LE-1993-2626
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-02-23 |
| Publisert: | LE-1993-02626 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-02626 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bjone) mot A (Forsvarer: Adv. Storrvik). |
| Forfatter: | Hans Petter Lundgaard, rettens formann, Mary-Ann Hedlund, Odd Jarl Pedersen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §258, §127, §228, §257, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
Tiltalte, A, bopel Xgt. .., Oslo, er født xx.xx.1968. Han oppgir å være uten fast arbeid, ugift og uten forsørgelsesbyrde.
Tiltalte er tidligere straffedømt 5 ganger, siste gang ved Asker og Bærum forhørsretts dom av 3. september 1992 til en straff av fengsel i 120 dagers betinget fengsel for overtredelse av straffeloven §258, jf §257 m.fl. Straffen var gjort betinget av 80 timers samfunnstjeneste som etter det opplyste er avtjent. I tillegg er tiltalte blitt ilagt bøtestraff en del ganger for mindre forgåelser.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 6. oktober 1993 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:
I Straffeloven §192 første ledd, annet straffalternativ
For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie.
Grunnlag:
a) Onsdag 6. januar 1993 om morgenen i leilighet i Y-gate .. i Oslo, satte han seg på fanget til B hvorpå han tok av henne klærne. Deretter tok han tak i håret hennes og dro henne inn på soverommet og la henne i sengen. Han satte seg så over henne og tiltvang seg samleie med henne og/eller fikk henne til å suge hans penis.
b) Søndag 9. mai 1993 ca.kl. 0500 utenfor - - veien 8 på Z i Æ, holdt han C fast på bakken. Derved tiltvang han seg samleie med henne.
II Straffeloven §127 første ledd
For ved vold å ha søkt å formå en offentlig tjenestemann til å unnlate en tjenestehandling eller å ha hindret han under en sådan.
Grunnlag:
Torsdag 10. juni 1993 ca.kl. 1950 utenfor Valle Hovin i Oslo, idet politikonstabel Mathisen og politikonstabel Evensen var i ferd med å pågripe ham, sparket han Evensen i ansiktet for å hindre pågripelsen.
III Straffeloven §228 første ledd
For å ha øvet vold mot en annens person.
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt i post II, forholdt han seg som der beskrevet.
Straffeloven §62 får anvendelse.
Almenne hensyn krever påtale for post III.
Påstand om erstatning/oppreisning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutning forelagt 4 hovedspørsmål, hvorav første hovedspørsmål er besvart med ja og de øvrige med nei. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. A blir etter dette å frifinne for tiltalens post I b, II og III, mens han blir å dømme for et tilfelle av voldtekt til samleie.
Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte ved anledningen ble med fornærmede B hjem etter at de hadde truffet hverandre på byen godt over midnatt. De snakket sammen en del, men uten at det egentlig var tale om et nærmere forhold dem imellom. Hun ville helst bli kvitt ham, men klarte ikke å få sagt klart fra. De endte i samme drosje, og da han fortalte at han ikke hadde penger til bil videre hjem til Bærum, sa hun at han kunne overnatte på sofaen i hennes leilighet hvis han ikke fant på noe tull. Klokken var da blitt over 06.00.
Da de kom opp i leiligheten, tok hun frem en øl til hver av dem, men knapt før de hadde tatt en slurk av ølet tok han tak i henne, satte henne opp på fanget sitt og kledde av henne. Deretter tok han tak i håret hennes og dro henne inn på soverommet etter håret, langs gulvet og opp i sengen, uten at hun klarte å motsette seg dette. Der holdt han henne fortsatt fast, dels i håret, dels ved å holde armen sin over halsen hennes slik at hun følte at hun kunne bli kvalt, og dels ved å holde hendene hennes. Hun forsøkte å slå ham, men forgjeves, fordi hun ikke nådde frem. Han satt da overskrevs over henne et stykke ned på hennes lår. Til slutt oppga hun all motstand, og lot ham gjøre som han ville.
