LE-1993-2697

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1994-10-21
Publisert:	LE-1993-02697
Stikkord:	Ekspropriasjon
Sammendrag:
Saksgang:	Sør-Gudbrandsdal herredsrett Nr. 91-00495 B (førsteinstans) - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-02697 B - Anket til Høyesterett - HR-1995-00254K - anken nektet fremmet.
Parter:	Saksøker: Lillehammer kommune (Prosessfullmektig: Advokat Harald Thoresen, Lillehammer). Saksøkt: Bengt Egil Sorgendal (Prosessfullmektig: Advokat Jon Schjerpen Ruud, Moelv). Saksøkt: Frelsesarmeens Eiendommer AS Ingebjørg og Arne Skrefsrud Ole Magnus Strøm Henning Johannesen Marianne Asla og Dagfinn Claudius Andreas Bjørtuft Sylvi og Tore Kjelsrud Thale Irgens Arne Ludvigsen Kari Olstad og Kjell V. Olsen Kirsten og Birger Eriksen Guri og Jens Selmer Jan Erik Aasen Arne Solberg (Prosessfullmektig: Advokat Dyre Østby, Hamar).
Forfatter:	Lagdommer Dag Stousland Skjønnsmenn: 1. Siv.ingeniør Trond Erik Michaelsen 2. Husmor Anita Smestad 3. Gårdbruker Hans Fredrik Hommelstad 4. Gårdbruker Knut Knutsen
Lovhenvisninger:	Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, Skjønnsprosessloven (1917) §54a, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§50, §8

Sør-Gudbrandsdal herredsrett avhjemlet 29. juni 1993 skjønn i sak nr. 91-00495B. Saksøker var Lillehammer kommune og saksøkte var i alt 35 takstnummer/eiendommer beliggende mellom Stampesletta og Maihaugen. Skjønnet gjaldt erverv av grunn m.v. til anlegg av vei - Østre omkjøringsvei/Nybuforbindelsen - i forlengelsen av Sigrid Undsetsveg fra Norsetervegen via Maihaugen til Roterudvegen/Ringsvegutua. Veien heter nå Maihaugvegen. Skjønnet var for det alt vesentlige hjemlet i ekspropriasjonsvedtak fattet i medhold av vegloven §50. For ett takstnummers vedkommende var skjønnet hjemlet i avtale.

3. september 1993 begjærte i alt 15 takstnummer overskjønn. Lillehammer kommune har avgitt tilsvar 30. september 1993.

Overskjønnsforhandlingene fant sted på Lillehammer 30. august 1994 og varte i 3 dager. De berørte takstnummer ble befart. Under befaringen kunne det konstateres at anleggsarbeidene var fullført.

Det er ikke fremkommet formelle innvendinger mot overskjønnets fremme. Til grunn for overskjønnet legges de samme alminnelige skjønnsforutsetninger som for herredsretten. Lagmannsretten viser til herredsrettens rettsbok sider 2-10 hvor skjønnsforutsetningene er inntatt. De spesielle skjønnsforutsetninger inntas under de enkelte takstnummer nedenfor.

Saksøkeren, Lillehammer kommune, har nedlagt slik påstand:

1. Overskjønnet fremmes.

2. Lillehammer kommune tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.

De saksøkte har alle påstått de tilkjente erstatninger forhøyet samt seg tilkjent fulle saksomkostninger for lagmannsretten. De spesifiserte erstatningskrav for hver enkelt eiendom er inntatt under behandlingen av takstnumrene nedenfor.

Lillehammer kommune har i det vesentlige anført:

For samtlige takstnummer unntatt takst nr. 12 A, 17 og 22 gjelder at de avgir deler av eiendommen til veianlegget. Grunnerstatningen skal fastsettes overensstemmende med differanseprinsippet. Ved vurderingen av grunnerstatningen skal det ikke tas hensyn til ulempen ved at veien er kommet som nabo. Eventuelle særulemper kan tas med i rundsummen og angis under hvert enkelt takstnummer.

Det sentrale spørsmål for lagmannsretten er, som for herredsretten, spørsmål om erstatning for nærføringsulemper. Slike ulemper skal bare erstattes dersom de medfører økonomisk tap. Redusert subjektiv bruksverdi er ikke gjenstand for erstatning. Det forhold at eiendommene før inngrepet lå i en beskyttet og rolig del av Lillehammer, er ikke gjenstand for erstatning.

Særulemper, det vil si ulemper som har direkte årsakssammenheng med grunnavståelsen, skal dekkes fullt ut. Eksempel på slik særulempe er takst nr. 10 hvor atkomstarealet foran huset er blitt så lite at inngangspartiet må flyttes.

Alminnelige ulemper er ikke gjenstand for erstatning. Disse må alle i større eller mindre grad finne seg i. Ulempen har ingen sammenheng med grunnavståelsen, men med det nye naboskapet som veien innebærer. Takst nr. 12 A som ikke avgir grunn, er tatt med i skjønnet for at erstatningskravet for at veien er kommet som nabo, skal kunne vurderes.

Erstatning for alminnelige ulemper kan bare tilstås dersom vilkårene i naboloven §2 er oppfylt, det vil si bare erstatning for ulemper som overstiger tålegrensen. Ved beregningen av om tålegrensen er overskredet, er det summen av ulempene fra veien i form av støy, støv, innsyn etc. som skal tas i betraktning. Tålegrensen ligger ifølge rettspraksis høyt. Før tilføyelsen av fjerde ledd i naboloven §2, var det ikke vanlig å få erstatning for alminnelige ulemper.

Erstatning kan uansett bare tilkjennes dersom veianlegget anses urimelig eller uturvande. Uturvande er et sterkt uttrykk og må nærmest bety sjikanøst. Veier er et gode, men med negative egenskaper. Ved å legge veien i tunnel, slik det har vært vurdert, ville det vært mulig å skjerme alle for ulempene. Dette var imidlertid så dyrt at Miljødepartementet forkastet denne mulighet. Oppsett av støyskjerm samt tilbud om støyforebyggende fasadetiltak er etter kommunens oppfatning tilstrekkelig til at veiens naboskap ikke medfører erstatningsplikt. Lagmannsretten må vurdere om tiltakene er tilstrekkelige.

Ved urimelighetsvurderingen skal det legges vekt på hva som var "venteleg etter tilhøva på staden eller hva som plar fylgje av vanlege tilhøve". Ulempene er her ikke verre enn det som følger av veier i bymessige strøk. Støyen og ulempene er ikke større eller annerledes enn naboene har måttet tåle fra før. De eiendommer som ligger til krysset Bankgata/Maihaugvegen har også tidligere vært sterkt støybelastet.

Det er påregnelig med slike ulemper som støy og støv i forbindelse med veianlegg. Ulempen er derfor ikke urimelig. Det fremgår blant annet av Fornebu-dommen at man må tilpasse seg utviklingen. Bor man i bymessige områder må man være forberedt på at veier kan komme hvor som helst. Etter at veien var innlagt på reguleringsplanen fra 1967, er det under enhver omstendighet påregnelig at veien ville komme. Det er ikke holdbart, slik de saksøkte anfører, at reguleringsplanen var foreldet eller bortfalt. Veien har aldri vært tatt ut av planen, men manglende økonomiske midler har gjort at utbyggingen har vært utsatt. Først etter at vinteroplympiaden ble lagt til Lillehammer i 1994, ble det økonomisk mulig å bygge veien.

