfredsstillende måte at nevnte innbetalinger inngikk som skattefrie midler i 1989. Det bemerkes at det for samtlige posters vedkommende burde vært mulig å framlegge utfyllende dokumentasjon som kunne vært kontrollert av ligningsmyndighetene.
Lagmannsretten er etter dette enig med herredsretten i at det ikke er påvist feil ved overligningsnemndas vedtak som gir grunnlag for opphevelse. Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste.
Anken har ikke ført fram. Avgjørelsen har ikke budt på tvil. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd må den ankende part erstatte Ski kommunes saksomkostninger for lagmannsretten. Advokat Raadim har framlagt omkostningsoppgave på kr 25350, hvorav kr 25000 er oppgitt å være salær. Lagmannsretten finner at salærkravet overstiger det som var nødvendig for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176 første ledd. Ankeforhandlingen for lagmannsretten varte fra kl. 0900 til kl. 1330. Salærkravet reduseres skjønnsmessig med kr 7000 slik at det tilkjennes saksomkostninger med kr 18350. Lagmannsretten er enig i herredsrettens omkostningsavgjørelse.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Johan Kurt Steen betaler til Ski kommune i saksomkostninger for lagmannsretten 18350 - attentusentrehundreogfemti - kroner innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.