Hopp til innhold

LE-1993-2206

Fra Rettspraksis


Instans: Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato: 1993-12-21
Publisert: LE-1993-02206
Stikkord: Strafferett
Sammendrag:
Saksgang: Eidsivating lagmannsrett LE-1993-02206 M.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Wenche Flavik) mot A (Forsvarer: advokat Erik Keiserud).
Forfatter: Hans Petter Lundgaard Rettens formann Jørn Holme Tor Holmøy
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §192, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5


Tiltalte, A, bopel - - veien 27, - - X, er født xx.xx.1966. Han er ugift og har forsørgelsesbyrde for 2 barn og er for tiden arbeidsløs og får arbeidsledighetstrygd.

Tiltalte er tidligere straffedømt 1 gang, ved Oslo forhørsretts dom av 23. juni 1987 til fengsel i 30 dager. Han er bøtelagt 3 ganger, og har en påtaleunnlatelse.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 25. august 1993 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter

Straffeloven §192 første ledd, annet straffalternativ For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie.

Grunnlag er følgende forhold: Søndag 23. mai 1993 ca kl. 0220 ved - - - kirke i Oslo, dyttet han B bakover mens han holdt sin ene hånd over hennes munn. Deretter trakk han av henne benklærne og uttalte, da hun prøvde å trekke buksene på igjen, "Enten tar du av buksen, eller så dreper jeg deg" eller lignende. Han førte deretter mot hennes vilje sin erigerte penis inn i hennes vagina og gjennomførte samleie til han fikk utløsning.

Påstand om erstatning/oppreisning forbeholdes nedlagt.

Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutning forelagt 1 hovedspørsmål og har besvart dette med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ.

Ved straffutmålingen legger lagmannsretten til grunn at tiltalte er kjent skyldig i ett tilfelle av voldtekt til samleie mot en tidligere uberørt kvinne. De to traff hverandre samme kveld på - - hvor de ble gode venner, pratet og danset sammen, kysset og klemte på hverandre.

Det var hun som ut på natten inviterte han med til Y restaurant hvor hun og hennes venninne C hadde vært tidligere på kvelden. De bestilte hver sin halvliter øl. Etter kort tid spurte tiltalte fornærmede om hun ville være med ut å trekke frisk luft, noe hun sa ja til.

Fornærmede og tiltalte gikk sammen inn til - - - kirke. De satte seg først på kirketrappen hvor de pratet sammen om løst og fast. Han spurte om hun var interessert i å ha samleie med ham, noe hun bestemt avviste. Det var kaldt å sitte på kirketrappen. De satte seg derfor etter en kort stund i gresset. Der dyttet han henne overende og holdt henne fast. Først lo hun fordi hun trodde han tullet, men da hun forstod han mente alvor, begynte hun å skrike. Da la han hånden sin over munnen hennes og truet med å drepe henne hvis hun ikke tok av seg benklærne. Hun ble da så redd for livet sitt at hun ikke turde gjøre synderlig motstand. Da han trengte inn i henne gjorde det imidlertid forferdelig vondt så hun skrek au og ba ham holde opp fordi hun var jomfru. Han fullførte imidlertid sitt forsett og hadde sædavgang, uten bruk av prevensjon, i henne.

Etter at han hadde gjort seg ferdig, sa hun til ham at hun ikke ville anmelde forholdet. Det sa hun fordi hun var livredd for hva som kunne skje om hun hadde fortalt ham at hun aktet å gå til politiet. De gikk deretter hver sin vei. Han gikk tilbake til - - og hun til Y restaurant hvor hun hadde forlatt sin venninne C. Der ble hun mottatt av en kelner som sto utenfor. Hun var da oppløst av gråt og ganske hysterisk. Hennes venninne C som hadde vært og lett etter henne, kom til stede kort tid etter og forsøkte å trøste henne. Sammen gikk de til politihuset hvor de anmeldte forholdet, og derfra ble de sendt til legevakten.

Lagmannsretten finner at den omstendighet at fornærmede frivillig ble med tiltalte inn i parken etter at de hadde hatt en hyggelig kveld sammen, ikke fratar handlingen karakteren av et grovt overgrep mot en naiv og troskyldig pike. Lagmannsretten legger vekt på at selve handlingen ble gjennomført med brutalitet og ved bruk av trusler slik at fornærmede var livredd. Det er etter legeundersøkelsen på det rene at hun ble påført skade i skjedeåpningen og skjedeveggen som blødde kraftig. Dette må også tiltalte ha forstått var meget vondt og viser også at samleiet må ha vært gjennomført med bruk av betydelig kraft. Hun brukte heller ikke noen form for beskyttelse. Lagmannsretten mener at allmennpreventive hensyn tilsier at slike handlinger må bedømmes strengt, og finner ikke at det foreligger særskilt formildende omstendigheter i saken.

Statsadvokaten har nedlagt påstand om fengsel i 1 år og 9 måneder med fradrag av 1 dags varetektsfengsel. Lagmannsretten finner på bakgrunn av Høyesteretts praksis at dette er en passende straff og legger også vekt på at handlingen har medført betydelige psykiske problemer for B.

Aktor har nedlagt påstand om at A skal dømmes til å betale B 60000,- kroner i erstatning/oppreisning, og bistandsadvokaten har begrunnet kravet nærmere.

Lagmannsretten har kommet til at det er grunnlag for å tilkjenne oppreisning i dette tilfellet, jf skadeserstatningsloven §3-5, jf §3-3. Ved vurderingen av oppreisningsbeløpet må det tas utgangspunkt i Høyesteretts dom i Rt-1988-532 og de momenter som der er fremhevet. I denne saken legger lagmannsretten som nevnt til grunn at handlingen ble gjort overfor en tidligere uberørt pike. Den ble gjennomført med stor kraft og medførte betydelig smerte for henne. Dette må i seg selv ha vært traumatisk. Lagmannsretten legger imidlertid større vekt på at B har fått betydelige psykiske plager som følge av fornærmelsen. Hun har mistet matlysten og gått betydelig ned i vekt. Hun har søvnproblemer, våkner ofte etter å ha hatt mareritt og hun har vært redd for å gå ut og redd for å ta kontakt med andre mennesker og har således i liten grad etter voldtekten hatt kontakt med gamle venner, bortsett fra C som var med henne den kvelden. Hennes opplysninger om dette bekreftet av vitnet sosionom Berit Schreiner. Lagmannsretten finner ingen grunn til å betvile dem, og antar at plagene vil kunne føre til problemer for henne både privat og i arbeidslivet.

Lagmannsretten finner etter en totalvurdering at erstatningen passende bør settes til kr 50000,-. Det er da tatt hensyn til de momenter som er nevnt i dommen i Rt-1988-532.

Saksomkostninger er ikke påstått og tilkjennes ikke.

Dommen er enstemmig. Ved behandlingen av erstatningsspørsmålet har bare de juridiske dommere deltatt.

Slutning:

1. A, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, annet straffalternativ til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 9 - ni - måneder.

Til fradrag i straffen går 1 - en - dag for utholdt varetektsfengsel.

2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale 50000 - femtititusen - kroner i erstatning til B.