Etter at naboloven §2 har fått det nye fjerde ledd, er det ikke lenger avgjørende om de saksøkte har kjøpt sine eiendommer før eller etter reguleringsplanen av 1967. Etter denne bestemmelse skal retten bare vurdere om det er urimelig at enkelte av naboene er mer plaget enn andre. Tvilsomt om noen av de saksøkte i denne saken kommer inn under den nye bestemmelsen. Selv om enkelte takstnummer ligger svært mye nærmere veien enn andre, er bruksforholdene ikke vesentlig endret. De har sine utearealer vestvendt og disse er ikke berørt. Det skal også svært meget til for å bruke den nye bestemmelsen når påregneligheten er så sterk som i dette tilfellet.

Det er ikke grunnlag for å gi tomteerstatning til noen av de saksøkte. Arealene som her er berørt har vært båndlagt siden 1967. Det følger av Malvikdommen, Rt-1993-409, at det er bruksverdien som skal erstattes.

De saksøkte har i det vesentlige anført:

Det er ingen uenighet om at det i denne saken foretas stripeekspropriasjon. Slike striper har ingen salgsverdi og erstatningen må derfor fastsettes etter differanseprinsippet.

En rekke av de saksøkte har fått særulempe på gjenværende eiendom. Erstatningen kan inkorporeres i grunnerstatningen.

Det er nærføringsulempene som er av størst betydning for de saksøkte i denne sak. De er utsatt for omfattende ulemper i form av støy, støv, rystelser, lukt og søppel. Støyberegningene som er foretatt kunne man vært foruten. Ved slike beregninger anvendes en matematisk formel og de er derfor ikke særlig egnet til å gi det riktige bildet av situasjonen.

Det er ingen uenighet om at de som bor i Lillehammer, som andre steder i landet, må finne seg i forandringer uten erstatning. De aller fleste av de berørte eiendommer er bebygget før 1967. Reguleringsplanen fra 1967 er basert på en relativt stor utbygging av Nybuområdet og hadde sammenheng med utbyggingen av E 6. Uten at noe skjedde kom det i 1985 en ny reguleringsplan hvor veien var inntatt, men dette hadde sammenheng med bygningsloven og den 10-års frist som der er angitt for å kunne ekspropriere etter planen. Den gamle planen fra 1967 ga ingen signaleffekt. De som kjøpte sine eiendommer til tross for reguleringsplanen hadde grunn til å tro at en så gammel plan ikke ville bli gjennomført.

Det erkjennes imidlertid at vei kunne komme også uten reguleringsplanen fra 1967. Det som imidlertid da var påregnelig var en tilsvarende vei som i området for øvrig. Det vil si en utvidelse av Brennbakkveien i nord og syd og som bare skulle tjene som atkomstvei for boligene langs veien. Maihaugvegen har fått en helt annen veistandard enn dette. Forholdene på Lillehammer tilsa ikke en slik vei før vinterolympiaden ble aktuell. Maihaugvegen ble bygget med en bredde og kapasitet som var nødvendig for kjøring av de akkrediterte under OL. Ingen kunne ane en slik veistandard ut fra forholdene på Lillehammer før OL. Det var helt unødvendig å ha en permanent vei av slik standard når OL bare varte i 14 dager. Veien går mellom to betydelig attraktive områder på Lillehammer, Stampesletta med store idrettsanlegg og Maihaugen. Trafikken mellom disse to stedene vil bli betydelig. Det er derfor beklagelig at materialet som danner grunnlaget for beregningen av trafikkutviklingen er så dårlig i denne sak. Kommunen må derfor finne seg i å sitte med risikoen for utviklingen. Lagmannsretten må foreta en vurdering av trafikkutviklingen. Nord for Nybukrysset er trafikken idag 3100 kjøretøy i døgnet, syd for krysset noe lavere.

Maihaugen har sin sesong om sommeren. Da ankommer det 50 busser pr. døgn. Støyen fra en buss tilsvarer 10 biler. Det foreligger ingen opplysninger om støv, skitt og rystelser. Lagmannsretten må også skjønne over dette. Retten kan ikke legge til grunn at forholdene er blitt bedre enn de herredsretten la til grunn. Trafikken i Maihaugvegen medfører ulemper som langt overskrider naboloven tålegrense. Samtlige eiendommers omsetningsverdi har sunket. Noe av tapet kan avhjelpes ved de tiltak som kommunen har tilbudt i form av støyskjerm og fasadetiltak, men dette er langt fra tilstrekkelig til å oppveie tapet. Den perle som disse eiendommene representerte for sine eiere, kan ikke gjenskapes med tiltakene. Biltrafikken har medført at strøket er blitt forslummet.

Under enhver omstendighet er det en avgrenset krets av grunneiere som rammes av veianlegget. Betingelsene for å yte erstatning etter naboloven §2 siste ledd er derfor til stede.

To av eiendommene mister utparselleringsmulighet og skal ha erstatning for dette. Malvikdommen er ikke anvendelig i dette tilfelle. I Malvikdommen var et uregulert område regulert til vei, mens i nærværende tilfelle er eiendommene brukt som boligeiendommer hvor det er påregnelig med ytterligere utbygging.

Lagmannsretten skal bemerke:

Ekspropriasjonservervet omfatter grunn til opparbeidelse av Maihaugvegen fra Maihaugen til Stampesletta. I noen hundre meter nord og syd for Nybuvegen gjelder ekspropriasjonen utvidelse av eksisterende vei. På et unntak nær er samtlige berørte eiendommer boligeiendommer. Som følge av veien er flere eiendommer i området blitt støybelastet. I forbindelse med ekspropriasjonsinngrepet er det derfor satt opp støyskjerm langs østsiden av Maihaugvegen nord for krysset med Bankgata. Det er videre oppført støyskjerm på en eiendom syd for Bankgata (takst nr. 18).

Ekspropriasjonsinngrepet skjer i henhold til tidligere reguleringsplan som angitt av herredsretten.

Til grunn for erstatningsfastsettelsen legges ekspropriasjonserstatningsloven av 6. april 1984 nr. 17.

GRUNNERSTATNING.

