LE-1993-2214
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-03-24 |
| Publisert: | LE-1993-02214 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-02214 M. |
| Parter: | Staten (Statsadvokatfullm. Marit Bakkevig) mot A (Forsvarer: Advokat Bård Vikanes). |
| Forfatter: | Ola Melheim Rettens formann, Bjørn Unneberg, Bjørn Vesterdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §207, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §3, §427, §437 |
Tiltalte, A, bopel - -, X, er født xx.xx.1954. Han opplyser å være utdannet snekker og arbeider som selvstendig næringsdrivende. Tiltalte har vært gift, men er nå separert. Tiltalte opplyser at han i 1993 hadde en årsinntekt på ca kr 140000 og sier seg uformuende. Han har bidragsplikt til ett barn med ca kr 1300 pr. måned.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 26. august 1993 er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Østfold lagsogn, til fellelse etter
I Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ For å ha hatt utuktig omgang med barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold: Ved flere anledninger i tidsrommet antatt 1986/1987 - 4. september 1989 i bolig på - - i X hadde han utuktig omgang med B, født xx.xx.1975. Den utuktige omgang besto i at han hadde sin erigerte penis mellom hennes lår og gjorde samleielignende bevegelser, slikket henne på vagina samt presset penis mot hennes munn.
II Straffeloven §196 første ledd For å ha hatt utuktig omgang med noen under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold: Ved flere anledninger i tidsrommet antatt 4. september 1989 - 4. september 1991 i bolig på - - i X forholdt han seg om under post I nærmere beskrevet overfor B, født xx.xx.1975.
III Straffeloven §207 første ledd, 1. straffalternativ For å ha hatt utuktig omgang med slektning i nedstigende linje.
Grunnlag er følgende forhold: a) I tidsrom og på sted som nevnt under post I forholdt han seg som der nærmere beskrevet overfor sin datter B. b) I tidsrom og på sted som nevnt under post II forholdt han seg som der nærmere beskrevet overfor sin datter B.
Straffeloven §62 kommer til anvendelse. Påstand om oppreisning/erstatning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er forelagt tre hovedspørsmål, som er besvart med ja. Retten legger kjennelsen til grunn.
Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av de straffebestemmelser som fremgår av domsslutningen nedenfor.
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om en straff av fengsel i 2 år. Det er videre lagt ned påstand om oppreisning etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 60000,-, jfr. straffeprosessloven §427. Bistandsadvokaten har prosedert oppreisningskravet.
Forsvareren har lagt ned påstand om at tiltalte ansees på mildeste måte. Han har bedt om at oppreisningskravet ikke tas til følge.
Lagmannsretten finner at straffen passende bør settes til fengsel i 2 år. Ved straffutmålingen er straffeloven §62 første ledd iakttatt.
Når det gjelder straffutmålingen, skal lagmannsretten bemerke:
Tiltalte har erkjent at han ved noen anledninger har gått lenger enn tillatt i forhold til datteren. Han har således befølt og kysset brystene hennes, samt ligget oppå henne med klærne på. Tiltalte benekter imidlertid å ha foretatt samleielignende bevegelser, eller for øvrig å ha forholdt seg som beskrevet i tiltalen.
Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte har begått alle de handlinger som fremgår av gjerningsbeskrivelsen i tiltalen. I tillegg til det som der er uttalt, ansees det bevist at tiltalte ved noen anledninger hadde sædavgang. Forgåelsene skjedde jevnlig over en periode på ca fem år. Den mest aktive periode var mens fornærmede var mellom 11 og 14 år. De fleste forgåelser skjedde hjemme mens moren var borte på arbeid eller ute for å handle.
Tiltalte har ikke direkte utvist fysisk vold, men det synes å være på det rene at fornærmede hele tiden har følt at hun ikke kunne slippe unna. Noen ganger holdt tiltalte henne med en hånd, andre ganger ble nattkjolen trukket opp over ansiktet for å holde henne nede. Ved flere anledninger benyttet tiltalte seg av uttalelser som må ha blitt oppfattet som trusler. Han ga således uttrykk for at dersom fornærmede avslørte ham, kunne han komme i fengsel. Tiltalte spilte også på forholdet til barnets mor, idet han ga uttrykk for at hun kunne bli gal om forholdet ble kjent.