Han gjennomførte samleie med henne etter først å ha stukket sin penis inn i hennes munn. Senere drev han med henne seksuelt på ulike måter, med flere penetrasjoner av vagina. Hun måtte også suge ham flere ganger. Etter det opplyste hadde han ikke sædavgang, men han brukte heller ikke noen form for beskyttelse. Overgrepene varte lang tid, antagelig over 1 time. Hun følte at det varte vesentlig lenger. Til slutt kom hun seg vekk ved å si at hun måtte på toalettet. Han gikk da ut i stuen for å ta seg en røyk. Hun kom seg ut på kjøkkenet etter å ha revet til seg noen klær, og kom seg deretter ut på gangen og opp til en nabo som hjalp henne med å ringe til legevakt og politi. Politiet ankom ca kl. 07.50.
Statsadvokaten har nedlagt påstand om at tiltalte skal dømmes til en straff av fengsel i 2 år med fradrag av 306 dager for utholdt varetektsfengsel og til å betale erstatning med kr 1570,- for ødelagte klær og sengetøy samt oppreisning etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 50000,-. Bistandsadvokaten har begrunnet oppreisningskravet nærmere.
Lagmannsretten har kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i 1 år og 9 måneder. Det er da lagt vekt på at den vold som ble utøvet må ha vært meget smertefull for B og at de krenkelser hun ble utsatt for varte lenge og var svært grove. Almenpreventive hensyn tilsier at en slik voldtekt straffes strengt. Det legges også vekt på at tiltalte utnyttet fornærmedes tillit ved å misbruke henne etter å ha blitt invitert inn til å ligge på sofaen.
Ved den individualpreventive vurdering må det legges en viss vekt på at A er tidligere straffet og til at han har utvist manglende evne til å ta hensyn til andre menneskers signaler. Han kan ikke unnskyldes ved at han har vært beruset. Når straffen likevel ikke settes høyere er det lagt en viss vekt på hans vanskelige livssituasjon i forbindelse med søsterens dødsfall og farens fengelsstraff.
Fornærmede B har krevet erstatning for ødelagte klær og sengeklær med ialt kr 1572,-. Kravet er ikke bestridt, og lagmannsretten tar kravet til følge. Det er videre krevet oppreisning, begrenset oppad til kr 50000,-, jf skadeserstatningsloven §3-5, jf §3-3. Lagmannsretten er enig i at B har krav på oppreisning. Oppreisningsbeløpet skal fastsettes under hensyn til handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, hvor smertefullt og krenkende handlingen var for fornærmede samt eventuelle ettervirkninger.
Høyesterett har i dommen inntatt i Rt-1988-532 antatt at normalerstatningen for en "alminnelig voldtekt" bør være kr 30000,-. Lagmannsretten har vurdert om det på basis av lovendringene i skadeserstatningsloven §3-5 av 22. mai 1992, og forarbeidene til disse endringene, er grunnlag for å anta at oppreisningsbeløpene nå bør settes noe høyere. Disse refererer seg imidlertid utelukkende til overgrep mot mindreårige, og lagmannsretten er etter en totalvurdering blitt stående ved at kr 30000,- er en riktig oppreisning i dette tilfellet. Det er ikke noe spesielt ved denne voldtekten som tilsier at det er grunn til å gå høyere.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Dommen er enstemmig på alle punkter. Ved avgjørelsen av erstatnings- og oppreisningskravene har bare de juridiske dommere deltatt.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1968, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §192 første ledd, annet straffalternativ til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 9 - ni - måneder.
Til fradrag i straffen kommer 306 - trehundreogseks - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A frifinnes for tiltalebeslutningens post Ib, post II og post III.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale 1.570 - ettusenfemhundreogsytti - kroner i erstatning, og oppreisning med 30.000 - trettitusen - kroner til B.
Dommen ble lest opp for tiltalte.
Domfelte fikk opplysning om fristen og framgangsmåten for anke.
Domfelte tok betenkningstid og fikk et eksemplar av Rettledning for domfelte.