Ekspropriasjonen knytter seg i hovedsak til avståelse av striper. Det er enighet om at verdsettelsen av de avståtte areal skal baseres på salgsverdien etter ekspropriasjonserstatningsloven §5. Da de striper det her gjelder ikke har noen selvstendig omsetningsverdi, må erstatningsfastsettelsen baseres på en verdidifferansebetraktning, slik dette har fått uttrykk i Sandefjord-kjennelsen, Rt-1976-1507. Erstatningen skal da fastsettes til forskjellen mellom salgsverdien av den enkelte eiendom med det areal som avstås og uten dette areal. Ved fastsettelsen av denne forskjell må det bygges på den nytte som en vanlig kjøper av eiendommen realistisk vil regne med å få av arealet som grunnlag for den pris han vil betale for eiendommen. Slik arealene er beliggende vil de ikke kunne anvendes som selvstendig byggegrunn. Nytten vil derfor være knyttet til en anvendelse av arealet som perifer del av hage og som skjermsone mot vei og naboeiendom, hvor arealets verdi særlig vil avhenge av arealets grad av opparbeidelse og av etablert levegetasjon. For takst nr. 5 som er en kombinert bolig- og foretningseiendom, vil arealets verdi være knyttet til bruken av det som parkeringsplass. Under henvisning til foranstående har lagmannsretten foretatt en individuell vurdering av hver enkelt eiendom. Vurderingen må nødvendigvis bli skjønnsmessig preget.

Enkelte stripeavståelser er eksisterende veigrunn. Slike striper er verdiløse for eieren og har ingen innvirkning ved verdidifferansebetraktningen.

For takst nr. 8 og nr. 17 er det påstått erstatning for tap av tomtegrunn. Saksøkeren har anført at reguleringsplanen må legges til grunn ved erstatningsfastsettelsen, slik Høyesterett har bestemt i Rt-1993-409 (Malvikdomen). I Malvikdommen er bl.a. fastsatt at grunnarealer regulert til motorvei gjennom tidligere uregulert og ubebygget område skal erstattes på grunnlag av aktuell bruk i henhold til ekspropriasjonserstatningsloven §5 annet ledd. De faktiske forhold er annerledes i denne sak. Maihaugvegen er adkomstvei for eiendommer langs veien. Den er også adkomstvei for trafikk mellom Maihaugen og idrettsanleggene på Stampesletta. Trafikk til Maihaugen nordfra og til Stampesletta sydfra er imidlertid skiltet utenom Maihaugvegen. Lagmannsretten er på et annet grunnlag kommet til at det ikke er rettslig adgang for å tilkjenne tomtegrunnerstatning og viser til redegjørelsen under hvert takst nr.

Herredsretten har rettskraftig avgjort at grunnerstatningen for areal tilhørende takst nr. 17 beliggende i tilknytning til takst nr. 14 og som har vært innlemmet i denne eiendoms bruksareal, skal tilkomme eiendommen.

ULEMPER

De saksøkte har hevdet at en rekke av de ulemper som påføres gjenværende eiendom må kategoriseres som særulemper, hvor ethvert økonomisk tap skal erstattes. For øvrig er det for de alminnelige ulempers vedkommende hevdet at de enkeltvis og samlet overstiger tålegrensen i vederlagsloven §8 og at de som sådanne må erstattes.

Lagmannsretten har i likhet med herredsretten funnet at enkelte eiendommer påføres særulemper knyttet til endrede atkomster. Disse spørsmål behandles under de enkelte takstnummer nedenfor.

De påberopte ulemper med veien i form av støy, støv, innsyn, risting o.l. anser lagmannsretten for alminnelige ulemper som rammer alle som har eiendommer i nærheten av veier. Etter rettspraksis før naboloven ble endret skal det meget til for å kunne tilkjenne erstatning for ulemper av allmenn karakter ved nærføring av veier.

Tålegrensen skal ikke fastsettes generelt til et bestemt nivå for de berørte eiendommer. Om tålegrensen er overskredet skal vurderes individuelt for hver enkelt eiendom. Miljøverndepartementets retningslinjer av 29. august 1979 er ikke direkte bindende, men har betydning som uttrykk for myndighetenes syn på hvilket støynivå som er akseptabelt. I henhold til disse retningslinjer er ekvivalent støynivå for boliger utenfor fasade angitt til 55-60 db(A) og innendørs 3035 db(A).

Til bruk for herredsretten lot saksøkeren utføre trafikktellinger og utarbeidet støyberegninger. Til behandlingen i lagmannsretten er utført nye trafikktellinger med tilhørende støyberegninger. De siste trafikktellingene er ikke blitt så fullstendige som det ble lagt opp til av kommunen p.g.a. tekniske problemer, men viser alikelvel en vesentlig høyere trafikk enn lagt til grunn av herredsretten. Etter det opplyste er det ikke bare de som bor ved veien og de som skal mellom Maihaugen og Stampesletta som bruker veien, men også trafikk nordfra til og fra fylkessykehuset benytter denne veien i stedet for å kjøre om sentrum hvor det er lyskryss, eller benytte Anders Sandvigs gate som går parallelt med Maihaugvegen mellom denne og Storgata. Den søndre del av Maihaugvegen benyttes i stor utstrekning av turistbussene til Maihaugen for kjøring til parkeringsplass etter at passasjerene er satt av ved inngangen. Slik saken er opplyst legger lagmannsretten til grunn en årsdøgntrafikk på 4000 kjøretøyer nord for krysset Maihaugvegen/Bankgata og 3000 syd for krysset. Dette medfører en hevning av det ekvivalente støynivå i forhold til herredsrettens vurdering. Flere eiendommer er etter dette vesentlig sterkere støybelastet enn i forhold til retningslinjene gjengitt ovenfor. Tålegrensen anses i slike tilfeller for overskredet og erstatning for verditapet er utmålt.

I den nordre delen av Maihaugvegen nær Stampebrua og i den søndre delen nær Maihaugen er det anlagt såkalte rumlehumper. For bl.a. å markere fartsgrensen på 30 km/t mellom disse punktene, er det i tillegg til lysmaster, anlagt brostein i buer tvers over veien og langs veien. Brosteinen er forhøyet i forhold til underlaget. Når bilene passerer over en slik rumlehump, gir det en støyeffekt som ikke reflekteres i det beregnede ekvivalente støynivå. I tillegg til selve rumlingen fra bilene, kommer at last m.v. på tilhengere eller lasteplan hopper opp og ned med en tilhørende støyulempe som heller ikke reflekteres i det beregnede ekvivalente støynivå. Saksøkeren har under overskjønnsforhandlingen opplyst at kommunen vurderer å ta vekk rumlehumpene, men ingen avgjørelse er ennå foretatt. Lagmannsretten tilkjenner erstatning etter naboloven §2 fjerde ledd for denne ekstra støyulempe som noen av de nærmestliggende eiendommer påføres. Det vil være forbundet med svært liten kostnad å asfaltere over rumlehumpene og dermed eleminere denne temmelig unødvendige ulempe. Siden rumlehumpenes fremtid er noe usikker, har lagmannsretten for de takstnummer det gjelder angitt erstatningen særskilt.

Lagmannsretten deler forøvrig herredsrettens rettsoppfatning angående erstatning for alminnelige ulemper i denne sak og viser til herredsrettens bemerkninger herom.

DE ENKELTE TAKSTNUMMER.

Takst nr. 5, gnr. 59 bnr. 431 i Lillehammer.