Som følge av dette og andre omstendigheter, gikk det lang tid før fornærmede våget å fortelle moren om forgåelsene. Fornærmede var i denne tid også engstelig for at hun ikke ville bli trodd. Det synes også å ha spilt inn at fornærmede var engstelig for at familien kunne gå i oppløsning.
Fornærmede har fått store psykiske problemer. I perioden mars - oktober 1992 gikk hun til behandling hos psykolog Brugård. Det vises til hans rapport av 6. august 1993, som er fremlagt i retten. Brugård har uttalt at fornærmede fremsto som et alminnelig incestoffer med de fleste av de symptomer som følger av dette. Han har spesielt fremhevet fornærmedes mange mareritt og andre angstsymptomer. Fornærmede har ved to anledninger gjort selvmordsforsøk. Psykolog Brugård har anbefalt fornærmede psykoterapi over en periode på ca to år. Han har imidlertid gitt uttrykk for en viss usikkerhet med hensyn til behandlingsbehovet. Det vises her til rapportens punkt 5. Fornærmede har ikke fulgt oppfordringen, men hun har uttalt i retten at hun er innstilt på å gjøre dette.
Lagmannsretten finner at det av generalpreventive grunner må reageres strengt på forgåelser av denne art som har foregått over en så lang periode. I skjerpende retning er det lagt vekt på at tiltalte har prøvd å skremme datteren med følgene av en eventuell avsløring. Dette satte henne i en meget vanskelig situasjon hvor forholdet til far og mor ble spilt ut mot hverandre. Tiltaltes holdning viser her et markert tillitsbrudd til datteren. I skjerpende retning er det videre lagt vekt på de psykiske problemer som datteren har fått.
I formildende retning vites intet spesielt å anføre. Det er lagt noe vekt på at det nå er gått vel to år siden anmeldelsen, og at dette har vært en vanskelig tid for tiltalte.
Når det gjelder påstanden om oppreisning, finner de juridiske dommere at vilkårene er til stede for å ta kravet opp til pådømmelse, jfr. straffeprosessloven §3 og §427, jfr. skadeserstatningsloven §3-5 litra b, jfr. §3-3.
Ved vurderingen av erstatningens størrelse er det tatt utgangspunkt i Rt-1988-532, som trekker opp rammen for en såkalt normalerstatning på kr 30000,-. Man har således vurdert handlingens objektive grovhet, graden av skyld, innvirkningen på fornærmede samt forholdet til tiltalte og hans økonomiske situasjon.
Ovennevnte dom gjelder en voldtektssak. Det er derfor forbundet med visse problemer å sammenligne forholdene i nærværende sak, som gjelder en annen type handlinger.
Det ansees godtgjort at det foreligger nødvendig årsakssammenheng mellom forgåelsene og de psykiske lidelser som fornærmede har fått. Forsvareren har fremhevet at det også kan foreligge andre årsaker som ikke må belastes tiltalte. Det er her særlig fremhevet en senere hendelse der fornærmedes venn tok sitt eget liv. Retten er enig i at det her kan være en mulig usikkerhetsfaktor med hensyn til senvirkninger. Man legger imidlertid til grunn at det meste av de nåværende skader refererer seg til de handlinger som tiltalte har utført.
Etter en skjønnsmessig totalvurdering finner de juridiske dommere at erstatningen for ikke-økonomisk skade bør settes til kr 50000,-. Tiltaltes økonomiske situasjon er ikke tillagt særlig vekt, idet han antas å ha relativt gode inntektsmuligheter.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §196 første ledd, og straffeloven §207 første ledd, 1. straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år.
2. A betaler oppreisning til B med 50000 - femtitusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.