Eier: Frelsesarmeens Eiendommer

Eiendomsinngrepet: Ca. 410 m2 til veigrunn av en eiendom på i alt 1748,7 m2.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1. Eiendomsgrensen går til fot av mur og fyllingsfot. 2. Ved brøyting av kommunal veg og gangveg øst for eiendommen skal snøen fjernes og ikke brøytes eller veltes ut i skråningen øst for eiendommen.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: 1. Grunn og særulempe kr 75000,-. 2. Alminnelige ulemper kr 0,-.

Erstatningspåstand: 1. Grunnavståelse. 2. Skader/ulemper. a) Nærføring. b) Uhensiktsmessig arrondering av gjenværende eiendoms gårdsplass/grense mot veianlegget, herunder tapte parkeringsplasser. c) Redusert utnyttelsesmulighet for gjenværende eiendom.

Erstatningsfastsettelse: Eiendommen er bebygget med et kombinert bolig- og forsamlingshus beliggende 5-6 meter under veibanen. Grunnavståelsen medfører tap av 1-2 parkeringsplasser. Erstatningen fastsettes etter differanseprinsippet til kr 65000,-.

Særulempen som er erstattet av herredsretten, er bortfalt som følge av pkt. 2 i de spesielle skjønnsforutsetningene.

Ekvivalent støynivå ved 4000 ÅDT er beregnet til 50,5 db(A). Støyulempene finnes ikke å overstige tålegrensen i naboloven.

Erstatning: 1. Grunn etter differanseprinsippet kr 65000,-. 2. Alminnelige ulemper kr 0,-.

Takst nr. 6, gnr. 59 bnr. 430 i Lillehammer.

Eier: Ingebjørg og Arne Skrefsrud.

Eiendomsinngrepet: Ca. 160 m2 tomtegrunn av en eiendom på totalt 1219,2 m2.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1. Lillehammer kommune leverer gjerdemateriell og grunneier setter selv opp gjerde og tilkjennes erstatning for arbeidet. 2. Kommunen iverksetter nødvendige tiltak for bortleding av overflatevann. 3. Ved brøyting av kommunal veg og gangveg øst for eiendommen skal snøen fjernes og ikke brøytes eller veltes ut i skråningen øst for eiendommen.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: 1. Grunn inklusive beplantning kr 15000,-. 2. Alminnelige ulemper kr 0,-. 3. Arbeid/oppsetting av gjerde kr 2000,-.

Overskjønnsbegjæringen gjelder erstatningsfastsettelsen under post 1 og 2.

Erstatningspåstand: 1. Grunnavståelse. 2. Skader/ulemper ved nærføring.

Erstatningsfastsettelse: Eiendommen er bebygget med et bolighus med delvis opparbeidet hage og forøvrig naturtomt. Det er naturtomtdelen som berøres. Ingen vesentlig del av uteområdet er berørt. Erstatningen fastsettes til kr 15000,-.

Eiendommen er plaget av overflatevann om vinteren med islegging som følge. Eieren mener en vannåre er skåret over. Kommunen påtok seg under befaringen ansvaret med å utbedre dette. Erstatning tilkjennes derfor ikke.

Eiendommens garasje er plassert nær inngangsporten og 90 grader i forhold til denne. Innkjøring i garasjen er derfor noe vanskelig. Erstatning for flytting av garasjen tilkjennes ikke. Det er relativt god plass på eiendommen for øvrig til manøvrering og parkering.

På grunn av hundehold måtte eier sette opp gjerde to ganger under anleggsperioden. Herunder brukte han 40 m eget flettverksgjerde. Kommunen har ikke motsatt seg denne erstatningspost og erstatningen fastsettes til kr 5000,-.

Ekvivalent støynivå ved 4000 ÅDT er beregnet til 49 db(A) i første etasje og 54,5 db(A) i annen etasje. Eiendommen ligger 56 meter under veibanen. Tålegrensen i naboloven anses ikke overskredet.

Erstatning: 1. Erstatning etter differanseprinsippet kr 15000,-. 2. Alminnelige ulemper kr 0,-. 3. Nettinggjerde kr 5000,-.

Takst nr. 8, gnr. 59 bnr. 16 i Lillehammer.

Eier: Ole Magnus Strøm.

Eiendomsinngrepet: Ca. 490 m2 tomtegrunn av en eiendom på totalt 3743,9 m2.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1. Ved nordenden av uthus skal masse tas tilbake slik at det blir passasje rundt uthuset. 2. Omforenet areal i eiendommens sydøstelige hjørne erverves av kommunen og takseres av skjønnsretten. Arealet takseres med kvadratmeterpris og oppgjør skjer etter oppmåling.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: 1. Grunn kr 75000,-. 2. Alminnelige ulemper kr 0,-. 3. Erverv grunn sydøstre hjørne kr 70,- pr. m2.

Erstatningspåstand: 1. Grunnavståelse. a) Bebygget boligtomt med påstående vegetasjon. b) Ubebygget boligtomt/tapt mulighet for utparsellering av boligtomt. 2. Skader/ulemper ved nærføring.

Erstatningsfastsettelse: Eiendommen er bebygget med et bolighus beliggende i den vestre del av eiendommen. Eiendomsinngrepet gjelder den østre del. Uteplass som berøres av eiendomsinngrepet er reetablert på vestsiden av huset. Eiendomsinngrepet berører pleiet naturmark med en del store flotte trær. Erstatningen fastsettes til kr 75000,-.

I likhet med herredsretten kan lagmannsretten ikke finne at noen utparselleringsmulighet er gått tapt som følge av inngrepet. Nåværende bebyggelse er plassert slik på eiendommen at det er god plass til utparsellering også etter eiendomsinngrepet. Selv om grunnavståelsen i areal utgjør omtrent en byggetomt, er det kun en stripe som avstås og selv om tomtene skulle bli mindre etter grunnavståelsen, hvilket ikke er nødvendig, innvirker ikke dette på tomteprisen. Det er bebyggeligheten som skaper etterspørselen og dermed prisen for ubebygget, men byggeklart areal. Det viser seg stadig hvor det utbys byggeklare tomter av forskjellige arealstørrelser at det ikke er noen proporsjonalitet mellom tomtestørrelsen og pris. Forhold som tomtens beliggenhet, byggegrunnskvaliteten og trafikkale forhold påvirker oftere markedsprisen enn selve tomtestørrelsen. Inngrepet her medfører imidlertid at kostnadene med opparbeidelse av atkomstvei og tilknytning til vann og kloakk vil bli dyrere enn før inngrepet, hvilket har en prisdempende effekt. Dette tapet har saksøkte krav på å få dekket og er innbefattet i forannevte grunnerstatning.

Erstatning for arealet saksøkeren skal erverve og overskjøte til takst nr. 9 fastsettes, som av herredsretten, til kr 70,- pr. m2.

Ekvivalent støynivå uten skjerming ved 4000 ÅDT er beregnet til 55 db(A) ved første etasje og 57 db(A) ved annen etasje. Tålegrensen for så vidt anses ikke overskredet. Støyulempen fra rumlehumpen er betydelig både utvendig og innvendig. I medhold av naboloven §2 fjerde ledd fastsettes erstatningen til kr 10000,-.

Erstatning: 1. Grunn etter differanseprinsippet kr 75000,-. 2. Grunnavståelse sydøstre hjørne kr 70,- pr. m2. 3. Alminnelige ulemper kr 10000,-.

Takst nr. 9, gnr. 59 bnr. 19 i Lillehammer.

Eier: Henning Johannesen.

Eiendomsinngrepet: Ca. 100 m2 tomtegrunn og ca 60 m2 veiareal av en eiendom på totalt 997,5 m2.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1. Grunneier kan foreta masseoppfylling i nordøstlige hjørne inn på kommunal grunn, herunder areal som kommunen erverver fra naboeiendommen takst nr. 8, for gjenvinning av areal atkomst/parkering. Kommunen foretar oppfylling etter at grunneier har bygget forstøtning. 2. Kommunen utbetaler fasadetiltak kr 4800,- eks. m.v.a. i h.h.t. ing. Jakobsens rapport av 10. mars 1993. 3. Kommunen utbetaler kostnadene med oppføring av tosidig stakitt mot veien basert på kr 400,- pr. lm. Alternativt oppføres tilsvarende stakitt etter grunneiers ønske.

Av de spesielle skjønnsforutsetninger er punkt 1 og 3 utført, mens det er utbetalt 75% av punkt 2.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: 1. Grunn inklusive særulemper kr 35000,-. 2. Mur kr 70000,-. 3. Portstolper/lyktestolpe kr 3000,-. 4. Alminnelige ulemper kr 30000,-.

Erstatningsfastsettelse: Etter inngrepet er eiendommen kommet så nær veien at det mellom huset og fortauet bare er ca en billengde. Verdifull uteplass er imidlertid ikke gått tapt idet eiendommen også før inngrepet hadde sitt hageareal på vestsiden av huset. Eiendommen betraktes av lagmannsretten som tilnærmet like attraktiv på boligmarkedet etter grunnavståelsen som før. Boligen er godt skjermet med få vinduer mot veien. Grunnerstatningen fastsettes til kr 25000,- som inkluderer erstatning for særulempen med å måtte bruke veien som snuplass.

Saksøkte har opplyst at det har kostet ham kr 104000,- å sette opp forstøtningsmuren som angitt i de spesielle skjønnsforutsetninger punkt 1. Erstatningen for mur fastsettes til kr 100000,-.

Eiendommen har etter inngrepet mistet to portstolper som erstattes med kr 3000,-.

For så vidt gjelder tap av gjerde finner lagmannsretten at saksøkte er skadesløs gjennom den erstatning som utbetales i henhold til de spesielle skjønnsforutsetninger punkt 3.

Som herredsretten finner lagmannsretten at tålegrensen i naboloven §2 fjerde ledd er overskredet. Eiendommen ligger så nær veien at støyskjerm ikke kan settes opp. Støyberegning ved 4000 ÅDT viser 65 db(A). I tillegg kommer støyen fra rumlehumpen (kr 10.000). Erstatningen fastsettes samlet til kr 50000,- som kommer i tillegg til utbetaling under pkt. 2 i de spesielle skjønnsforutsetningene.

Erstatning: 1. Grunn etter differanseprinsippet kr 25000,-. 2. Mur kr 100000,-. 3. Portstolper/lykestolpe kr 3000,-. 4. Alminnelige ulemper kr 50000,-.

Takst nr. 10, gnr. 59 bnr. 17 i Lillehammer.

Fester: Marianne Asla og Dagfinn Claudius.

Eiendomsinngrepet: Ca. 70 m2 tomtegrunn og ca 60 m2 veigunn av en eiendom på ca 920 m2.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1. Eiendomsgrensen følger skjæringstopp. 2. Kommunen utbetaler til fasadetiltak kr 18900,- eks. m.v.a. i henhold til ing. Jakobsens rapport av 10. mars 1993. 3. Kommunen oppfører tosidig stakitt mot vei basert på kr 400,- pr. lm. Alternativt oppføres tilsvarende stakitt etter grunneiers ønske. 4. Kommunen betaler erstatning for flytting av fellesgarasje for denne eiendom og takst nr. 11 i henhold til ing. Jacobsens takst av 7. september 1992 med kr 90000,- eks. m.v.a.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: 1. Grunn inklusive særulemper kr 35000,-. 2. Nytt inngangsparti kr 50000,-. 3. Alminnelige ulemper kr 30000,-.

Erstatningspåstand: 1. Grunnavståelse. 2. Skader/ulemper: a) Nærføring. b) Uhensiktsmessig arrondering av gjenværende eiendoms gårdsplass/grense mot veianlegget. c) Ødelagte portstolper.

Erstatningsfastsettelse: Eiendommen er bebygget med et bolighus av eldre dato. Tomtearealet som avstås berører ingen verdifull uteplass som eiendommen har i behold på vestsiden av huset. Gjennom den løsning eieren av dette takstnummer og takst nr. 11 har valgt for flytting av garasjen, er trær spart. Erstatning for grunnavståelsen fastsettes til kr 35000,-.

Avstanden fra huset til fortauet er etter inngrepet så kort at inngangspartiet må flyttes. Denne ulempe skal erstattes fullt ut. Saksøkte har gjennomført ombygningen på en estetisk vellykket måte. Ombygningen har medført tilleggsareal og endringer i planløsningen for øvrig. Saksøkte har opplyst at arbeidene har kostet ham kr 150000,- pluss egeninnsats. Standarden på og omfanget av den utførte ombygning ligger over hva som var nødvendig. Erstatningen fastsettes til kr 75000,- .

Retten finner at tålegrensen etter naboloven §2 fjerde ledd er overskredet. Støyberegning ved 4000 ÅDT viser 67 db(A) ved første etasje og 61,5 db(A) ved annen etasje. Det er mange vinduer i fasaden mot Maihaugvegen uten mulighet for skjerming. I tillegg kommer støyulempen fra rumlehumpen (kr 10000.-). Eiendommen var også før eiendomsinngrepet i en viss grad utsatt for støy fra Bankgata. Erstatningen for alminnelige ulemper fastsettes samlet til kr 60000,- som kommer i tillegg til utbetalingen under pkt. 2 i de spesielle skjønnsforutsetningene.

De spesielle skjønnsforutsetninger punkt 3 og 4 anses tilfredsstillende som erstatning for gjerde og flytting av garasje.

Inngrepet har medført tap av to portstolper og smijernsport som erstattes med kr 22000,-.

Erstatning: 1. Grunn etter differanseprinsippet kr 35000,-. 2. Nytt inngangsparti kr 75000,-. 3. Alminnelige ulemper kr 60000,-. 4. Portstolper og smijernsport kr 22000,-.

Takst nr. 11, gnr. 59 bnr. 25 i Lillehammer.

Fester: Andreas Bjørtuft.

Eiendomsinngrepet: Ca. 210 m2 tomtegrunn og ca 300 m2 veiareal, garasje og frisiktsareal av en tomt på ca 1098 m2.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1. Kommunen oppfører maxiblokk mur langs eiendommens grense mot øst. 2. Kommunen utbetaler til fasadetiltak kr 45900,- eks. m.v.a. i henhold til ing. Jakobsens rapport 10. mars 1993. 3. Kommunen utbetaler kostnadene med oppføring av tosidig stakitt mot vei basert på kr 400,- pr. lm. Alternativt oppføres tilsvarende stakitt etter grunneiers ønske. 4. Kommunen betaler erstatning for flytting av fellesgarasje for denne eiendom og takst nr. 10 i henhold til ing. Jakobsens takst av 7. september 1992 med kr 90000,- eks. m.v.a.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: 1. Grunn med beplantning og særulemper kr 65000,-. 2. Alminnelige ulemper kr 25000,-.

Erstatningspåstand: 1. Erstatning for grunn. 2. Skader/ulemper. a) Nærføring. b) Uhensiktsmessig arrondering av gjenværende eiendoms gårdsplass/grense mot veianlegget. c) Ødelagte portstolper. d) Nødvendig "overgang" fra eksisterende gjerde til gjerde som angitt i spesiell skjønnsforutsetning, eventuelt nytt gjerde også mot Bankgata. e) Pålegg om omlegning av vann- og avløpsledninger.

Erstatningsfastsettelse: Eiendommen ligger til krysset Maihaugvegen/Bankgata og har vært en del støybelastet fra trafikk i Bankgata tidligere. Den er bebygget med et bolighus. Eiendomsinngrepet medfører ikke at verdifullt uteareal går tapt. Eiendommen er pålagt en frsiktsone på ca 60 m2 mot Bankgata. Huset vil fungere rimelig godt også etter inngrepet. Det er derfor ikke behov for å snu det slik saksøkte anførte under befaringen. På grunn av muren og gjerdet blir det trangt og vanskelig å vedlikeholde huset mot Maihaugvegen. Dette erstattes som særulempe. Vegetasjon som har hatt vesentlig innvirkning på eiendommens verdi rammes av inngrepet. Erstatningen for grunn og særulempe fastsettes til kr 45000,-.

Saksøkeren og saksøkte er kommet til enighet om en annen løsning av gjerdespørsmålet som etter lagmannsrettens oppfatning gjør saksøkte skadesløs. Det samme gjelder kommunens forpliktelse vedrørende flyttingen av garasjen, jf. takst nr. 10.

Lagmannsretten finner at tålegrensen er overskredet i henhold til naboloven §2 fjerde ledd. Ved en årsdøgntrafikk på 4000 kjøretøyer er støyen beregnet ved første etasje til 66 db(A) og i annen etasje til 66,5 db(A). Eiendommen har tidligere bare hatt støy fra en kant, mens den etter inngrepet får støy fra to kanter og med trafikken relativt tett inntil huset ved Maihaugvegen. Erstatningen fastsettes til kr 45000,- og kommer i tillegg til utbetalingen under pkt. 2 i de spesielle skjønnsforutsetningene.

Inngrepet medfører tap av 4 stk. spesielle portstolper med porter i funksjonalistisk formspråk. Erstatningen fastsettes til kr 35000,-.

Etter det opplyste legger lagmannsretten til grunn at pålegget om omlegging av vann- og avløpsledningene ikke har sammenheng med ekspropriasjonsinngrepet.

Erstatning: 1. Grunn etter differanseprinsippet kr 45000,-. 2. Alminnelige ulemper kr 45000,-. 3. 4 portstolper kr 35000,-.

Takst nr. 12, gnr. 59 bnr. 342 i Lillehammer.

Fester: Sylvi og Tore Kjelsrud.

Eiendomsinngrepet: Ca. 100 m2 tomtegrunn av et areal på brutto 1549,7 m2.

Spesielle skjønnsforutsetninger: Kommunen fører opp lydabsorberende støyskjerm langs eiendommens grense mot veg.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: 1. Grunn inklusive beplantning kr 30000,-. 2. Alminnelige ulemper kr 0,-.

Erstatningspåstand: 1. Grunnavståelse. 2. Skader/ulemper ved nærføring.

Erstatningsfastsettelse: Selv om inngrepet ikke er stort i omfang berører det verdifullt beplantet uteareal som medfører en betydelig verdireduksjon. Støyskjermen fører til at utsikten blir sterkt redusert. Erstatningen fastsettes til kr 60000,-.

Ved en årsdøgntrafikk på 4000 kjøretøyer er støynivået beregnet til 50,5 db(A). Lagmannsretten finner allikevel at tålegrensen i naboloven §2 fjerde ledd er overskredet som følge av støyen fra rumlehumpen som ikke dempes i merkbar grad av støyskjermen. Erstatningen fastsettes til kr 10000,-.

Erstatning: 1. Grunn etter differanseprinsippet kr 60000,-. 2. Alminnelige ulemper kr 10000,-.

Takst nr. 12 A, gnr. 59 bnr. 287 i Lillehammer.

Eier: Tahle Irgens.

Eiendomsinngrepet: Eiendommen avgir ikke grunn til veianlegget.

Spesielle skjønnsforutsetninger: Kommunen fører opp lydabsorberende støyskjerm langs eiendommens grense mot veg.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: Erstatning ble ikke tilkjent.

Erstatningspåstand: Skade/ulempe ved nærføring.

Erstatningsfastsettelse: Lagmannsretten finner at tålegrensen etter naboloven §2 fjerde ledd er overskredet. Det vises til den meget sjenerende støyen fra rumlehumpen som ikke dempes i merkbar grad av støyskjermen. Erstatningen fastsettes til kr 10000,-.

Erstatning: Alminnelige ulemper kr 10000,-.

Takst nr. 13, gnr. 59 bnr. 257, 258, 259, 288 og 292 i Lillehammer.

Fester: Arne Ludvigsen.

Eiendomsinngrepet: Ca. 180 m2 tomtegrunn av et bruttoareal på 786,8 m2.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1. Kommunen fører opp lydabsorberende støyskjerm langs eiendommens grense mot veg. 2. Nåværende atkomst opprettholdes med støysluse.

Detaljløsning utformes i samarbeid med grunneier.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: 1. Grun med beplantning kr 25000,-. 2. Alminnelige ulemper kr 0,-.

Erstatningspåstand: 1. Grunnavståelse. 2. Skader/ulemper ved nærføring og vanskeliggjort atkomst.

Erstatningsfastsettelse: Eiendommen mister i alt ca en fjerdedel av sitt areal. Det representerer også det mest verdifulle uteareal for eiendommen. Beplantning av stor verdi for eiendommen berøres. Verdireduksjonen er derfor betydelig. Eiendommen ligger i en sving på veien slik at utkjørselen er forbundet med fare. For ikke å skape trafikkfarlige situasjoner må eieren kjøre til høyre via Stampesletta for å komme til sentrum. Korteste vei ville ellers vært å kjøre til venstre og ned Bankgata. Også støysksjermen hindrer sikten ved utkjøring. Denne særulempe erstattes. Grunnerstatning inklusive beplantning og særulempe settes til kr 75000,-.

Tålegrensen i naboloven §2 fjerde ledd anses overskredet. Det vises til støyen fra rumlehumpen som ikke dempes i merkbar grad av støyskjermen. Erstatningen fastsettes samlet til kr 10000.

Erstatning: 1. Grunn etter differanseprinsippet og for særulempe kr 75000,-. 2. Alminnelige ulemper kr 10000,-.

Takst nr. 14, gnr. 58 bnr. 20 og 27 i Lillehammer.

Fester: Kari Olstad og Kjell V. Olsen.

Eiendomsinngrepet: Ca. 50 m2 tomtegrunn av en eiendom på 1130,3 m2.

Spesielle skjønnsforutsetninger: Kommunen fører opp lydabsorberende støyskjerm langs eiendommens grense mot veg. Skjermen avsluttes i Heggebergvegen.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: 1. Grunn med beplantning kr 25000,-. 2. Alminnelige ulemper kr 0,-.

Erstatningspåstand: 1. Grunnavståelse. 2. Skader/ulemper ved nærføring samt tapt atkomst/gangatkomst.

Erstatningsfastsettelse: Eiendommen er bebygget med et noe eldre hus i 1 1/2 etasje. Eiendommen har brukt som sitt eget et areal på ca 150 m2 tilhørende takst nr. 17. Erstatningen for inngrepet på denne del tilfaller denne eiendom, jf. foran. Inngrepet berører således en betydelig del av eiendommens uteareal. Beplantningen som medgår har bidratt sterkt til eiendommens verdi. Verdireduksjonen er betydelig. Erstatningen settes til kr 55000,-.

Tålegrensen etter naboloven §2 fjerde ledd for så vidt gjelder støyen fra rumlehumpen anses overskredet. Erstatningen fastsettes til kr 10000,-.

Erstatning: 1. Grunn etter differanseprinsippet kr 55000,-. 2. Alminnelige ulemper kr 10000,-.

Takst nr. 16, gnr. 59 bnr. 33 i Lillehammer:

Fester: Kirsten og Birger Eriksen.

Eiendomsinngrepet: Ca. 50 m2 tomtegrunn og ca 200 m2 eksisterende veiareal av en eiendom på i alt 1180,5 m2.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1. Kommunen utbetaler til fasadetiltak kr 73400,- eks. m.v.a. i h.h.t. ing. Jacobsens rapport 10. mars 1993. 2. Eksisterende gjerde gjenoppføres eller skiftes til tilsvarende.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: 1. Grunn med beplantning kr 50000,-. 2. Alminnelige ulemper kr 25000,-. Erstatningspåstand: 1. Grunnavståelse. 2. Skader/ulemper ved nærføring og pålegg av omlegging av private vann- og avløpsledninger. Erstatningsfastsettelse: Eiendommen er bebygget med en enebolig av eldre årgang. Hagen er meget pent opparbeidet av stor verdimessig betydning for eiendommen. Inngrepet berører en vesentlig del av hagens bruksareale. Erstatning inklusive beplantning fastsettes til kr 50000,-.

For så vidt gjelder gjerdeerstatningen finner lagmannsretten at saksøkte er skadesløs gjennom punkt 2 i de spesielle skjønnsforutsetninger.

Tålegrensen i naboloven §2 fjerde ledd anses overskredet. Det vises til at støynivået ved 4000 ÅDT er beregnet til 63,5 og 64,5 db(A) for h.h.v. 1. og 2. etg.. På tilsvarende måte som takst nr. 11 har eiendommen vært støybelastet også før inngrepet. Etter inngrepet får den støybelastning fra to sider. Erstatningen fastsettes til kr 45000,- som kommer i tillegg til utbetaling under pkt. 1 i de spesielle skjønnsforutsetningene.

I likhet med takst nr. 11 legger lagmannsretten til grunn at pålegg om omlegging av avløpsledningene ikke har sammenheng med veianlegget.

Erstatning: 1. Grunn med beplantning etter differanseprinsippet kr 50000,-. 2. Alminnelige ulemper kr 45000,-.

Takst nr. 17, gnr. 59 bnr. 2 i Lillehammer.

Eier: Bengt Egil Sorgendal.

Eiendomsinngrepet: Ca. 1680 m2 restareal beliggende inntil 5-6 andre eiendommer. Av dette utgjør ca 720 m2 eksisterende veiareal og ca 960 m2 øvrig areal.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: Grunnerstatning kr 70000,-.

Erstatningspåstand: 1. Erstatning for grunn. 2. Erstatning for ulemper på eventuelt gjenværende areal. 3. Erstatning for påstående vegetasjon.

Erstatningsfastsettelse: Herredsretten har rettskraftig avgjort at de delene av arealene som har vært tillagt takst nr. 14 og 15 anses å tilhøre disse eiendommer. På nordsiden av krysset Maihaugvegen/Bankgata er det da igjen et lite areal som var bevokst med krattskog. Lagmannsretten finner at dette areal ikke har noen verdi for grunneieren. Noe erstatning for arealene nord for krysset tilkjennes derfor ikke.

På arealet sør for krysset har saksøkte ved fremlagte skisser søkt å påvise at arealet utgjør to byggetomter. På grunn av topografien er det dog forutsetningen at området må "høvles" en del og det må føres opp støttemur mot naboeiendommen i øst. Lagmannsretten legger til grunn at arealet har vært båndlagt på grunn av høyspentledning fra 1932 til 1992. I reguleringsplanen fra 1967 fremgår det at arealet medgår til veien. På denne bakgrunn finner lagmannsretten at utbygningsinteressen ikke er erstatningsrettslig vernet. Arealet har sin største verdi som tilleggsareal for naboeiendommene. Erstatningen for den del av arealet som ikke er tidligere veigrunn fastsettes til kr 70000,-.

Erstatning: Grunn kr 70000,-. Takst nr. 18, gnr. 59 bnr. 265 i Lillehammer.

Eier: Guri og Jens Selmer.

Eiendomsinngrepet: Ca. 200 m2 tomteareal og ca 80 m2 veiareal av en eiendom på totalt 826 m2.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1. Det bygges støyskjerm mot veg. 2. Kommunen utbetaler tilskudd til fasadetiltak med kr 10850,- eks. m.v.a. i h.h.t. ing. Jakobens rapport av 22. september 1994.

Pkt. 2 er nytt for lagmannsretten.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: 1. Grunn med beplantning kr 45000,-. 2. Alminnelige ulemper kr 0,-.

Erstatningspåstand: 1. Grunnavståelse. 2. Skader/ulemper ved nærføring av veien.

Erstatningsfastsettelse: Eiendommen er bebygget med en bolig i en etasje med underetasje. Boligen er beliggende på den høyste del av eiendommen og godt over veibanen. Inngrepet medfører tap av en meget verdifull del av eiendommens uteareal. Det er blitt svært kort avstand mellom husets sydvestre hjørne og støyskjermen. Grunnerstatning inklusiv beplantning fastsettes til kr 55000,-.

Støyskjermen er bare effektiv for underetasjen. Kommunen har samtykket i at eiendommen vurderes slik støyskjermen faktisk er oppført. Lagmannsretten finner at tålegrensen etter naboloven §2 fjerde ledd er overskredet. Støynivået ved 2500 ÅDT med støyskjerm slik den er oppført er beregnet til 60,5 db(A). Ved 3000 ÅDT som lagmannsretten legger til grunn, anses tålegrensen klart overskredet. Erstatningen fastsettes til kr 35000,- og kommer i tillegg til utbetalingen under pkt. 2 i de spesielle skjønnsforutsetningene.

Erstatning: 1. Grunn med beplantning etter differanseprinsippet kr 55000,-. 2. Alminnelige ulemper kr 35000,-.

Takst nr. 21, gnr. 59 bnr. 11 i Lillehammer.

Fester: Jan Erik Aasen.

Eiendomsinngrep: Ca. 120 m2 tomteareal og ca 420 m2 vei- og frisiktsareal av en eiendom på 1191,2 m2.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1. Kommunen utbetaler tilskudd til fasadetiltak kr 14400,- eks. m.v.a. i h.h.t. ing. Jakobsens rapport av 23. januar 1993. 2. Kommunen utbetaler kostnadene med oppføring av tosidig stakitt mot veg basert på kr 400,- pr. lm. Alternativt oppføres tilsvarende stakitt etter grunneiers ønske.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: 1. Grunn med beplantning kr 35000,-. 2. Portstolper inklusiv flytting belysning kr 26000,-. 3. Alminnelige ulemper kr 25000,-.

Erstatningen fastsatt under punkt 2 er ikke gjenstand for overskjønn.

Erstatningspåstand: 1. Grunnavståelse. 2. Skader/ulemper ved nærføring, vanskeliggjort opprettholdelse av hensiktsmessig drenering av gjenværende eiendoms gårdsplass, nødvendig "overgang" fra eksisterende gjerde til gjerde som angitt i spesiell skjønnsforutsetning.

Erstatningsfastsettelse: Eiendommen er beliggende i krysset mellom Maihaugvegen og Bankgata. I tillegg til grunnavståelsen er eiendommen pålagt frisiktsone. Av denne grunn mister eiendommen en meget flott og for eiendommen verdifull poppelhekk. Veien er kommet betydelig nærmere bebyggelsen med den følge at oppkjørselen er blitt bratt og overflatevann renner ned og fryser til om vinteren. Denne særulempe skal erstattes. Erstatning for grunn med beplantning inklusiv særulempe fastsettes til kr 45000,-.

Erstatning for sokkel/forstøtningsmur fra veikrysset til nedkjøringen erstattes med kr 20000,-.

Den spesielle skjønnsforutsetning pkt. 2 anses tilfredstillende som erstatning for gjerdet.

Lagmannsretten finner at naboloven tålegrense er overskredet. Det vises til at ved 2500 ÅDT er støynivået beregnet til 63,5 og 64 db(A) for henholdsvis første og annen etasje. Ved 3000 ÅDT som lagmannsretten legger til grunn er støynivået høyere og tålegrensen klart overskredet. Eiendommen har også tidligere vært støybelastet med trafikken i Bankgata. Erstatningen for alminnelige ulemper fastsettes til kr 45000,- som kommer i tillegg til utbetalingen under pkt. 1 i de spesielle skjønnsforutsetningene.

Erstatning: 1. Grunn med beplantning etter differanseprinsippet kr 45000,- 2. Sokkel/forstøtningsmur kr 20000,-. 3. Alminnelige ulemper kr 45000,-.

Takst nr. 22, gnr. 59 bnr. 29 i Lillehammer.

Fester: Arne Solberg.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1. Kommunen utbetaler til fasadetiltak kr 11200,- eks. m.v.a. i h.h.t. ing. Jakobsens rapport av 23. januar 1993. 2. Kommunen utbetaler kostnadene med oppføring av tosidig stakitt mot veg basert på kr 400,- pr. lm. Alternativt oppføres tilsvarende stakitt etter grunneiers ønske.

Etter det opplyste har kommunen besørget oppførelsen av gjerde.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: 1. Portstolper kr 22000,-. 2. Beplantning kr 3000,-. 3. Alminnelige ulemper kr 0,-.

Erstatningsfastsettelsen post 1 og 2 er ikke gjenstand for overskjønn.

Erstatningsfastsettelse: Eiendommen er bebygget med en velholdt enebolig. Det avgis ikke grunn til veianlegget, men atkomstveien er blitt lagt om.

Lagmannsretten finner at tålegrensen i naboloven §2 fjerde ledd er overskredet. Det vises til at støynivået ved 2500 ÅDT er beregnet til 62,5 og 62 db(A) for henholdsvis første og annen etasje. Ved 3000 ÅDT som lagmannsretten legger til grunn er støynivået høyere og tålegrensen anses klart overskredet. Erstatningen fastsettes til kr 35000,-.

Erstatning: Alminnelige ulemper kr 35000,-.

TILTREDELSE OG AVSAVNSRENTE

Herredsretten har fastsatt avsavnsrenten til 11 % p.a. Over denne avgjørelse er det ikke begjært overskjønn og den er som sådan rettskraftig avgjort. Avsavnsrenten løper fra høsten 1991 hvor eiendommene anses tiltrådt.

SAKSOMKOSTNINGER

Samtlige saksøkte med unntakt av takst nr. 17 har ved overskjønnet oppnådd bedre resultat enn ved underskjønnet. Lagmannsretten legger til grunn at også takst nr. 5 har fått et bedre resultat selv om erstatningen er satt ned har eiendommen fått en spesiell skjønnsforutsetning som innebærer en forbedring av resultatet. Under henvisning til skjønnsloven §54a første ledd litra b finner lagmannsretten at også takst nr. 17 bør få dekket sine saksomkostninger, idet herredsretten feilaktig har angitt at arealet i tilknytning til takst nr. 14 og 15 har større verdi enn arealet sør for krysset Maihaugvegen/Bankgata.

Advokat Østby har fremlagt omkostningsoppgave på kr 64440,- hvorav salær ugjør kr 58500,-. Advokat Schjerpen Ruud har fremlagt omkostningsoppgave på kr 32270,- hvorav salær utgjør kr 31000,-. Lagmannsretten finner at utgiftene har vært nødvendige og tilkjenner dekning av dette. Saksøkeren må i tillegg dekke de saksøktes lovbestemte utgifter ved overskjønnet, samt utgiftene til skjønnsmennene.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Lillehammer kommune betaler erstatning og avsavnsrente som fastsatt i overskjønnet.

2. Lillehammer kommune betaler til de saksøkte representert ved advokat Østby 64440 -sekstifiretusenfirehundreogførtikroner og til saksøkte representert ved advokat Schjerpen Ruud 32740 -trettitotusensyvhundreogførti- kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra overskjønnets forkynnelse. I tillegg betaler Lillehammer kommune de lovbestemte utgiftene ved overskjønnet og utgiftene til skjønnsmennene.